Forelesning 1: Kursintro + økonomisk bakteppe. Formål oversikt over kurset + kursstrukturen finanskrisa - starten i USA + alvoret i sør-eu

Transkript

1 Forelesning 1: Kursintro + økonomisk bakteppe Formål oversikt over kurset + kursstrukturen finanskrisa - starten i USA + alvoret i sør-eu Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1:26 Kursmål og -struktur (1) Overordna mål: Studentene skal kunne forklare grunnleggende begrep, teori, metoder, og modeller i makroøkonomi, og anvende denne kunnskapen på aktuelle tema innafor makroøkonomi samme mål som for ECN 120, men med meir vekt på anvendt analyse og drøfting (= bruk i praksis) Formålet med økonomisk politikk: maksimere velferden i samfunnet gitt de politiske, økonomiske og ressursmessige skrankene (som finnes til enhver tid) 2:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

2 ... kursmål og -struktur (2) Moderne makroøkonmi er mikrobasert: Økonomisk politikk på lang sikt - vekst og velferd Økonomisk politikk på kort sikt - konjunkturpolitikk (stabiliseringspolitikk) Arbeidsformer i kurset forelesninger (2) øvinger og diskusjoner egeninnsats (ta ansvar for egen læring, ingen andre gjør det) kursweb utafor Fronter: all praktisk informasjon (oppdateres løpende)... kursmål og -struktur (3) Kursstruktur Del 0: Bakteppe finanskrise og Euro-krise Del 1: økonomisk politikk på lang sikt hvordan den økonomiske politikken bør legges opp for å maksimere velferden til innbyggerne på lang sikt (50+ år) langsiktig økonomisk vekst - utfordringene til miljø antas kjent fra ECN 120 e sterkere fokus på hvordan skape vekst, føringer for fordelingspolitikk og vekst 3:26 4:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

3 ... kursmål og -struktur (4) Kursstruktur Del 3: økonomisk politikk på kort sikt produksjonsgapet: avviket mellom faktisk og potensiell produksjon konjunkturpolitikken :: redusere produksjonsgapet for å unngå stress på økonomien i høgkonjunkturer, og redusere arbeidsløyse og sosiale problem i lågkonjunkturer gjøre denne kunnskapen enda meir aktiv (enn i ECN 120) i forhold til dagens situasjon (finanskrise internasjonalt og trusselen om hollandsk sjuke i Norge).... kursmål og -struktur (5) 5 studiepoeng + andre marko-kurs: dekke utelatte tema fra ECN 120 :: internasjonal handel, komparative fortrinn., produksjonsmulighetsområder fortsatt vekt på oversikt, men meir kunnskap om sentrale modeller, matematisk formulering vekt på forståelse og bruk av modeller ECN 120 "innabords" og meir tid for modning lang sikt: vekstmodeller, menneskelig kapital, fordeling kort sikt: enkle og sentrale stabiliseringsmodeller 5:26 6:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

4 Internasjonale kriser Disposisjon finanskrisa sparing og risiko (som grunnlag for investering) Eurosonekrisa ?: regionale forskjeller er Norge vaksinert mot krise? Kriser - kort oppsummert manglende samsvar folks forståelse av økonomien og de faktiske forholda e "tidligere" kurs for lenge korrigerende tiltak for lite for seint og/eller "feil medisin" "upopulære" + lei tendens til å ramme de fattigste 7:26 Finanskrisa (1) Folk flest oppfatter noe galt - i USA aukende andel boliglån med (i etterkant) for stor risiko til gunstig rente (subprime lån) pre 2000: 8% av låna til for låg rente : 20 % amerikansk konkurslovgivning : overlate kapitalobjektet til låneinstitusjonen e hefter ikke for gjeld på kapital (Fannie Mae & Freddie Mac)... men boligsektoren var det man først så grunnleggende problem: ubalanse i økonomien 8:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

5 ... finanskrisa (2) USA: Grunnleggende problem: mangeårig ubalanse i økonomien : det spares for lite privat sektor: sparing som (man trudde) skjedde gjennom bolig var ikke reell (boligboble) offentlig sektor: S off = T - g < 0 e sterk auke i budsjettunderskuddet (9-11, Irak, Afghanistan deler av ei forklaring, men ikke alt)... finanskrisa (3) Forsterka av svikt i innenlandsk produksjon s importen m nye finansielle produkt (som tillot at risikoen i låneporteføljen ble for stor) 9:26 10:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

6 ... finanskrisa (4) Sparing i off.sektor: S off = T - g < 0 e budsjettunderskuddet e m offentlig gjeld m... finanskrisa (5) Sparing = negativ gjeld: D off = -S off = -(T - g) = g - T Gjeldsutviklinga (over tid) T t : skatter i periode t g t : off. forbruk i periode t D t-1 : gjeld fra forr. periode (t - 1) gjeld i periode t : D t = (1+ r ) D t-1 + g t - T t tidligere års gjeld må også betjenes e større (rente)belastning på budsjettet: r D t-1 11:26 12:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

