ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 1 av 10. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 14. mai 2018, kl (3 timer).

Transkript

1 ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 1 av 10 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 14. mai 2018, kl (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 30 fleirvalgsspørsmål (45 poeng, 81 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (40 poeng, 72 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål). Her kan du også klargjøre ev. forutsetninger for svaret ditt. Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna). Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 10 sider. LYKKE TIL! ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 1 av 10

2 ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 2 av 10 DEL 1: Fleirvalg (45 POENG ETT svaralternativ verdt 1,5 poeng) 1. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra petroleumsvirksomheten skal investeres internasjonalt. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes forventningsverdien av fondet. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet forventes å bli opprettholdt. d. Bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk syke. 2. Hollandsk syke innebærer at: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. 3. Lågkonjunkturer er spesielt problematiske fordi: a. Skatteinngangen reduseres slik at det blir vanskelig å opprettholde det offentlige forbruket. b. De kan fort bli sjølforsterkende ved at både samla etterspørsel og sysselsettinga går ned. c. Arbeidsløysa stiger. d. Handelsbalansen med utlandet svekkes. 4. Under en resesjon er nedgangen i forbruket vanligvis størst for: a. Vanlige forbruksgoder. b. Luksusgoder. c. Varige konsumgoder. d. Gull og edle metaller. 5. Anta at spareraten auker. Dette fører til at: a. Sysselsettinga auker fordi investeringene også auker. b. Renta i kapitalmarkedene går ned. c. Det private forbruket går ned. d. Både (b) og (c). 6. Nasjonalregnskapet når handel med utlandet ikke er inkludert skrives som: a. y = c + i + g + x m b. y = c + i + g x + m c. y = c + i + g d. y = c + T + i 7. Anta flytende valutakurser. Egen svak valuta i forhold til utenlandsk valuta er: a. Gunstig for forbrukerne og ugunstig for konkurranseutsatt næringsliv. b. Gunstig for forbrukerne og gunstig for konkurranseutsatt næringsliv. c. Ugunstig for forbrukerne og ugunstig for konkurranseutsatt næringsliv.. d. Ugunstig for forbrukerne og gunstig for konkurranseutsatt næringsliv. 8. Høg rente i et land fører til at landets egen valuta: a. Svekkes fordi den høge renta demper den økonomiske aktiviteten og dermed også eksporten. b. Svekkes fordi investeringene synker ved høge renter. c. Styrkes fordi den høge renta fører til at fleire ønsker å investere/plassere kapital i landet. d. Styrkes fordi høg rente er en indikasjon på at innenlandsøkonomien går bra. 9. Det mest sentrale elementet i Solows veksteori er: a. Produksjonskapital. c. Humankapital. b. Arbeidskraft. d. Rentene i kapitalmarkedene. ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 2 av 10

3 ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 3 av Skjerma sektor kjennetegnes ved at sektoren: a. Beskyttes gjennom toll og andre konkurransehemmende tiltak. b. Mottar høg offentlig støtte, f.eks. jordbruk og kystfiske. c. Produserer varer og tjenester for innenlandsk forbruk det er vanskelig å produsere i utlandet. d. Består av bedrifter med spesiell tilrettelegging, f.eks. for funksjonshemmede. 11. Stor grad av omstilling fører normalt til: a. Høgere vekst i BNP fordi arbeidskrafta flytter til sektorer med høgere verdiskapning. b. Lågere vekst i BNP fordi arbeidskrafta flytter til sektorer med lågere verdiskapning. c. Lågere vekst i BNP fordi omstilling kun er nødvendig når viktige sektorer «svikter», jamfør f.eks. etter oljeprisfallet i d. At BNP endres i liten grad fordi omstilling normalt er en kombinasjon av (a) og (c). 