Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa ?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Transkript

1 Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1:30 Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa ?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Disposisjon repitisjon penge- og finanspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for penge- og finanspolitikk 2:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 9 1-2

2 ... internasjonale kriser (2) Frank & Bernanke (11-12), McDowell m.fl. (22-23) Tilleggslitteratur (lenker kursweb) Hovedbudskap land med Euro (eller fastkurs): færre muligheter (ingen valutakorreksjon) pengepolitikk vanskelig pga. at rentene har vært låge, men nylig en auke i rentene i enkelte land finanspolitikk vanskelig pga. stor off. gjeld 3:30 Pengepolitikk (1) Bakgrunn for pengepolitikken som tiltak mot resesjon: gi folk meir penger auker forbruket (3 hovedtyper av tiltak) (1) Auke pengemengda kvantitetsteorien for penger: mv = py ulempe: inflasjon m (men denne ulempen kan være mindre enn fordelen v/ auka aktivitet) (2) Senke styringsrenta (sentralbanken si rente til bankene) gjør kaptital billigere e bankrentene o 4:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 9 3-4

3 ... pengepolitikk (2) (3) Redusere reservekravet bankene kan låne ut en større andel av kapitalen e tilbudet på kapital auker e renta faller Pengepolitikken også sentral på lang sikt pengepolitikk skal ikke gi noen overraskelser (forr. sentralbanksjef i Norge: når markedene allerede har prisa inn justeringer i renta, da virker pengepolitikken bra) forutsigbar (penge)politikk = lettere å tolke prisinfo. e mindre "risikofylt" handlingsmiljø e større økonomisk aktivitet 5:30 Finanspolitikk (1) Bakgrunnen for finanspolitikken: fall i samla etterspørsel e tilbud > etterspørsel e aukende arbeidsløyse sjølforsterkende effekt: folk uten jobb har mindre kjøpekraft (negativ tilbakekopling) Finanspolitikk = "gjenreise" etterspørselen senke skatter/avgifter, dvs. T o e cm e E(p) m auke off.forbruk, dvs. gm e E(p) m problem: S off = T - g (budsjettoverskudd) o (langvarig budsjettunderskudd ) e E(p) o (Rikardiansk ekvivalens) 6:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 9 5-6

4 ... finanspolitikk (2) Ekstra mulig problem m/ reduserte skatter viss forbrukerne ikke forventer at økonomien bedres (men at nedgangen fortsetter) forsiktige med å kjøpe varige konsumgoder og kapitalgoder forventa auke i samla etterspørsel skjer ikke forbrukerne sparer i stedet e renta går ned (men trenger ikke å føre til auka investering viss bedriftene også har pessimistiske forventninger) Likviditetsfella (Keynes) 7:30... finanspolitikk (3) Motivasjon til Keynes: knekke likviditetsfella depresjonen på 30-tallet: rikelig med kapital, men lite investering = likviditetsfella Keynes forslag: auke g (offentlig forbruk) off.sektor ikke følsom på samme måte som privat sektor for pessimistiske forventninger om framtida Privat sparing i sør-eu skeivt fordelt - de rike sparer, de fattige "klarer seg" på et vis e tvilsomt om Rikardiansk ekvivalens 8:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 9 7-8

5 Sammenlikn.: penge-/finanspol. (1) Tradisjonell oppsummering Fordel penge- over finanspolitikk når pengepolitikken styres av sentralbanken (etter fullmakt), lettere å gjøre raske endringer i pengeenn finanspolitikken eks. Norge: Norges banks rentemøter (som bestemmer pengepolitikken "uavhengig" av Stortinget) mindre følsom for Rikardiansk ekvivalens s off.gjeld auker ikke 9:30. sammenlikn.: penge-/finanspol. (2) Fordel finans- over pengepolitikk pengepolitikken vil normalt ikke fungere under "likviditetsfella" (under pessimistiske forventninger) der enkelte typer finanspolitikk ( g m ) kan fungere finanspolitikken forventa å være meir egna for større resesjoner Muligheter for å kombinere penge- og finanspol. kan redusere noen av ulempene forbundet med sterk bruk av ett virkemiddel... men utfordringer med dosering og etterprøving (hva fungerte/fungerte ikke = hva kan vi lære) 10:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

