Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler"

Transkript

1 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). (I denne fasiten er rett svar merka med feit skrift) For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål) Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 10 sider (fasiten noen sider ekstra). LYKKE TIL! ECN 120 eksamen januar 2015 Side 1 av 11

2 2 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. Formålet med samfunnsøkonomi som fag er å utvikle teori og verktøy for å finne ut: a. Hvordan maksimere profitten i økonomien b. Hvordan maksimere velferden i økonomien c. Hvordan minimere kostnadene ved økonomisk politikk d. Både (a) og (b) 2. Bruttonasjonalprodukt (BNP) i en økonomi er verdien av: a. Verdien av alle varer og tjenester som produseres i en periode b. Alt forbruk i en periode c. Alt forbruk i en periode minus tilhørende investeringer d. Alle sluttbrukervarer og -tjenester med veldefinerte priser minus verdien av innsatsfaktorer i produksjonen i en periode 3. Likevektsprisen, p*, i et marked er den prisen som gjør at: a. Profitten blir størst mulig b. Konsumentoverskottet blir størst mulig c. Statens rolle blir minst mulig d. Tilbudt mengde er lik etterspurt mengde 4. Man finner komparative fortrinn til økonomiske aktører ved: a. Å sammenlikne kostnader b. Å sammenlikne alternativkostnader c. Å sammenlikne priser d. Å sammenlikne priser og mengder 5. Et produksjonsmulighetsområde viser: a. Koplingene mellom produksjon og teknologi b. Alternativkostnaden for alle punkt i produksjonsmulighetsområdet c. Hva som er økonomisk optimal fordeling av produktene d. Kombinasjoner av varer og tjenester som kan produseres med en gitt bruk av innsatsfaktorer 6. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Sentralbankens styringsrente b. Skatter og avgifter c. Priskontroll d. Kontroll av finansnæringa 7. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Sentralbankens styringsrente b. Skatter og avgifter c. Priskontroll d. Kontroll av finansnæringa 8. En av fordelene med pengepolitikken i forhold til finanspolitikken er at: a. Den er lettere å styre b. Den reduserer statens rolle i økonomien c. Den kan justeres raskere viss det er nødvendig d. Det er ingen fordeler kun finanspolitikk fungerer når økonomien er i ulage ECN 120 eksamen januar 2015 Side 2 av 11

3 3 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 9. Salgsskatt legges kun på sluttbrukergoder, mens meirverdiavgift (MVA) skattlegger alle ledd i økonomien, Hva er fordelen med meirverdiavgift sammenlikna med salgsskatt? a. Høgere skatteinntekter b. Lågere transaksjonskostnader c. Mindre vridningseffekter og vanskeligere å unndra midler fra beskatning d. Det er ingen fordeler med MVA i forhold til salgsskatt 10. Grønt BNP måler: a. BNP kapitalslit b. BNP kapitalslit + miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + verdien av miljøgoder 11. NNP er definert som: a. BNP kapitalslit b. BNP kapitalslit + miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + verdien av miljøgoder 12. Inflasjon er definert som: a. Prisstigning i prosent for ei handlekurv av varer og tjenester i en tidsperiode b. Prisstigning i prosent på alle varer og tjenester i en tidsperiode c. Prisstigning i prosent på alle sluttbrukergoder og -tjenester i en tidsperiode d. Forskjellen i prisstigning mellom ulike land 13. Relativ prisstigning viser: a. Utviklinga i priser i forhold til lønnsnivå i samfunnet b. Endringa i konsumprisindeks over tid c. Prisutvikling for varegrupper (eller enkeltvarer) i forhold til andre prisindekser d. Prisutviklinga i et land sammenlikna med prisutviklinga i andre land 14. Reallønn er: a. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår b. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår, men korrigert for endra arbeidstid c. Lønn målt i kjøpekraft d. Lønn pluss kapitalinntekter 15. Reservasjonslønna er: a. Den maksimale lønna arbeidsgiverne tilbyr b. Tarifflønna ingen vil godta å jobbe for mindre en denne lønna c. Alternativverdien av tid for folk, som så gir etterspørselsfunksjonen for arbeid d. Alternativverdien av tid for folk, som så gir tilbudsfunksjonen for arbeid 16. Strukturell arbeidsløyse skyldes: a. Ensidig struktur, f.eks. for stor andel sysselsatte i noen få sektorer b. At næringslivet etterspør anna kompetanse enn kompetansen arbeidstakerne har c. Manglende omstilling i økonomien d. Langvarig overforbruk, dvs. at forbruket er større enn verdiskapninga i økonomien 17. Hvilke forhold i arbeidsmarkedet i andre sektorer fører til at tilbudskurva for arbeid skifter utover (mot høgre) for den sektoren ser på: a. Reallønna går ned i de andre sektorene i økonomien b. Arbeidsproduktiviteten auker i de andre sektorene c. Prisauke for de varene og tjenestene som sektoren produserer d. Det er auka etterspørsel etter arbeidskraft i de andre sektorene i økonomien ECN 120 eksamen januar 2015 Side 3 av 11