12. Følgende virkemiddel klassifiseres som restriktiv finanspolitikk: a. Lågere reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 13. En ekspansiv økonomisk politikk under en høgkonjunktur fører normalt til at: a. Sysselsettinga og dermed BNP auker. b. Rentene faller fordi folk sparer meir. c. Prisene og lønningene vokser uten særlig effekt på sysselsettinga. d. Prisene og lønningene faller fordi dette fører til en lågkonjunktur. 14. Et fall i boligprisene vil slå spesielt uheldig ut for norsk økonomi fordi: a. Da vil mange husholdninger redusere forbruket sitt, noe som kan føre til en lågkonjunktur. b. Bankene vil få problemer og vi kan få ei «norsk finanskrise». c. Mange husholdninger tvinges til å flytte. d. Det oppstår markedssvikt. 15. Høgere styringsrente under dagens situasjon for norsk økonomi er: a. Uønska fordi det kan føre til et boligprisfall. b. Uønska fordi det auker aktivitetsnivået i norsk økonomi. c. Ønska fordi det bremser aktivitetsnivået i norsk økonomi. d. Ønska fordi sysselsettinga vil gå opp som følge av auka investering i resten av økonomien. 16. Under lågkonjunktur og med ei normalt satt tarifflønn er den forventa effekten på sysselsettinga av redusert skatt på arbeid: a. Stor, fordi fleire ønsker å arbeide når de får meir igjen for arbeidsinnsatsen. b. Liten, fordi etterspørselen, ikke tilbudet av arbeidskraft, hovedsaklig styrer antall ansatte under lågkonjunkturer. c. Ingen, fordi tarifflønna gjør at etterspørselen etter arbeidskraft styrer antall ansatte. d. Liten, men med noen fleire sysselsatte fordi den reduserte skatten viser positiv politisk vilje. 17. Likviditetsfella skyldes at det er: a. For høgt privat forbruk i forhold til inntekt. b. Pessimistiske forventninger. c. Mangel på likviditet i økonomien. d. Sentralbanken ikke klarer å bestemme den optimale likviditetsgraden i økonomien ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 3 av 10

4 ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 4 av Ei viktig årsak til høg vekst i BNP pr innbygger i et land er at landet har: a. Demokrati. b. Åpen økonomi. c. Skjerming av egen økonomi. d. Innenlandsk produksjon av råvarer som brukes i egen industri. 19. Frontfagsmodellen innebærer at: a. Konkurranseutsatt sektor forhandler om arbeidsvilkår før skjerma sektor. b. De viktige sektorene i økonomien forhandler om arbeidsvilkår før de mindre viktige sektorene. c. De nyskapende sektorene i økonomien forhandler om arbeidsvilkår før resten av økonomien. d. Modeller brukes til å bestemme lønninger og arbeidsvilkår i økonomien. 20. Et ankepunkt mot dagens bruk av frontfagsmodellen er at: a. Det kan bli for små lønnsforskjeller i økonomien og dermed for lite omstilling. b. Det kan blir for store lønnsforskjeller i økonomien og dermed for mye og for rask omstilling. c. Den er basert på et utdatert tankegods om lønnsfastsettelse. d. Den bryter med prinsippet om frie forhandlinger av lønn og arbeidsvilkår. 21. Lønnskurven: a. Uttrykker endringer i reallønna over tid. b. Uttrykker endringer i nominell lønn over tid. c. Kombinerer tilbuds- og etterspørselskurvene for arbeidskraft slik at det blir færre likninger å forholde seg til. d. Skiller lønn fra arbeidsproduktiviteten slik at man lettere kan se virkningene på sysselsettinga. 22. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er hovedfordelen med innvandring til Norge at: a. Gjennomsnittsalderen synker slik at det blir lettere å møte «eldrebølgen». b. Vi får relativt raskt tilgang på arbeidskraft/kompetanse som vi har for lite av. c. Lønnsveksten dempes fordi tilbudet på arbeidskraft auker. d. Sysselsettingsandelen auker, noe som fører til et høgere BNP. 23. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er den største utfordringa med innvandring til Norge at: a. De fleste innvandrerne mangler kompetanse næringslivet etterspør, slik at arbeidsløysa auker. b. Velstanden og velferdsgodene må deles på fleire. c. Omfanget av sosial dumping og svart arbeid auker. d. Kostnadene med å integrere innvandrerne i norsk økonomi og samfunnsliv er store. 24. De utfordringene eldrebølgen skaper, møtes best ved: a. At fleire tar høgere utdanning og at høgt utdanna folk har bedre helse. b. Høgere pensjonsalder som fører til at sysselsettingsandelen og dermed BNP auker. c. Fleksibel pensjonsalder og ordninger som gjør at de som kan jobbe lenger velger å gjøre det. d. Auka privat sparing slik at de eldre blir mindre avhengig av pensjon og og pensjonsytelsene kan reduseres. 25. Internasjonal handel fører til: a. Høgere velferd fordi det generelle prisnivået synker. b. Høgere velferd fordi det frigjør arbeidskraft til oppgaver der verdiskapinga er større. c. Både (a) og (b). d. Små endringer i velferden fordi mange jobber forsvinner, noe som krever kostbar omstilling. ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 4 av 10

5 ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 5 av Omfanget av norsk oljevirksomhet har gått ned de siste åra, pga. fallende oljepris og synkende produksjonsvolum fordi olje- og gassreservene på fleire eldre felt snart er slutt. For å møte de utfordringene dette skaper for norsk økonomi bør man i første rekke: a. Åpne for olje- og gassutvinning i nordområdene for å forlenge «oljealderen» i norsk økonomi. b. Bruke midler fra «oljefondet» for å skape ny industri i Norge. c. Satse meir på utdanning/forskning for å skape et bedre grunnlag for nytt næringsliv med høg verdiskaping og dermed lønnsevne. d. Auke den private sparinga slik at folk står bedre rusta til å møte en økonomi uten de bidraga oljesektoren gir i dag. 27. Den pengepolitiske forskriften ble endra i mars i år, der bl.a. inflasjonsmålet ble redusert fra 2.5 til 2.0 % i året. Dette får følgende virkning for norsk økonomi på kort sikt: a. Fallende innenlandske investeringer. b. Den norske krona styrkes, noe som er ugunstig for eksporten og gunstig for forbrukerne. c. Den norske krona svekkes, noe som er gunstig for eksporten og ugunstig for forbrukerne. d. Ingen praktisk betydning inflasjonen har vært på rundt 2% de siste åra. 28. En mulig ulempe med auka offentlig forbruk som motkonjunkturtiltak i økonomisk vanskelige tider er at det er vanskelig å stramme inn når økonomien bedrer seg. Denne ulempen kan reduseres ved at: a. Man kombinerer auka offentlig forbruk med skattelette. b. Det det høgere offentlige forbruket i stor grad rettes inn mot tidsavgrensa prosjekt for bedre infrastruktur, vedlikehold osv. som naturlig avsluttes når prosjektene er fullført. c. Større satsing på arbeidsmarkedstiltak og sluttpakker til eldre arbeidstakere slik at yngre jobbsøkere kan slippe til. d. Problemstillinga er delvis feil når økonomien bedrer seg som følge av høgere offentlig forbruk, kan man bare redusere det offentlige forbruket. 29. Bruken av «oljepenger» inn i Statsbudsjettet for 2018 holder seg fortsatt på et høgt nivå. Fordi «oljefondet» har vokst i verdi, er dette mulig samtidig som «handlingsregelen» overholdes. Regjeringa sin ekspansive økonomiske politikk med den informasjonen man hadde da budsjettet ble vedtatt er: a. Fornuftig, så lenge «handlingsregelen» følges. b. Fornuftig som følge av (a) og at Regjeringa melder om nedgang i bruke av «oljepenger» for de neste åra. c. Ikke fornuftig fordi budsjettet er for ekspansivt gitt at norsk økonomi var på tur inn i en høgkonjunktur høsten d. Som (c) pluss at man burde ha brukt mulighetene den begynnende høgkonjukturen gir til å redusere bruken av «oljepenger». 30. Fleire uavhengige prognoser etter nyttår peker på at kursutviklinga for internasjonale aksjer blir lågere enn den har vært de siste åra, noe som medfører at verdien av «oljefondet» sannsynligvis reduseres. Egna tiltak for å møte denne situasjonen på kort sikt er: a. Redusere bruken av «oljepenger» inn i statsbudsjettet samtidig som man holder rentenivået lågt for å dempe et eventuelt boligprisfall og hjelpe norsk konkuranseutsatt næringsliv. b. Redusere bruken av «oljepenger» inn i statsbudsjettet samtidig som man kjører en meir ekspansiv finanspolitikk for å forebygge virkningene av en mulig internasjonal lågkonjunktur. c. Fortsette oljepengebruken som før fordi erfaringene fra bl.a. finanskrisa viser at kursene vil gå opp igjen. d. Auke bruken av oljepenger inn i norsk innenlandsøkonomi for å forebygge virkningene av en mulig internasjonal lågkonjunktur. ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 5 av 10

6 ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 6 av 10 DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Husk å merke aksene tydelig. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C). Skriv evt. korte kommentarer under spørsmålet. Svar på hver oppgave på eget ark. 31. Arbeidsmarkeder. a. Tegn en figur som beskriver et vanlig arbeidsmarked. Sett namn på kurvene og aksene, og marker markedslikevekta. Svar: Likevekt {w*,n*} b. Sett inn ei tarifflønn som er høgere enn likevekslønna i (a), og marker antallet sysselsatte og antallet som søker arbeid. Forklar kort hva som skjer. Svar: Ved tarifflønna w B, er tilbudt arbeidskraft N BT mens etterspurt arbeidskraft er N BE => arbeidsløyse: N BT N BE c. Gjengi situasjonen du tegna i (b) ved hjelp lønns- og priskurver. Kort forklar koplingene mellom de to framstillingsmåtene. Svar: Lønnskurva skifter ut fra w*/a til w B /A, fordi tarifflønna w B > w* => arb.løyse yse: u B = N BT N BE 32. Markeder for vanlige forbruksgoder og luksusgoder. a. Tegn en figur som beskriver et marked for vanlige forbruksgoder. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. Svar: Tilbudskurva T(p). Vanlig etterspørselskurven EV(p). Likevekt {p*,q*}. b. I samme figur som (a) tegn inn et marked for luksusgoder. Forklar forskjellen mellom de to markedene. Svar: Etterspørselskurva for luksusgodet EL(p) i rødt. Tegna slik at likevekta er som i (a). Etterspurt mengde luksusgoder meir prisfølsom (priselastisk) => flatere enn etterspørselskurva for vanlige goder. c. Tegn inn hva som skjer i de to markedene når meirverdiavgifta aukes. For hvilket av de to markedene er velferdstapet størst? Forklar kort. Svar: MVA er ei prisendring, slik at begge kurvene får like stor prisendring. MVA reduserer den effektive etterspørselen => begge ettersørsleskurvene skifter inn med like stort prisfall (vist i punktet X ved den opprinnelige likevektsmengda Q*. Blå kurver viser virkninga for det vanlige godet, mens lyserøde kurver viser for luksusgodet. Nedgangen i etterspurt mengde er større forluksusgodet (Q CL ) enn for det vanlige godet (Q CV ), noe som bidrar til et større velferdstap for luksusgodet (lyserødt areal) enn for det vanlige godet (lyseblått areal). ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 6 av 10

7 ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 7 av Planlagt samla forbruk og BNP. a. Tegn inn de kurvene som beskriver sammenhengen mellom planlagt samla forbruk og BNP og marker en situasjon der planlagt samla forbruk er mindre enn BNP. Forklar kort hvordan du setter opp figuren. Svar: Grunnlaget for PAE er konsumfunskjonen c = α + β y der α er minimumsforbruk og β er den marginale konsumtilbøyeligheten (nederste heltrukne svarte linje). Legger på investering i og off. forbruk g og kommer fram til den øverste heltrukne røde linja c + i + g = PAE. b. Tegn inn virkninga av meir pessimistiske forventninger hos forbrukerne. Forklar kort de justeringene du foretar i funksjonen for forbrukeratferd, og vis virkninga på BNP i forhold til svaret ditt i (a). Svar: Meir pessimistiske forventninger hos forbrukerne => lågere maginal konsumtilbøyelighet, β < β, => at det private forbruket synker, dvs. c < c for samme BNP (inntekt). Legger til investeringer og off.forbruk som i (a) og ender opp med PAE = c + i + g = (den stipla røde linja). c. Hvordan du vil gjenopprette samsvaret mellom planlagt og faktisk BNP i (a) som følge av situasjonen i (b)? Illustrer hva du gjør i figuren du allerede har tegna i (a) og (b). Svar: Ved å auke det offentlige forbruket med Δg som vist i figuren (den heltrukne grønne linja) slik at c + i + g + Δg = y*. 34. IS-LM rammeverket. a. Tegn en figur som beskriver IS-LM rammeverket der finanspolitikk er forventa å ha større effekt enn pengepolitikk. Merk aksene og sett namn på kurvene. Svar: Finanspolitikk forventes større effekt enn pengepolitikk => IS brattere enn LM. b. Vis effekten ved bruk av ekspansiv finanspolitikk, og forklar kort hva som skjer. Svar: Ekspansiv fin.pol. => skift utover (til høgre) av IS-kurva til ISB(r) => BNP auker til y B og renta auker til r B. c. Vis effekten ved bruk av ekspansiv pengepolitikk, og forklar kort hva som skjer. Svar: Ekspansiv pengepol. => skift utover (til høgre) av LM-kurva til LMC(r) => BNP auker til y C og renta auker til r C. Merknad: ser at virkninga på BNP er større ved fin.pol. enn pengepol. ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 7 av 10

8 ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 8 av Pengemarkedet. a. Tegn en figur som beskriver et standard pengemarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. Svar: Er vist med de svarte kurvene og vi får likevekta {r*,m*}. b. Tegn inn ei skjerping i reservekravet, og marker den nye likevekta. Forklar kort sammenhengen mellom ei skjerping av reservekravet og pengemarkedsrenta. Svar: Er vist ved M B som skifter inn => renta går opp. Ny likevekt {r B, M B }. Når reservekravet strammes (mindre likvide penger i økonomien), går renta opp som vist. c. Tegn inn hva som skjer i pengemarkedet du tegna i (a) når prisene i varemarkedene går opp. Gi ei kort forklaring på årsakssammenhengene mellom prisvekst og pengemengde. Vis hvordan du vil justere reservekravet for å få pengemarkedsrenta tilbake til det opprinnelige nivået i (a). Svar: Etterspørselen i varemarkedet går opp => etterspørselen etter penger auker (til L C (r) ). Dette gir en renteauke som korrigeres med å gjøre reservekravet mindre stramt => tilgjengelig pengemendge auker til M C, for at renta skal gå tilbake til den opprinnelige likevekta r C = r*. Følger av kvantitetslikninga for penger mv=py, som når omløpshastigheita på penger v og produsert mengde y holdes konstant på kort sikt, så fører en auke i pengemengda m til at prisene p stiger. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (40 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hver oppgave er verd 8 poeng (hvert delspørsmål er verdt 4 poeng). Svar på egne ark (separat ark pr oppgave). Viss du meiner at vesentlige opplysninger mangler eller er utelatt fra oppgaveteksten for å kunne svare på en klar måte, start svaret ditt med å skrive ned de forutsettingene du trenger for å gi et klart svar. På noen av oppgavene er det mulig at en enkel figur eller et eksempel kan gjøre det lettere for deg å svare klart. 36. Multiplikatoren for BNP uten endogen sparing er: 1. Når vi utvider modellen og gjør 1 c 1 (1 t) sparinga endogen blir multiplikatoren 1. Parametrene: 0 < c 1 < 1 er marginal konsumtilbøyelighet, 0 < t < 1 er skattesatsen på inntekt, og 0 < b 1 < 1 er marginal 1 c 1 (1 t) b 1 sparetilbøyelighet. a. Med utgangspunkt i de to likningene forklar hvorfor effekten av finanspolitikk blir større (retta fra mindre) når sparinga er endogen. Svar: Når sparing inkluderes så blir nemneren i brøken mindre. Isolert sett innebærer det at når sparing er med i modellen, så blir effekten av