Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1)

Transkript

1 Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Formål: å gi ei innføring i mulige årsaker til kriser i økonomien innsikt i "finanskrisa" med føringer for den situasjonen som preger internasjonal økonomi (forelesning 9: om modeller for løsning) Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1:26 Internasjonale økonomiske kriser Fra ECN 120: finanskrisa : for stor risikoeksponering i internasjonal økonomi sammensatte finansielle produkt redusert oversikt og transparens (gjennomsiktighet) koplinger kriser og pengepolitikk Disposisjon finanskrisa sparing og risiko (som grunnlag for investering) Eurosonekrisa ?: regionale forskjeller er Norge vaksinert mot krise? 2:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 7 1-2

2 ... internasjonale kriser (2) McDowell m.fl. (22), Frank & Bernanke (10-11) Kriser - kort oppsummert manglende samsvar mellom folks forståelse av tilstanden i økonomien og de faktiske forholda fortsetter på "tidligere" kurs for lenge korrigerende tiltak for lite for seint og/eller "feil medisin" "upopulære" + lei tendens til å ramme de fattigste Hovedutfordring (når ting har gått for lenge): skape samsvar/overgang mellom kortsiktige krisetiltak og langsiktige økonomisk politikk 3:26 Finanskrisa (1) Først merkbar i USA (= folk flest oppfatter noe er galt) aukende andel boliglån med (det vi etterkant ser var) for stor risiko til gunstig rente (subprime lån) pre 2000: 8% av låna til for låg rente : 20 % amerikansk konkurslovgivning : overlate kapitalobjektet til låneinstitusjonen hefter ikke for gjeld på kapitalobjektet (Fannie Mae & Freddie Mac)... men boligsektoren var det man først så grunnleggende problem: ubalanse i økonomien 4:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 7 3-4

3 ... finanskrisa (2) USA: Grunnleggende problem: mangeårig ubalanse i økonomien : det spares for lite privat sektor: sparing som (man trudde) skjedde gjennom bolig var ikke reell (boligboble) offentlig sektor: S off = T - g < 0 sterk auke i budsjettunderskuddet (9-11, Irak, Afghanistan deler av ei forklaring, men ikke alt) Forsterka av svikt i innenlandsk produksjon importen nye finansielle produkt (som tillot at risikoen i låneporteføljen ble for stor)... finanskrisa (3) USA :26 6:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 7 5-6

4 ... finanskrisa (4) Sparing i off.sektor: S off = T - g < 0 sterk auke i budsjettunderskuddet aukende grad av gjeld Sparing = negativ gjeld: D off = -S off = -(T - g) = g - T Gjeldsutviklinga (over tid) T t : skatter i periode t g t : off. forbruk i periode t D t-1 : gjeld fra forr. periode (t - 1) gjeld i periode t : D t = (1+ r ) D t-1 + g t - T t tidligere års gjeld må også betjenes større (rente)belastning på budsjettet: r D t-1 7:26... finanskrisa (5) 8:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 7 7-8

5 ... finanskrisa (6) USA ved inngangen til finanskrisa svikt i innenlandsk produksjon privat sektor: sparing som (man trudde) skjedde gjennom bolig var ikke reell (boligboble) offentlig sektor: S off = T - g < 0 off.gjeld : D t = (1+r ) D t-1 + g t - T t tidligere års gjeld belaster også budsjettet :: rentekostnader ved "gammel gjeld": r D t-1 Burde ikke off.gjeldsauke ført til auka privat sparing? 9:26... finanskrisa (7) (Fra ECN 120 forel. 6): Rikardiansk ekvivalens (Ricardian equivalence): S off = T - g (budsjettoverskudd) E(p) : Barro-Richardo teoremet: forbrukerne innarbeider effekten av budsjettunderskuddet, og forventer framtidig skatteauke (eks. USA og budsjettkrisa) Rikardiansk ekvivalens sentralt i kritikken mot finanspolitikk (:: S off = T - g), men kontroversielt det krever "super-rasjonelle" forbrukere (som ikke finnes) inntil nylig - lite empirisk belegg... men nylig? 10:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

6 ... finanskrisa (8) Burde ikke off.gjeldsauke ført til auka privat sparing ut fra Rikardiansk ekvivalens? Nødvendigvis ikke, viss virkelighetsoppfatninga ikke stemmer med faktiske forhold folk trudde de sparte trygt gjennom bolig nye finansielle instrument "skjulte" risiko "arven fra Reagan": man sier en ting, men gjør noe anna og slipper unna med det (så lenge det er dette folk vil høre) 11:26... finanskrisa (9) Situasjonen i USA bidro til den internasjonale finanskrisa (som kom kort etterpå)... men deler av Europa verre stilt USA: svak oppgang (som trues av budsjettstupet) deler av Europa: få (ingen?) tegn til oppgang Noe repitisjon (nasjonal sparing) fra ECN 120 (før vi ser på Eurokrisa) internasjonale forhold = sum av nasjonale forhold komplikasjon: resesjon hos handelspartnere sviktende eksportmarkeder 12:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

7 Sparing på nasjonalt nivå (1) Grunnleggende sammenheng: verdiskapning = forbruk + sparing sparing = verdiskapning - forbruk Utgangspunkt y = c + i + g + nx (nettoeksport: nx = e - m) forenkle modellen (nx = 0) uten å tape innsikt til y = c + i + g i = y - c - g... men ikke et mål på sparing, S, med mindre S = i S = y - c - g... sparing på nasjonalt nivå (2)... gir grunnlaget for IS-LM rammeverket Litt om måling (og tolkning) - husk: S = y - c - g den enkle delen: c den vanskelige delen: g (f.eks. hvor mye av skole er forbruk og hvor mye er "investering"?) Hvordan "knekke" sparedelen i g? Innføre skatter ( T) og off.overføringer I samfunnsøkonomien: samfunnet (vi) er like rike (har like mye) uavhengig av om hvilke interne transaksjoner (overføringer) vi gjør 13:26 14:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

8 ... sparing på nasjonalt nivå (3) Netto skatt ( T ) = totale skatter - overføringer - off. betaling av rente Privat sparing: S priv = y - T - c Offentlig sparing: S off = T - g Total sparing : S = S priv + S off = (y - T - c) + (T - g) = y - c - g 15:26... sparing på nasjonalt nivå (4) Total sparing : S = S priv + S off... og overføringene "forsvinner" (spiller ingen rolle om det spares privat eller offentlig) for total sparing...men fordelinga kan påvirke hvordan det spares... og dermed risikoprofilen i formuen Husk: Privat sparing: S priv = y - T - c (hushold. + selskap) Offentlig sparing: S off = T - g (budsjettoverskudd) 16:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

9 Eurokrisa (1) Eurokrisa - et sammensatt bilde Hellas stor/ineffektiv (dysfunksjonell) off. sektor = høg g liten vekst i eksporten ( ingen valutakorreksjon) T svak skatte- og trygdemoral S off = T - g < 0 off.gjeld : D t = (1+r ) D t-1 + g t - T t "EU-hjelpepakkene" nødvendig for at den greske staten skal være solvent (= i stand til å innfri forpliktelsene sine) 17:26... eurokrisa (2) Hellas (2) - hvordan komme ut av krisa EUs hjelpepakker + innstramminger i off. forbruk off. budsjettunderskudd S off har blitt redusert... men fortsatt stort underskudd Merknad: stadig fleire økonomer (se f.eks. Daniel Gros, DN : "Eksportkrise") langsiktig veg ut av uføret = eksportvekst (fordi vanskelig at innelandsk etterspørsel vokser m/ forhistorie "overforbruk" + stor arbeidsløyse krever: omstrukturering av gresk økonomi 18:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

10 ... eurokrisa (3) Italia mange likhetstrekk m/hellas, men to regioner nord: en av Europas rike og produktive regioner sør: strukturelt likt Hellas + utstrakt korrupsjon samla effekt mindre enn i Hellas pga. nord-italia teorikopling :: S off = T - g < 0: svak skatte- og trygdemoral T + uansvarlig off. politikk (Berlusconi) g hvordan komme ut av krisa? skjerpa off. kontroll (skatteundragelser ) + off. forbruk 19:26... eurokrisa (4) Spania og Portugal privat overinvestering i ferierelatert aktivitet (hotell, leiligheter), hard ramma av finanskrisa (stipulert etterspørsel borte "ferieboble" bankkrise + arb.løyse i bygningssektoren (som spredte seg) teorikopling: S = i S = y - c - g (fra: y = c + i + g) hvordan komme ut av krisa? tiltak 1: bankkonkurs + gjeldsanering problem: manglende tillit til finanssektoren tiltak 2: auke privat sparing ved kombinert reduksjon i skatter og off.forbruk budsjettbalansen "uendra" 20:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

11 ... eurokrisa (5) Kypros stor finanssektor (parallell til Island) "skatteparadis" = låge skatter tilførsel av kapital når ting går galt, ikke mulighet til å sikre innskudd kapitalflukt og skatteinngangen synker ytterligere teorikopling: S off = T - g < 0 off.gjeld mye av gjelda i Kypros kopla til finanssektoren gjeldssanering meir spisbart på Kypros enn i Spania/Portugal (og har blitt gjennomført) 21:26... eurokrisa (6) Frankrike (i faresonen) stor og ineffektiv off. sektor, høgt og voksende off. forbruk :: g låg pensjonsalder låg arbeidsdeltakelse liten vekst i BNP skatteinngangen vokser lite ( T = 0) svak skatte- og trygdemoral S off = T - g < 0 off.gjeld : D t = (1+r ) D t-1 + g t - T t ikke på "gresk nivå", men bekymringsfullt om ikke arbeidsdeltakelsa vokser (auka pensjonsalder) og off. utgifter reduseres :: vanskelig å løyse sterke og aggressive fagforeninger skeiv fordeling (T under Hollande kapitalflukt) 22:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

12 ... eurokrisa (7) Sammensatt bilde, men med fellestrekk fellesnevner: forbruk (c + g) > y - i stor arbeidsløyse innenlands privat etterspørsel faller (+ kutt i g forsterker fall i samla etterspørsel) stor total gjeld stor andel evt. overskott til å betjene gammel gjeld (r D t-1 ) få muligheter i finanspolitikken ( S off = T - g < 0 for å skape vekst) Den europeiske "krisemedisinen" høg off. gjeld i sør: D t = (1+r ) D t-1 + g t - T t regninga betales i nord liten vilje til høg g kutt i g : forsterker manglende etterspørsel 23:26 Er Norge vaksinert? Låg privat sparing (med unnatak av bolig)... men vi har sett hvordan det kan gå - jfr. USA Høgt kostnads- og lønnsnivå - eksportindustrien men "frontfagsmodellen" har tjent oss bra + "oljefondet" (ikke meint for kortvarige kriser ) Stor off. sektor som vi ønsker og som er bra på mange felt (jfr. utdanning og humankapital/endogen vekstteori)... men bekymring for overføringene (600 tusen i arb.før alder på NAV) 24:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

13 Oppsummering Fellestrekk for de "nye krisene" levd over evne negativ sparing forgjelding... gir begrensa muligheter i finanspolitikken (med mindre kreditorer aksepterer auka usikra gjeld) Alternativet: stramme inn (sparinga ) vanskelig: en del av problemet er fallende etterspørsel (og aukende arbeidsløyse) Quo vadis? fra kortsiktig til strukturelt problem? hva kan gjøres? 25:26 Oppfølgingsspørsmål Påstand i denne forelesninga: levd over evne negativ sparing forgjelding og langsiktig ubalanse Hva ville vært nødvendige (føre-var) tiltak for at krisene kunne vært ungått? Hvorfor ble disse tiltaka ikke iverksatt? 26:26 E. Romstad: ECN 122 Forelesning