Landbruksmeldinga en samfunnsøkonomisk kommentar

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Landbruksmeldinga en samfunnsøkonomisk kommentar"

Lasse Jenssen
7 år siden
Visninger:

1 Landbruksmeldinga en samfunnsøkonomisk kommentar Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap

Bakgrunn og hovedtema 2 Bakgrunn (slik mange oppfatter det) Norsk landbruk: manglende rekruttering til bondeyrket, 2000-4000 færre bønder i året Kulturlandskap/kollektive goder hovedgrunn for at vi

2 Bakgrunn og hovedtema 2 Bakgrunn (slik mange oppfatter det) Norsk landbruk: manglende rekruttering til bondeyrket, færre bønder i året Kulturlandskap/kollektive goder hovedgrunn for at vi har en landbrukspolitikk Hovedtema Kostnader og kostnadsstruktur Utfordringer og muligheter for (norske) landbruksprodukt Kulturlandskap og kollektive goder Fokus :: viktige drivere og sammenhenger

3 St.meld. 9 ( ) 3 Mange bra perspektiv i meldinga, men: Rammevilkår - prinsipp: gammeldags (fortsatt prisstøtte og tollvern: fortsatt fokus på «kilo og liter» - kollektive goder «glømt») «Halvhjerta» på forenklinger i bestående regelverk, spes. konsesjonsgrenser Utilstrekkelig: utfordringer med høg lønnsevne i andre sektorer (alternativverdi av tid) Positivt: regionalisering og lettere å skille ut tomter/hus fra jordbrukseiendommer Gammelt innhold, ny innpakning = ikke det kurssignalet som norske bønder trenger

4 4 Prisutvikling (1) Viktige drivere i landbruksmarkedene (1) Etterspørselsauke :: sterk økonomisk vekst i India/Kina (= 6-10 % i året = fordobling 8-12 år) Lang og forutsigbar trend med noe uvisse pga mulige makroeffekter fra lågkonjunkturen (2) Synkende kornlagre + tørke i viktige kornområder på den sørlige halvkule Uforutsigbar, men kanskje oftere forekomst? (3) Biobrensel (1. generasjon) Omfang av prod. kopla til høg oljepris (2. gen biobrensel vil ikke bruke matdelen :: synergi i stedet for konflikt )

5 ... prisutvikling (2) 5 Uforutsigbare virkninger mest problematiske forutsigbare virkninger gir samsvar med forventningene til aktørene rom for å justere kursen for aktørene Langsiktige forhold :: 2008-prisene et unnatak / prisene dempes av «krisa» stor underutnytta arealreserve i Øst-Europa varige høge priser :: meir areal + meir ressurser inn i produksjonen Innsatsfaktormarkeder (drivstoff/olje) som (kostnads)drivere integrasjon av markeder

6 Kostnader og kostnadsstruktur (1) 6 Norge :: konsesjonsgrenser = vanskelig å ta ut skalafordeler i produksjonen fjerning av konsesjonsgrenser (egg/lyst kjøtt) f.eks. koster det 5 mill å bygge for verpehøns og 12 mill å bygge for holde kapitalkostnadnene nede (= bygge billigere) Framveksten av maskin-/driftsentreprenører reduserer mengda død kapital og tidsbruk... gjør at færre driver egen eiendom (men hvor ille er det så lenge areal i hevd?)

7 ... kostnader og kostnadsstruktur (2) 7 Teknologen favoriserer større enheter... og blir viktigere fordi den relative prisen på arbeid auker i forhold til kapital... vi ønsker og trenger høg lønnsevne Føringer for... bøndene :: søke samarbeid / eie eller leie / kostnadsjakt (Landbruks)forvaltninga ikke kreve bestemte teknologiske løsninger buplikt/konsesjon (uheldig med praksis som sementerer strukturer): liberal praksis påkrevd

8 Utfordringer og muligheter (1) 8 Landbruket må ha tilnærma samme lønnsvekst som andre sektorer hvordan når innenlandsk mat vokser saktere (1 %?) enn lønna i andre sektorer? Alt. 1: redusere tallet på sysselsatte slik at inntektsveksten for de som er igjen holder tritt med andre sektorer (= uttynningsdøden) Alt. 2: ekspandere matvaremarkedene (= vekst, men vanskelig å få til uten eksport ) Marked: tilbud = etterspørsel Kan ikke produsere seg ut av problemet må tilby hva som etterspørres

9 utfordringer og muligheter (2) 9 Vekstpotensialet på etterspørselssida? det innelandske matvaremarkedet? tvilsomt Ola Dunk spiser allerede for mye men en viss folkevekst eksportmarkedene? mulig, men krever lågere kostnader og evne til å se muligheter kulturlandskap og miljø? til en viss grad men heterogen etterspørsel bynære strøk: atkomst! grisgrendte strøk: biologisk mangfold?

10 utfordringer og muligheter (3) 10 Fokus: auke verdiskapninga Nye markeder eks. norskproduserte egg med mindre salmonella risiko finnes det et høgpris premium marked for egg med mindre salmonella risiko? viss ja, hvordan segmentere eget marked slik at mest mulig går der verdiskapninga blir størst mulig? (importere eggepulver til norsk industrimatprod. og eksportere større andel av egen prod.?) Miljøregler eks. EUs vassdirektiv virkninger på lyst kjøtt/egg i DK, NL, BE?

11 ... utfordringer og muligheter (4) 11 Kompetanse i næringa norske bønder har gjennomgående høg kompetanse = potensiale for fleksibel produksjon gjør det lettere å svare på krav som f.eks. sporbarhet i produksjonen Driftsopplegget til den enkelte bonde fokus på verdiskapning (= identifisere muligheter og holde kostnadene nede): analyse av egne driftsregnskap (skatteregnskap?) fleksibilitet (fleire bein) eller spesialisering (ta ut stordriftsfordeler)? Jobb utafor bruket?

12 ... utfordringer og muligheter (5) 12 Landbrukspolitikken norsk landbruk sakker akterut trenger en politikk som gir markedsadgang (= bortfall av prisstøtte + betaling for miljø/- kulturlandskap) og gir landskapsgoder den nye landbruksmeldinga gir ikke dette meir framtidsretta politikk nødvendig Praktisering av regelverk fleksibelt landbruksforvaltninga/tilsynsorg. må tenke framover forsiktig med krav som auker kostnadene

13 Kulturlandskap / andre kollektive goder 13 Norsk inst. for skog og landskap: siste garden i grenda forsvinner e landbruksarealer forsvinner også Mat kan importeres (noe som også gjøres) mens kollektive goder er stedegne... ikke reflektert i virkemidla :: prisstøtte/- tollvern e relative priser i favør kg og liter utilstrekkelig fokus på areal/kulturlandskap OECD, WTO og landbruksstøtte kan man vri noe av støtten til «betaling for miljø» og dermed senke PSE estimata/få adgang til eksportmarkedene?

14 Avsluttende kommentarer (1) 14 Fokuset mitt: økonomisk resultat langsiktig investering under risiko og uvisse Minst samme lønn(somhet) som andre sektorer (ellers så går det rett på dunken ) nye markeder og landskapsgoder kostnadsjakt, utnyttingsgrad på kapitalen Virkninger av priser på økonomisk resultat klima- og miljøpolitikk (EUs vanndirektiv) 1. og 2. generasjons biobrensel Landbruket si rolle for sysselsetting begrensa ikke rom for fleire bønder

15 ... avsluttende kommentarer (2) 15 Den nye landbruksmeldinga: Honnørorda til stede, men ikke det klare kurssignalet norsk landbruk trenger Samme inntektsutvikling holder ikke for ei næring som ligger langt bak andre sektorer (landbruksoppgjøret ikke tillitsvekkende) Mangler i meldinga: Klart fokus på landskaps- og miljøgoder Vekstpotensiale i eksportmarkedene må avvikle prisstøtte og tollvern / holde kostnadene nede Virkning av lønnsvekst utafor landbruket

Like dokumenter

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene