VERDIER I BYNÆRE SKOGER

Transkript

1 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2009 VERDIER I BYNÆRE SKOGER Kunnskapsoversikt, taksonomi og saksstudier Vegard Gundersen Jørund Aasetre

2 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2009 VERDIER I BYNÆRE SKOGER Kunnskapsoversikt, taksonomi og saksstudier Vegard Gundersen *) Jørund Aasetre **) *) Norsk institutt for skog og landskap **) Asplan Viak A/S ISBN Forside: Tegning: Kari Bentdal den gamle eika Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås

3

4 FORORD Denne rapporter danner sluttrapporten fra prosjektet Urban Forest Values: Taxonomy and Case Studies. Det toårige prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd - Arealprogrammet, Skogtiltaksfondet, Borregaard Forskningsfond og Utviklingsfondet for skogbruket. Mange har bidratt i løpet av prosjektets gang, men en spesiell takk til Kari Bentdal, Wibecke Nordstrøm, Lars Helge Frivold og Bernt-Håvard Øyen for diskusjoner og kommentarer i hele perioden. Bergen, desember 2008 Vegard Gundersen Jørund Aasetre

5 SAMMENDRAG Rapporten gir en oversikt over skogverdier av spesiell betydning for mye besøkte skoger nær byer og tettsteder i Norge. Innholdet i rapporten bygger på både litteraturstudier og empirisk forskning. Litteraturstudiene bygger på forskning som har relevans for forholdene i Norge, i første rekke kunnskap hentet fra Norden utdypet med annen litteratur hvis nødvendig. Forskningen inkluderer både resultater fra kvantitative spørreundersøkelser og kvalitative dybdeintervjuer. Spørreundersøkelsene er bredt anlagt og inkludere hele Norges befolkning. Dybdeintervjuene er utført i Bergen, Oslo og Eidsvoll kommune. Rapporten oppsummerer noen forvaltningsmessige implikasjoner utledet av litteraturstudiet og forskningen. Nøkkelord: Key word: Skogbruk, friluftsliv, flersidig skogbruk, naturopplevelse, forvaltning, skogskjøtsel Forestry, recreation, preferences, management, silviculture, multiple-use forestry

6 INNHOLD 1. Innledning Litteraturstudie og bakgrunn for forskningen Kort oversikt over nytte og bruk av bynære skoger Hvorfor er bynære skoger så viktige? Økonomiske nytteverdier av bynære skoger Kvantifisering og verdsetting av bynære skoger Klassifisering av metoder Direkte metoder Indirekte metoder Kost-nytte-analyser i bynære skoger Forvaltningstrender i et samfunn i endring Friluftsliv og naturopplevelse i bynære skoger Trender i friluftslivet Verdier knyttet til friluftslivsbruk Helseeffekter knyttet til bynær skog og natur Grønnstrukturer og markaområder utgjør estetiske element i byen Skogen har gunstige effekter på klima og miljø Plante- og dyrelivet Vannets kretsløp Luftkvalitet Byklima Avsluttende kommentar om verdier i bynære skoger Kunnskap og teori knyttet til skogpreferanser og landskapsopplevelse Opplevelsesverdier i landskapet Verdigrunnlag for opplevelse Teorier for landskapsopplevelse Folks landskapspreferanser i et nordisk perspektiv Verdiaspektet i et teoretisk friluftslivsmessig perspektiv Teoretisk utgangspunkt Ulike aspekter i verdibegrepet Verditaksonomi: Et eksempel Nytteverdier Instrumentell verdi Konstituerende verdier Konstituerende verdier Noen refleksjoner Fokus på friluftslivsverdier i skogen Verdispekteret Faghistorie Friluftslivsforskning Verdier og den motivasjonelle friluftslivsforskningen Alternativ til varemetaforen Et forslag til alternativ verditaksonomi Kvalitative resultater som sammendrag fra saksstudiene Dybdeintervjuer i 3 studieområder på sentrale Østlandet Bakgrunn for intervjuene Dybdeintervju som kvalitativ metode Oppsummerte forskningsresultater fra dybdeintervjuene Forskningsresultater fra temaene Semi-strukturerte intervjuer i Bymarka, Trondheim Livsløpsintervjuer av skogeiere...45

7 3.2. Kvantitative resultater som sammendrag fra spørreundersøkelsene Postsendt undersøkelse Internettbaserte undersøkelser Litt om metoden Ferdselsårer i skog Foryngelseshogster Tilrettelegging og andre fasiliteter for friluftsliv Landskapselementer og landskapsutsnitt Naturlig skogdynamikk og biologisk mangfold Den enkelte scene sammenlignet med alle scener Hva nytt har vi bidratt med til preferanseforskningen? Forvaltningsmessige implikasjoner Lokal forvaltning og konstituerende verdier Differensiert forvaltning av nytteverdier og instrumentelle verdier Skogeiers tilpasning til verdispekteret Firedelt forvaltningsmodell for friluftsverdier i skog Referanser... 58

8 1. INNLEDNING I Norge bor nær 80 % av befolkningen i byer og tettsteder, og bruken og presset på skogen fra allmennheten er derfor svært ulikt fordelt. Urbane eller bynære skogområder er definert som skoger lokalisert i eller nær byer og tettsteder, med et mangfold av ulike brukergrupper med et mangfold av ulike verdier. For å skille bynære skoger fra andre tredekte bylandskap, er bynære skogområder begrenset til tredekte arealer med ukultivert bakkevegetasjon (Rydberg & Falck 2000, Gundersen m.fl. 2005). Dette betyr at hager, parker og gatetrær ikke inngår i definisjonen av bynære skoger i Norge (Gundersen 2004a). Det er beregnet at bynære skoger alene står for omtrent 100 millioner besøk av friluftslivsbrukere årlig; mer enn halvparten av alle besøk i norske skogområder (Gundersen 2004a). Bynære skogområder er beregnet til å omfatte minst hektar, eller 2-3 % av det totale produktive skogarealet i Norge (Gundersen 2004a), men hva som karakteriseres som bynær skog vil varierer fra sted til sted med bruk, eierskap, og definisjon. Historisk sett representerer bynære skoger knappe ressurser for en stor befolkning, og det har opp gjennom tiden vært brukskonflikter av ulik karakter (Konijnendijk 1999), spesielt knyttet til grenselandet mellom offentlige og private goder (Gundersen m.fl. 2006). Det finnes flere eksempler på verdioversikter og -systematisering relevant for bynære skoger i Norden (Hytönen 1995, Hågvar & Støen 1996, Rydberg 1998, Gundersen 2004a, Möllersten 2004, Rydberg & Aronsson 2004, med flere). Ofte er imidlertid systemene og begrepene som er brukt av ulike forfattere uforenlige og ofte også for teoretiske for anvendelse i en praktisk forvaltningssituasjon. Derfor er det et behov for å bringe sammen, klargjøre og om mulig å skape en felles plattform for verditaksonomi tilegnet bynære skoger. Hensikten med en diskusjon rundt verdier i bynære skoger er først og fremst å skape bevissthet rundt hele mangfoldet av verdier og funksjoner, det være seg i skogene, for de menneskene som bruker eller på andre måter har et forhold til skogen, og for de miljømessige verdiene som finnes i skogen. Vårt verdisyn er til en hver tid preget av det samfunnet vi lever i, og det er også viktig å sette fokus på verdier som blir diskriminert eller som er lite fremme i samfunnsdebatten i dag, fordi slike verdier kan bety mye for enkelte individer eller grupper av individer, for miljøet og mangfoldet eller for potensielle fremtidige verdier. Denne rapporten utgjør den norskspråklige sluttrapporten for prosjektet Verdier i bynære skoger: taksonomi og saksstudier. Vi gir her en bred presentasjon av verdier knyttet til mye besøkte skoger. Mye av denne kunnskapen er publisert i andre rapporter og artikler, angitt med referanser i teksten. Rapporten oppsummerer de viktigste resultatene fra prosjektet i to hoveddeler. Første del er basert på litteraturstudier og har som formål å gi en oppdatert presentasjon av kunnskapsnivå knyttet til verdier i bynære skoger. Det er videre delt inn i tre kapitler. Første kapittel gir en generell oversikt over verdier i bynære skoger, med utgangspunkt i en mer tradisjonell nyttebasert modell. Det å kartlegge folks preferanser for skog og landskap ved hjelp av spørreundersøkelser har vært dominerende metode for å inkludere kunnskap om opplevelsesverdier i skognæringen, og andre kapittel gir innblikk i denne forskningen (Gundersen & Frivold 2008, Gundersen & Christensen 2008a). I tredje kapittel trekker vi opp den filosofiske og teoretiske bakgrunnen for verdibegrepet med bynære skoger som bakteppe (Aasetre & Gundersen 2007), med et forslag til taksonomi (Aasetre & Gundersen 2008). Andre del inkluderer sammenfattede resultater fra forskningsdelen i prosjektet. Det er benyttet både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. I alt er det utført dybdeintervjuer i fire forskjellige studieområder (Gundersen 2008a), samt semistrukturerte intervjuer i ett område (Aasetre & Gundersen 2008). Når det gjelder de kvantitative metodene inkluderer dette både postsendte og internettbaserte spørreundersøkelser (Gundersen & Christensen 2007, Gundersen & Christensen 2008 a, b, Gundersen m.fl. 2008). For å overføre kunnskapen fra saksstudiene til praktisk forvaltning er foreslåtte forvaltningsmodeller utprøvd i to studieområder, utarbeidelse av skjøtsels- 1

