ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler"

Transkript

1 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Les instruksene under nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 30 fleirvalgsspørsmål (45 poeng, 81 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) åtte kortere spørsmål (40 poeng, 72 minutt). Fordeling av tidsbruk basert på 3 timer eksamen. Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter hvor mange poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. Du kan skrive på norsk eller engelsk. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svarene i tabellen i eksamensheftet (s. 2) For del II bruk figurmalen ved sida av spørsmåla, merk aksene og merk tydelig hvilke kurver som gjelder for de enkelte delspørsmåla. For del III skriv svara på egne ark (ett ark pr. oppgavenr.). Følgende sider fra utdelt oppgave skal leveres inn: 2 (fleirvalg samletabell) + Del II. Del III svar leveres på vanlige svarark for eksamen. Denne eksamensoppgava består av 10 sider. LYKKE TIL! ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 1 av 12

2 2 DEL 1: Fleirvalg (45 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) Definisjonsspørsmål / grunnleggende konsept 1 Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra petroleumsvirksomheten skal investeres internasjonalt. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet forventes å bli opprettholdt. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes forventningsverdien av fondet. d. Bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk syke. 2 Hollandsk sjuke innebærer at: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. 3 Den fullstendige formelen for nasjonalregnskapet er: a. y = c + i + g m + x b. y = c + i + g + m x c. y = c + i + g d. s = y c g m + x 4 Formelen for offentlig sparing er: a. S off = T g b. S off = y g c. S off = y T c g d. S off = y (c S priv ) 5 Ei ulempe med faste valutakurser er at valutakursen a. Ikke «sjølkorrigerer» for svigninger i nettoeksporten. b. Reduserer risikoen for valutaspekulasjon. c. Auker mulighetene for å styre den innenlandske økonomien. d. Reduserer risikoen for eksportindustrien. 6 Den viktigste forskjellen på klassisk handelsteori og moderne handelsteorier er at: a. Klassisk handelsteori bygger på teorien om komparative fortrinn. b. Moderne handelsteorier bygger på teorien om komparative fortrinn. c. Moderne handelsteorier vektlegger spesialisering som så åpner for skalafordeler. d. Moderne handelsteorier er motstander av subsidier for å auke eksporten. 7 Når et land har mindre eksport enn import blir landets markedsbestemte valutakurs: a. lågere fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet auker b. høgere fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet blir mindre c. uendra fordi import og eksport kun er kopla til de internasjonale markedene d. meir kaotisk fordi ting endrer seg raskere ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 2 av 12

3 3 8 En viktig forskjell mellom en klassisk Solow-modell og meir moderne veksteorier er: a. Betydninga av produksjonskapital. b. Vektlegging av utdanning og kompetanse i meir moderne veksteori. c. Koplingene mellom investering og sparing i meir moderne veksteori. d. Forholdet til handelspartnere. 9 Med «råvarefella» forstår økonomer følgende: a. Råvareprisene kan synke. b. Forekomsten av verdifulle råvarer auker risikoen for kamp/uro om disse verdiene. c. Det hindrer utvikling av et allsidig næringsliv fordi man fokuserer for mye på råvaren. d. Landet blir rikt før de nødvendige institusjonene for å forvalte rikdommen er på plass. 10 Hvilken av faktorene under er spesielt viktig for utenlandsk investering i en økonomi? a. Låge skatter og lågt offentlig forbruk, f.eks. målt som andel av BNP. b. Jamn fordeling av godene og demokrati. c. Forutsigbare rammevilkår. d. Uttalt politisk vilje for å skape vekst og utvikling. 11 Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som ekspansiv pengepolitikk? a. Redusert reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 12 Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som restriktiv finanspolitikk? a. Skjerpa reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 13 Hva ligger i det som ofte kalles klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk? a. Auka offentlig forbruk b. Reduserte skatter c. Lågere styringsrente d. Større innslag av markedsøkonomi 14 Når en økonomi er for ekspansiv, hvilke av de følgende tiltaka egner seg best av? a. Reduserte skatter. b. Auka offentlig forbruk. c. Auka offentlig sparing. d. Oppskriving av egen valutakurs for å gjøre import billigere og eksport dyrere. 15 Hovedbudskapet i Perspektivmeldinga er: a. At olje- og gassektoren får redusert betydning for norsk økonomi i b. At en stadig større andel av verdiskapninga i Norge vil komme fra arbeid. c. At offentlig sektor må reduseres betydelig fram mot d. At privat sektor står ovafor store utfordringer som følge av manglende omstilling. Spørsmål som legger opp til en viss grad av analyse 16 Åpen økonomi og vekt på eksport er viktig for land som skal bryte «fattigdoms-sirkelen»: ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 3 av 12

4 4 a. Fordi det er ei forutsetning for å få solgt viktige råvarer. b. Fordi det gir tilgang på utenlandsk kapital (foreign direct investment). c. Fordi egen befolkning er så fattig at den ikke har nok kjøpekraft til å dra i gang den innenlandske økonomien. d. «Lurespørsmål». Mange land har brutt ut av fattigdom uten å åpne økonomien sin. 17 Hvilket av tiltaka under vil være egna for å auke den reelle private sparinga i Norge? a. Auka boligskatt, fordi det reduserer boligprisene og dermed risikoen for ei boligboble. b. Auka skattefradag for gjeld, fordi det gjør det lettere for folk å investere. c. Redusert skatt på avkastning av kapital, fordi blir meir lønnsomt å spare. d. Redusert skatt på inntekt, fordi disponibel inntekt da auker og folk kan spare meir. 18 Hvilken av faktorene under er spesielt vanskelig når miljøskatter avløser andre skatter? a. Miljøskatter gjør at eksisterende næringsliv kan få større problemer. b. Usikkerhet om miljøpolitikken og -kostnadene hemmer investeringer og vekstevne. c. Miljøskatter som endrer atferden kan føre til at skattegrunnlaget reduseres. d. Ingen, miljøskatter er ønskelige uansett for å få et meir «miljøvennlig samfunn». 19 Fleire industriland har ei aldrende befolkning. Skattelette til personer som velger å jobbe etter vanlig pensjonsalder er et egna tiltak for å redusere presset på offentlige budsjett: a. Fordi det gjør det relativt sett meir lønnsomt å jobbe noen år ekstra samtidig som det reduserer pensjonsutbetalingene. b. Fordi det åpner for redusert skatt på arbeid generelt, noe som vil gavne økonomien. c. Fordi folk som er yrkesaktive holder seg friske lenger enn de som ikke jobber. Derfor reduseres utgiftene på helsebudsjettene. d. Fordi mange eldre har kompetanse det er mangel på i samfunnet. Når disse pensjonerer seg seg synker derfor BNP og dermed skatteinngangen. 20 Det er bekymring for at det utdannes for få med høgere teknisk kompetanse i Norge. Hvilket av tiltaka under er spesielt egna for å rette på dette? a. Ingen dette er noe markedet ordner opp ved at lønna til folk med teknisk kompetanse auker viss det blir for få med slik kompetanse. b. Auka stipend til de som studerer og fullfører utdanning innafor tekniske fag. c. Skattelette til de som tar tekniske jobber. d. Fleire studieplasser i tekniske fag. 21 Det er bekymring for manglende teknisk kompetanse i Norge. Lærlingeordninger i tekniske fag er derfor viktig for å bidra til økonomisk vekst i Norge fordi: a. De gir et målretta tilbud til skoletrøtt ungdom som samtidig får kompetanse det er etterspørsel etter, noe som gjør det lettere å få jobb etter endt tid som lærling. b. Det kan redusere omfanget av ungdom som søker til NAV. c. Problemstillinga er delvis feil. Generelle lærlingeordninger er bedre enn spesifikke fordi det er vanskelig å si hva slags kompetanse samfunnet trenger i framtida. d. Erfaringene med lærlingeordninger er delte. Trenger generelt bedre oppfølging av skoletrøtt ungdom. 22 Den grunnleggende felles årsaka til den økonomiske krisa i det sørlige Europa er: a. En stor og ineffektiv offentlig sektor. b. Låg skattemoral og omfattende korrupsjon. c. Skeiv fordeling fleire av de sør-europeiske landa har f.eks. større privat sparing pr. innbygger enn Tyskland. ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 4 av 12

5 5 d. Langvarig ubalanse i økonomien der samla forbruk har vært større enn samla verdiskapning i ei årrekke. 23 Den antatt viktigste årsaka til fall i næringslivsinvesteringene i Norge like etter finanskrisa: a. Høg rente som påvirka investeringene negativt. b. Krise innebærer ledig kapasitet og fallende etterspørsel, noe som ga lite økonomisk rom for å investere. c. Feilslått politikk i Norge som bidro til å dempe en allerede svak investeringslyst. d. Liten vilje hos finansinstitusjonene til å låne ut penger. 24 Medlemskap i Eurosonen har forsterka den økonomiske krisa i det sørlige Europa fordi: a. Det har gjort de nasjonale økonomiene meir sårbare for valutasvigninger. b. Usikkerhet om framtida til Euroen har bidratt til å auke den finansielle risikoen. c. Det har gjort det for vanskelig både for stater og private å få lån i utlandet. d. Valutakorreksjon for enkeltland har uteblitt pga. den felles Euroen. 25 EUs politikk med reduserte offentlige utgifter for å rette opp utviklinga i det sørlige Europa mislyktes så langt fordi: a. Det er grunnleggende pessimisme i disse økonomiene, og redusert offentlig forbruk fører til redusert total etterspørsel som forsterker de negative forventingene. b. Denne politikken ikke har gått langt nok. Reduksjon i lånefinansiert offentlig forbruk demper framtidige gjeldsforpliktelser, noe som på lengre sikt gir grunnlag for vekst. c. Problemene i det sørlige Europa er sammensatte, noe som krever bredere virkemiddelbruk enn det som ligger i finans- eller pengepolitikken. d. Virkemidlene ikke legger nok opp til omstilling i disse økonomiene. 26 På nyåret har vi igjen sett vekst i boligprisene i Norge etter ei svak prisutvikling i Er dette problematisk for norsk økonomi? a. Ja, fordi det gjør det vanskeligere for folk å komme seg inn på boligmarkedet. b. Ja, fordi spareatferden igjen blir blir meir ensidig, noe som reduserer kapitaltilgangen for andre formål i økonomien enn bolig og fører til større press på renta. c. Nei, det bekrefter at utviklinga i 2013 var forbigående. Boligprisveksten i 2014 stadfester at er ingen grunn til å frykte ei «boligboble» i norsk økonomi. d. Kanskje, fordi kortere perioder med oppgang og nedgang kan indikere at tilliten til økonomien i vid forstand fortsatt er svak. 27 Anta at uventa spekulative kjøp av norske kroner fører til at kronekursen blir uforholdsmessig høg. Hvilket av de følgende tiltaka er spesielt egna for umiddelbart å senke kronekursen? a. Auka skatter. b. Redusert offentlig forbruk. c. Redusert styringsrente. d. Redusert reservekrav. 28 Den antatt viktigste årsaka til fall i næringslivsinvesteringene i Norge like etter finanskrisa er: a. Høg rente som påvirka investeringene negativt. b. Krise innebærer ledig kapasitet og fallende etterspørsel, noe som ga lite økonomisk rom for å investere. c. Feilslått politikk i Norge som bidro til å dempe en allerede svak investeringslyst. d. Liten vilje hos finansinstitusjonene til å låne ut penger. ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 5 av 12

6 6 29 Bygg og anlegg er en av de sektorene som først merker virkningene av nedgangstider. Hvilket tiltak er best egna til å opprettholde aktiviteten i bygg- og anleggssektoren i starten på ei krise eller en økonomisk lågkonjunktur? a. Redusert boligskatt eller større fradrag for gjeldsrenter for å få fart på boligbygginga. b. Redusert mva (moms) på bygningsartikler. c. Auka offentlig forbruk med vekt på rehabilitering/oppussing av skoler, veger og anna offentlig infrastruktur. d. Ingen. Det er vanskelig å snu negative forventninger på dette stadiet. I stedet bør man vente med å sette inn pengene til økonomien har begynt å ta seg opp igjen. 30 Hvorfor kan strukturelle utviklingsprogram (storstilt statlig satsing på enkeltsektorer, utdanning og infrastruktur) være uheldig for samfunnsøkonomien? a. Feilinvesteringer fordi staten ikke veit hvilke sektorer som blir lønnsomme i framtida. b. Enkelte slike program kan presse ut private investeringer («crowding out»). c. Privat sektor bør bære risikoen med framtidig satsing fordi de er best egna til dette. d. Det er lite målretta bruk av statlige midler. ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 6 av 12

7 7 DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) 31 IS-LM rammeverket. a. Tegn opp IS-LM kurvene der finanspolitikk er forventa å ha større effekt enn pengepolitikk. Merk aksene og sett namn på kurvene. Merknad: {r A,y A } er den opprinnelige likevekta. b. Vis effekten av bruk av finanspolitikk, og forklar kort hva som skjer. Svar: Finanspolitikk flytter IS-kurva ut og til høgre (fra IS A til IS B ). Fordi LM-kurva er slakkere enn IS-kurva fører dette til at BNP auker ganske mye (fra y A til y B ) uten at renta påvirkes i nemneverdig grad (fra r A til r B ). Den beskjedne veksten i renta hemmer derfor ikke den vekstimpulsen som finanspolitikken gir i særlig grad, mens BNP og dermed sysselsettinga påvirkes mye. c. Vis effekten av bruk av pengepolitikk, og forklar kort hva som skjer. Svar: Pengepolitikk flytter LM-kurva ut og til høgre (fra LM A til LM C ). Fordi LM-kurva er brattere enn IS-kurva fører dette til at BNP auker lite (fra y A til y C ), men med en stor endring i renta (fra r A til r C ). Dvs. en beskjeden effekt på BNP og dermed på sysselsettinga. 32 Arbeidsmarkeder med tilnærma full sysselsetting. a. Tegn et arbeidsmarked tilnærma full sysselsetting. Sett namn på kurvene og aksene, og marker markedslikevekta. Merknad: opprinnelig likevekt i {w A,N A }. Tilnærma full sysselsetting gjør at tilbudskurva for arbeidskraft blir relativt bratt. b. Vis grafisk hva skjer i dette arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft auker? Kommenter kort effekten verbalt. Svar: Auke i etterspørselen etter arbeidskraft (skift fra E A til E B ) fører til stor lønnsvekst (fra w A til w B ) men beskjeden vekst i sysselsettinga (fra N A til N B ). Dvs. et betydelig lønnspress i økonomien, som igjen fører til sterkere prisstigning. c. Hvordan vil du dempe den virkninga du ser i (b)? Illustrer dette ved å foreta endringer i tilbuds- eller etterspørselskurvene. Forklar kort hva som skjer. Svar: Man kan (1) skifte etterspørselskurva for arbeidskraft tilbake (vist ved E C-1 ), f.eks. ved å innføre/auke arbeidgiveravgifta, ELLER (2) raskt auke tilbudet for arbeidskraft (skifte tilbudskurva utover til T C-2 ), f.eks. ved å redusere skatt på arbeid eller tillate større arbeidsinnvandring. ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 7 av 12

8 8 33 Valutamarkeder. a. Tegn opp et vanlig valutamarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. Merknad: U er mengda egen valuta i utlandet, og v er valutakurs. Opprinnelig likevekt i {v A,U A } b. Tegn hva som skjer i dette valutamarkedet når nettoeksporten til et land er negativ, og forklar kort hvordan dette påvirker den innenlandske økonomien. Svar: Under flytende valutakurser fører importoverskudd (negativ nettoeksport) til at tilbudet av egen valuta i utlandet auker (til T B ) og kursen faller (til v B ), slik at den nye likevekta blir {v B,U B } c. Tegn inn hva som skjer i valutamarkedet når valutakursen ikke endres som følge av endringa i (b), f.eks. pga. en fastkurspolitikk, og forklar kort hva dette fører til. Svar: Når kursen blir liggende fast (i v A = v C-1 ) får man ingen valutakorreksjon som i (b), noe som gjør at den negative nettoeksporten opprettholdes/aukes (importen blir for høg og eksportnæringene får ikke den drahjelpa fallende valutakurs ville gitt). Merknad: Her er det også interessant å legge merke til at viss mens tilbudet av egen valuta i utlandet nå er på U C, skapes det et sterkere negativt press på valutaen fordi ved dette tilbudet ville valutaen vært verdsatt til kursen v c-2. Det gjør valutaen enda meir utsatt for spekulasjon (aktører i spekulasjonsmarkedet selger valuta til kursen v C-1 så lenge fastkurspolitikken opprettholdes), noe som tilsier at tilbudet av valuta i utlandet blir på U C. 34 Pengemarkedet. a. Tegn opp et standard pengemarked (og sett namn på aksene og kurvene, marker likevekta i markedet). Merknad: opprinnelig likevekt {r*,m'} b. Tegn inn effekten av at pengemengda går auker, og marker den nye likevekta. Svar: Pengemengda auker (skift fra T' til T B '') som gir ny likevekt {r B,M''} c. Tegn inn hva som må skje i pengemarkedet viss prisene skal gå opp. Gi ei kort forklaring på årsakssammenhengene mellom prisvekst og pengemarked. Svar: Når tilbudet av penger har auka og renta har falt (husk at den nye likevekta er i {r B,M''}), vil prisene i utgangspunktet gå opp. Dvs. ingen endring fra (b). ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 8 av 12