6 . sammenlikn.: penge-/finanspol. (3) Nye utviklingstrekk / forskningsinnsikt Bank- og finanssektoren/kreditmarkedene langt viktigere enn tidligere antatt i makro = ny vekt på pengepolitikken? finanskrisa: utløst av banksektoren (subprime lån) "Eurosonen": opprettholde tillit til finans/bank viktig for å få økonomien til å fungere spes. i land der problema har vært sterkest i privat sektor = Spania, Portugal og Kypros også utafor Eurosonen: Kina, Japan, USA (usertifiserte lån) 11:30 Gjeld, formue og inntekt (1) Statsgjeld i % av BNP (2012:Q3) Hellas (EL) på topp (152%), deretter Italia, Portugal og Irland 12:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

7 ... gjeld, formue og inntekt (2) Endring i statsgjeld i % av BNP (Q3:11 - Q3:12) Hellas (EL) størst nedgang (11%), etterfulgt av Ungarn og Latvia hjelpepakkene virker delvis, men sparepol. e økonomien "krymper" 13:30... gjeld, formue og inntekt (3) Gjeldsbelastninga påvirker økonomien negativt Fra forrige gang: S off = T o - g m < 0 e off.gjeld m: D t = (1+r ) D t-1 + g t - T t rentekostnad for å unngå at gjelda auker: r D t-1 Hva betyr dette - eks. Hellas rentekostnad for å unngå at gjelda auker: r D t-1 = rente x 1,5 x BNP reduksjon i statlig gjeld Q3:11 - Q2:12 = 14,5 % (= - 11% (Q3:11-Q3:12) + 3,5% (Q2:12-Q3:12) innstramming i gresk økonomi Q3:11-Q2:12 = (rente + 14,5%) x 1,5 x BNP viss renta er 5,5% så er innstramminga 30 % 14:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

8 ... gjeld, formue og inntekt (4) Hellas (forts.) sjøl m/ 0% rente enn i eksemplet så er innstrammingene i gresk økonomi > 20% i perioden Q3:11-Q2:12, har vedvart inn i 2013 resultat: samla innenlandsk etterspørsel går ned arbeidsløysa auker (og skatteinngangen ned) Hellas i Euro-sona e ingen hjelp i valutakorreksjon... men ved utmelding av Euro-sona så må Hellas svare for gjelda i "nydrakmer" (og det er også dyrt)... gjeld, formue og inntekt (5) Renteutvikling ens profil, men land med høg gjeld (Hellas, Portugal og Kypros) sliter fortsatt = langsiktig rente > 5 % Forsiktig å generalisere fra Hellas, men illustrerer utfordringene land med høg statsgjeld står ovafor 16:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

9 ... gjeld, formue og inntekt (6) Mulige tiltak: (1) forlate Eurosonen (vanskelig for land med stor andel gjeld i utl.) s innenlandsk aktivitet gir innt. i egen valuta som er lågt verdsatt (jfr. Argentina) 17:30... gjeld, formue og inntekt (7) Mulige tiltak: (2) aktivitet m e eksport m eks: Irland (som er i ferd med å lykkes) 18:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

10 ... gjeld, formue og inntekt (6) Kommentar til tilleggslitteratur Eurostat (4 s): statsgjelda oppdatert oversikt (siste 2012) endring over tid Europeiske sentralbanken (113 s) husholdningsdata fra 2002 noen måleproblem (kommentert i rapporten), men likevel interessant for å forstå grunnlaget for at "hjelpepakkene" har fått den utforminga de har (fokus på redusert budsjettunderskudd) 19:30... gjeld, formue og inntekt (8) Nettoformue (median) Privat sparing en del av total sparing 20:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

11 ... gjeld, formue og inntekt (9) Median Income (EUR Thousands) Forholdet mellom inntekt og nettoformue 21:30... gjeld, formue og inntekt (10) Privat sparing vesentlig større i en del sørlige økonomier i EU enn i nord mye av sparinga i bolig (verdi fra 2002) e land med stor andel folk som leier (f.eks. Tyskland) ligger "lågt" i privat formue talla er median (50% percentilet), ikke snitt... likevel: vesentlig privat formue "i sør" som ikke har blitt gjenstand for beskatning låge inntekter i mange av de samme landa gjør at slik beskatning ikke er realistisk... men lett å skjønne "nordlig irritasjon" 22:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