4 4 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 18. Økonomien i land med låg sysselsettingsandel kan vokse vesentlig raskere enn i land med høg sysselsettingsandel fordi: a. Alternativkostnaden for samfunnet ved å auke sysselsettinga er låg b. Låg sysselsetting gjør at fleire tar utdanning, noe som auker arbeidsproduktiiteten c. Reduksjon i utbetaling av trygd til de uten arbeid kan føre til auka investering d. Svake fagforeninger som gjør det lettere å få til markedsbestemte lønninger, dvs. sterkere konkurranse bland arbeidstakerne om de tilgjengelige jobbene 19. Arbeidsproduktivitet måles som: a. BNP pr innbygger b. BNP pr sysselsatt c. BNP pr sysselsatt multiplisert med andel av befolkninga som er i jobb d. Produksjonskapital pr innbygger 20. Følgende forhold kjennetegner «rike» i forhold til «fattige» land: a. Meir utvikla demokrati og folkestyre b. Subsidier til industriinvesteringer som auker graden av investering i landet c. Høgere utdanningsnivå d. Beskyttelse av eget næringsliv, f.eks. gjennom toll som reduserer importen 21. Når tarifflønna er høgere enn den markedsbestemte lønna, w*, i en sektor skjer følgende: a. Det blir full sysselsetting med unnatak av friksjonell og strukturell arbeidsløyse b. Det blir et tilsig av arbeidskraft fra andre sektorer c. Alle som ønsker å jobbe for tarifflønna er i arbeid d. Arbeidsløyse er lik forskjellen mellom tilbudt og etterspurt arbeid ved denne tarifflønna 22. Hvilket forhold ved sida av olje og gass er det økonomer flest meiner er viktigst for den sterke veksten i BNP vi har hatt i Norge de siste åra? a. Fornuftig blanding av privat og offentlig virksomhet b. Ansvarlige fagforeninger c. En effektiv offentlig sektor d. Stor omstillingsvilje og -evne i økonomien 23. Forutsigbarhet er viktig i den økonomiske politikken fordi det: a. Gir høgere BNP på lang sikt b. Gir en jamnere strøm av inntekter til staten og forbrukerne c. Bidrar til å glatte ut konjunktursvigningene d. Gjør det lettere for aktørene å planlegge for framtida på en fornuftig måte 24. Et velfungerende bank- og kredittvesen er viktig for økonomisk vekst fordi det: a. Gir lågere rente og dermed større investeringslyst b. Gir høgere rente slik at folk sparer meir c. Reduserer differansen mellom innskudds- og utlånsrenter, dvs. det reduserer transaksjonskostnadene ved økonomisk aktivitet d. Reduserer risikoen ved investering 25. Når BNP vokser med 3 prosent i året fordobles BNP (avrunda til nærmeste heile år) på: a. 17 år b. 20 år c. 23 år d. 26 år ECN 120 eksamen januar 2015 Side 4 av 11

5 5 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 26. Man skal være forsiktig med å bruke konsumprisindeksen over lange tidsperioder fordi: a. Eksponensiell vekst gjør det vanskeligere å finne den gjennomsnitlige prisveksten b. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i forbruksmønsteret c. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i den økonomiske politikken d. Det er større risiko for feil i talla for forbruk og prisene for mange år sida 27. Hva meines med at bruk av stabiliseringspolitikk må ses på som et prosjekt? a. At stabiliseringspolitikk varer i kort tid b. At stabiliseringspolitikk er begrensa i omfang c. At stabiliseringspolitikk underlegges nytte-kost vurderinger som for prosjekt d. At effekten av stabiliseringspolitikk er usikker 28. Ekspansiv finanspolitikk vil vanligvis ha ønska effekt for følgende typer av sjokk: a. Positivt skift i etterspørselen b. Negativt skift i etterspørselen c. Positivt skift i tilbudet d. Negativt skift i tilbudet 29. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg over en lengre periode: a. Skjerpe reservekravet b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre en maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting 30. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg, men dette ser ut til å bli kortvarig: a. Skjerpe reservekravet b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre ei maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting 31. Et negativt produksjonsgap er et uttrykk for at: a. Verdien av forbruket er mindre enn verdien av produksjonen b. Verdien av faktisk produksjon er mindre enn verdien av potensiell produksjon c. Verdien av produksjonen er mindre i et år enn i foregående år d. Verdien av produksjonen i et land er mindre enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med 32. Formelen for privat sparing er: a. S priv = y c T b. S priv = y c T + g c. S priv = y c d. S priv = T g 33. Formelen for offentlig sparing er: a. S off = y c T b. S off = y c T + g c. S off = y c d. S off = T g 34. Pengelikninga, mv = py, gir grunnlaget for pengepolitikken fordi den: a. Kopler pengemengde til priser b. Kopler pengemengda til produsert mengde c. Kopler pengemengda til omløpshastigheten på penger d. Kopler pengemengda til pengemarkedet ECN 120 eksamen januar 2015 Side 5 av 11

6 6 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 35. Nasjonalregnskapslikninga når det er handel med utlandet kan skrives på følgende måte: a. y = c + i + g T b. y = c + i + g + m x c. y = c + i + g m + x d. y = c + i + g 36. Et vesentlig element i klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk er: a. Skattelette b. Auke i offentlig forbruk c. Redusert styringsrente d. Redusert reservekrav 37. Hensikten med å senke styringsrenta er å: a. Redusere det private forbruket b. Redusere det offentlige forbruket c. Auke den private sparinga d. Auke den samla etterspørselen, spesielt gjennom at investeringene normalt vil auke 38. Hensikten med å redusere den offentlige sparinga er å: a. Redusere det private forbruket b. Redusere det offentlige forbruket c. Auke den private sparinga d. Auke den samla etterspørselen 39. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet opprettholdes c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes verdien av fondet d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi for å unngå Hollandsk syke 40. Hollandsk sjuke: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk Del II på neste side ECN 120 eksamen januar 2015 Side 6 av 11

