Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler"

Transkript

1 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). (I denne fasiten er rett svar merka med feit skrift) For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål) Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 10 sider (fasiten noen sider ekstra). LYKKE TIL! ECN 120 eksamen januar 2015 Side 1 av 11

2 2 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. Formålet med samfunnsøkonomi som fag er å utvikle teori og verktøy for å finne ut: a. Hvordan maksimere profitten i økonomien b. Hvordan maksimere velferden i økonomien c. Hvordan minimere kostnadene ved økonomisk politikk d. Både (a) og (b) 2. Bruttonasjonalprodukt (BNP) i en økonomi er verdien av: a. Verdien av alle varer og tjenester som produseres i en periode b. Alt forbruk i en periode c. Alt forbruk i en periode minus tilhørende investeringer d. Alle sluttbrukervarer og -tjenester med veldefinerte priser minus verdien av innsatsfaktorer i produksjonen i en periode 3. Likevektsprisen, p*, i et marked er den prisen som gjør at: a. Profitten blir størst mulig b. Konsumentoverskottet blir størst mulig c. Statens rolle blir minst mulig d. Tilbudt mengde er lik etterspurt mengde 4. Man finner komparative fortrinn til økonomiske aktører ved: a. Å sammenlikne kostnader b. Å sammenlikne alternativkostnader c. Å sammenlikne priser d. Å sammenlikne priser og mengder 5. Et produksjonsmulighetsområde viser: a. Koplingene mellom produksjon og teknologi b. Alternativkostnaden for alle punkt i produksjonsmulighetsområdet c. Hva som er økonomisk optimal fordeling av produktene d. Kombinasjoner av varer og tjenester som kan produseres med en gitt bruk av innsatsfaktorer 6. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Sentralbankens styringsrente b. Skatter og avgifter c. Priskontroll d. Kontroll av finansnæringa 7. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Sentralbankens styringsrente b. Skatter og avgifter c. Priskontroll d. Kontroll av finansnæringa 8. En av fordelene med pengepolitikken i forhold til finanspolitikken er at: a. Den er lettere å styre b. Den reduserer statens rolle i økonomien c. Den kan justeres raskere viss det er nødvendig d. Det er ingen fordeler kun finanspolitikk fungerer når økonomien er i ulage ECN 120 eksamen januar 2015 Side 2 av 11

3 3 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 9. Salgsskatt legges kun på sluttbrukergoder, mens meirverdiavgift (MVA) skattlegger alle ledd i økonomien, Hva er fordelen med meirverdiavgift sammenlikna med salgsskatt? a. Høgere skatteinntekter b. Lågere transaksjonskostnader c. Mindre vridningseffekter og vanskeligere å unndra midler fra beskatning d. Det er ingen fordeler med MVA i forhold til salgsskatt 10. Grønt BNP måler: a. BNP kapitalslit b. BNP kapitalslit + miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + verdien av miljøgoder 11. NNP er definert som: a. BNP kapitalslit b. BNP kapitalslit + miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + verdien av miljøgoder 12. Inflasjon er definert som: a. Prisstigning i prosent for ei handlekurv av varer og tjenester i en tidsperiode b. Prisstigning i prosent på alle varer og tjenester i en tidsperiode c. Prisstigning i prosent på alle sluttbrukergoder og -tjenester i en tidsperiode d. Forskjellen i prisstigning mellom ulike land 13. Relativ prisstigning viser: a. Utviklinga i priser i forhold til lønnsnivå i samfunnet b. Endringa i konsumprisindeks over tid c. Prisutvikling for varegrupper (eller enkeltvarer) i forhold til andre prisindekser d. Prisutviklinga i et land sammenlikna med prisutviklinga i andre land 14. Reallønn er: a. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår b. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår, men korrigert for endra arbeidstid c. Lønn målt i kjøpekraft d. Lønn pluss kapitalinntekter 15. Reservasjonslønna er: a. Den maksimale lønna arbeidsgiverne tilbyr b. Tarifflønna ingen vil godta å jobbe for mindre en denne lønna c. Alternativverdien av tid for folk, som så gir etterspørselsfunksjonen for arbeid d. Alternativverdien av tid for folk, som så gir tilbudsfunksjonen for arbeid 16. Strukturell arbeidsløyse skyldes: a. Ensidig struktur, f.eks. for stor andel sysselsatte i noen få sektorer b. At næringslivet etterspør anna kompetanse enn kompetansen arbeidstakerne har c. Manglende omstilling i økonomien d. Langvarig overforbruk, dvs. at forbruket er større enn verdiskapninga i økonomien 17. Hvilke forhold i arbeidsmarkedet i andre sektorer fører til at tilbudskurva for arbeid skifter utover (mot høgre) for den sektoren ser på: a. Reallønna går ned i de andre sektorene i økonomien b. Arbeidsproduktiviteten auker i de andre sektorene c. Prisauke for de varene og tjenestene som sektoren produserer d. Det er auka etterspørsel etter arbeidskraft i de andre sektorene i økonomien ECN 120 eksamen januar 2015 Side 3 av 11