12 Rom for finanspolitikk (1) Land med høg offentlig gjeld og liten verdiskapning (låg inntekt) - lite rom for å auke... g for å auke samla etterspørsel... skatt på arbeid/forbruk (deler av T i S off = T - g)... men noe rom for noe auka formuesbeskatning (men ikke så mye: samla sparing blir den samme om det spares privat eller offentlig) "Hjelpepakkene" for å holde staten solvent Hellas: nedgang i statsgjelda Q3:11-Q2:12, men svikt i skatteinntekt (s lågkonjunktur) auke Q3:12 23:30... rom for finanspolitikk (2) Den europeiske "krisemedisinen" ytterligere innstramninger (red. off. gjeld) forsterker krisa :: D t = (1+r ) D t-1 + g t - T t regninga betales i nord e liten vilje til høg g e kutt i g : forsterker manglende etterspørsel Tre valg: (1) auke samla etterspørsel v at nord "subsidierer" g i sør (gunstige lån eller overføringer) fordel: kan løfte "kriseøkonomiene" i sør) ulempe: belaster nord (som heller ikke er veldig solid) e fare for at krisa sprer seg 24:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

13 ... rom for finanspolitikk (3) Tre valg (forts.): (2) la "sør" klare seg sjøl men forsøke å beholde Euro gjennom noe hjelp (litt som dagens "krisemedisin") fordel: Euroen overlever? ulempe: ingen valutakorreksjon... rom for finanspolitikk (4) Land med stor statsgjeld og egen valuta? eget BNP i nasjonal valuta e gjeldsbyrden blir enda større i forhold til BNP valutakorreksjon e (i) dyrere import og (ii) bedre forhold for eksportindustrien e oppsving for innenlandsk økonomi (3) la "sør" klare seg sjøl fordel (1): belaster ikke nord direkte fordel (2): ansvarliggjør politikere i sør ulempe: Euro-samarbeidet sprekker 25:30 Argentina valutakorreksjon har fungert utenlandsgjeld restrukturert (enige med de fleste kreditorer om "søppelgjeld", men denne avtalen utfordra i rettssystemet i kreditorlandet) 26:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

14 Rom for pengepolitikk (1) Før 2008: Låge renter i "sør" som følge av Eurosamarb. :: en del av årsak til dagens problem Vil rentenedsettelse/redusert reservekrav fra den europeiske sentralbanken fungere? Sør: rentenivået på tur opp mot 5% mange mindre bedrifter sliter når kunder ikke betaler/betaler seint e resesjonen tiltar? naturlig utvikling gitt at risikoen auker rentenedsettelse/redusert reservekrav kan løse problemet på kort sikt, men risikoen stor viss det ikke fungerer 27:30...rom for pengepolitikk (2) Risikoen med pengepolitikk statlig gjeld auker på kort sikt viss økonomien ikke kommer seg i løpet av relativt kort tid (1-2 år): enda meir statlig gjeld (e vegen ut av uføret enda brattere) kreditorene går med i dragsuget Erfaringene fra Argentina: må ha en "plan" for hvordan gjelda skal behandles = hvordan... restrukturere aukende statsgjeld... prise risiko (= kartlegge risikopreferanser) 28:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

15 Oppsummering EUs "krisemedisin" (mellomstrategien (2) i finanspolitikken) har sanns.vis forsterka krisa alternativa (1) "støtte til g fra nord + forbli i Eurosona" eller (3) "bryte med Euro" kanskje mindre dårlig Begrensa rom for "egen finansiert" finanspolitikk statsgjelda er allerede stor og risikoutsatt liten vilje fra andre land til å bistå slik at ekspansiv finanspolitikk kan føres Pengepolitikk: kan fungere, men viss den ikke gjør det så auker risikoen (kreditorer i dragsuget) 29:30 Oppfølgingsspørsmål Drøft fordeler og ulemper med alternative EU-strategier alternativa (1) "støtte til g fra nord + forbli i Eurosona" eller (3) "bryte med Euro" Betydelig privat formue i sør - virkemiddel for at denne kapitalen kan bidra til å redusere krisa i sør på kort sikt og vekst på lengre sikt Hvilke forhold er viktige for at pengepolitikken skal kunne fungere i sør 30:30 E. Romstad: ECN 122 Forelesning