finanspolitikk blir større. Det ser man ved å sammenlikne de to likningene. Viss vi tenker oss ekspansiv finanspolitikk, så skjer det under resesjon hvor det ofte er pessimistiske forventninger, dvs. at den marginale sparetilbøyeligheten b 1 auker. Det forsterker effekten av endogen sparing på virkninga av ekspansiv finanspolitikk. b. Hva innebærer spareparadokset (retta fra kalles denne effekten), og hvilken betydning har den for virkninga av finanspolitikk? Svar: Under økonomiske nedgangstider auker den marginale spareraten som nemnt i (a). Pga. nedgangstid synker sysselsettinga og folk har mindre penger disponibelt. Sjøl om marginal sparetilbøyeligheten auker, så kan sparinga gå ned (eller motsatt fallende marginal sparetilbøyelighet => sparinga kan auke). Den direkte effekten av at den marginale sparetilbøyeligheten går ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 8 av 10

9 ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 9 av 10 opp i resesjon (ned i høgkonjunktur) er i samsvar med, så er den indirekte effekten motsatt. F.eks. ekspansiv finanspolitikk under en resesjon fører til at renta øker meir enn den ellers ville ha gjort, slik at lønnsomheten med å investere går ned. 37. Subsidierte studielån og stipend til studiesøkende ungdom fører til at en større andel av ungdommen tar videre utdanning. Et argument for studiestøtte er at den bidrar til høgere BNP pr innbygger BNP pop gjennom at arbeidsproduktiviteten BNP auker. N a. Forklar hvilket vilkår som må være oppfylt for at hvorfor denne effekten skal være positiv. Svar: For at BNP/pop = BNP/N x N/pop skal auke som følge av utdanning, må det man taper i at de som tar utdanning ikke er fullt med som arbeidstakere at endringa i BNP/N som følge av utdanning er større enn nedgangen i N/pop. Matematisk Δ( BNP N )>Δ( N 1 pop ) b. Hva slags økonomiske virkemidler ser du for deg for at sannsynligheten for at studiestøtte skal føre til at BNP pr. innbygger auker? Grunngi svaret ditt kort. Svar: Gjennom å korte ned på tida som brukes på utdanning, synker reduksjonen i N/pop. Økonomiske virkemidler som i første rekke fører til mindre reduksjon i N/pop er innstramming i hvor mange år man kan motta studiestøtte for ulike utdanninger eller delvis avkorting av maksimal støtte. I dag mister man f.eks. retten til studiestøtte viss man er meir enn 60 poeng (et fullt årsstudium) bak normert progresjon. Reduksjon i antall vekttall man kan være forsinka eller delvis avkorting i studiestøtten vil gjøre det meir attraktivt å fullføre studiene på kortere tid. 38. Den sjølkorreksjonen som ligger i flytende valutakurser framheves ofte som viktig for at å dempe forskjellene i ulik konjunkturutvikling mellom land under internasjonal handel. a. Forklar hva sjølkorreksjon innebærer, og hvorfor sjølkorreksjon har denne dempende effekten på forskjeller i konjunkturutvikling mellom land. Svar: Sjølkorreksjon i valutakurser innebærer at valutakursen til et land utvikler seg motsatt av om konkurranseutsatt sektor gjør det bra eller dårlig. F.eks. betyr en positiv handelsbalanse at egen valuta styrker seg, noe som gjør det dyrere å importere fra eksportlandet mens det blir lettere å selge til landet. Motsatt effekt ved negativ handelsbalanse. For et land med positiv handelsbalanse dempes innenlandske høgkonjunkturer, mens for et land med negativ handelsbalanse så dempes innenlandske lågkonjunkturer. Handelspartnere får dermed meir lik innenlands konjunkturutvikling. b. Hellas er en del av EURO-valutaområdet. Forklar hvordan EUROen bidro til å forsterke de negative virkningene av finanskrisa for Hellas? Svar: Strukturen i gresk næringsliv er forskjellig fra strukturen i det økonomiske tyngdepunktet i EURO-sona (Tyskland, Nederland, Belgia, nord-italia) slik at når gresk økonomi går dårlig, så får man ikke noe «drahjelp» av at egen valuta svekkes i forhold til å auke eksporten og dempe importen. Dvs. at Hellas ikke får den veksten i sysselsettinga de kunne hatt med egen valuta. 