ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

Transkript

1 ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

2 Samfunnsøkonomisk analyse Nytte-kostnadsanalyse Alt måles i penger Kostnadseffektivitetsanalyse Kostnadene måles i penger, nytten er lik i ulike alternativer Kostnads-virkningsanalyse Kostnadene måles i penger, nytten beskrives på best mulig måte, men ikke nødvendigvis målt i penger

3 Hva er formålet med analysen? 1. Rangere tiltak (gi klar anbefaling/«fasitsvar») Må verdsette alt (implisitt eller eksplisitt) Må velge normativt verdigrunnlag (velferdsfunksjon) (implisitt eller eksplisitt) 2. Gi oversikt, bakgrunn for andres vurdering Gi oversikt og forståelse for beslutningstakerne Skille sak & vurdering: input til beslutningstakere med ulike verdisyn Trenger ikke verdsette alt Verdsett hvis det bedrer beslutningstakernes forståelse Ikke-monetære beskrivelser av og til lettere å forstå: reduksjon i antall støyplagede, forventet økning i bestand av en truet art, bilder av forventet landskapsendring

4 Hvorfor betalingsvillighet? Hva er nytteverdien for en person av en endring (f.eks. en gitt forbedring i luftkvalitet)? Har ingen alminnelig akseptert metode for direkte måling av nytte (kardinal, sammenliknbar mellom personer) Men: betalingsvillighet viser hvor viktig endringen er for personen sammenliknet med penger

5 Betalingsvillighet som nyttemål: Én person M = miljøkvalitet x = personens private konsum, målt i kr Personens nytte: U = u(x, M) Anta: M øker fra M 0 til M 1, personen slipper å betale Penger, x x 0 U 1 BV U 0 M 0 M 1 Miljøkvalitet, M Hvilket beløp må vi ta fra personen for å få henne tilbake fra U 1 til U 0? = betalingsvilligheten for M 0 til M 1. Større økning i M -> høyere nyttenivå -> høyere BV BV rangerer endringer likt som personens nytte

6 Dersom betalingsvilligheten for alle tiltakets nyttevirkninger er større enn summen av kostnadene, defineres tiltaket som samfunnsøkonomisk lønnsomt. (FIN 2014)

7 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet = velferdsforbedring? NKA: Beregner (grad av) samfunnsøkonomisk lønnsomhet Dersom alt er verdsatt, gitt definisjonen til FIN (2014) Har vi her likevel et faglig «rett» svar på hva som er i samfunnets interesse?

8 Tankeeksperiment: A) Skattefinansiert fastlandsforbindelse til lite befolket øy. Øybefolkningens BV (nåverdi): 20 mill. kr. Kostnad (nåverdi): 200 mill. kr. B) Blokk med 20 fattige familier rives for å gi utsikt til én rik. BV for å beholde leiligheten, fattig familie: 1 mill kr. BV for å få utsikt, rik: 25 mill. kr. 1. Samfunnsøkonomisk lønnsomt i hht. FIN (2014)? 2. Paretoforbedring? 3. Velferdsforbedring?

9 Betalingsvillighet som nyttemål Standard konsumentteori: ordinal nytte «Alt er relativt» Ingen generelt akseptert målemetode for kardinal, interpersonlig sammenliknbar nytte Betalingsvillighet Måler hvor viktig en endring er for personen relativt til penger Rangerer tiltak likt som personens nytte

10 Nytteverdien av penger I praksis: BV tolkes ofte som kardinalt & sammenliknbart nyttemål Men er penger like viktig for alle? Hvis ikke: summen av BV kan ikke tolkes som summen av nytte

11 Et kraftlinje-eksempel, I Alternative traséer for kraftlinje: A og B Formål: bedre forsyningssikkerhet Likt for begge: Betalbare kostnader, fordeling av disse Fysiske miljøinngrep Antall personer som bruker området til rekreasjon Alle har like preferanser [U i = u(x i ) + v(e), der u og v er konkave, X i = i s konsum målt i penger, E = miljøkvalitet i fysiske enheter.] Eneste forskjell: De som bruker A har høyere inntekt (og lavere grensenytte av inntekt)

12 Et kraftlinje-eksempel, II Total nytteendring: uavhengig av valg A/B Betalingsvillighet: større i A, pga høyere inntekt Total netto BV størst i A. NKA som fasitsvar : B velges pga lavere inntekt i område B Rimelig hvis kompensasjon utbetales: Billig å kompensere folk med lav inntekt Hvis kompensasjon ikke utbetales: Hvis du har lav inntekt, teller din nytteendring mindre Det samme vil skje neste gang Samfunnsøkonomisk lønnsomt: potensiell Paretoforbedring Ikke det samme som faktisk Paretoforbedring

13 Normativt: Kan vi tolke total netto BV > 0 som at samfunnets velferd øker? Da må vi anta at kr er et kardinalt, sammenliknbart nyttemål, og at 1 krone er like velferdsmessig viktig for samfunnet, uansett hvem den tilhører. Samfunnets velferd W = F(U 1,, U n ) -100kr +10kr -1000kr +30kr +1000kr -50kr Samsvar mellom BV og reell nytteeffekt U i = u i (c i, E) -10kr +1000kr -1kr +3kr +100kr -5000kr Ikke samsvar mellom BV og reell nytteeffekt

14 Normativ tolkning av NKA Normativ påstand: et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak øker samfunnets velferd Forenkling: Se bort fra diskontering (Alt skjer på ett tidspunkt, eller alt er målt i nåverdier) Velferdsfunksjon: W = F(U 1,, U n ) For at NKA skal måle endring i samfunnets velferd: Endring i W = NBV NBV n der NBV 1 = (kr BV kr kostnad) for person i Dette stemmer bare for beslutningstakere som mener at fra samfunnets synspunkt er 1 krone like viktig uansett hvem som får den. Kun to mulige begrunnelser:

15 Implisitt verdisyn: Normativ bruk av NKA Enten: Vi tror en (ekstra) krone er like viktig for alle, og er utilitarister (W = U U n ) Eller: Vi tror en (ekstra) krone er viktigere for noen, men støtter det verdisyn at samfunnet bør legge mindre vekt på nytteendringer for disse. Hvis en krone er viktigere for fattige: implisitt verdisyn er at fattiges nytteendringer bør telle mindre enn rikes. Bottom line: NKA måler ikke «nytte» eller «velferd» uten kontroversielle tilleggsantakelser.

16 «Samfunnsøkonomisk lønnsomt» (FIN 2014) Definisjon: summen av netto betalingsvillighet er positiv (total BV, nåverdi > totale kostnader, nåverdi). Deskriptiv tolkning Måler netto betalingsvillighet (uten hensyn til fordeling). Indikerer potensiell, ikke reell, Paretoforbedring. Normativ tolkning Indikerer endringer i samfunnets velferd Bare generelt sant gitt de subjektive/normative vurderingene nevnt foran. Slavisk bruk av NKA: Må antas å være kontroversielt

17 Pragmatisk tilnærming til NKA: en av flere indikatorer, ikke fasitsvar Objektive svar på normative spørsmål finnes ikke! Viktig: Systematisk oversikt over konsekvenser Gode og sammenliknbare kostnadstall Kan evt droppe full verdsetting (kostnads-virkningsanalyse) NKA kan indikere om gevinstene står i forhold til kostnadene Kan supplere f.eks. kostnadstall, tall i fysiske enheter, verbale/visuelle beskrivelser, meningsmålinger, lokale politiske syn, ekspertvurderinger Indikator vs. fasitsvar: Jf. spebarnskontroll på helsestasjon vekt, hodeomkrets nytte indikatorer, ikke endelige svar Fordelingsvirkninger Skal alltid vurderes grundig Kan av og til ivaretas på andre måter enn via tiltaket

18 Eksamen 18. november kl. 9:00 (3 timer), Silurveien Inspera: Elektronisk eksamen Tidligere eksamensoppgaver: Mest relevante: , 2014, 2012 Obs: 2018, Oppg 3b, trykkfeil: «Anta først at kun preferanseordning I, II, III og IV var representert blant delegatene på årsmøtet.» Vær poengtert, svar (bare) på spørsmålet Vis at du forstår prinsipielle resonnementer fra kurset Bruk logisk argumentasjon og dine egne ord LYKKE TIL!