ECN 120 eksamen januar Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer)

Transkript

1 ECN 120 eksamen januar Side 1 av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål). Her kan du også klargjøre ev. forutsetninger for svaret ditt. Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Vennligst lever svararka i rett rekkefølge det gjør det lettere å rette. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 10 sider. LYKKE TIL! ECN 120 eksamen januar 2017 Side 1 av 10

2 ECN 120 eksamen januar 2017 Side 2 av 10 DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. Hovedhensikten med samfunnsøkonomi som fag er å utvikle kunnskap som kan bidra til at: a. Profitten maksimeres b. Kostnadene minimeres c. Velferden maksimeres d. Markedene optimaliseres 2. Likevekta { r*,k*} i et kapitalmarked er den kombinasjonen av renter og kapital som: a. Maksimerer velferden i markedet under fravær av eksterne effekter og strategisk prising b. Gjør at sparinga maksimeres c. Gjør at investeringene maksimeres d. Gjør at I(r*) = S(r*) 3. Flytende valutakurser har følgende fordel over faste valutakurser: a. Sjølkorreksjon b. Nettoeksporten maksimeres c. Redusert valutarisiko for næringsliv som konkurrerer med utenlandske bedrifter d. Mindre følsomt valutaregime for endringer i det innenlandske rentenivået 4. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Priskontroll b. Styringsrenta c. Skatter og avgifter d. Kontroll av finansnæringa 5. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Priskontroll b. Styringsrenta c. Skatter og avgifter d. Kontroll av finansnæringa 6. En av ulempene med finanspolitikken i forhold til pengepolitikken er at: a. Den er lettere å styre b. Den auker statens rolle i økonomien c. Den er vanligvis tregere å justere d. Den gjør det lettere å drive med spekulasjon 7. Følgende formel er forenlig med utsagnet «kvinner - fra kjøkkenbenken til lønnsarbeid har bidratt til økonomisk vekst i de nordiske landa etter 1970»: a. y = c + i + g b. S priv = y C T > 0 c. S off = T g < 0 d. y pop = y N N pop (rett svar) 8. I en resesjon er økt offentlig forbruk eller investeringer til tidsavgrensa prosjekt verre eller bedre enn en økning i velferdsordningene fordi: a. Bedre, fordi når prosjektene er avslutta og resesjonen er slutt, trenger man ikke å stramme inn i velferdsordningene i samme grad b. Bedre, fordi økte velferdsordninger gjør at folk er mindre villige til å jobbe eller ta utdanning c. Verre, fordi under resesjonen er behovet for økte velferdsordninger større d. Verre, fordi det er vanskelig å vite hva slags prosjekt som skaper størst vekst i framtida ECN 120 eksamen januar 2017 Side 2 av 10

3 ECN 120 eksamen januar 2017 Side 3 av Relativ prisstigning viser: a. Utviklinga i priser i forhold til lønnsnivå i samfunnet b. Endringa i konsumprisindeks over tid c. Prisutvikling for varegrupper (eller enkeltvarer) i forhold til konsumprisindeksen eller prisindekser for spesielle varegrupper d. Prisutviklinga i et land sammenlikna med prisutviklinga i andre land 10. Når tarifflønna er høgere enn w*, likevektslønna i arbeidsmarkedet, skjer følgende: a.... arbeidsløyse lik forskjellen mellom tilbudt og etterspurt arbeid ved tarifflønna b. Det blir full sysselsetting med unnatak av friksjonell og strukturell arbeidsløyse c. Sysselsettinga auker d. Alle som ønsker å jobbe for tarifflønna er i arbeid 11. BNP i en periode måler: a. Summen av arbeids- og kapitalinntekter b. Markedsverdien av alle produkter og tjenester c. (b) pluss verdien av offentlige tjenester d. (c) pluss verdien av nettoeksporten 12. Reellt BNP i en periode måler: a. BNP korrigert pluss eksport minus import b. BNP korrigert for utviklinga i nasjonaløkonomien over tid, f.eks. i forhold til forrige år c. Det samme som grønt BNP d. Kjøpekraft 13. Grønt BNP måler: a. BNP + verdien av miljøgoder b. BNP miljøkostnader c. BNP kapitalslit d. BNP kapitalslit + miljøkostnader 14. Konsumprisindeksen viser hvordan: a. Prisene på ei bestemt gruppe forbruksgoder («handlekurv») i forhold til et basisår b. Prisene på sluttprodukter (forbruksgoder) i forholdt til et basisår c. Alle prisene utvikler seg i en økonomi i forhold til et basisår d. BNP utvikler seg i forhold til et basisår 15. Ei mulig feilkilde med å bruke konsumprisindeksen over lange tidsperioder er at: a. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i forbruksmønsteret b. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i den økonomiske politikken c. Det er større risiko for feil i talla for forbruk og prisene for mange år sida d. Eksponensiell vekst gjør det vanskeligere å finne den gjennomsnittlige prisveksten 16. Tarifflønna i et arbeidsmarked er normalt: a. Mindre enn likevektslønna w* b. Lik likevektslønna w* c. Høgere enn likevektslønna w* d. Lik den maksimale lønna arbeidsgiverne tilbyr 17. Strukturell arbeidsløyse skyldes at det: a... avvik mellom den kompetansen som arbeidstakerne etterspør og arbeidstakerne tilbyr b. Tar tid for arbeidstakerne å flytte til de regionene der det er høgest etterspørsel etter arbeid c. Er grunnleggende feil i måten økonomien fungerer på d. Er stor usikkerhet om framtida slik at arbeidsgiverne ikke tør å satse ECN 120 eksamen januar 2017 Side 3 av 10

4 ECN 120 eksamen januar 2017 Side 4 av Likviditetsfella skyldes at det er: a. Pessimistiske forventninger b. Mangel på likviditet i økonomien c. For mye likviditet i økonomien d. Sentralbanken ikke klarer å bestemme den optimale likviditetsgraden i økonomien 19. Følgende blir sett på som viktig i å forklare at noen land er rike mens andre land er fattige: a. Demokrati b. Rike land har hatt kolonier, mens fattige land har vært kolonier c. Åpen økonomi d. Skjerming av egen økonomi 20. Arbeidsproduktivitet måles som: a. BNP pr innbygger b. BNP pr sysselsatt c. BNP pr sysselsatt multiplisert med sysselsettingsgraden (andelen folk i arbeid) d. BNP pr investert mengde produksjonskapital og sysselsatt 21. Den sterke veksten i BNP vi har hatt i Norge etter 1950 skyldes i første rekke: a. Olje- og gassektoren b. Vekst i offentlig sektor c. Stor omstilling i økonomien d. Markedene har fått lov til å virke uten for stor statlig innblanding 22. Forutsigbarhet i den økonomiske politikken fører til høgere økonomisk vekst på lang sikt fordi: a. Risikoen for å investere blir mindre og dermed øker investeringene b. Konjunktursvigningene blir mindre c. Sparinga øker, noe som gir lågere rente d. Forbruket synker 23. Under likviditetsfella vil følgende økonomisk politikk normalt virke best: a. Større offentlig forbruk, dvs. g auker b. Skattelette, dvs. T blir mindre c. Redusert styringsrente d. Tilførsel av likviditet (penger) i økonomien 24. Når pengemarkedsrenta er alt for låg over en lengre periode har følgende tiltak ønska effekt: a. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) b. Skjerpe reservekravet c. Innføre ei miniumusrente (direkte styring av rentenivået) d. Gjøre ingenting 25. Når pengemarkedsrenta er alt for låg, men dette ser ut til å bli kortvarig, er anbefalt politikk å: a. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) b. Skjerpe reservekravet c. Innføre ei minimumsrente (direkte styring av rentenivået) d. Gjøre ingenting 26. Et positivt produksjonsgap er et uttrykk for at: a. Verdien av forbruket er større enn verdien av produksjonen b. Verdien av faktisk produksjon er større enn verdien av potensiell produksjon c. Verdien av produksjonen er større i år enn i foregående år d. Verdien av produksjonen i et land er større enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med ECN 120 eksamen januar 2017 Side 4 av 10

5 ECN 120 eksamen januar 2017 Side 5 av Basisformelen for total sparing når det er likevekt i kapitalmarkedet og nettoeksporten er null er: a. S tot = r*k* b. S tot = y c g c. S tot = y c T d. S tot = y c g i 28. Følgende likning er knytta til finanspolitikken: a. S off = T - g b. M = M 1 + M 2 + S c. mv = py d. r < r s (der r s er styringsrenta) 29. Nasjonalregnskapslikninga for en åpen økonomi kan skrives på følgende måte: a. y = c + i + g rd (hvor rd er renteutgiftene på lån (Debt) til utlandet) b. y = c + i + g + x m (hvor x er eksport og m er import) c. y = c + i + g x + m (x og m som i alternativ b) d. y = c + i + g 30. Et vesentlig element i en ekspansiv finanspolitikk er: a. Skattelette b. Auka offentlig sparing c. Redusert styringsrente d. Auka reservekrav 31. Hensikten med å redusere styringsrenta er å: a. Auke det private forbruket b. Auke det offentlige forbruket c. Auke den private sparinga d. Senke den samla etterspørselen, spesielt gjennom at investeringene normalt vil avta 32. Hensikten med å auke den offentlige sparinga er å: a. Auke det private forbruket b. Redusere den samla etterspørselen i økonomien c. Redusere renta d. Auke renta 33. Når BNP vokser med 3 % i året, blir BNP fordobla på ca.: a. 19 år b. 23 år c. 28 år d. 33 år 34. Færre arbeidsløse virker spesielt gunstig på veksten i BNP på kort sikt bl.a. fordi at: a. De offentlige utbetalingene til folk uten arbeid går ned b. Kompetansen til folk i arbeidsfør alder blir opprettholdt c. Det er viktig at folk jobber for å opprettholde «samfunnsmoralen» d. Alternativkostnaden for samfunnet ved at en arbeidsløs person kommer i arbeid er tilnærma lik null 35. Hva meines med at bruk av stabiliseringspolitikk må ses på som et prosjekt? a. At stabiliseringspolitikk varer i kort tid b. At stabiliseringspolitikk er begrensa i omfang c. At stabiliseringspolitikk underlegges nytte-kost vurderinger som for prosjekt d. At effekten av stabiliseringspolitikk er usikker 36. Rikardiansk ekvivalens blir ikke sett på som et relevant problem for Norge fordi: a. Tilliten til den økonomiske politikken er stor hos folk flest b. Den private sparinga, spesielt i bolig, er høg c. Risikoen er liten for høgere skatter i framtida som følge av en ekspansiv finanspolitikk d. Norge har olje og dermed overskudd på handelsbalansen med utlandet ECN 120 eksamen januar 2017 Side 5 av 10

6 ECN 120 eksamen januar 2017 Side 6 av Forbruksfunksjonen i makroøkonomi skrives ofte som c = a + by. Koeffesienten b viser: a. Minimumsforbruket man trenger for å overleve b. Den marginale konsumtilbøyeligheten c. Den marginale spareraten d. Nytten (benefit) av forbruk 38. Noen konservative økonomer er skeptiske til klassisk keynesiansk konjunkturpolitikk fordi: a. Skattene øker, og dermed går kjøpekrafta til husholdningene ned b. Det offentlige forbruket øker, og dermed øker det offentliges andel av BNP c. Keynesiansk konjunkturpolitikk ikke virker d. Midlertidig større arbeidsløshet er nødvendig for å få til nyskapning i økonomien 39. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra «oljefondet» enn at verdien til fondet opprettholdes d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk sjuke 40. Hollandsk sjuke oppstår i et land når: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt c. Konkurranseutsatt sektor rammes av forbruk av inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Tegn et aksekors og tilhørende grafer. Husk å sett namn på aksene og kurvene du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C) i samme graf. Skriv evt. kommentarer under grafene merk tydelig hvilket delspørsmål kommentaren viser til. Hvert nummererte spørsmål på eget svarark. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Markedslikevekt {p*,q*} b. Tegn inn en maksimalpris som påvirker markedet og vis velferdstapet. Svar: Maksimalpris som påvirker likevekta er p max, noe som gir tilbudt mengde q B, og dødvektstap lik den lyserøde trekanten. c. I forhold til (a) tegn inn hva som skjer i dette markedet når forbrukerne får mindre skatt, og marker den nye likevekta. Svar: Skattelette gjør at forbrukerne får større kjøpekraft og etterspørselen flytter ut til E C (p), og markedslikevekta er gitt ved {p C, q C } ECN 120 eksamen januar 2017 Side 6 av 10

7 ECN 120 eksamen januar 2017 Side 7 av Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked for en sektor, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekta {w*, N*} b. Vis virkninga på arbeidsmarkedet av teknologisk framgang, og forklar kort hva som skjer. Svar: Teknologisk framgang auker arbeidsproduktiviteten og dermed verdien av arbeidskraft ==> arb.giverne etterspør meir arbeidskraft (vist ved skiftet i fra E(w) til E B (w), noe som gir likevekta {w B, N B }. c. Forklar kort hvorfor den effekten du fikk i (b) er langt meir usikker eller til og med motsatt under fullstendig automatisering. Svar: Ved teknologisk framgang auker verdien av arbeidskrafta ubetinga = skift utover i etterspørselskurven for arbeidskraft, mens ved automatisering så erstattes noe av arbeidskrafta med roboter, mens verdien av den arbeidskrafta som er igjen i bedriften, auker. Erstatningseffekten > verdivekst for gjenværende arbeidere ==> sysselsetting går ned, omvendt viss erstatningseffekten < verdivekst for gjenværende arbeidere. 43. Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekta {r*, K*} b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når arbeidsproduktiviteten går opp. Tegn inn den nye markedslikevekta. Svar: Auka arbeidsprod. ==> etterspørselskurva etter kapital (investeringskurva) skifter ut (til høgre) fra I(r) til I B (r), og likevekta blir {r B, K B }. c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga av en lågkonjunktur. Forklar hva som skjer. Svar: Lågkonjunktur ==> verdien av investeringer går ned, og etterspørselskurva etter kapital (investeringskurva) skifter inn (til venstre) fra I(r) til I C (r), og likevekta blir {r C, K C }. 44. Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekta {r n *, M*} b. Tegn inn ei redusert styringsrente som påvirker pengemarkedsrenta og vis hvilke justeringer som må til for at det igjen skal være likevekt i pengemarkedet. Svar: Vist ved renta r Bn, som for at det skal bli likevekt gir pengemengda M B, dvs. at den nye likevekta er {r Bn, M B } c. Med utgangspunkt i den opprinnelige ECN 120 eksamen januar 2017 Side 7 av 10

8 ECN 120 eksamen januar 2017 Side 8 av 10 figuren du tegna i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at kjøpekrafta blir mindre. Hvilke tiltak kan sentralbanken sette inn for å gjenopprette likevektsrenta fra (a) i pengemarkedet? Svar: Lågkonjunktur ==> etterspørsel eller likviditet skifter mot venstre til L C (r n ). For å opprette det opprinnelige rentenivået r n *, må pengemengda flyttes innover til M C (noe som ikke er fornuftig pengepolitikk: å redusere pengemengda for å auke renta under en lågkonjunktur). 45. Valutamarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et valutamarked med flytende kurser, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekta {v*, U*} b. Tegn inn et fastkursregime som har til hensikt å hjelpe eksportindustrien i landet. Forklar kort hvorfor denne fastkursen bidrar til større eksport. Svar: Fastkursen v' < v* ==> innenlandske kostader (typisk arbeid) teller mindre på prisen i eksportmarkedet, og salgsvolum går opp ==> auka eksport i varemengde og verdi (mengde x pris i innenlandsk valuta). c. Hvorfor vil man ikke få den effekten som er vist i (b) med flytende valutakurser? Svar: Med flytende kurser vil eksporten ta seg opp. Dette auker etterspørselen etter landets valuta i utlandet (E(v) skifter mot høgre i figuren ovafor, ikke tegna inn) og avstanden mellom etterspurt og tilbud mengde av valutaen auker. Dette gjør det vanskeligere for landet som har kunstig låg fastkurs å holde denne så låg fordi man må auke tilbudet av egen valuta i omløp i utlandet tilsvarende for å unngå større press for å auke valutakursen. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER/ANALYSE (25 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,7 poeng. Svar på egne svarark (nytt svarark pr. nummererte spørsmål. Svar kort 3-4 linjer svar på hvert delspørsmål. På noen oppgaver kan en enkel graf bidra til å gjøre svaret ditt klarere. 46. Basisåret for konsumprisindeksen er satt til utgangen av år Ved utgangen av 2010 var konsumprisindeksen 120. Ved slutten av 2015 var konsumprisindeksen 130. a. Hva var auken i prosent på konsumprisindeksen fra utgangen av 2010 til 2015? Svar: D KPI / KPI 2010 = (KPI 2015 KPI 2010 ) / KPI 2010 = ( )/120 = 0,08333, dvs %. Merknad: man kan også rekne ut dette additativt (svar 10%), noe som gir halv kredit). b. I 10-årsperioden auka den nominelle lønna for gjennomsnittsforbrukeren med 35%. Hvor mye har kjøpekrafta endra seg med i prosent for heile perioden Forklar utrekningene dine. Svar: D BNP/N = lønnsindeks/prisindeks = 135/120 = 1,125, dvs. 12,5 % c. Hvor stor lønnsvekst må til i perioden for at reallønna skulle auke med 10 %? Forklar hvordan du tenker. Svar: x / 120 = 1,1 ==> x = 1,1 (120) = 1,32, dvs. Lønnsvekst på 32 %. (Merknad: sammenlikn med (b) og man ser at de to utrekningene er konsistente med hverandre) 47. I landet Lediga er det undersysselsetting og lågkonjunktur, slik at produksjonsgapet er negativt, dvs. at BNP (y) er mindre enn potensiell produksjon. Formelen for samla planlagt forbruk (PAE) er lik y. PAE er 120 enheter mindre enn ønska BNP, dvs. et BNP som skaper tilnærma full sysselsetting. ECN 120 eksamen januar 2017 Side 8 av 10

9 ECN 120 eksamen januar 2017 Side 9 av 10 a. Tegn en graf som viser konsumfunksjonen og tegn inn faktisk BNP. Svar: Funksjonen for PAE = a + by = ,8 y, inneholder konstantleddet a i tillegg til basisforbruket også g og i (som gir parallelle linjer til konsumfunksjonen som ikke er vist her). Grafen til høgre viser dette forenkla uttrykket for PAE. PAE' = y' < y*, som vist i figuren (merknad: figuren er ikke skala-rett, f.eks. er stigningskoeffessienten i figuren sannsvis mindre enn 0,8. Merknad: man kan løse ut for PAE' : a + by = y e (1- b) y = a e y = a / (1 b ) = 1000/ (1-,8) = b. Vis i grafen fra (a) hvordan du vil skape samsvar mellom PAE og faktisk BNP. Svar: Ved f.eks. å auke det offentlige forbruket som vist med Dg, noe som skifer PAE opp slik at PAE = y* c. Hvorfor er det så viktig å skape tilnærma full sysselsetting? Svar: Fordi at uten dette, så er sysselsettingsgraden lågere enn den kunne ha vært, noe som direkte påvirker velferden i økonomien, her vist ved formelen for BNP pr innbygger: BNP pop = BNP N N der det er lett å se at viss sysselsettingsgraden auker (dvs. N pop pop arbeidsløsheten går ned), så auker velferden pr innbygger. 48. I landet Sløsia er det tilnærma full sysselsetting og svakt tiltakende inflasjon. Samtidig kjører regjeringa med store underskudd på statsbudsjettet, dvs. den offentlige sparinga er negativ. a. Hvordan vurderer du den økonomiske politikken som føres i Sløsia. Grunngi svaret. Svar: En svakt tiltakende inflasjon er en indikasjon på at en høgkonjunktur er i emning. Under slike forhold er det vanligvis ikke lurt å kjøre med ekspansive offentlige budsjett (negativ offentlig sparing) fordi det gjør at en aukende inflasjon kan bli enda sterkere. Man kan nesten fristes til å si at konjunkturpolitikken med ekspansive budsjett har fungert iom at inflasjonen auker. b. Hva slags endringer i den økonomiske politikken foreslår du? Grunngi svaret. Svar; Med tiltakende inflasjon er det på tide med mindre ekspansive offentlige budsjett, og på sikt kanskje tom kjøre offentlige budsjettoverskudd for å betale ned ev. gjeld og sørge for at økonomien ikke blir for heit. c. Hvilke paralleller ser du mellom den økonomiske politikken i Sløsia og i Norge, og hvilke føringer bør det få for norsk økonomisk politikk? Grunngi svaret. Svar: Det siste året har vi sett tendenser til aukende inflasjon i Norge, sjøl om utviklingsbildet ikke er veldig entydig. Konjunktursituasjonen i Norge er slik sett noe mindre gunstig enn i Sløsia, men det er mye som tyder på at et mindre ekspansivt statsbudsjett gjennom reduserte overføringer fra «Oljefondet» til budsjettet, vil være gunstig for Norsk økonomi. 49. Fleire norske økonomer hevder at det skjer ei «overinvestering» i bolig i Norge. a. Hva er de viktigste årsakene til at en så stor andel av investeringene i Norge går til bolig? Grunngi svaret kort. Svar: To hovedårsaker: (i) Historisk sterk prisvekst på bolig, spes. i sentrale strøk, som gjør at folk er redde for ikke å få blitt med på boligprisoppgangen. Resultatet er at folk kjøper dyrt under forventninga om at boligprisene vil fortsette å stige. Gjør de ikke det, men vi heller får en nedgang i prisene, kan det uløse negative/pessimistiske forventninger og prisene i et boligmarked der det er meget sannsynlig at verdiene av bolig er overvurdert, kan falle. (ii) Fravær for gjeldsrenter for boliglån + fravær av boligskatt forsterker effektene i (i). ECN 120 eksamen januar 2017 Side 9 av 10