9 9 35 Kapitalmarkedet. a. Tegn et standard kapitalmarked. Sett namn på aksene og kurvene. Marker likevekta i dette tenkte kapitalmarkedet. Merknad: opprinnelig likevekt gitt ved {r*,k*}. b. Tegn inn effekten på dette markedet av at sentralbanken endrer styringsrenta for å redusere presset i økonomien i en lukka økonomi. Forklar kort hva som skjer. Svar: Ved å auke styringsrenta vil sentralbanken redusere presset i økonomien. Det spares meir (tilbudet på innenlandsk kapital skifter inn til T B ) og samla etterspørsel faller. Den kortisktige nye likevekta er {r B,K Bk }. På litt lengre sikt vil etterspørsel etter kapital falle (skifte inn til E B ) og markedsrenta stabiliserer seg rundt r* igjen, men til en enda lågere kapitalmengde i omløp, K BL. c. Vis virkningene i dette kapitalmarkedet av at landet har en åpen økonomi med utgangspunkt i (b). Forklar kort hva som skjer. Svar: Ved en åpen økonomi vil høgere styringsrente dra til seg kapital fra utlandet, og tilbudet skifter noe ut igjen, f.eks. til T C. Ny langsiktig likevekt i kapitalmarkedet oppstår med et mindre skift i den innenlandske etterspørselen (E C ), og den nye langsiktige likevekta er gitt ved {r*,k CL }. Merknad: En effekt som ikke vises i denne framstillinga er at valutakursen styrker seg midlertidig som følge av høgere styringsrente, noe som gjør at at import blir billigere. Noe av etterspørselspresset som var utgangspunktet for å auke styringsrenta kanaliseres derfor til utlandet og presset på den innenlandske økonomien reduseres noe. Dvs. at den langsiktige endringa i kapitalmengda blir noe mindre i en åpen enn en lukka økonomi : (K* K CL ) < (K* K BL ). DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (40 POENG) 36 Mange økonomer meiner at fellesnemneren for de problema vi ser i de sørlige delene av Eurosonen skyldes langvarig «overforbruk», dvs. at man i fleire år har hatt et større forbruk en den samla produksjonen. Dette gjelder i særlig grad Hellas. a. Forklar hvordan overgang til egen nasjonal valuta kan bidra til å få fart på den greske økonomien. Svar: En overgang til en egen nasjonal valuta vil føre til at greske varer blir billigere i utlandet, samtidig som importen blir dyrere og inflasjonen større. Den samla effekten av disse to endringene er at etterspørselen etter innenlandsk produserte varer og tjenester auker, noe som vil auke den innenlandske (greske) sysselsettinga. b. Hva er de viktigste årsakene til at land som Hellas (og andre land i de sørlige delene av EU) kvier seg for å innføre nasjonal valuta igjen? Svar: Gresk gjeld er i dag i Euro. Ved innføring av en egen nasjonal (gresk) valuta vil verdien av denne gjelda målt i forhold til innenlandsk formue bli større. Den gunstige effekten i (a) vil derfor delvis oppveges av at gjeldsforpliktelsene blir større. ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 9 av 12

10 10 37 Kina har hatt sterk økonomisk vekst de siste åra, hovedsaklig drevet fram av eksport. Det er nå indikasjoner på at denne eksportorienterte veksten flater ut. a. Hva er de viktigste årsakene til at den eksportorienterte veksten til Kina flater ut, og hvordan vil dette påvirke sammensetninga av kinesisk økonomi de nærmeste åra? Svar: I den tidlige fasen av den eksportorienterte veksten er tilbudet på arbeidskraft tilnærma fullstendig elastisk (flat del av tilbudskurva for arbeidskraft) grunna høg arbeidsløyse/låg verdiskapning i eksisterende aktivitet. Etterspørselen etter arbeidskraft vil derfor i liten grad føre til lønnsvekst. Etter hvert som etterspørselskurva flytter seg utover, kommer man over i den meir inelastiske delen av tilbudskurva for arbeidskraft, og de samla produksjonskostnadene i Kina auker. I figuren til høgre er det tilnærma like store skift utover i etterspørselskurvene for arbeidskraft mellom E 1, E 2 og E 3. Fordi tilbudet for arbeid er meir elastisk desto høgere tallet på syssesatte blir, auker lønna meir med når sysselsettinga går fra N 2 til N 3 enn fra N 1 til N 2. Etter hvert som de kineskiske lønningene auker vil eksporten av arbeidsintensive produkt gå ned. Samtidig gir lønnsveksten i Kina auka innenlandsk etterspørsel, slik at noe næringslivet som før var eksportorientert vil produsere for de kinesiske innenlandske markedene. b. Hvordan vil redusert vekst i kinesisk eksport påvirke verdensøkonomien? Når du svarer, vær nøye med å skille mellom eventuelle virkninger på andre eksportører av billige forbruksvarer og land som har hatt høg import av billige kinesiske produkter. Svar: Det gir rom for vekst i eksporten til andre land med låge lønninger (= mindre utvikla økonomier enn den kinesiske eller vekst i tilsvarende produksjon i de landa som før importerte fra Kina. 38 Høge norske lønninger for ufaglært arbeidskraft, f.eks. i handel og service, har ført til et vesentlig tilsig til av arbeidskraft fra utlandet til disse sektorene. a. Hvordan påvirker dette disse arbeidsmarkedene, inklusive mulighetene for norsk ufaglært ungdom? Svar: Under forutsetning om at etterspørselen av de tjenestene ufaglært arbeidskraft ikke stiger nemneverdig, vil det samla tilbudet av ufaglært arbeidskraft bli gradvis større enn etterspørselen. Dette gjør stadig det vanskeligere å opprettholde lønningene i disse sektorene i økonomien/disse sektorene blir hengende enda meir etter sektorer som krever meir kompetanse. b. Hvilke 2-3 tiltak ser du på som særlig egna for å rette på de mulige uheldige virkningene i (a)? Grunngi forslaga dine. Svar: Ufaglært innenlandsk ungdom konkurrerer med importert arbeidskraft. Et fristende tiltak er å auke minstelønna i takt med lønnsveksten ellers i samfunnet, men dette vil kun føre til at tilsiget fra utlandet auker ytterligere slik at presset nedover på lønningene for ufaglært arbeidskraft blir enda større. Tiltaka bør derfor rettes inn mot tilbudsida av ufaglært arbeidskraft, dvs. å redusere tilsiget av innenlandsk ufaglært arbeidskraft. Eks. på slike tiltak er å redusere tallet på ungdom som dropper ut av skolen, auke tallet på lærlingeplasser, og voksenopplæring for ufaglært ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 10 av 12

11 11 arbeidskraft som etter noen år som låglønna i arbeidslivet er motivert for videreutdanning (med høgere lønn som en naturlig konsekvens). 39 Den nye regjeringa som tiltrådte høsten 2013, har et langsiktig mål om å redusere skatter og avgifter i Norge, og noen beskjedne reduksjoner er foreslått i statsbudsjettet for 2014 og revidert budsjett som kom for noen få dager sida. a. Hvilke utfordringer skaper dette for norsk økonomi på kort sikt, og hvordan er det mulig at de negative virkningene av slike skatte- og avgiftslettelser blir mindre på lang sikt? Svar: På kort sikt vil reduserte skatter uten en tilsvarende reduksjon i de offentlige utgiftene (g) føre til at den offentlige sparinga går ned, dvs. S off < 0. Dvs. at innenlands-økonomien blir enda meir ekspansiv, med påfølgende større risiko for hollandsk sjuke og høg vekst i boligprisene (noe som auker risikoen for ei boligboble). Med en tilsvarende reduksjon i offentlige utgifter må det offentlige tjenstetilbudet reduseres med mindre man klarer å auke (arbeids)produktiviteten i off. sektor. På lengre sikt er det mulig at reduserte skatter (spesielt på inntekt) vil auke tallet på sysselsatte, noe kan føre til at skatteinngangen (T) auker noe. Denne auken er en indirekte effekt, og vil derfor normalt ikke være like stor som fallet i skatteinntekter. b. Det er lite som tyder på at den nye regjeringa vil innføre boligskatt eller redusere mulighetene til å trekke fra gjeldsrenter skattbar inntekt. Hvilke virkninger får dette for kapitalmarkedene i Norge, og hvordan vil du møte disse utfordringene på kort sikt? (husk at innføring av boligskatt eller redusert fradrag for gjeldsrenter ikke er blant de virkemidla du kan velge de er jo ikke på «smørbrødlista» til regjeringa) Svar: Ingen (statlig) boligskatt og fortsatt fratrekk for gjeldsrenter (0-alternativet) gjør at det fortsatt lønner seg for folk å velge høg lånefinansiering av bolig. Dette fører til høgere renter enn det som ville være tilfellet under skattealternativet, som vil slå negativt ut for andre investeringer i økonomien. Høg lånefinansiering auker risikoen for at folk ikke klarer gjeldsforpliktelsene sine under f.eks. en lågkonjunktur, noe som igjen auker risikoen for ei boligboble. 40 Nyere forskning viser at jamn fordeling ikke er så skadelig for dynamikken og vekstevnen i en økonomi som tidligere antatt. a. Hvilke føringer får dette for bruken av finanspolitiske virkemidler? Svar: Det gjør at skadevirkningene ved høg beskatning av de med større inntekt eller formue er mindre. Skatteinngangen vil dermed kunne bli høgere, noe som også åpner for større grad av omfordeling i offentlige budsjett. Dvs. høgere T og g, slik at en større andel av forbruket skjer i offentlig sektor. b. Nylig utgitte tall fra bl.a. OECD indikerer at de økonomiske forskjellene i Norge har økt de siste åra. Samtidig er Norge er et land med relativt jamn fordeling. Drøft kort fordeler og ulemper med boligskatt og inntektsskatt som virkemiddel for å redusere de økonomiske forskjellene i Norge og samtidig opprettholde vekstevnen i norsk økonomi. Basert på drøftinga di, velg ett av de to virkemidla. Grunngi valget ditt kort. Svar: Boligskatten auker med aukende boligverdi. Fordi folk med større velstand normalt bur bedre, vil boligskatt bidra til at de meir velstående betaler meir i skatt. Fordelingsmessig er dette fornuftig. Høg boligskatt reduserer også presset i ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 11 av 12

12 12 kapitalmarkedet (= lågere rente), noe som slår gunstig ut for næringsliv som etterspør kreditt for investering. Boligskatt vil slik sett kunne virke gunstig på investeringene. Inntektskatten kan gjøres progressiv (høgere skattesats for høge inntekter). Dette vil redusere tilbudet av arbeidskraft for høglønna arbeidskraft (= arbeidskraft med høg kompetanse). Dette slår negativt ut for arbeidsdeltakelsa (N/pop) og for arbeidsprod. (BNP/N) slik at verdiskapninga går ned. På dette grunnlaget er boligskatt bedre enn inntektsskatt. (merknad: viss regjeringa ønsker auka verdiskapning og større arbeidsdeltakelse, kan man tom. se gunstige virkninger av at inntektsskatten reduseres og at boligskatten aukes). ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 12 av 12

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik

Detaljer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Forelesning 7: Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk Formål: å gi oversikt over pengepolitikken = hvordan kan pengepolitikken brukes til å styre den økonomiske utviklinga sterke og svake sider ved pengepolitikken

Detaljer

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Formål: å gi ei innføring i mulige årsaker til kriser i økonomien innsikt i "finanskrisa" 2008-9 med føringer for den situasjonen som

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Formål: nasjonal stabiliseringspolitikk under usikkerhet (= vanskelig med prognoser sjøl på kort sikt) produksjonsgap og "planlagt" samla forbruk penge-

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet Forelesning 6: Økonomien på kort sikt: Introduksjon og finanspolitikk Formål: å gi oversikt over økonomiske problem på kort sikt med fokus på konjunktursvigninger oversikt over finanspolitikk = hvordan

Detaljer

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 12: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8) Forelesning 4: Økonomisk vekst - vekstmodeller og virkemidler for vekst Formål oversikt moderne veksteori og -modeller: endogen vekst, humankapital virkemidler for vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2010

Statsbudsjettseminar 2010 Statsbudsjettseminar 2010 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 14. oktober 2010 Det var en gang en handlingsregel Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer