1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner

Transkript

1 BYMARKER- HVA KAN VI LÆRE FRA OSLO? 1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner 2) Nils Houge geograf - Den sorte strek 1938 en tykk strek - Noe er innafor og noe utafor - Besøker bygningsmyndighetene hver uke 3) Oslomarka som Naturpark Forslag til fredning av Stor-Oslos og omliggende distrikters friluftsområder - - fredning av grunn for friluftsformål og landkommunenes interesser. - Friluftsarealer for storbyer 4) Turveier - Fra fjord til marka gjennom boligområder - Parker av forskjellig slag - Kort vei til lekeplasser -fra bolig til grøntområder - Turveier mellom grøntområder 5) Analyse av situasjonen - Kommunene kjøper opp viktige rekreasjonsområder både innafor og utafor den sorte strek. - Almenninger - Vernede områder Naturvernloven - Servitutter ta vare på drikkevannet - Hvem skal ta vare på de store skogsområder som ikke har noen beskyttelse?? 1

2 6) Kommunesammenslåinger Oslo og Aker ) Stor grunneier Løvenskiold 8) Mange lover -Naturmangfoldloven -Skogloven -Friluftsloven Plan bygningsloven Markaloven ( Bugge ) ( ) ( Formålet med loven er å bevare et rikt og variert naturmiljø i Marka, å sikre områdets spesielle verdi for naturopplevelse, friluftsliv og idrett, og ta vare på kulturminnene i området. Det skal samtidig tas hensyn til områdets bruk til andre formål ) 9) Bygningsloven loven ga kommunene pålegg om å utarbeide en generalplan, lovens 25 bestemte blant annet at det skulle reguleres parker, leirplasser, turveger og anlegg for leik, idrett og sport samt andre friluftsområder. Når et område strakk seg gjennom flere kommuner og dette burde behandles som en reguleringsmessig enhet, kunne departementet pålegge kommunene om å samarbeide om reguleringsplan. OOF så mulighetene i den nye bygningsloven og Rådet så øyeblikkelig nødevendigheten av å etablere en samlet plan for MARKA for de 18 kommunene der Marka lå. 10) Erik Sture Larres reise til kommunene går opp markagrensa grensa settes inn på kart 1: Møter med hver enkelt kommune 18 til sammen toppadministrasjonene og ordførere - grensene ble gjennomgått og forslaget til en helhetlig plan for hele Marka ble presentert. 11) 1986 jurist og S politiker Rakel Surlien utarbeidet retningslinjer for utforming av generalplanvedtekter for at kommunene skulle kunne avgrense Marka i et lengre perspektiv. 2

3 Markagrensa ble på denne måten i praksis mye fastere definert. Oslo kommune laget en Kommunedelplan ( juridisk bindende ) i mars 1990 for Oslos del av Marka. 12) 27. april 2001 St.meld nr 39( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet åpning igjen for mulighetene til å nå målet om en Markalov. Kommunal- og miljøkomiteen avga innstilling om Meldinga med få merknader som ble enstemmig vedtatt i Stortinget. OOF jobber for å få oppmerksomheten på en Markalov. To henstillinger fulgte imidlertid med ble oversent Regjeringen uten votering gikk sterkt i favør av en egen lov for Oslomarka : ** «Det henstilles til Regjeringen å oppfordre alle større kommuner med «markagrensa» om å utarbeide en egen plan for forvaltning av sine «markaområder» med vekt på å sikre disse områdene mot inngrep og for et aktivt friluftsliv. **»Det henstilles til Regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen lov om bærekraftig bruk og vern av bynære marker. Marka i Oslo og omliggende kommuner er aktuell for et slikt vern. For andre aktuelle bynære marker henstilles Regjeringen om å foreta en nærmere vurdering.» Denne henstillingen fikk betydning for den lange og kronglete reisen som nå starter og som ender med ML ) Arbeidet fram til markaloven av Bystyret i Oslo flertall for forslag fremmet : SV, A, V, Kr.F - Programmene til A, SV, V, Kr F vedtak på landsmøtene - Bonna gård hotell - Stoltebergs sykkeltur- møte i A - Soria Moria erklæringa har jobbing 2003/ Jobbing mot Miljøverndepartementet etter valget i OOF organisasjonene et forum knytta til Miljøbyråden 3

4 4 - Regjeringen vedtok i juni 2006 at det skulle utarbeides en egen lov for vern av Oslomarka. - Rikspolitiske bestemmelser sommern OOF sender inn et eget forslag til ny lov hvor både skog -og landbruk er med og hvor idrett ikke er likestilt med friluftsliv og naturopplevelse. - Behandling av forslag til lov i desember i kommunene. 13 kommuner sa ja og 5 så ikke behov for lov. - Organisasjonene er enige: OOF, Skiforeningen, NOA, DNT, Oslo Idrettskrets, Østmarkas Venner mfl - Forslag til lov legges fra: ankepunkter : Landbruket inne, sidestilling av idrett og friluftsliv og grensa skulle vært ute på høring. - Bråket kom på en åpen høring i februar i Stortinget - Artikkel i Aftenposten Ulvang Olsen -Myhre Maridalens Venner ( hermetisering av Marka ) - Organisasjonen står sammen : NOA, DNT OO, Skiforeningen, Østmarkas Venner, OOF - Endringer under behandlingen i Stortinget. Idrett, Langen - området i Ski og landbruket. - Stortinget : H og F utsette saken - F stemte mot til slutt. De andre partiene var med. - Loven er en opplevelses -og aktivitetslov hovedsak mot bygging boliger, næring sikre området for rekreasjon 14) Oppsummering/erfaringer - Organisasjonene ( OOF ) og kommunene og staten - Høy kompetanse : juss, planlegging, politikk, natur og friluftspolitisk kompetanse i organisasjonene partipolitisk uavhengig - Engasjert i friluftsliv holdninger Jens Bugge, Germeten eksspedisjonssjef i miljødepartementet, Carl August Fleischer

5 - Finne de rette personer i byråkratiet kommunene - Kontakter i de politiske partiene programmene - Kunnskap/analyse av områdene hvem er grunneiere få/mange - Samarbeid med kommuner om områder som vedrører flere kommuner - Plan -og bygningsloven arealplaner juridisk bindende - Lov kan være aktuelt knytta til større områder rundt de største byene - Organisasjonene tar initiativ alle - eller initiativ politisk Friluftsrådene som er politisk oppnevnt - En byggesone og markasone bygge boliger tettere/kollektivtransport klima-miljø jfr areal og transportplan i Oslo og Akershus - Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv natur som kilde til helse og livskvalitet gir et nytt startskudd til å etablere markagrenser rundt alle byer og tettsteder Hans-Petter Aas 5