10 ECN 120 eksamen januar 2017 Side 10 av 10 b. Mange av de samme økonomene uttrykker også bekymring for at de høge investeringene i bolig rammer andre investeringer. Hva er hovedårsaka til denne bekymringa? Svar: Høg etterspørsel etter kapital for å «investere» i bolig har to effekter: (i) Omfanget av meir likvide spareformer (enn bolig) som kan reknes som sparekurven S(r) i kapitalmarkedet, går men. (ii) Boligkjøp som langsiktig investering fører til at investeringskurven I(r) i kapitalmarkedet flytter mot høgre. Totaleffekten av dette er høgere rente, noe som gir reduserte investeringer ellers i økonomien. c. Hvilke konsekvenser ville det fått for norsk økonomi viss boligprisene falt raskt, f.eks. med % i løpet av det nærmeste året? Grunngi svaret ditt. Svar: Fordi så stor andel av husholdningene har en vesentlig del av sparinga i egen bolig, ville et prisfall på bolig føre til at mange husholdninger har mindre formue, noe som auker risikoen for å låne penger til disse husholdningene. Totaleffekten er at husholdingene føler seg/er fattigere, og reduserer forbruket noe. Det kan være starten på en norsk nedgangskonjunktur. 50. Mange fattige land er kjennetegna med lågt BNP pr. innbygger, manglende investeringer og undersysselsetting. a. Hvilket tiltak peker seg ut som spesielt målretta for å auke velferden. Grunngi valget av tiltak. Svar: Utgangspunktet for analysen min er at fattige land heller ikke har spesielt god tilgang på ekstra midler (dårlig kreditrating e høg rente). Tiltak for å auke den økonomiske aktiviteten bør derfor ikke koste for mye. Eksempel på slike tiltak er: redusert korrupsjon (som faktisk også vil ha en positiv virkning på budsjettbalansen), og internasjonal handel (som omfatter få/beskjedne investeringer). Begge tiltaka vil i tillegg bidra til økonomisk vekst. b. Hvorfor er internasjonal handel et bra virkemiddel til å skape økonomisk vekst i mange fattige land? Svar: Fordi det er et tiltak som ikke krever spesielt store investeringer, jf. også svaret i (a). c. Gi eksempler på transaksjonskostnader i utviklingsland, og hvordan hemmer det økonomisk utvikling? Svar: (i) Stor forskjell på utlåns- og innlånsrenter i kreditmarkedene e gjør det dyrere å ta opp lån, noe som i neste om gang gir mindre investeringer enn man ellers ville ha hatt. (ii) Korrupsjon, som gjør at en del av midlene som en investor hadde ønska å bruke på investering, må brukes på bestikkelser/smøring for å få søknader gjennom. Dette reduserer mengda på kapital som kan investeres og veksten blir lågere enn den kunne vært uten korrupsjon. Eirik Romstad fagansvarlig Bjarne E. Ytterhus ekstern (sign.) ECN 120 eksamen januar Side 10 av