39. For ca 30 år sida var Kina et land med høg arbeidsløyse og låg verdiskapning pr. arbeidstaker. Sjøl etter fleire år med omfattende vekst i eksporten og aukende sysselsetting, var det kun en beskjeden vekst i reallønna til kinesiske arbeidere. a. Forklar hvorfor reallønna i Kina først har begynt å auke de seinere åra. Svar: Da den kinesiske eksporten starta å vokse midt på 90-tallet, var det høg grad av undersysselsetting i kinesisk økonomi. Dette innebærer at tilbudskurva for arbeidskraft var tilnærma flat slik at auka etterspørsel hadde liten virkning på lønnsnivået. Figuren til høgre illustrerer dette. Etter hvert som graden av undersyssel- ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 9 av 10

10 ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 10 av 10 setting gikk ned som følge av aukende etterspørsel etter arbeidskraft, beveget kinesisk økonomi seg inn i et område der tilbudskruven for arbeidskraft gradvis brattere, og reallønna gikk opp (E3(w) med realllønna w3. b. For å opprettholde den sterke eksportveksten ble den kinesiske valutaen, renmimbi, holdt kunstig lågt. (i) Forklar hvordan dette bidro til den høge eksportveksten som Kina har hatt de siste 20 åra med unntak av perioden like etter Finanskrisa. (ii) Hvordan bidro den kinesiske valutapolitikken til å forsterke virkningene av Finanskrisa i Kina? Svar: (i) Kunstig låg kurs på renmimbi førte til at eksportprisene på kinesiske varer holdt seg relativt sett lågere enn det som ville vært tilfellet med en flytende renmimbi. Eksporten forble høgere mens importen ble holdt nede. Dette førte til at en større del av sysselsettingsveksten i Kina kom i konkurranseutsatt sektor, med stert fokus på eksport. Når Finanskrisa kom, sank etterspørselen globalt, noe som påvirka kinesisk økonomi meir negativt enn om Kina hadde hatt en meir balansert strategi for utvkling av økonomien. 40. Se for deg to sektorer med ulik arbeidsproduktivitet, for enkelthets skyld kalt H- og L-sektor (hhv. høgproduktiv og lågproduktiv sektor). a. Forklar hvorfor arbeidstakere flytter fra L til H-sektor? Før eller sida stopper denne flyttinga av arbeidskraft fra L til H-sektor. Forklar hvorfor. Svar: Sektorer med høg arbeidsproduktivitet (H-sektor) kan forsvare høgere lønn enn sektorer med lågere arbeidsproduktivitet (L-sektor). Høgere lønn i H-sektor sammenlikna med L-sektor gjør (alt anna likt) at folk flytter fra L-sektor til H-sektor. Denne flyttinga fra L-sektor til H- sektor fører til at den marginale verdien av arbeidskraft synker i H-sektor, mens den auker i L- sektor. Flyttinga stopper når arbeidsproduktiviteten, dvs. lønna, er lik i H og L-sektor. b. Vårens jordbruksoppgjør er i gang. Bøndene sine interesseorganisasjoner hevder at det er viktig for samfunnet at inntektene til bøndene aukes slik at de kommer på samme nivå som inntektene til arbeidstakere det er naturlig å sammenlikne seg med. Bondeorganisasjonene viser bl.a. til at antallet bønder har gått ned over mange år. (i) Forklar hvorfor argumenta til bondeorganisasjonene nødvendigvis ikke «henger heilt på greip» fra et makroøkonomisk perspektiv. (ii) Forklar hvorfor flukten fra landbruket til andre sektorer gradvis vil avta. Svar: (i) Ved å holde vederlaget for arbeid oppe i landbruket, så forsinkes overgangen fra landbruket (kan ses på som L-sektor) til andre sektorer med høgere verdiskapning og dermed høgere lønnsevne (kan ses på som H-sektor). Resultatet er lågere vekst i den samla arbeidsproduktiviteten og dermed lågere samla verdiskapning. (ii) Samme årsak som i (a): Etter hvert som det blir færre bønder, auker arbeidsproduktiviteten til de som blir igjen i landbruket => bøndene sin arbeidsinntekt auker. ECN 122 eksamen 14. mai 2018 Side 10 av 10