9 plan for Østensjøvannets Miljøpark (Gundersen & Bentdal 2008), og i en liten naboskog, Lønnåskollen, Bærum kommune (Gundersen 2007). Hovedformålet med denne publikasjonen er å gi en omfattende oversikt over spekteret av verdier som kan identifiseres i mye besøkte skoger av befolkningen, og å bidra til en større forståelse for de verdier og holdninger folk assosierer med skog og skoglandskap. Rapporten utgjør således et kunnskapsoversikt for videre forskning knyttet til bynære skoger i Norge. 2. LITTERATURSTUDIE OG BAKGRUNN FOR FORSKNINGEN 2.1. Kort oversikt over nytte og bruk av bynære skoger HVORFOR ER BYNÆRE SKOGER SÅ VIKTIGE? Bynære skoger har til alle tider hatt stor betydning for byens innbyggere, ikke minst som kilde til mat, brensel og byggematerialer. I nyere historie, med urbanisering og ekspansjon av byene, har man lenge hatt fokus på skogenes verdi for befolkningens helse, estetikk og fritidssysler. Nytteverdien er historisk også knyttet til mer miljømessige sider som for eksempel klima, luft- og vannforurensning og biologisk mangfold. I de fleste norske byer er skogene dominerende i bybildet, og danner den mest fremtredende urbane naturen med sine årstidsvariasjoner og sin størrelse, form og fargespill. Dagens bynære skoger er i dag viktige for mennesker da de er en viktig del av identiteten for folk og symboliserer personlige, samfunnsmessige og kulturelle betydninger. Bynære skoger bidrar med vakre omgivelser og skaper mange steder gode plasser for friluftslivsaktiviteter. De representerer grønne pusterom i en travel byhverdag. Det er også viktige pedagogiske verdier i bynære skoger. Kontakt med naturen og trærne kan gi viktige bidrag til barns naturkontakt og forståelse for naturens fenomener, i en ellers så asfaltpreget hverdag. Bynære skoger, både i byens omgivelser og inne i byen, bidrar til byens selvbilde av en grønn og naturvennlig by. Dette er spesielt viktig for turisme og økonomisk byutvikling. Skoger og trær i nærmiljøet er også viktig for trivsel hjemme og på jobb, en verdi som også kommer til uttrykk i eiendomsprisene. I tillegg kan skogene inneha viktige funksjoner knyttet til støyskjerm mot trafikk, gi vindbeskyttelse og hindre innsyn fra naboer. Den multiple effekten av fordeler av å ha gode bynære skoger inneholder mange ulike elementer, og i mange tilfeller er det helheten av alle funksjonene som avgjør skogens verdi. Derfor kan det virke litt kunstig å skille de ulike funksjoner eller verdier i definerte kategorier. På den annen side kan det være hensiktsmessig å gi en enkel tradisjonell verdioversikt, slik at man er klar over innholdet av de ulike verdier (tabell 1). 2

10 Tabell 1. En 5-delt modell knyttet til fordeler og nytte av bynære skoger for individ og samfunn (etter Tyrväinen 1999). Sosiale fordeler Estetiske og arkitektoniske fordeler Klimatiske og miljøfysiske fordeler Økologiske fordeler Økonomiske fordeler Friluftsliv, næromgivelser til arbeid og hjem, helse- og trivselskapenede verdier. Kulturelle og historiske verdier av grønne bystrukturer. Mangfold og variasjon i landskapet gjennom opplevelsen av farger, tekstur, form og tetthet. Skogens dynamikk og årstidsvariasjoner, samt naturopplevelse. Ramme rundt åpne naturtyper. Plassering av bygninger i landskapet. Kjølende effekter, bremser vind og gir regnbeskyttelse, betydning for byens lokalklima av temperatur og nedbør. Reduksjon av luftforurensning, støy, flom og erosjon. Biotoper for skoglevende arter av planter og dyr i byen. Verdien av markedsomsettelige verdier, samt betydning for eiendomspriser og turisme. De definerte verdier knyttet til bynære skoger har forvaltere vært klar over lenge, og de fleste verdiene er direkte eller indirekte nevnt i litteraturen tilbake til 1800-tallet. Likevel er det dessverre ofte at de ikke er behandlet i byplanlegging og i utviklingsprosesser av byen. Det er i dag nødvendig å fremskaffe mer informasjon og kunnskap om hvilken rolle de bynære skogene spiller som miljøskapende faktorer, både de miljøforbedrende kvalitetene de innehar og deres betydning for sosiale verdier knyttet til livskvalitet og trivsel i første rekke knyttet til fysisk og mental helse. Dette kapitlet har som formål å lage en kortfattet kunnskapsoversikt over fordeler og bruk av bynære skoger av relevans for Norge. Mye av litteraturen stammer fra andre steder i Norden og Europa, men er behandlet med tanke på by- og skogsituasjonen i Norge. Tidligere undersøkelser har beskrevet forekomst og tilstand i de bynære skogene, men det er i dag liten kunnskap om hvilke verdier og funksjoner disse skogene faktisk innehar (Gundersen m.fl. 2006). En del av forskningen i Norge er utført i en lokal skala og det er usikkerhet knyttet til overførbarheten av kunnskap til andre steder i Norge. I Norge og Norden har det siste 40 år vært mest fokus på de estetiske og friluftsmessige verdiene i de bynære skoger ØKONOMISKE NYTTEVERDIER AV BYNÆRE SKOGER En miljørettet spesifikk økonomisk verdi taksonomi for blant annet skog er tidligere utviklet, men det viser seg at definisjoner av verdiene er ganske så overlappende og uklare (Turner m.fl. 1994). En klassisk klassifisering deler inn verdier i bynære skoger i bruksverdier og ikke-bruksverdier, der det er 3 typer bruksverdier og 2 typer av ikke-bruksverdier (figur 1). Bruksverdien er som ordet sier den verdi som er knyttet til bruken av miljøgodet. Det kan være den nytte en føler ved direkte å bruke godet som for eksempel ved en tur i skog og mark, en svømmetur i en ren innsjø, innånding av ren luft. En vil også inkludere kommersiell bruk og annen type direkte bruk som ikke har med rekreasjon å gjøre i denne kategorien. 3