7 7 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Tegn et aksekors og tilhørende grafer. Husk å sett namn på aksene og kurvene du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C) i samme graf. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn et tak på forbruket som er lågere enn omsatt mengde i likevekt, og vis/- forklar hva som skjer. Svar: et tak på forbruket (maksimalt forbruk, q max., er vist ved den vertikale streken B (kan tenkes f.eks. ved rasjonering). Det gir prisen p b, som skaper ubalanse mellom etterspurt mengde og ønska produsert mengde, q BT. Viss produksjonen ikke kontrolleres kan det oppstå et svart (illegalt) marked til markedslikevekta {p*,q*} nås. c. I forhold til situasjonen i (a) tegn inn hva som skjer i dette markedet når forbrukerne får lågere skatt, og marker den nye likevekta. Svar: Lågere skatt til forbrukerne e auka kjøpekraft, dvs. at etterspørselen skifter ut. 42. Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked for en sektor, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn ei minimumslønn som er over likevektslønna, marker hva som skjer med sysselsettinga og forklar verbalt hva som skjer i arbeidsmarkedet for sektoren. Svar: Minimumslønna w min gir etterspørsel N E (høgere lønn reduserer etterspørselen til bedriftene) men fleire (N T ) ønsker å jobbe for lønna w min. Forskjellen N T N E gir arbeidsløysa i sektoren. c. Vis virkninga på dette arbeidsmarkedet av at arbeidsproduktiviteten i andre sektorer auker, og forklar kort hva som skjer. ECN 120 eksamen januar 2015 Side 7 av 11

8 8 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Svar: Lønna auker i andre sektorer e noen arbeidere flytter til de sektorene der lønna har auka. Dvs. at sysselsettinga går ned i sektoren (vist ved at tilbudet for arbeidskraft T c skifter mot venstre) og lønna i sektoren går opp. Likevekt med de andre sektorene inntreffer når lønna i sektorene er lik (når vi snakker om sammenliknbare jobber) eller lønnsforskjellen mellom sektorene er tilstrekkelig liten (f.eks. viss arbeidsforholda (hvor slitsom eller moro jobbene er) varierer mellom sektorene. 43. Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn en reduksjon i pengemengda. Marker den nye markedslikevekta. Svar: Pengemengda reduserers til M'' tilsvarer et skift til venstre i tilbudet or penger, og renta auker til r b. c. Med utgangspunkt i den opprinnelige figuren du tegna i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at prisene auker. Svar: Når prisene auker, så auker også etterspørselen etter penger (vist ved at E c (r) har skifta ut til høgre i figuren) 44. Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når bedriftene forventer høgere priser i varemarkedene. Tegn inn den nye markedslikevekta. Svar: Høgere priser i varemarkedet e auka investeringer = skift ut til høgre (til I b ) i kapitalmarkedet), og renta auker til r b c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga på dette markedet av at en auke i bedriftsbeskatninga, og marker den nye markedslikevekta. Svar: ECN 120 eksamen januar 2015 Side 8 av 11

9 9 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 45. Markedet for varige forbruksgoder. a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig marked for varige forbruksgoder og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Vis virkninga på dette markedet av at renta auker, og forklar kort hva som skjer. Svar: En renteauke fører til at etterspørslen bli mindre, vist ved skiftet til venstre ved E b, og omsatt mengde og priser går ned (meknad: varige forbruksgoder er spes. følsomme for endringer i renta, slik at endringa i etterspørselen kan bli større en for vanlige forbruksgoder). c. Med utgangspunkt i (a) vis den kortsiktige virkninga på dette markedet av at skatten på arbeidsinntekt faller. Forklar kort hva som skjer. Svar: Skatten på arbeidsinntekt faller e forbrukerne får auka disponibel inntekt e etterspørselen skifter til høgre vist ved Ec, og om omsatt mengde og prisen auker. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (25 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,7 poeng. Svar på egne svarark (nytt svarark pr. nummererte spørsmål. Svar kort 3-4 linjer svar på hvert delspørsmål. På noen oppgaver kan en enkel graf bidra til å gjøre svaret ditt klarere. 46. Basisåret for konsumprisindeksen og boligprisindeksen er satt til utgangen av år Ved utgangen av 2005 var konsumprisindeksen 115. Ved utgangen av 2010 var konsumprisindeksen på 125. a. Hva var auken i konsumprisindeksen fra utgangen av 2000 til 2010? Svar: 25 % ( )/100 =.25 = 25%. Merknad: i basisåret er indeksen 100. b. I 5-årsperioden auka den nominelle lønna i gjennomsnitt med 20%. Hvor mye har kjøpekrafta auka med i perioden totalt. Forklar utrekningene dine. Svar: Lønna i 2010 kan skrives som 1,2 (sett lønna til 100 i 2006), mens prisene i 2010 med basis i 2006 kan skrives som 125/115 = Lønn over pris gir 1,2/1.09 = 1.10, dvs. at kjøpekrafta auka med 10% for heile perioden, eller 2% (litt under 2% i året viss man tenker eksponensiell vekst). Begge gir full score. Merknad: spørsmålet er litt uklart stilt, og kan tolkes som 20% lønnsvekst i året. De som har brukt dette utgangspunktet og rekna ut /1,09 = 2,28, dvs. 148% auke i kjøpekraft for 5-årsperioden (litt under 30% auke i kjøpekraft i året) får også full score. c. I 2010 var boligprisindeksen 140. Hvor mye raskere vokste boligprisene enn de generelle prisene til forbrukerne fra utgangen av år 2000 til 2010? Vis utrekninga di. Svar: 140/125 = 1.12 ganger raskere. ECN 120 eksamen januar 2015 Side 9 av 11

10 10 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 47. Landet Krøsus er et lite men velstående land, med stor utenrikshandel i forhold til BNP. Det finnes følgende nøkkeltall for økonomien i Krøsus (i milliarder K, den lokale valutaen): Privat forbruk: 500 K, offentlig forbruk: 300 K, arbeidsinntekter: 700 K, og kapitalinntekt: 250 K. Overskuddet på handelsbalansen med utlandet er 50 K. Krøsus fører en ansvarlig økonomisk politikk og statsbudsjettet er i balanse i normalår (som disse talla er henta fra). a. Hvor store er investeringene? (i mrd K) Svar: I = 100. Forklaring: I = y c g nx der y = arb.inntekt + kapitalinntekt = 950, og øvrige tall du trenger er direkte gitt i oppgava. b. Hvor stor er den private og offentlige sparinga? Vis hvordan du finner svara dine. Svar: Spriv = 150. Forklaring: Fordi statsbudsjettet er i balanse, er den offentlige sparinga Soff = T g = 0. Slik finner vi også størrelsa på T (= g), og vi rekner ut: Spriv = y c T = = 150. c. Hvorfor er det innenlandske kapitalmarkedet er i ubalanse, og forklar/vis hva dette betyr for renta. Svar: Det innenlandske kapitalmarkedet er i ublanse fordi total sparing (= privat sparing i dette tilfellet) er større enn investeringene. Det innebærer at tilbudet på kapital > etterspørsel etter kapital, og renta faller. 48. Den gjennomsnittlige arbeidsproduktiviteten i et land er på 1 million kr. Det bor 5 millioner mennesker i dette landet, og 60% av disse er i lønna arbeid eller driver egen virksomhet. a. Hvor stort er BNP? Vis hvordan du kommer fram til svaret ditt. Svar: BNP/pop = (BNP/n) x (n/pop) = 1 mill/ansatt x 0,6 ansatt/folketall = kr Totalt BNP = BNP/pop x pop = 6 x 10 5 x 5 x 10 6 = 3 x = mrd. kr (dvs. et land som likner mye på Norge) b. Hvor stor er gjennomsnittslønna i dette landet når avkastning fra kapital står for halvparten av verdiskapninga? Forklar hvordan du kommer fram til svaret ditt. Svar: Arbeidsproduktivitetet er på 1 mill/ansatt, og halvparten av denne verdiskapninga kommer fra kapital, den andre halvparten fra arbeid. Når gjennomsnittslønna er lik bidraget fra arbeid, blir lønna kr. c. På ett år auker arbeidsproduktiviteten med 2% mens gjennomsnittslønna auker med 3%. Forklar hvorfor dette kan gi grunn til bekymring når det gjelder den økonomiske utviklinga i landet. Svar: Når lønningene auker (3%) raskere enn arbeidsproduktiviteten (2%), risikerer man at sysselsettinga går ned, dvs. tiltakende arbeidsløyse. 49. Fallet i oljeprisen har ført til at man forventer at investeringene i olje- og gassektoren og dermed at de samla investeringene i norsk økonomi vil gå ned. a. Hvorfor er det lite sannsynlig at de samla investeringene vil gå ned like mye som den forventa nedgangen i investeringene i olje- og gassektoren? Svar: Fallende kroneverdi gir grunnlag for auka aktivitet i konkurranseutsatt industri. Under forutsetning om at denne industrien har høg kapasitetsutnyttelse, vil vekst i aktivitetene føre til noe auka investering i den delen av økonomien. Derfor faller de samla investeringene mindre enn nedgangen i investeringene i olje- og gassektoren. b. Prisfallet på olje og reduserte investeringer i olje- og gassektoren vil også føre til at antallet sysselsatte i denne sektoren vil gå noe ned. Hvilke virkninger får det for resten av norsk økonomi? Svar: Fallende oljepris fører også til redusert aktivitet i olje- og gassektoren. Sammen med reduserte investeringer i sektoren, synker sysselsettinga i den delen av økonomien som er knytta til olje og gass. Fra (a): investeringene i konkurranseutsatt industri auker, og med det også sysselsettinga i den delen av økonomien. Dvs. at omstillinga av norsk økonomi fra olje og gass til anna industri starter c. Representanter for olje- og gassindustrien og noen økonomer foreslår redusert skatt i petroleumssektoren. Nemn noen grunner for og mot dette forslaget, og forklar kort hvilke grunner du meiner er viktigst. Svar: Grunner for: i. Bekymring for at effektene i (a) og spes. (b) lar vente på seg. ECN 120 eksamen januar 2015 Side 10 av 11

