Verdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser

Transkript

1 Verdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser Kristin Magnussen

2 Innhold i presentasjonen: Hva er økosystemtjenester? NOU 2013:12 «Naturens goder om verdier av økosystemtjenester» Synliggjøring av verdier og metoder for økonomisk verdsetting Metoder for synliggjøring og økonomisk verdsetting Eksempler på verdsetting av økosystemtjenester Økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser Litt om økonomisk teori og økosystemtjenester. Vi fokuserer på marginale endringer. Hva med helhetsbildet? Ikke-lineære sammenhenger, terskelverdier og føre-var prinsippet Hvilke tjenester finnes det priser for, hvilke ikke? Kalkulasjonsprisers utvikling over tid Verdsetting i nasjonalregnskapssammenheng. Grønt BNP. Sammensatte indikatorer. Økosystemindikatorer. Videreutvikle nasjonalregnskapet. Pilot- og satellittregnskap i fysiske størrelser for noen økosystemtjenester. Utviklingsområder Integrere fagdisipliner Kunnskapsgrunnlag Verdsettingsmetoder

3 Økosystemtjenester hva er det? Begrepet økosystemtjenester defineres generelt for å få fram hvordan økologiske strukturer og prosesser bidrar til økologiske funksjoner som setter økosystemer i stand til å levere ulike tjenester, som igjen bidrar til nytte og verdi for menneskers velferd og utvikling. Begrepet defineres av MA (2005): «fordeler mennesker har av økosystemer» TEEB-prosjektet (TEEB 2010) :«økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd». Det finnes en rekke alternative definisjoner og begrepsrammer. Påbegynte felles klassifikasjonssystemet for økosystemtjenester (CICES), under utvikling i regi av det europeiske miljøbyrået I Norge nedsatte regjeringen høsten 2011 et ekspertutvalg for å vurdere bruk og verdsetting av økosystemtjenester i en norsk sammenheng. «Økosystemtjeneste-utvalget» avga sin innstilling i form av en NOU 29. august

4 TEEBs konseptuelle rammeverk 4

5 TEEBs anbefalinger Forstå og innse hvilke verdier økosystemene representerer Påvise og synliggjøre disse verdiene i beslutningsprosesser Integrere og internalisere verdiene slik at de blir tatt hensyn til 5

6 Mandat for øko- systemtjenesteutvalget Begreper og tilnærminger Tilstand for norske økosystemer og økosystemtjenester Metoder for verdsetting og synliggjøring Forvaltning og virkemidler 6

7 Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder) Professor Pål Vedeld, Ås Miljøøkonom Kristin Magnussen, Fredrikstad Seniorforsker Iulie Aslaksen, Oslo Professor Claire Armstrong, Tromsø Professor Dag Hessen, Oslo Forsker Peter Johan Schei, Trondheim Professor Kjell Arne Brekke, Oslo Assisterende forskningssjef Signe Nybø, Trondheim Direktør Kristin Sørheim, Tingvoll Førsteamanuensis Morten Clemetsen, Aurland Professor emeritus Karl-Göran Mäler, Stockholm 7

8 Tilstand i norske økosystemer Generelt god tilstand for levering av tjenester Også utfordringer og påvirkninger, bl.a. pga. arealbruksendringer Overvåkingen må styrkes på flere felt Kunnskapen om økosystemene må styrkes 8

9 Ulike kategorier økosystemtjenester Grunnleggende livsprosesser (støttende tjenester) f.eks. : fotosyntese, jord- og sedimentdannelse Regulerende tjenester f.eks. : klimaregulering, pollinering, flombeskyttelse Forsynende (produserende) tjenester f.eks. : mat, fiber, genetiske ressurser Opplevelses- og kunnskapstjenester (kulturelle tjenester) f.eks. : rekreasjon og friluftsliv, kunnskap og læring 9

10 Norske økosystemtjenester 10

11 Hvorfor synliggjøre betydningen av økosystemtjenester? Økosystemtjenester er ofte fellesgoder Gratis å overforbruke økosystemtjenester Synliggjøring av verdier får fram hvorfor det er viktig å ta vare på natur 11

12 Verdier kan synliggjøres på forskjellige måter Økonomisk verdsetting Kvantitativ vurdering Kvalitativ gjennomgang Økonomisk: for eksempel unngåtte kostnader til vannrensing, verdi av matforsyning, verdi av lagring av karbon Kvantitativ: for eksempel kubikkmeter renset vann, tonn lagret karbon, andel av befolkningen som blir berørt av tap av matforsyning Kvalitativ: Omfang og viktighet av økosystemtjenester fra ulike økosystemer, og kunnskapshull Omfanget av økosystemets tjenester understøttet av biologisk mangfold Kilde: Baset på Brink (2008) og gjengitt bl.a. i TEEB (2008) og Magnussen mfl. (2010) 12

13 Hvorfor økonomisk verdsetting? Utvalget anbefaler at det bør beregnes økonomiske verdianslag for flere økosystemtjenester enn i dag Mange beslutninger styres av prissignaler Økonomiske verdier kommuniserer godt Ved bruk av samfunnsøkonomiske analyser kan naturverdier inkluderes på lik linje med andre økonomiske verdier 13 Foto: Svein Magne Fredriksen,

14 Krav til nøyaktighet i verdianslag avhenger av bruksområde

15 Total samfunnsøkonomisk verdi

16 Verdianslag Økonomiske anslag for verdier av norske økosystemtjenester Markedsverdier Verdsettingsstudier Ikke mulig eller ønskelig å finne noen samlet verdi av norsk natur Vurdere større kartlegginger F.eks.: skog, åpent lavland, urbane områder Behov for metoder som får fram naturens bidrag til vår velferd Skille verdi av ØT, fra verdi av andre innsatsfaktorer, f.eks. ved jordbruksprodukter 16

17 Metoder for økonomisk verdsetting Marked Faktiske markeder Type tilnærming Type verdi Vanligste verdsettingsmetoder Markedsbasert Bruksverdier Markedspriser, produktfunksjonsmetoder, kostnader ved forebyggende tiltak, kostnader ved å erstatte tapte tjenester Parallelle markeder Hypotetiske markeder Avdekkede preferanser Oppgitte preferanser Bruksverdier Bruks- og ikkebruksverdier Reisekostnadsmetoden, eiendomsprismetoden Betinget verdsetting, valgmodellteknikker 17

18 TOTAL SAMFUNNSØKONOMISK VERDI BRUKSVERDI DIREKTE INDIREKTE Forebyggings- og erstatningskostnader IKKE-BRUKSVERDI Markedsverdier EKSISTENS- VERDI ARVE-VERDI Sikkerhet? Avslørte preferanser TKM /HP Uttrykte preferanser (CVM/CE) Verdier? Sikkerhet? Verdier?

19 Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: miljøskader i form av skader på økosystemtjenester

20 1. Formål med pilotprosjektet: «å avklare og teste metodiske valg for en større, nasjonal undersøkelse for å verdsette tap av økosystemtjenester (bruks- og ikkebruksverdier) fra oljeutslipp langs kysten» Til slutt: Gjennomsnittlig betalingsvillighet per husstand og totalt for å unngå miljøskader av ulike størrelser

21 Fra utslipp til velferdstap

22 Hva kan eksperter si her? Hva betyr det for folk? Fremstille skader forståelig Utslippshendelse Skade på natur Reduserte økosystem -tjenester

23 Skadevektor (Oslofjord)

24 Gjennomsnittlig BV, landsdelene BV Østlandet, skade Oslofjord Vestlandet, skade nord Vestlandet, skade sør Nord-Norge, skade Lofoten Liten skade Middels skade Stor skade Svært stor skade Miljøskadenivå

25 Prosent som mente ulike deler av miljøskaden var viktig eller svært viktig da de oppga betalingsvillighet

26 Hvorfor betalingsvillighet?

27

28

29

30 Samfunnsøkonomisk verdi av økosystemtjenester i skog Samfunnsøkonomisk verdi: Summen i kroner av det folk er villige til å oppgi av andre goder og tjenester for å få mer av en tjeneste/gode fra skog Uttrykk for velferdsøkning ved å få mer «skoggoder» Synliggjøre verdier av årlige tjenestestrømmer Kvantum: opptak av CO2, antall, rekreasjonsdager etc. Verdi: markedspriser og anslått verdi basert på studier Folk har både bruks- og ikke-bruksverdier

31 Eksempel «hverdagsrekreasjon» 86 spaser-, fot-, skøyte- og skiturer per år per voksen i 2007 Anta at 50 av disse er i eller i tilknytning til skog Anta at rekreasjonsverdi er kr per tur Lavere del av intervallet for internasjonale studier Som en tur på kino, eller som «støttemedlem» på SATS Anslå videre (basert på SSB) at 80% bedriver aktivitet

32 Viktigste økosystemtjenester i skog - oppsummert Karbondeponering og lagring Tømmer og trevarer (produserende) (regulerende) Utmarksressurser og rekreasjonsverdi forbundet med jakt (produserende og kulturell) Rekreasjonsverdier forbundet med «hverdagsaktiviteter» som skogsturer, trening osv. (opplevelses- og kunnskap (kulturell)) Ikke-bruksverdier knyttet til bevaring av biologisk mangfold (opplevelses- og kunnskap (kulturell).

33 Sammenhenger, avveininger/synergier Timber products Non-timber products, other services Source: Future Forests, 2011

34 Urbane økosystemtjenester (Økosystemtjenester i og rundt byene) Lindhjem og Sørheim (2012)

35 Samfunnsøkonomisk verdsetting av urbane ØT i norsk sammenheng? Noen få (eldre) studier Reduserte helseskader ved bedre luft og mindre støy Boligpriseffekt av redusert støy i Oslo Betalingsvillighet for å beholde parker og friarealer i Oslo (Strand og Wahl 1997) Et mål grøntområde = 1,6 mill. kroner Tomtepris: ca. 1,35 millioner kroner Ingenting om verdi av rekreasjon/friluftsliv Men vet en del om vurdering av arealer for friluftsliv

36 Eksempel friluftsliv i bynær skog Totalt årlig antall turer i nærskog Totalt antall spaser-, fot-, ski-, sykkel-, skøyteturer i 2007: 86 (SSB) Anta 50 av disse i nærskog Anta 80% av befolkningen (4 mill. inkl. barn) Verdien av en tur er: Forskjellen mellom ressursoppofrelsen (reise, tid) og nytten Anta kr en tur på kino eller SATS er minst det samme Total verdi som rekreasjonsaktivitet: milliarder kroner per år for Norge Ikke tatt med folkehelseeffekt

37

38 Source: UK NEA

39 Nyttekostnadsanalyser i) Identifiserer alle nytte (fordeler/inntekts)- og kostnadseffekter av et prosjekt fra samfunnets synsvinkel (dvs. nytte og kostnader for alle interessegrupper som berøres av prosjektet). ii) Veier alle nytte (fordeler)- og kostnadseffekter (ulemper) sammen ved hjelp av vurdering og verdsetting av effektene. iii) Søker å verdsette i kroner alle effekter så langt det er forsvarlig. I tillegg beskrives de effektene som ikke lar seg verdsette og inkluderes i vurderingen av om prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke.

40 Figur 2. Illustrasjon av beslutningskriterier. Nytte (?kr) Ikke prissatt Nytte Prissatt nytte Ikke prissatt nytte Prissatt nytte Ikke prissatt nytte Kostnader Kostnader Kostnader Alt 1 Alt 2 Alt 3 Kostnad kr 40

41 Samfunnsøkonomiske analyser som beslutningsstøtte: Anbefalinger fra NOU Beslutninger med langsiktige og potensielt alvorlige miljøkonsekvenser bør tas med utgangspunkt i sikre minimumsstandarder, tålegrenser og føre var-prinsippet. Samfunnsøkonomiske analyser som nyttekostnadsanalyser, kostnadseffektivitetsanalyser eller kostnad-virkningsanalyser gir viktig informasjon ved å belyse flere relevante forhold i vurderingene, og er nyttige i utformingen av konkret politikk. For beslutninger med moderate effekter på økosystemer og/eller økosystemtjenester kan samfunnsøkonomiske analyser være viktige for å belyse og sammenstille positive og negative påvirkninger. Ambisjonsnivået bør være å anslå verdier av miljøeffektene økonomisk, slik at de kan vektes mot andre prissatte effekter på vanlig måte. Effekter det ikke er mulig å anslå verdien av økonomisk, må fremdeles synliggjøres og vurderes som ikke-prissatte effekter.

42 Samfunnsøkonomiske analyser som beslutningsstøtte: Anbefalinger (forts.) Vise fram usikkerhet og mulige irreversible virkninger, klargjør for beslutningstakere hvilke fordeler som potensielt kan oppnås ved at et naturinngrep blir utsatt. Uansett om et miljøgode eller en økosystemtjeneste i utgangspunktet har en kalkulasjonspris eller ikke, bør en samfunnsøkonomisk analyse belyse faktorer som vil påvirke den framtidige verdien. Det finnes gode argumenter for å anta at mange miljøgoder vil bli knappere og mer verdifulle over tid. Der hvor det eksisterer kalkulasjonspriser basert på betalingsvillighetsundersøkelser, bør det som hovedregel foretas en prisjustering av disse basert på forventet utvikling i BNP per innbygger. Sensitivitetsberegninger kan brukes i tillegg, for å markere usikkerheten og illustrere dens betydning. Det bør utvikles bedre metoder både for å vurdere og å sammenstille ulike ikke-prissatte virkninger, og for å veie sammen prissatte og ikkeprissatte virkninger i samfunnsøkonomiske analyser.

43 Regnskap og indikatorer Grønt BNP Pilot- og satelittregnskap i fysiske størrelser for noen økosystemtjenester Overordnede indikatorer for overordnet politikk Fortsatt bredt sett med ulike typer indikatorer Utvikling av nasjonalregnskapet 43

44 Oppsummering av utvalgets overordnede vurderinger Økt fokus på økosystemtjenester kan være en nyttig tilnærming i norsk forvaltning Kan få klarere fram hvorfor det er viktig for oss å ta vare på økosystemene og naturen Må ses som et supplement til økologiske, etiske og samfunnsvitenskapelige argumenter 44

45 Hva med oppfølging? NOU-en er nå på høring gjenstår å se hvilke anbefalinger som følges opp Mye arbeid i gang i Norge og internasjonalt Mange muligheter for å starte arbeidet med å ta i bruk økosystem- tjenestetilnærmingen

46 Mange utviklingsområder Integrere fagdisipliner Kunnskapsgrunnlag Verdsettingsmetoder (og flere verdsettingsstudier)

47 Mer informasjon og NOU

48 Takk for oppmerksomheten!