7 ... finanskrisa (6) USA ved inngangen til finanskrisa svikt i innenlandsk produksjon privat sektor: sparing som (man trudde) skjedde gjennom bolig var ikke reell (boligboble) offentlig sektor: S off = T - g < 0 e off.gjeld m: D t = (1+r ) D t-1 + g t - T t tidligere års gjeld belaster også budsjettet :: rentekostnader ved "gammel gjeld": r D t-1 Off.gjeldsauke e privat sparing m? Rikardiansk ekvivalens (Ricardian equivalence): S off = T - g (budsjettoverskudd) o e E(p) o folk må se det er krise 13:26... finanskrisa (7) Virkelighetsoppfatninga i USA e liten grunn for Rikardiansk ekvivalens folk trudde de sparte trygt gjennom bolig nye finansielle instrument "skjulte" risiko "arven fra Reagan": man sier en ting, men gjør noe anna og slipper unna med det (så lenge det er dette folk vil høre) Situasjonen i USA e den internasjonale finanskrisa (kom etterpå)... deler av Europa verre stilt USA: svak oppgang (budsjettstupet) deler av Europa: få (ingen?) tegn til oppgang 14:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

8 "EURO-krisa" (1) Hovedbudskap ulike kriser i ulike deler av "sør-euro" sona land med Euro (eller fastkurs): færre muligheter (ingen valutakorreksjon) pengepolitikk vanskelig pga. at rentene har vært låge, men nylig en auke i rentene i enkelte land finanspolitikk vanskelig pga. stor off. gjeld... "EURO-krisa" (2) 15:26 Statsgjeld i % av BNP (2012:Q3) Hellas (EL) på topp (152%), deretter Italia, Portugal og Irland 16:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

9 Gjeld, formue og inntekt (1) Gjeld påvirker økonomien negativt S off = To- gm< 0 e gjeld m: D t = (1+r )D t-1 + g t - T t rentekostnad for å unngå at gjelda auker: r D t-1 Hva betyr dette - eks. Hellas rentekostnad for å unngå at gjelda auker: r D t-1 = rente x 1,5 x BNP mål: reduksjon i statlig gjeld % over kort tid (= - 11% (Q3:11-Q3:12) + 3,5% (Q2:12-Q3:12) innstramming i gresk økonomi Q3:11-Q2:12 = (rente + 14,5%) x 1,5 x BNP viss renta er 5,5% så er innstramminga 30 % 17:26... gjeld, formue og inntekt (2) Hellas (forts.) sjøl m/ 0% rente enn i eksemplet så er innstrammingene i gresk økonomi > 20% i perioden Q3:11-Q2:12, har vedvart inn i 2013 resultat: samla innenlandsk etterspørsel går ned arbeidsløysa auker (og skatteinngangen ned) Hellas i Euro-sona e ingen valutakorreksjon... men ved utmelding av Euro-sona må Hellas svare for gjelda i "nydrakmer" (det er også dyrt) Forsiktig å generalisere, men Hellas illustrerer utfordringene til land med høg statsgjeld 18:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

10 ... gjeld, formue og inntekt (2) Mulige tiltak Hellas: (1) forlate Eurosonen (vanskelig for land med stor andel gjeld i utl.) s innenlandsk aktivitet gir innt. i egen valuta som er lågt verdsatt (jfr. Argentina)... gjeld, formue og inntekt (3) Mulige tiltak: (2) aktivitet m e eksport m eks: Irland ( i ferd med å lykkes) 19:26 20:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

11 ... gjeld, formue og inntekt (4)... gjeld, formue og inntekt (5) Privat sparing Hellas > privat sparing Tyskl. 21:26 Forholdet formue og inntekt 22:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

12 ... gjeld, formue og inntekt (6) Privat sparing vesentlig større i en del sørlige økonomier i EU enn i nord mye av sparinga i bolig (verdi fra 2002) e land med stor andel folk som leier (f.eks. Tyskland) ligger "lågt" i privat formue talla er median (50% percentilet), ikke snitt... likevel: vesentlig privat formue "i sør" som ikke har blitt gjenstand for beskatning låge inntekter i mange av de samme landa gjør at slik beskatning ikke er realistisk... men lett å skjønne "nordlig irritasjon" 23:26 Økonomisk politikk u/ stor gjeld (1) Den europeiske "krisemedisinen" ytterligere innstramninger (red. off. gjeld) forsterker krisa :: D t = (1+r ) D t-1 + g t - T t regninga betales i nord e liten vilje til høg g e kutt i g : forsterker manglende etterspørsel Tre valg: (1) auke samla etterspørsel v/ at nord "subsidierer" g i sør (gunstige lån eller overføringer) (2) la "sør" klare seg sjøl men forsøke å beholde Euro gjennom noe hjelp (litt "krisemedisin") (3) la "sør" klare seg sjøl 24:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

13 ... økonomisk pol. u/ stor gjeld (2) Land med stor statsgjeld og egen valuta? vanskelig med fin.pol: eget BNP i nasjonal valuta e gjeldsbyrden blir enda større i forhold til BNP valutakorreksjon e (i) dyrere import og (ii) bedre forhold for eksportindustrien e oppsving for innenlandsk økonomi Argentina valutakorreksjon har fungert utenlandsgjeld restrukturert (enige med de fleste kreditorer om "søppelgjeld", men denne avtalen utfordra i rettssystemet i kreditorlandet) 25:26 Noen erfaringer e noen råd ECN 122: også et kurs i økonomi større vekt på sammenhenger og modeller enn ECN 120 e viktig(ere) å forstå fra starten Jobb fra dag 1 (tempoet blir høgt i vår) forbered deg til diskusjons- og øvingstimene lag uformelle grupper, jobb sammen om øvinger, diskuter aktuelle spørsmål knytta til kurset bruk kursweben og andre læringsressurser les aviser (DN, Aftenposten, Klassekampen) Ta ansvar for egen læring Ikke gløm å ha det moro :-) 26:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning