Urbant friluftsliv i Oslo

Transkript

1 Urbant friluftsliv i Oslo

2

3

4 Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer

5 Historisk tilbakeblikk Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse av byens rom (borgerskapet er pressgruppe) - Rundt århundreskifte kjøpes områder utenfor bygrensa som befolkningen kan søke til for å nyte frisk luft og finne adspredelse i smukk natur (arbeiderbevegelsen er pressgruppe) - For eksempel kjøpes Ekeberg i 1887 med tanke på å skulle være en skogspark til rekreasjon for østkantens befolkning. Oppkjøpet var en reaksjon på byfortettingen - Hovedøya badeanlegg åpnes i 1914

6 Oslo får en bygartner og et parkvesen - Parkenes bruksverdi skulle økes og gi plass for de sosiale og fysiske oppgaver parkene etter hvert hadde fått - Grøntområder i boligområdene ble prioritert - Ideen om Akerselva som en sammenhengende park blir født (1917) - Huk blir kjøp av Aker kommune Historisk tilbakeblikk

7 Historisk tilbakeblikk Byplanmyndighetene begynner å se på friarealer som nødvendige og viktige i byutviklingssammenheng - Radiære parkårer er et viktig grep i Generalplan for Stor-Oslo av I generalplanen er også den sorte strek mellom bebyggelsen og skogen tegnet inn - Det tegnes plan for Torshovdalen som inneholder lekeplasser, gressletter for lek, skøytebane, varmestue, friluftsbad, naturlig terreng med ski- og akebakker - Men de harde 30-åra og krigen tillot ingen byggeaktivitet

8 Historisk tilbakeblikk Turveiplanen utarbeides i 1949 og vedtas i Turveiene skal sikre adkomst fra boligområdene til Marka på terrengveier, og sekundært sikre boligområdene trygge gangveier - I motsetning til i dag er ikke en tur på turveien målet i seg selv. Målpunktet er Marka - I 1960 var kun 4 km bygd (planen omfattet da ca. 150 km) - Frognerbadet bygges, blant annet som en reaksjon på at Indre Oslofjord har blitt så forurenset.

9 Historisk tilbakeblikk Miljø begynner å bli vektlagt i utvikling av grønstrukturen - Østensjøvannet sikres som verdifullt naturområde, samtidig som det utvikles som rekreasjonsareal - Drabantbyene kommer. Det legges vekt på store grøntområder i og rundt disse. - På Romsås er Svarttjern med badestrand og skogen rundt sentrale elementer

10 Historisk tilbakeblikk Estetikk og urbane byrom får igjen et hovedfokus - Parker og byrom ses på som viktige sosiale møteplasser - Akerselva får et stort fokus som sentral parkåre med etablering av Akerselva miljøpark

11 1990 => - Byøkologi og bærekraft er viktige begrep - En ny urban generasjon bor og utfolder seg sentralt i byen - Parkene blir utfluktsmål for bl.a. picknick og soling - Turgåing og trening gjøres gjerne i nærområdet - Turveier og kyststier bygges. Vi har nå ca. 220 km ferdig (planen er 280 km) - Natur og biomangfold krever sin plass også i byens friområder - Det er regulert inn en badeplass i indre havnebasseng (Bjørvika)! Nye trender

12 Nye trender - Grensesnittet mellom friluftsliv, rekreasjon, fysisk aktivitet og idrett er uklar - Innen fysisk aktivitet og idrett kommer stadig nye grener til - Men de fleste av oss går fortsatt på tur, leker i parken, drar oss i skyggen av et tre, soler oss, bader, sykler, drar på utflukt, plukker blomster, tar en tur på fjorden.. vi gjør det bare i større omfang og vi er flere - Det skaper utfordringer!

13

14 Utfordringer - Byen skal fortettes og gi rom for flere - De eksisterende friområdene og friluftsområdene utsettes for slitasje - Vi benytter områdene mer, men får mindre areal hver å utfolde oss på - Det oppstår konflikter mellom ulike brukergrupper - Behov for sikring av naturverdier og etterspørsel etter rekreasjonsareal kan representere interesse- og verdikonflikter

15 Utfordringer - Grønnstrukturen må få en like sentral rolle i byutviklingen som annen infrastruktur - Skal byen fortettes må grønnstrukturen ekspandere! Ellers klarer vi ikke å opprettholde og utvikle Oslos identitet som den blågrønne byen, tilby befolkningen gode muligheter for rekreasjon og opplevelse, og samtidig sikre og utvikle naturverdiene. - Det må gis rom for aktivitet, utfoldelse og opplevelse når nye områder utvikles. Vil det bli mulig å hvile under et tre i Bjørvika, fiske fra brygga, spille ball eller sole seg???

16 Strategier framover - Kommuneplanen for Oslo fastsetter at fortetting ikke skal skje innenfor regulerte friområder - Ny Grøntplan for Oslo vil trekke opp de overordnede behov og strategier for bevaring og utvikling av grønstrukturen - Sektorplan for idrett og friluftsliv skisserer mål og strategier for utvikling av områdene, med en handlingsplan for konkrete prosjekter Vi tror ikke det er et stort behov for spesiell tilrettelegging for nye former for urbant friluftsliv, det er bare behov for tilstrekkelig plass til å utøve det på!

17

18 Arealene bak den hellige sorte strek

19 Oslo kommunes skoger 1889: Frognerseterskogen - kommunens første skogkjøp Saa er da Christiania sikret Bevarelsen av disse Skove, som ere til Pryd for dens Omegn og et kjært Tilflugtsted for dets Indvaanere Oslo kommune har kjøpt opp skogeiendommer gjennom 75 år Eier i dag dekar i Oslo og sju tilgrensende kommuner Hovedbegrunnelsen for skogkjøpene har hele tiden vært å sikre områdene for friluftslivet og å sikre byens drikkevannskilder

20 Brukerundersøkelse % ( ) av innbyggerne i Oslo (over 15 år) har brukt skogområdene siste 12 måneder Nær 3/4 av Oslo-borgerne bruker kommuneskogene ukentlig eller månedlig i gjennomsnitt for året Gå tur og oppleve naturen, stillhet og ro er de dominerende formålene ved å oppsøke kommuneskogene Alle som bor i Oslo kan komme seg ut i skogen i løpet av en halv time. Dette gjør kommuneskogene til landets mest brukte friluftsområde

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32 Bred prosess og politisk forankring

33 Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger Mål og retningslinjer første gang i 1972 flerbruksplan 1974 Rulleres hvert 10. år Gjeldende vedtatt av Oslo bystyre 22. juni 2005 Kommuneskogene skal forvaltes i pakt med økologiske prinsipper, og hensynet til friluftsliv og vern går foran økonomiske hensyn

34 Friluftsliv og idrett Oslo kommunes skoger skal være et fristed, der menneskene skal kunne oppleve naturens ro og stillhet og drive friluftsliv og idrett. Naturen, det tradisjonelle friluftslivet og Markakulturen er de svake parter som trenger beskyttelse

35 Friluftsliv og idrett Bare aktiviteter som hører hjemme i Marka skal tillates De tradisjonelle frilufts- og idrettsaktivitetene skal prioriteres. Nye idretter og friluftsaktiviteter må tilpasses innenfor naturens tålegrense Frilufts- og idrettsaktivitetene skal fortrinnsvis baseres på prinsippet om flerbruk bruk av felles traséer i fordraglighet Det tradisjonelle friluftslivet i nær kontakt med naturen skal søkes tilgodesett i det meste av nærområdene. Større inngrep til fordel for idrett og friluftsliv skal søkes konsentrert i et mindre antall områder langs Markagrensa. Tilrettelegging skal avta innover i Marka. Områder med stor verdi for friluftslivet kan vernes som spesialområde friluftsliv etter PBL eller administrativt.

36

37 Grad av tilrettelegging?

38

39

40

41

42

43 Byen ut i skogen eller skogen inn i byen?