11 11 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I ii. Nedgangen i olje- og gassprisene kan være midlertidig og da kan det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å opprettholde aktiviteten. iii. Verdiskapninga i olje- og gassektoren er fortsatt høgere enn i andre deler av næringslivet e kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å dempe nedgangen i olje- og gassektoren. Grunner mot: iv. Redusert omstilling i økonomien. v. Reduserte klimagassutslipp i fra norsk økonomi (forutsetning: olje- og gass er en utslippsintensiv sektor). vi. Reduserte skatt i olje- og gass e totalt sett reduserte skatteinntekter og dermed strammere offentlige budsjett. vii.brudd med langsiktige linjer i norsk økonomisk politikk der hovedprinsippet er likebehandling av sektorer i skattepolitikken (unnatak: rederinæringa, og særordningene der har ført til større press for tilsvarende ordninger for andre næringer) Viktigste årsak (slik jeg ser det): ei slik skattelette vil redusere omstilling i norsk økonomi som vi allerede er klare over at vil komme etter hvert som drivbare forekomster av olje og gass går mot slutten. Merknad: Nokså omfattende svar for full score trenger man 1-2 punkt på hhv. fordeler og ulemper jeg har tatt med fleire punkt for å dekke mulige svar. 50. Før jul la Scheel-utvalget fram innstillinga si om endringer i skattepolitikken i Norge. Hovedpunkt i denne innstillinga er at skattesatsen på arbeid skal ned, og beskatning av ulike typer formue skal aukes og likestilles. a. Hva er den viktigste forventa effekten av redusert skatt på arbeid, og hva betyr dette for den forventa utviklinga av BNP? Svar: Redusert skatt på arbeid fører til at tilbudet av arbeidskraft auker. I forhold til utviklinga av BNP auker arbeidsdelakelsa (n/pop) slik at BNP/pop = BNP/n x n/pop også auker. b. I dagens skattesystem får man fradrag på 28% av lånerentene samtidig som det ikke finnes en statlig boligskatt. Hva har dette betydd for utviklinga av boligmarkedene i Norge, og hva slags mulig risiko ligger det i denne utviklinga? Svar: Fradrag for lånerenter på skatten gjør at den effektive renta låntaker betaler blir lågere. Det auker mengda lån folk kan ta opp, noe som i neste omgang fører til at prisene på bolig auker. Risikoen er at vi får ei lånefinansiert sparing i bolig under forventning om at boligprisene skal fortsette å vokse, der et eventuelt prisfall på bolig kan få store negative virkninger ved at deler av sparekapitalen til folk går tapt, og folk reduserer anna forbruk = negativt etterspørselssjokk. c. Hva slags koplinger ser du mellom forslaget til Scheel-utvalget om større grad av likebehandling av ulike typer formue og utviklinga i eiendomsmarkedene etter år 2000? Svar: Likebehandling av ulike typer formue (ingen statlig boligskatt i Norge) ville ha redusert prisveksten på bolig og dermed også omfanget av sparing i bolig. Merknad: Det ville også ha ført til at en større andel av den private sparinga hadde foregått på andre spareobjekt (bank, fond, aksjer), noe som ville redusert konsekvensene av et eventuelt fall i boligprisene (meir diversifisert sparing reduserer normalt risikoen). ECN 120 eksamen januar 2015 Side 11 av 11

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 9. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer)

ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 9. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer) ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 9 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 11. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer)

ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 11. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer) ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 11 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 120 eksamen januar Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer)

ECN 120 eksamen januar Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer) ECN 120 eksamen januar 2017 10 Side 1 av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl (3 timer).

ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl (3 timer). ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 10. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl (3 timer).

ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 10. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl (3 timer). ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 10 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Forelesning 7: Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk Formål: å gi oversikt over pengepolitikken = hvordan kan pengepolitikken brukes til å styre den økonomiske utviklinga sterke og svake sider ved pengepolitikken

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Formål: nasjonal stabiliseringspolitikk under usikkerhet (= vanskelig med prognoser sjøl på kort sikt) produksjonsgap og "planlagt" samla forbruk penge-

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet Forelesning 6: Økonomien på kort sikt: Introduksjon og finanspolitikk Formål: å gi oversikt over økonomiske problem på kort sikt med fokus på konjunktursvigninger oversikt over finanspolitikk = hvordan

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes

Detaljer

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Formål: nasjonal stabiliseringspolitikk under usikkerhet (= vanskelig med prognoser sjøl på kort sikt) produksjonsgap og "planlagt" samla forbruk penge-

Detaljer

Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet

Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet Formål - forstå hvordan inflasjon virker på velferden i samfunnet tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007 Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 12: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag)

ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag) ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag) Oppgave 1: Ei simulering med Solow-modellen Regjeringa i et land har som målsetting å maksimere nåveriden av velferden til innbyggerne. I tillegg

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP

Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP Formål forstå markeder, samspill tilbud og etterspørsel, tilstrekkelig bra til å kunne gjennomføre grafisk analyse kunne

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

10Velstand og velferd

10Velstand og velferd 10Velstand og velferd Norsk økonomi Noreg eit rikt land BNP bruttonasjonalproduktet: Samla verdi av ferdige varer og tenester som blir produserte i eit land gjennom eit år. Målestokk for den økonomiske

Detaljer

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (19), Frank & Bernanke (7)

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (19), Frank & Bernanke (7) Forelesning 4: Økonomisk vekst Formål oversikt over faktorer som påvirker vekst - arbeidsproduktivitet og teknologisk framgang - (produksjons)kapital omstilling i økonomien virkemidler (politikk) for økonomisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller. Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst

Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller. Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Pengepolitikken i Norge

Pengepolitikken i Norge Pengepolitikken i Norge Forelesning Øistein Røisland Pengepolitisk avdeling, Norges Bank Rolledeling i den økonomiske politikken Finanspolitikken: - Inntektene fra petroleumssektoren overføres til Petroleumsfondet

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer