Forbruk som signal på velstand

Transkript

1 Forbruk som signal på velstand En simuleringsmodell av Veblen-effekt, snobbeeffekt, saueflokkeffekt og prangende forbruk Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

2 Oversikt Målsetning: Vise hvordan terskelmodeller kan anvendes til å modellere markeder preget av symbolsk forbruk Temaer: Hva er symbolsk forbruk? (Gir en oversikt over ulike begreper og ulike typer etterspørsel) Introduserer terskelmodeller Benytter agentbasert simulering til å beskrive effektene av symbolsk forbruk

3 Symbolsk forbruk Def.: Alle de aspekter ved forbruk som går utover de rene bruksfunksjonene et gode har. Signalisering av for eksempel identitet, sosial status eller lignende Tre standardreferanser: Veblen: Prangende forbruk blant amerikansk overklasse Goffman: Impression management Bourdieu: Hvordan smak og livsstil signaliserer sosial status

4 Klassifisering av etterspørsel Leibensteins (1950) hovedinndeling av etterspørsel: A. Funksjonell etterspørsel. Etterspørselen bestemmes av egenskaper ved selve produktet B. Ikke-funksjonell etterspørsel. Etterspørselen bestemmes av andre egenskaper enn dem som er knyttet til selve produktet Ikke-funksjonell etterspørsel deles videre inn i tre typer: 1. Eksterne effekter på nytten. Dvs. at nytten av produktet øker eller synker som en følge av at andre kjøper og forbruker det samme produktet 2. Spekulativ etterspørsel. Forventninger om at prisen på godet vil endres i framtiden 3. Irrasjonell etterspørsel. Ikke planlagt eller tjener noe rasjonelt formål

5 Eksterne effekter av etterspørselen (type B1) Denne deles igjen i fire effekter som vi skal studere nærmere: Saueflokkeffekten ( bandwagon effect ): Preferansen for et gode øker når antall individer som kjøper godet øker, eks. keeping up with the Joneses Snobbeeffekten: Preferansen for et gode synker når antall individer som skaffer seg godet øker. Denne effekten er ikke nødvendigvis uttrykk for snobberi, men kan for eksempel skyldes trengsel, kø etc. Veblen-effekten: Preferansen for et gode øker fordi prisen på varen har økt. Kjøp innebærer signal om formue Mot-Veblen-effekt: Preferansen for et gode øker fordi prisen på godet synker, eks. kjøper godet fordi det er på salg

6 Agentbasert simulering Modeller der vi har: Individuelle aktører som handler, i tråd med enkle handlingsregler, i den hensikt å maksimere nytte Aktørene er plassert i nettverk der de kan observere naboens atferd Basert på disse observasjonene avgjør den enkelte agent om han skal handle eller ei (terskelmodell) Fordelen med slike modeller er: Kan simulere modeller som ikke kan løses analytisk Mulighet til å modellere prosesser med stor variasjon i kjennetegn og individuelle særpreg Mulighet til å generere tidsserier der empiriske data ikke finnes

7 Teoretiske terskelmodeller En terskelverdi er den andel av en gruppe som et individ må ha observert å ha utført en handling før man selv velger å utføre den samme handlingen Eks.: Valg av restaurant Ingen vil besøke en tom restaurant. Ubehaglig å være alene og tegn på dårlig restaurant gjør som andre (saueflokkeffekt) Ingen vil besøke en overfylt restaurant. Ubehagelig med trengsel, men tegn på god restaurant gjør ikke som andre (snobbeeffekt) Sannsynlighet for besøk Sammenhengen mellom andres besøk og sannsynligheten for at neste potensielle besøkende vil gå inn i restauranten har form som en omvendt U Antall gjester

8 Fordeler og ulemper med terskelmodeller Kan kun modellere binomiske utfall (kjøp, ikke kjøp) Det er ikke mengden det kommer an på, men hvorvidt man anskaffer seg godet eller ikke Terskler gir uttrykk for preferanser, ikke nødvendig å legge inn spesielle psykologiske antagelser Terskler er empirisk observerbare: direkte gjennom utspørring/survey indirekte via folks atferd

9 Modellspesifikasjon Ser på etterspørsel etter luksusgoder Eksogen pris (lav, høy) Tre mekanismer: 1. Pris (høy pris gjør at færre har råd til godet for en gitt formue) 2. Saueflokk (uniformt fordelt terskelfunksjon der hver agent kjøper når tilstrekkelig mange andre har gjort det) 3. Snobb (uniformt fordelt terskelfunksjon man velger å ikke kjøpe hvis for mange andre har kjøpt)

10 Simuleringsresultater (høy pris) pris = 0,99 0,35 0,3 0,25 Andel kjøpere 0,2 0,15 0,1 0, Periode

11 Simuleringsresultater (lav pris) p = 0,95 0,4 0,35 0,3 Andel kjøpere 0,25 0,2 0,15 0,1 0, Tidsperiode

12 Oppsummering - sentraltendens Gjennomsnittlig andel kjøpere 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Gjennomsnitt (p=0,99) Gjennomsnitt (p=0,95) Tidsperiode

13 Oppsummering - spredning 0,12 0,1 Andel kjøpere 0,08 0,06 0,04 0,02 0 Standardavvik (p=0,99) Standardavvik (p=0,95) Tidsperiode

14 Foreløpige konklusjoner Prisfølsomhet: Er den eksogene prisen høy vil færre begynne å kjøpe produktet initialt (færre innovatører) Saueflokk- vs. snobbeeffekt: Flere anskaffer seg godet når begge effektene er tilstede, enn når vi kun har saueflokkeffekt Veblen-effekt: En separerende likevekt der kun formuende innovatører kjøper godet

15 Utvidelser av modell Nettverk (naboskap) Goder som varierer etter signaliseringsverdi Mer eksplisitt modellering av Veblen-effekt Prismekanisme endogen pris Tilbudsside