11 Figur 1. Oversikt over en klassisk inndeling av den totale økonomiske verdien av bynære skoger (Etter Steinhoff m.fl. 1987). Direkte forholdsvis lett målbare bruksverdier er videre inndelt i konsumptive og ikke-konsumptive. Konsumbare verdier er enklest å forholde seg til i dag, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Dette er verdier som det er direkte mulig å sette en markedsverdi på slik som tømmer, ved, jakt, bær og sopp. Tømmer er tradisjonelt det viktigste produktet overalt i de norske skoger, men verdien av tømmer er i enkelte bynære skoger lavere enn på de mer landlig beliggende skogarealer. I andre mer befolkningstette land er virkesproduksjonen begrenset av faktorer som forurensing og slitasje. I Norge gir begrensninger og tilpasninger i driften noen steder redusert inntjening, i tillegg til at skogene kan være noe fragmenterte og isolerte i bynære strøk. Verdier knyttet til bær og sopp som konsumbare verdier er derivert fra den økonomiske verdien ved salg i kilogram, og ikke verdien det representerer for friluftsliv og opplevelse. Også verdien av jakt kan være mer begrenset i bynære skoger, knyttet til restriksjoner. I bynære skoger er det vanskelig å fastsette markedspris på de mange viktige verdier. Dette er benevnt som ikke-konsumptive verdier og inkluderer faktorer som opplevelsesverdier i landskapet, stillhet og ro, samt en rekke friluftslivsaktiviteter. Ikke-konsumptive verdier inkluderer også fordeler skogene har som miljøforbedrete egenskaper knyttet til rent miljø, godt lokalklima og redusert behov for oppvarming og kjøling. Den andre typen av bruksverdi kan kalles for opsjonsverdi, dvs. en type verdi som er relatert til fremtidens bruk av bynære skoger. Dette kan kobles til individuell betalingsvillighet (WTP) for å opprettholde definerte egenskaper i landskapet for fremtiden. Et eksempel på opsjonsverdi kan være irreversible handlinger i skogen som utbygging av boligfelt eller veger, som dermed vil redusere mulighetene for skog- og villmarksopplevelse i fremtiden. Det er altså en verdi i seg selv å ha disse muligheter i fremtiden. Den tredje typen kalles indirekte bruksverdi og kan knyttes til den nytte individer kan føle av for eksempel å se et TV-program, lese en bok eller se bilder fra et naturområde. Under denne gruppen verdier kan en også tenkes å inkludere den nytte enkelte måtte føle ved at folk en kjenner bruker miljøgodet, selv om en selv ikke ville finne på å ta det i bruk. 4

12 Ikke-bruksverdier, testamentariske verdier og eksistensverdi, kan ha betydning i bynære skoger. Fredning av bynære skogarealer for bevaring av biologisk mangfold er i dag vanlig. Naturskogene, skoger med naturlig opprinnelse og med urørt preg, representerer verdier gjennom å bevare en naturarv til fremtidige generasjoner. Denne arveverdien er knyttet til et altruistisk motiv hos individet. Den andre typen av ikke-bruksverdier, eksistensverdi, er ikke så fremtredende i bynære skoger som i naturskoger og de mer villmarkspregede skogene. Eksistensverdi er til forskjell fra arveverdi den verdi som forbindes med at et miljøgode er til, uavhengig av om individet (eller dets etterkommere) noen sinne vil ta det i bruk. Verdien er særlig knyttet til biologisk mangfold, under betingelsen av at ressursen må fortsette å eksistere for at artene som er knyttet til vedkommende ressurs også skal eksistere. I siste instans kan en fjerning av ressursen føre til utryddelse av arten fra utbredelsesområdet. Det finnes eksempler på arter som bare er knyttet til bymiljøer, for eksempel arter knyttet til gamle parktrær. Det er verdt å merke seg at det er stor filosofisk og teoretisk uenighet om definisjon og innhold av begrepet eksistensverdi (Freeman 1993) KVANTIFISERING OG VERDSETTING AV BYNÆRE SKOGER Klassifisering av metoder I den følgende tekst blir ulike verdier forsøkt klassifisert ut fra et antroposentrisk synspunkt. Vi legger dermed de mer dypøkologiske betraktninger om objektets egenverdi ( intrinsic value ) til side her, men behandler dette mer i et teoretisk perspektiv senere i rapporten. Det er gjort mange forsøk på og brukt ulike metoder for å kvantifisere den økonomiske verdien av bynære skoger. Tradisjonelt har bynære skoger samme verdi som de andre skogene, og er kvantifisert basert på produksjonsgrunnlaget, skjøtsel og vedlikeholdskostnader og kostnader ved alternativ bruk og kapitalanvendelse. Likevel vil disse metodene ha begrenset verdi i bynære skoger på grunn av at mange av verdiene der ikke er omsettelige i et marked. Verdiene i bynære skoger er først og fremst knyttet til kollektive goder, selv om de er i privat eie. Grunneier vil i de fleste tilfeller tilegne tømmerverdien som den viktigste verdien, men denne vil i mange tilfeller være langt lavere enn de kollektive verdiene knyttet til bruk, opplevelser og gode nærmiljøer. Derfor har enkelte kommuner engasjert seg sterkt i planlegging, forvaltning og skjøtsel av bynære skoger. Men det er også andre private goder knyttet til bynære skoger, representert ved eiendomsprisene og at folk ønsker å bo i nærheten av bynære skoger. Følgende metoder er benyttet for å estimere ikke markedstilpassete verdier i bynære skoger (tabell 2); betalingsvillighet (the contingent valuation method - CVM), eiendomsprissetting (the hedonc pricing method HPM) og reisekostnadsmetoden (The travel cost method TCM). I tillegg er det benyttet verdsettingsmetoder som går mer direkte på treverdien og verdien av miljøgoder som følge av bynære skoger. De ulike metodene har ulik anvendelse. Det er ikke kjent om direkte metoder knyttet til for eksempel folkeavstemning er benyttet i bynære skoger. Tabell 2. Enkel klassifisering av ulike verdsettingsmetoder (Etter Mitchell & Carson 1989): Observert markedsatferd Atferd knyttet til hypotetiske markeder Direkte Metoder Observert/Direkte Simulerte markeder Folkeavstemning Hypotetisk/Direkte Betalingsvillighet eller Betinget Verdsetting (CV) Indirekte Metoder Observert/Indirekte Reisekostnadsmetoden Eiendomsverdimetoden Hypotetisk/Indirekte Betinget Rangering Samvalgsanalyse 5

13 Mitchell og Carson (1989) gir en mulig måte å klassifisere metodene på. Den ene dimensjonen skiller mellom direkte og indirekte metoder. Med direkte menes at metoden gir et direkte estimat på den verdi en er ute etter å estimere, for eksempel ved å spørre personer om deres betalingsvillighet for en bestemt forvaltning og skogskjøtsel (se Hoen & Veisten 1994). Indirekte beskriver en måte å finne verdsettingsestimatet som går ad omveier, for eksempel ved å estimere etterspørselen etter et komplementært gode knyttet til det miljøgodet en er interessert i. Et eksempel her vil være analyser av transportkostnader for å besøke en skog i fritiden eller en analyse av eiendomspriser for å si noe om verdien av å ha skog i nærmiljøet. Den andre dimensjonen skiller mellom det tilfellet hvor verdsettingsdataene er innhentet i virkelige markeder og som dermed er resultat av faktisk atferd, og tilfellet der dataene er fremkommet i hypotetiske situasjoner Direkte metoder Direkte metoder i virkelige markeder er ikke særlig benyttet i forhold til bynære skoger. Det er imidlertid kjent fra andre land at folkeavstemning er til å verdsette miljøgoder i bynære områder. Hvis en for eksempel i et lokalsamfunn planlegger en miljøforbedring som vil koste X kroner per stemmeberettigede person, kan en ved å gjennomføre en folkeavstemning slutte noe om hvordan folk verdsetter miljøforbedringen. Underskriftskampanjer er vanlige når det gjelder saker knyttet til arealbruk i bynære landbruksområder, men gir selvfølgelig ikke noe representativt mål på områdets verdi. I studier av folks betalingsvillighet forsøker man ved hjelp av spørreundersøkelser å undersøke hva folk ville ha vært villige til å betale for en hypotetisk bedret miljøkvalitet. Det vil si at man beskriver det betingede markedet hvor respondenten skal ta en beslutning så klart som mulig slik at en kan bruke dataene som et speilbilde av atferden hvis situasjonen var virkelig. Betalingsvillighetsmetoden har vært mye i bruk de siste tiårene, generelt til verdsetting av kollektive goder generelt og spesielt for så forskjellige miljøgoder som vannkvalitet i et lands innsjøer og truede dyrearter og biodiversitet generelt. Betalingsvillighet (CVM) er i bynære skoger først og fremst benyttet for å fastsette verdien av rekreasjon og opplevelser (f. eks. Hoen & Veisten 1994). Metoden går ut på å beskrive et hypotetisk marked for miljøgodene, der respondentene blir spurt om hvor mye de er villig til å betale for å bevare en tilstand, etablere en ny tilstand eller utbedre en tilstand i skogene. Deretter beregnes en middelverdi for betalingsvilligheten fra respondentene som igjen multipliseres opp med totalt antall konsumenter. Fastsettelse av det enkelte treets verdi er gjort i mange europeiske byer, og bygger på faktorer som størrelse, alder, estetisk verdi, beliggenhet, form og andre faktorer. Denne metoden er utbredt på grunn av sin rasjonelle anvendelse ved for eksempel ekspropriering av areal og fjerning av store trær fra private eiendommer. Uansett vil en slik metode basere seg i stor grad på skjønn fra taksatoren. Metoden er heller ikke anvendelig i skog. En annen metode baserer seg på en vurdering av de miljøforbedrete egenskapene trær har i byen knyttet til skygge, vind- og støybeskyttelse, og som partikkelfilter ved forurensning. Slike verdier kan estimeres på bakgrunn av kostnadene av de alternativene man har, for eksempel bygging av støyskjermer. Man kan også gjennomføre en betalingsvillighets- undersøkelse for å kvantifisere hva folk er villig til å betale for å opprettholde disse kvalitetene. Heller ikke denne metoden er særlig egnet i skoger. 6

14 Indirekte metoder Både eiendomsverdi- og reisekostnadsmetoden bruker data fra faktisk markedsatferd for å forsøke å avlede etterspørsel etter miljøgoder. Betinget rangering, derimot, innhenter data fra en hypotetisk markedssituasjon, men metoden søker ikke betalingsvilligheten direkte, så den klassifiseres her under de indirekte metodene. Det er ikke kjent at denne metoden er brukt i bynære skoger. Det har vært en voksende interesse for bruk av eiendomsverdier som kilde til informasjon om fordeler og ulemper ved nærmiljøet, og kanskje mest av alt knyttet til ulemper som flystøy, trafikkstøy og forurensning. At atferd forbundet med eiendoms- og huskjøp kan uttrykke en vektlegging av natur er ikke ukjent for økonomer, og en har forsøkt å estimere denne type verdi ved bruk av en metode som går under navnet eiendomsverdimetoden. Fastsettelse av pris i et virkelig marked (HPM) kan kalkuleres fra transaksjoner innen eiendomsmarkedet. Teorien bygger dermed på rasjonelle markedsøkonomiske prinsipper der forskjeller i miljøkvalitetsvariable reflekteres direkte i eiendomsprisene. Hvis personene i en hustand ønsker seg utsikt til skog eller å bo i nærheten av en skog, er de villig til å betale det en slik beliggenhet vil koste. For å bruke metoden på eiendommer, må en ta for seg eiendommer som har relativt like egenskaper eller attributter, med unntak av miljøkvalitetene. Med egenskaper menes for eksempel tomten og boligens størrelse, dens beliggenhet og alder på boligen. I tillegg må man kontrollere tilleggsfaktorer som forskjeller i servicetilbud, skole- og barnehagemuligheter i boligstrøket, for å få reflektert disse forskjellene i markedsprisen. Så er man klar til å estimere de implisitte prisene på miljøkvalitetene ved å sammenlikne priser på boliger/eiendommer. For at eiendomsverdimetoden skal kunne gi meningsfylte verdsettingsestimater på de ulike miljøattributtene, forutsettes det at det er tilstrekkelig mange eiendommer med tilnærmet samme egenskaper og at eiendomsprisene bestemmes i et frikonkurransemarked. Også eiendomsverdimetoden har den svakhet at den kun kan måle bruksverdien til et miljøgode. Fordelen med metoden er at den tar utgangspunkt i et fungerende marked og ikke et hypotetisk marked som for CVM. Det er blant annet vist fra Finland at hvis avstanden fra huseiendom til skogen øker med en kilometer vil eiendomsprisen være 6 % lavere, og at huseiendommer med utsikt til skog var i gjennomsnitt 5 % dyrere enn de uten slik utsikt (Tyrväinen 1999). Det er imidlertid også forhold ved bynære skoger som kan redusere husverdiene, for eksempel vanskjøttede skoger med mye søppel og hærverk. Det å verdsette en bynær skog basert på reisekostnader er forsøkt mange steder. Økonomen Harold Hotelling foreslo allerede i 1947 å benytte folks reisekostnader til å estimere deres etterspørsel etter å besøke bynære skoger. Metoden bygger på den forutsetningen at kostnaden ved å reise til skogen også representerer etterspørselen etter å besøke skogen. Det er tre variabler man trenger for å gjøre en slik analyse. Foruten selve reisekostnaden brukes kunnskap om verdien av tiden selve reisen tar og tiden man bruker i skogen som mål for etterspørselen. Alle kostnader forbundet med besøket skal i prinsippet regnes med. Verdien av tiden reisen og besøket tar, regnes med en alternativverdi, ikke med basis i lønn, fordi det som oftest er snakk om fritidsreiser. Det finnes regler for hvordan reisekostnader forbundet med tog, fly og bussreiser skal beregnes, og det er vanlig å bruke bensinforbruk ved bruk av privatbil. Det er vanlig å bruke 25 % av timelønn ved feriereiser for verdien av brukt tid til reise og skogbesøk. Etter å ha identifisert en relevant populasjon som kan tenkes å besøke området, er det vanlig å nedtegne ulike reisesoner for denne populasjonen. Deretter må man trekke ut et utvalg fra de forskjellige sonene, kartlegge parameterne, og kalkulere kostnadene for den enkelte reisesone. Det er dermed viktig at den enkelte reisesone er så homogen som mulig. Når man har identifisert alle kostnadene for de forskjellige sonene, kan en konstruere en fallende etterspørselskurve for skogbesøk. Altså, der kostnadene for å reise til rekreasjonsområdet fra en sone plottes mot besøksfrekvensen. På bakgrunn av dette kan man kalkulere verdien av området som arealet 7

15 under denne kurven. Det vil si summen av konsumentoverskuddene for befolkningen i de forskjellige sonene. Reisekostnadsmetoden har en del begrensninger som det er verdt å merke seg. Selve metoden tar utgangspunkt i de som bruker skogområdet aktivt, og metoden angir en bruksverdi for området. Det er likevel slik at området kan ha verdi også for de som ikke reiser til området. Bare det å ha muligheten og vite at landskapet tas godt vare på er en viktig verdi for mange. Det andre ankepunktet er at mange mennesker har ulike formål med reisen. Reisen kombineres ofte med andre ærend, som å besøke kjente, handle mat eller på veg videre til andre områder. Det er vanskelig å skille de ulike motivene folk måtte ha for å reise, slik at man står igjen med den etterspørselen man er ute etter å kartlegge. Det er også noen som har fremhevet at de som er interessert i natur og besøke skogen bosetter seg nærme denne. De som setter aller mest pris på området bor allerede kort veg eller i gåavstand fra området. Reisekostnaden vil si lite om den etterspørselen de som bor i nærområdet har, og vi beveger oss raskt over i det som kan kartlegges bedre ved eiendomsverdimetoden. Til slutt kan det påpekes at det er problematisk å kartlegge etterspørselen etter området med reisekostnadsmetoden i norske byer og tettsteder, fordi de er omkranset av store skogarealer. Reisekostnadene for å komme seg ut til skogen blir da minimale, og skiller for lite til at det kan gjøres analyser. I store byer med lite skog i omgivelsene kan metoden muligens gi en pekepinn på verdien av skogen med basis i denne metoden Kost-nytte-analyser i bynære skoger I nytte-kostnads-analyser er en opptatt av å få kartlagt alle kostnader og all nytte, målt i pengeenhet, som vil bli resultatet av en politikkendring, som for eksempel en endret kvalitet/kvantitet av et miljøgode. Dette blir da et mål for om endret politikk bør gjennomføres eller ei, og typisk vil en slik endring bli gjennomført hvis den totale nytteverdi for de berørte individer overstiger de totale kostnader. For om mulig å greie og sette et pengeestimat på nytten i praksis, må en skaffe seg en teoretisk klarhet i de ulike verdier et miljøgode kan tenkes å ha for oss mennesker. Til dette kan de metodene for verdsetting av miljøgoder som er skissert anvendes, alt etter hvilken situasjon man befinner seg i. Det er et stort problem at det er så vanskelig å fastsette de samfunnsmessige verdiene av bynære skoger, fordi skogen er utsatt for stort press for utbygginger og også privatpersoner som ønsker å realisere sine muligheter for inntekter knyttet til tømmerproduksjon. Hvis det hadde vært mulig å synliggjøre de kollektive verdiene bynære skoger representerer ville beslutningstakerne i større grad ta hensyn til og bevare bynære skoger. Det blir derfor feil balanse i en nytte-kostnadsanalyse knyttet til utbygginger og lignende da nytteverdiene av å bevare skogene ikke kommer godt nok frem. Andre muligheter for å vurdere verdiene av bynære skoger enn verdsetting i kroner og øre, er vurderinger som bygger på anvendelse og opplevelser i skogene i dag opp mot hvilke alternativer brukerne har i nærheten. I denne sammenheng er befolkningens krav til rekreasjonsmiljø viktig, og hvis tilbudet ikke dekker folkets krav, vil dette veie tungt i en konsekvensanalyse. På generell basis er det rikelig tilgang til bynære skoger i norske byer og tettsteder, og de aller fleste som bor i urbane strøk har kortere avstand enn 500 meter til nærmeste skog (Gundersen m.fl. 2006). Bynære skoger representerer rent arealmessig i liten grad en knapphetsfaktor for brukerne de fleste steder i Norge. Det er store arealer med skog som er til fri benyttelse og som ofte er lett tilgjengelige. Det er likevel slik at desto mindre skog man har i byens omgivelser desto mer intensivt blir skogene brukt og desto større verdi kan vi si at de skogene som finnes har. 8

16 Beregninger av kostnader til skjøtsel og forvaltning av bynære skoger er mange steder svært mangelfulle. På generell basis er det også veldig begrensete budsjetter for skjøtsel og forvaltning av bynære skoger, utover grunneiers egne disposisjoner. Det er i det hele svært begrenset kunnskap om verdsetting av bynære skoger i Norge, og dette gjelder for de fleste land i Europa (Konijnendijk m.fl. 2005). En kvantitativ verdsetting av bynære skoger vil være nyttig som et verktøy for beslutningstakere knyttet til utbygginger i byer og tettsteder. Den mest nærliggende metoden for å kvantifisere verdien av skogene i nærmiljøet er å bruke analyser av eiendomsprisene, og det etterlyses forskning innen dette tema. Eiendomsprismetoden vil være egnet for verdsetting av nærmiljøet og nærområdene, innen synsfelt og gåavstand fra boligen. Det synes mer fornuftig å bruke betalingsvillighets undersøkelser for å kvantifisere verdiene av bynære skoger beliggende et stykke utenfor markagrensa, og spesielt knyttet til endret arealbruk. De andre verdsettingsmetodene konkluderes her med å ha begrenset verdi under norske forhold FORVALTNINGSTRENDER I ET SAMFUNN I ENDRING Etter å ha gitt en oversikt over verdier og mulige metoder for å kartlegge disse må vi se dette i sammenheng med utviklingstrender innen skog- og samfunnsforvaltningen. Forvaltningen av bynære skoger er mer og mer opptatt av skogens kollektive verdier, særlig knyttet til å serve bybefolkningens livskvalitet og helse. Skogene får nye mål og nytt innhold, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvordan man skal skjøtte de nye skogene. En vanlig strategi er å stelle skogene etter estetiske retningslinjer hentet fra kunnskap om folks preferanser for skog og landskap, men det er ikke alltid dette samsvarer med lokalbefolkningens ønsker og behov for skog. Det er etter hvert mer og mer fokus på at forvaltningen må ha en lokal tilhørighet og særegenhet som speiler lokalbefolkningens behov. Selv om befolkningen i Norge er liten i forhold til landareal, klumper vi oss sammen i byer og tettsteder. Slik sett er ikke forskjellene så store i byer og tettsteder sammenlignet med større befolkningskonsentrasjoner lenger sør i Europa. Trendene fra Europa er fortsatt urbanisering, stor andel eldre og andre med spesielle krav til infrastruktur, lavere toleranse for biltrafikk, og ønske om å kunne bedrive friluftsliv i natur. Disse trendene tyder på at behovet for lett tilgjengelige bynære skoger vil øke i fremtiden. Det er derfor store utfordringer knyttet til hvordan man skal kunne ta vare på skog og natur i stadig ekspanderende byer og tettsteder, og også hvilke behov og ønsker fremtidens generasjoner har til skogens infrastruktur, utforming og karakter. Det har skjedd et stort skifte i bruken av bynære skoger, fra å være en arena for ekstensiv bruk av borgerskapet, via at bruken blir allemannseie i løpet av etterkrigstiden, til bruken i dag som er mangfoldig, underholdende og mer organisert. De bynære skogene har beveget seg mot å være et areal for enkelt høstingsbasert friluftsliv med naturopplevelse og stillhet som de viktigste bestanddelene, til i større grad å bli preget av serviceanlegg, sportsarenaer, utendørskonserter, utstillinger, opptredener, dyrehager og andre anlegg. Selv om det tradisjonelle enkle friluftslivet fortsatt har stor dominans i bybefolkningen i Norge, er dette endringer som vil prege utviklingen av de bynære skogene for fremtiden skal man tro utviklingen i mer urbaniserte land lenger sør i Europa. Ønske om stillhet og ro i naturarealer vil for fremtiden være fundamentale verdier for store deler av bybefolkningen. Trender fra Europa viser at når lett tilgjengelige naturarealer blir for begrensete i forhold til størrelsen på befolkningen, medfører dette at friluftsverdien av skogene reduseres (trengsel, slitasje, forsøpling, kriminalitet, hærverk). I slike tilfeller vil mange reise langt av sted med bil for å finne den naturen de ønsker. Det er også slik at bybefolkningen får en mer urban livsstil, som medfører at behov for bynære skoger blir mer mangfoldig. På samme måte som skogene er arena for sosiale handlinger, skal 9

17 det samtidig være et sted med stillhet og ro. Folk blir også stadig mer bevisste på de økologiske verdier i skogene og bevaring av biologisk mangfold. Til slutt har mangfoldet av aktiviteter økt siste tiårene, med terrengsykling, skateboarding, og ulike former av leker for voksne og barn. Forholdet mellom det tradisjonelle friluftslivet og de mer moderne aktivitetene ser ut til å bli stadig mer konfliktfylt. Man blir stadig mer klar over at det finnes en grense for hvor intens bruken kan være i et område, uten at dette går vesentlig ut over brukernes egne opplevelser. Særlig gjelder dette når bruken er knyttet til fart, er støyende eller arealdominerende FRILUFTSLIV OG NATUROPPLEVELSE I BYNÆRE SKOGER Trender i friluftslivet I etterkrigstiden har friluftsliv vært en av de viktigste brukerinteressene i utmark. Det meste av denne utmarksbruken har foregått uten store konflikter med andre brukerinteresser. Dette skyldes nok i første rekke at den tradisjonelle og naturvennlige bruken av utmarka har tatt de nødvendige hensyn til annen bruk, og at arealressursen for friluftslivet nærmest har vært ubegrenset i Norge. Det er bare på begrensete bynære arealer vi kan snakke om konflikter av betydning. Men likevel, det er flere tegn i tiden som tyder på at friluftslivet er i endring, der en del aktiviteter knyttet til den tradisjonelle bruken har måttet vike for nye og moderne aktiviteter. Det er jo slik at hvis man tenker seg utmarka som en ubegrenset lekeplass for barn og voksne, ville vi ha sett mange flere aktiviteter enn det som er tilfelle i dag. Men det tradisjonelle friluftslivet står sterkt i Norge, både blant friluftsbrukere og myndigheter. I løpet av de siste 50 årene har friluftslivet utviklet seg til en bred folkelig aktivitet som omfatter store befolkningsgrupper. Fotturer i skog og fjell inkluderer i dag av 80 % av befolkningen og for skiturer tilsvarende om lag 50 % (Vaage 2004). Disse aktivitetene har hatt en jevn økning i hele perioden slik at det er langt flere som går på tur i dag enn det var for både 30 og 50 år siden (Vorkinn 1999, Vorkinn m.fl. 1997, Vaage 2004). Likevel er det nedgang for skiturer i skogen og for lengre skiturer, særlig blant de unge (Vaage 2004). Det vi kan kalle høstingsfriluftslivet står sterkt med en oppslutning på over 40 % for bær- og soppsanking, om lag 40 % for innlandsfiske og 10 % for jakt (Vaage 2004). For bær- og soppsanking har imidlertid utviklingen vært negativ de siste 30 årene (Vaage 2004). Terrengsykling og bruk av alpinanlegg har økt kraftig siste år, særlig blant ungdom (Vorkinn m.fl. 1997, Vaage 2004). I tillegg har det kommet til flere nye aktiviteter som foreløpig har en oppslutning på under 2-3 %. Dette dreier seg om for eksempel fjell-og isklatring, brevandring, juv- og grottevandring, rafting, elvepadling, skiseiling med mer. (Vorkinn 1999, Bischoff & Odden 1999, Vaage 2004). Trenden med økende spesialisering og differensiering av aktiviteter innen friluftslivet, vil forsterke seg i fremtiden. Dette kan begrunnes ut fra utviklingen i andre land, der friluftslivstradisjonene ikke er like sterke som i Norge. I fremtiden vil vi ikke velge vårt friluftsliv på bakgrunn av tradisjoner, men heller oftere velge uavhengig det vi har mest lyst til å gjøre her og nå. Friluftsliv i skog har tradisjonelt betydd naturvennlig og enkel bruk av naturen, inkludert lavt energiforbruk og enkelt turutstyr. I fremtiden vil nok friluftslivet i enda større grad enn i dag differensieres til spesialgrener, med sine særinteresser. Det stilles i dag også langt større krav til spesialutstyr og spesielle kunnskaper innen de ulike grener av friluftslivet. Det er ikke bare aktivitetsmønstrene som endrer seg. Friluftslivet har endret seg fra å være en uformell tradisjon til å bli et viktig politisk område for samfunnsnyttige formål. Friluftsliv er både helse- og trivselskapende, og kan være med på å utvikle økt miljøbevissthet og naturvennlige holdninger. Friluftsliv har blitt en viktig del av skoleverket, og kommersialiseringen av friluftslivet har gitt utslag i nye aktiviteter med et økonomisk potensial. Motivet for å drive friluftsliv handler i dag i større grad om ønsket om å komme seg bort fra stress og jag, ut i naturen og finne fred og ro, få rom til å slappe av, tenke og kanskje få litt perspektiv på hverdagen (Vaagbø 1993, Aasetre m. fl. 1993). 10

18 Verdier knyttet til friluftslivsbruk Den mest fremtredende verdien av bynære skoger i Norge er muligheten for å utøve friluftsliv. Friluftsliv som et begrep i dagens forstand var en viktig del av den borgelige kulturen i begynnelsen av 1800-tallet. På den tiden var det særlig fjellene som hadde fokus, men senere spilte de bynære skoger rundt de største byene en viktig rolle. Nordmarka er spesielt mye referert og da knyttet til dikt, malerkunst og eventyr (Asbjørnsen 1845). Men det var først når industrialiseringen skjøt fart for alvor, med bevegelse fra bondesamfunn til bysamfunn, at friluftslivet ble spredt ut til befolkningen. På den tiden var det dårlige forhold for mange av arbeiderne, knyttet til dårlig hygiene, dårlige boforhold og lange, slitsomme arbeidsdager. Muligheten for å bruke de bynære skogene til friluftsliv i fritiden ble en døråpner til et bedre liv for mange. Dette ser vi særlig i slutten av 1800-tallet og utover på begynnelsen av 1900-tallet, da folk hadde fått mer fritid. Det er også i denne perioden at mange sportsklubber og ulike friluftslivsorganisasjoner startet. Hverdagen ble ordnet i arbeid og fritid, og fritid var ikke lenger forbeholdt eliten. Tilgangen på bynære skoger og parker ble et viktig gode for middelklassen i byene, og den ble så fremtredende at de hadde klare formeninger om planlegging og utforming av enkelte bynære skoger i etterkrigstiden. Den perioden med planlegging og design av en del bynære skoger er benevnt med postmoderne, i den forstand at verdiene har skiftet totalt fra å være rettet mot omsettelige verdier i markedene til mer kollektive goder. I dag er friluftsliv en aktivitet de fleste tar del i, og omlag 90 % av Norges befolkning utøver en eller annen form for friluftsliv i skog i løpet av året (Gundersen 2004a). Den vanligste aktiviteten, og gå en fot- eller skitur, har en deltagelse på % i Norge. I mange tilfeller verdsetter disse brukerne naturen i stedet for bymiljøene. Blant naturtypene, er skog den desidert vanligste naturtypen i Norge, så også i mange andre land i Norden og Europa. Det finnes imidlertid store regionale forskjeller i Norge, der kommuner i kystområder og de tre nordligste fylker innehar betydelig mindre skogandel rundt byene enn sentrale Østlandet. Likeledes har befolkningen i Norge generelt kort avstand fra bosted til skog i forhold til de ofte skogfattige delene av Europa, der det er eksempler på at folk reiser over 30 kilometer i gjennomsnitt for å besøke en friluftsskog (Hörnsten 2000). Gundersen m.fl. (2006) fant at ¾ av alle de mest besøkte bynære skoger i Norge ligger i kortere avstand enn 500 meter fra bygrensa, og mange av dem vesentlig kortere. I motsetning til mange andre land i Europa er det fra Norge og Norden relativt god oversikt over friluftsaktiviteter som foregår i de bynære skogene. Jensen (1995) har gitt en oversikt over bruk og intensitet av friluftsliv på nordisk nivå. Det har i ettertid vist seg at innsamling av data basert på postsendte spørreundersøkelser ikke nødvendigvis gir gode tall på deltagelse, da det viser seg at folk er ganske dårlig til å anslå sin egen bruk, man overestimerer sin egen bruk. Antall skogbesøk i løpet av året fra Norge og Finland er anslått til å ligge et sted mellom 70 og 110 pr. år. Dette er vesentlig større besøksfrekvens enn fra for eksempel Danmark og andre land lenger sør i Europa, der tilsvarende tall ligger på ca. 40. Jensen (1999) har laget en korreksjonsfaktor på ca. 3, dvs. at folk overdriver 3 ganger virkelig bruk, og betyr at folk i virkeligheten bare bruker skogen 13 ganger. Det må imidlertid metodiske studier til for å få et mer korrekt anslag på antall skogbesøk i Norge. Hvis man bruker de rene tall fra undersøkelsene kan man anslå at det utøves samlet ca. 500 millioner skogbesøk i Norge i løpet av et år. Mer forsiktige anslag, korrigert for overestimering, anslår det reelle tallet til å ligge nærmere 200 millioner skogbesøk pr. år i de norske skoger og 100 millioner i bynære skoger (Gundersen 2004a). Gå- og skitur er de vanligste aktivitetene som utøves i alle undersøkelsene og aktiverer % av alle som utøver friluftsliv (se Gundersen 2004a). Andre vanlige aktiviteter er trene og jogge, plukke bær og sopp, sykle og bade. Det er selvfølgelig nær sammenheng mellom hva folk gjør i skogen og de mulighetene man har i sitt nærmiljø. For eksempel vil folk trene og jogge i skog i hverdagen bare hvis slik skog finnes innen kort avstand fra bostedet (Thorén m.fl. 1997). Viktig motivasjon for de fleste for å besøke skogen er naturopplevelse, stillhet og ro. Selv i de mest besøkte skogene vil man på enkelte tidspunkt av døgnet og på enkelte ukedager få følelsen 11

19 av å være alene i skogen. Men ofte er det mange andre brukere og også brukere som kan gi en irritasjon eller en konfliktsituasjon i forhold til ens egen bruk. Et eksempel på dette kan være at bruk som ridning og sykling virker forstyrrende for de som ønsker naturopplevelse i stille omgivelser. Hvis vi tenker oss en skala fra villmark til de helt menneskeskapte parkene inne i byen, vil vi finne de bynære skogene nærmere en parksituasjon enn villmark. Bynære skoger har vært brukt intensivt av byens innbyggere så lenge det har vært konsentrasjon av mennesker der. Skogene blir brukt mye og enkelte dager, på solfylte helgedager, kan tettheten av folk være ganske så stor. Likevel skal det mange mennesker til før man føler at skogene er overfylte og forstyrrer folks forventning til stillhet og ro. Skogene har stor besøkskapasitet, fordi trær, busker og annen vegetasjon skjermer de besøkende mot hverandre. Derfor er skogen godt egnet naturtype i områder med stor besøksfrekvens, i forhold til mer åpne naturtyper der følelsen av trengsel er mye mer fremtredende. Det er vist at minoritetsgrupper og innvandrere bruker parkene inne i byene intensivt og enkelte parker mer intensivt enn andre (Yttri 1999). Parkene er en viktig sosial arena. Minoritetsgruppene er i vekst, og man vet ofte veldig lite om deres bruk og forventninger til bynære skoger. Fra brukerundersøkelser som bruker direkte observasjon, vet vi at de bruker skogene mindre enn det man skulle forvente. De er sterkt underrepresentert i spørreundersøkelser, hvis det ikke er lagt spesielt til rette for dette, på grunn av språkproblemer. De få undersøkelser som finnes fra andre land i Europa tyder på at minoritetsgruppene i byene foretrekker urbane miljøer fremfor de mer naturpregete arealene. Det ser også ut til at det sosiale, det å være sammen med familie og venner, er viktigere for minoritetsgruppene enn for de som er oppvokst i landet. Det er uklart hvilke ønsker og behov den oppvoksende generasjon innen minoritetsgrupper vil ha. Mange undersøkelser viser at folk ønsker en naturlig skog med enkel tilrettelegging, uten store og drastiske spor etter menneskelig aktivitet. Befolkningen har blitt mer fokusert på økologiske og biologiske verdier i skog i de siste tiårene, men sammenhengen mellom økologisk riktig forvaltet skog og folks sosiale verdier er på ingen måte klar. Det finnes økologisk godt forvaltet skog som er lite verdsatt i befolkningen, og det finnes også vakker og brukervennlig skog med parkpreg som har begrenset økologisk verdi. For mange av de som besøker skogen har skogens innhold av biologisk mangfold begrenset betydning for valg av område for turen. Mange er ikke klar over skogens innhold av biologisk mangfold, spesielt sjeldne og truete arter, i det hele tatt. Informasjon og kunnskap om skogens økologiske verdier kan gi viktige bidrag til å sette mer pris på skogens fauna og flora. En annen opplagt konflikt vil være mellom fri utvikling i skogen mot mer utilgjengelige skoger, mens de fleste som besøker skogene ønsker lett tilgang og lett tilgjengelige områder. Kanalisering av friluftslivet langs veger og stier, samt i bynære områder, retter fokus bort fra mer sårbare biotoper med stort mangfold som ofte er lokalisert på mer utilgjengelige, fjernere områder. Det er viktig å understreke at bynære skoger har stor betydning for bybefolkningens livskvalitet og at i en del tilfeller vil det være nødvendig å la økologiske verdier vike for sosiale verdier Helseeffekter knyttet til bynær skog og natur Bynære skoger gir viktige bidrag til livskvaliteten til bybefolkningen gjennom forbedrete miljøforhold knyttet til bedre luft- og vannkvalitet. Trærnes blader kan ta opp mange stoffer fra luftforurensningen, for eksempel ozon, saltsyre, nitrogendioksid, ammoniakk, svoveldioksid og ulike sotpartikler. Noen av disse forurensningene kan medføre store helseproblemer. Skog gir også skygge og beskyttelse mot solen. Den mer opplagte måten skogene kan bidra til folkehelsen er gjennom å stimulere til fysisk aktivitet. Ved å tilby et attraktivt miljø for friluftsliv, vil noen flere få lyst til å besøke skogen og således bedrive fysisk aktivitet i fritiden. Det er vist fra Sverige at hvis det er større andel med parker og skoger vil dette medføre at flere faktisk besøker skogene og parkene (Grahn & 12

20 Stigsdotter 2003). Flere skogbesøk vil ikke nødvendigvis bety at folk er mer fysisk aktive, da det kan tenkes at flere går tur i bymiljøer hvis det ikke er tilgang til skog. Avstand til nærmeste skogområde er avgjørende for unge og eldre som har begrenset aksjonsradius. De mest aktive brukerne av små skoger i nærmiljøet er barn. Ved å ha gode nærområder unngår man også unødig bilkjøring for å bedrive friluftsliv. Nøkkelfaktoren for bruk av bynære skoger er avstand til skogen fra bosted, helst gåavstand fra hjemmet. Det er vist i en del undersøkelser at avstand til bynær skog kan være begrensende faktor for å bruke skogene (Hörnsten 2000, Tyrväinen 2001). Gode og tiltalende omgivelser virker inn på folks trivsel og reduserer stress. Mye av forskningen knyttet til stressreduserende effekter er opprinnelig fra USA (Ulrich 1986, Ulrich m.fl. 1991), men de senere år er det også kommet forskning fra Norge (Laumann m.fl. 2001, 2003) og mye kunnskap fra svenske forskningsmiljøer (f. eks. Hartig m.fl. 1996, Hartig m.fl. 2003, Hartig & Staats 2006, Van den Berg m.fl. 2007). Bare det å se natur virker stressneddempende i forhold til tilsvarende stimuli fra urbane miljøer, enten dette er ute i naturen, utsikt fra vindu, video eller bilder (Laumann m.fl. 2003). Noen minutters eksponering av natur kan måles i stressneddempende faktorer som muskelspenning, blodtrykk og aktivitet i hjernen (Ulrich m.fl. 1991). Viktige resultater fra disse undersøkelsene påpeker at det å se eller oppleve naturlige miljøer (som skog) i forhold til utbygde arealer medfører raskere psykologiske endringer knyttet til det å slappe av eller å komme seg igjen etter en mental sykdom (Parson m.fl. 1998). Generelt sier studiene at de som bruker naturarealene ofte har mindre sannsynlighet for å bli syke av stress enn de som bruker naturarealene ofte. Det er mer uklart hva det er som forklarer disse mentale responsene på naturlige miljøer kontra nedbygde urbane miljøer, er de basert på følelsesmessige responser av evolusjonær karakter eller kan de forklares med mer tankemessige responser basert på fornuft. Det er dermed også stor usikkerhet knyttet til hvordan man skal utforme de bynære skogene for å få størst mulig helsegevinst hos bybefolkningen. Gode estetiske kvaliteter i skogen trenger nødvendigvis ikke være mer stressnedsettende enn andre skoger, men gode estetiske kvaliteter vil kunne gjøre de mer attraktive og inneha flere skogbesøk enn andre skoger med mer rotete strukturer. Et viktig forhold ved skogens karakter er om den føles sikker å bevege seg inn i. En lys og åpen skog der undervegetasjonen er fjernet, vil mentalt virke mer innbydende og sikker, enn en tett og mørk skog. Forhold knyttet til sikkerhet er påpekt som en viktig faktor for skogbesøk og opplevelsen underveis i mange internasjonale undersøkelser, men er fortsatt lite diskutert i Norge og Norden. Opplevelsen av sikkerhet er særlig knyttet til egenopplevelsen, fordi statistisk er det svært få kriminelle handlinger som utføres i bynære skoger i Norge og andre land. Siden opplevelsen av stillhet og ro er så viktig for mange av de besøkende, kan man anta at skoger som innehar slike kvaliteter har helsefremmende kvaliteter. Andre positive helseeffekter av bynære skoger kan være den betydningen de har som sosial arena for å treffe naboer, kjente og andre med felles interesser. Dette vil kunne gi følelsen av å være integrert i samfunnet, og motvirke følelsen av isolasjon som er en viktig faktor for depresjon. Selv om det fortsatt er mange uavklarte spørsmål knyttet til helseeffekter av bynære skoger for bybefolkningen, vil de aller fleste ha store arealer med skog og natur i sine omgivelser. Hvis man har store slike arealer i sine omgivelser, vil også dette virke positivt inn på hvordan man opplever sin egen helse GRØNNSTRUKTURER OG MARKAOMRÅDER UTGJØR ESTETISKE ELEMENT I BYEN Vegetasjon brukes aktivt innen byplanlegging og utvikling som arkitektoniske og estetiske elementer. Trær og skog er viktige bestanddeler i en by med hovedformål å forbedre og bevare gode miljøer innen byen. Vegetasjon kan brukes som arkitektoniske bestandsdeler i landskapet 13