4 4 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 18. Økonomien i land med låg sysselsettingsandel kan vokse vesentlig raskere enn i land med høg sysselsettingsandel fordi: a. Alternativkostnaden for samfunnet ved å auke sysselsettinga er låg b. Låg sysselsetting gjør at fleire tar utdanning, noe som auker arbeidsproduktiiteten c. Reduksjon i utbetaling av trygd til de uten arbeid kan føre til auka investering d. Svake fagforeninger som gjør det lettere å få til markedsbestemte lønninger, dvs. sterkere konkurranse bland arbeidstakerne om de tilgjengelige jobbene 19. Arbeidsproduktivitet måles som: a. BNP pr innbygger b. BNP pr sysselsatt c. BNP pr sysselsatt multiplisert med andel av befolkninga som er i jobb d. Produksjonskapital pr innbygger 20. Følgende forhold kjennetegner «rike» i forhold til «fattige» land: a. Meir utvikla demokrati og folkestyre b. Subsidier til industriinvesteringer som auker graden av investering i landet c. Høgere utdanningsnivå d. Beskyttelse av eget næringsliv, f.eks. gjennom toll som reduserer importen 21. Når tarifflønna er høgere enn den markedsbestemte lønna, w*, i en sektor skjer følgende: a. Det blir full sysselsetting med unnatak av friksjonell og strukturell arbeidsløyse b. Det blir et tilsig av arbeidskraft fra andre sektorer c. Alle som ønsker å jobbe for tarifflønna er i arbeid d. Arbeidsløyse er lik forskjellen mellom tilbudt og etterspurt arbeid ved denne tarifflønna 22. Hvilket forhold ved sida av olje og gass er det økonomer flest meiner er viktigst for den sterke veksten i BNP vi har hatt i Norge de siste åra? a. Fornuftig blanding av privat og offentlig virksomhet b. Ansvarlige fagforeninger c. En effektiv offentlig sektor d. Stor omstillingsvilje og -evne i økonomien 23. Forutsigbarhet er viktig i den økonomiske politikken fordi det: a. Gir høgere BNP på lang sikt b. Gir en jamnere strøm av inntekter til staten og forbrukerne c. Bidrar til å glatte ut konjunktursvigningene d. Gjør det lettere for aktørene å planlegge for framtida på en fornuftig måte 24. Et velfungerende bank- og kredittvesen er viktig for økonomisk vekst fordi det: a. Gir lågere rente og dermed større investeringslyst b. Gir høgere rente slik at folk sparer meir c. Reduserer differansen mellom innskudds- og utlånsrenter, dvs. det reduserer transaksjonskostnadene ved økonomisk aktivitet d. Reduserer risikoen ved investering 25. Når BNP vokser med 3 prosent i året fordobles BNP (avrunda til nærmeste heile år) på: a. 17 år b. 20 år c. 23 år d. 26 år ECN 120 eksamen januar 2015 Side 4 av 11

5 5 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 26. Man skal være forsiktig med å bruke konsumprisindeksen over lange tidsperioder fordi: a. Eksponensiell vekst gjør det vanskeligere å finne den gjennomsnitlige prisveksten b. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i forbruksmønsteret c. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i den økonomiske politikken d. Det er større risiko for feil i talla for forbruk og prisene for mange år sida 27. Hva meines med at bruk av stabiliseringspolitikk må ses på som et prosjekt? a. At stabiliseringspolitikk varer i kort tid b. At stabiliseringspolitikk er begrensa i omfang c. At stabiliseringspolitikk underlegges nytte-kost vurderinger som for prosjekt d. At effekten av stabiliseringspolitikk er usikker 28. Ekspansiv finanspolitikk vil vanligvis ha ønska effekt for følgende typer av sjokk: a. Positivt skift i etterspørselen b. Negativt skift i etterspørselen c. Positivt skift i tilbudet d. Negativt skift i tilbudet 29. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg over en lengre periode: a. Skjerpe reservekravet b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre en maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting 30. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg, men dette ser ut til å bli kortvarig: a. Skjerpe reservekravet b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre ei maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting 31. Et negativt produksjonsgap er et uttrykk for at: a. Verdien av forbruket er mindre enn verdien av produksjonen b. Verdien av faktisk produksjon er mindre enn verdien av potensiell produksjon c. Verdien av produksjonen er mindre i et år enn i foregående år d. Verdien av produksjonen i et land er mindre enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med 32. Formelen for privat sparing er: a. S priv = y c T b. S priv = y c T + g c. S priv = y c d. S priv = T g 33. Formelen for offentlig sparing er: a. S off = y c T b. S off = y c T + g c. S off = y c d. S off = T g 34. Pengelikninga, mv = py, gir grunnlaget for pengepolitikken fordi den: a. Kopler pengemengde til priser b. Kopler pengemengda til produsert mengde c. Kopler pengemengda til omløpshastigheten på penger d. Kopler pengemengda til pengemarkedet ECN 120 eksamen januar 2015 Side 5 av 11

6 6 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 35. Nasjonalregnskapslikninga når det er handel med utlandet kan skrives på følgende måte: a. y = c + i + g T b. y = c + i + g + m x c. y = c + i + g m + x d. y = c + i + g 36. Et vesentlig element i klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk er: a. Skattelette b. Auke i offentlig forbruk c. Redusert styringsrente d. Redusert reservekrav 37. Hensikten med å senke styringsrenta er å: a. Redusere det private forbruket b. Redusere det offentlige forbruket c. Auke den private sparinga d. Auke den samla etterspørselen, spesielt gjennom at investeringene normalt vil auke 38. Hensikten med å redusere den offentlige sparinga er å: a. Redusere det private forbruket b. Redusere det offentlige forbruket c. Auke den private sparinga d. Auke den samla etterspørselen 39. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet opprettholdes c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes verdien av fondet d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi for å unngå Hollandsk syke 40. Hollandsk sjuke: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk Del II på neste side ECN 120 eksamen januar 2015 Side 6 av 11

7 7 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Tegn et aksekors og tilhørende grafer. Husk å sett namn på aksene og kurvene du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C) i samme graf. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn et tak på forbruket som er lågere enn omsatt mengde i likevekt, og vis/- forklar hva som skjer. Svar: et tak på forbruket (maksimalt forbruk, q max., er vist ved den vertikale streken B (kan tenkes f.eks. ved rasjonering). Det gir prisen p b, som skaper ubalanse mellom etterspurt mengde og ønska produsert mengde, q BT. Viss produksjonen ikke kontrolleres kan det oppstå et svart (illegalt) marked til markedslikevekta {p*,q*} nås. c. I forhold til situasjonen i (a) tegn inn hva som skjer i dette markedet når forbrukerne får lågere skatt, og marker den nye likevekta. Svar: Lågere skatt til forbrukerne e auka kjøpekraft, dvs. at etterspørselen skifter ut. 42. Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked for en sektor, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn ei minimumslønn som er over likevektslønna, marker hva som skjer med sysselsettinga og forklar verbalt hva som skjer i arbeidsmarkedet for sektoren. Svar: Minimumslønna w min gir etterspørsel N E (høgere lønn reduserer etterspørselen til bedriftene) men fleire (N T ) ønsker å jobbe for lønna w min. Forskjellen N T N E gir arbeidsløysa i sektoren. c. Vis virkninga på dette arbeidsmarkedet av at arbeidsproduktiviteten i andre sektorer auker, og forklar kort hva som skjer. ECN 120 eksamen januar 2015 Side 7 av 11

8 8 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Svar: Lønna auker i andre sektorer e noen arbeidere flytter til de sektorene der lønna har auka. Dvs. at sysselsettinga går ned i sektoren (vist ved at tilbudet for arbeidskraft T c skifter mot venstre) og lønna i sektoren går opp. Likevekt med de andre sektorene inntreffer når lønna i sektorene er lik (når vi snakker om sammenliknbare jobber) eller lønnsforskjellen mellom sektorene er tilstrekkelig liten (f.eks. viss arbeidsforholda (hvor slitsom eller moro jobbene er) varierer mellom sektorene. 43. Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn en reduksjon i pengemengda. Marker den nye markedslikevekta. Svar: Pengemengda reduserers til M'' tilsvarer et skift til venstre i tilbudet or penger, og renta auker til r b. c. Med utgangspunkt i den opprinnelige figuren du tegna i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at prisene auker. Svar: Når prisene auker, så auker også etterspørselen etter penger (vist ved at E c (r) har skifta ut til høgre i figuren) 44. Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når bedriftene forventer høgere priser i varemarkedene. Tegn inn den nye markedslikevekta. Svar: Høgere priser i varemarkedet e auka investeringer = skift ut til høgre (til I b ) i kapitalmarkedet), og renta auker til r b c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga på dette markedet av at en auke i bedriftsbeskatninga, og marker den nye markedslikevekta. Svar: ECN 120 eksamen januar 2015 Side 8 av 11

9 9 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 45. Markedet for varige forbruksgoder. a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig marked for varige forbruksgoder og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Vis virkninga på dette markedet av at renta auker, og forklar kort hva som skjer. Svar: En renteauke fører til at etterspørslen bli mindre, vist ved skiftet til venstre ved E b, og omsatt mengde og priser går ned (meknad: varige forbruksgoder er spes. følsomme for endringer i renta, slik at endringa i etterspørselen kan bli større en for vanlige forbruksgoder). c. Med utgangspunkt i (a) vis den kortsiktige virkninga på dette markedet av at skatten på arbeidsinntekt faller. Forklar kort hva som skjer. Svar: Skatten på arbeidsinntekt faller e forbrukerne får auka disponibel inntekt e etterspørselen skifter til høgre vist ved Ec, og om omsatt mengde og prisen auker. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (25 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,7 poeng. Svar på egne svarark (nytt svarark pr. nummererte spørsmål. Svar kort 3-4 linjer svar på hvert delspørsmål. På noen oppgaver kan en enkel graf bidra til å gjøre svaret ditt klarere. 46. Basisåret for konsumprisindeksen og boligprisindeksen er satt til utgangen av år Ved utgangen av 2005 var konsumprisindeksen 115. Ved utgangen av 2010 var konsumprisindeksen på 125. a. Hva var auken i konsumprisindeksen fra utgangen av 2000 til 2010? Svar: 25 % ( )/100 =.25 = 25%. Merknad: i basisåret er indeksen 100. b. I 5-årsperioden auka den nominelle lønna i gjennomsnitt med 20%. Hvor mye har kjøpekrafta auka med i perioden totalt. Forklar utrekningene dine. Svar: Lønna i 2010 kan skrives som 1,2 (sett lønna til 100 i 2006), mens prisene i 2010 med basis i 2006 kan skrives som 125/115 = Lønn over pris gir 1,2/1.09 = 1.10, dvs. at kjøpekrafta auka med 10% for heile perioden, eller 2% (litt under 2% i året viss man tenker eksponensiell vekst). Begge gir full score. Merknad: spørsmålet er litt uklart stilt, og kan tolkes som 20% lønnsvekst i året. De som har brukt dette utgangspunktet og rekna ut /1,09 = 2,28, dvs. 148% auke i kjøpekraft for 5-årsperioden (litt under 30% auke i kjøpekraft i året) får også full score. c. I 2010 var boligprisindeksen 140. Hvor mye raskere vokste boligprisene enn de generelle prisene til forbrukerne fra utgangen av år 2000 til 2010? Vis utrekninga di. Svar: 140/125 = 1.12 ganger raskere. ECN 120 eksamen januar 2015 Side 9 av 11

10 10 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 47. Landet Krøsus er et lite men velstående land, med stor utenrikshandel i forhold til BNP. Det finnes følgende nøkkeltall for økonomien i Krøsus (i milliarder K, den lokale valutaen): Privat forbruk: 500 K, offentlig forbruk: 300 K, arbeidsinntekter: 700 K, og kapitalinntekt: 250 K. Overskuddet på handelsbalansen med utlandet er 50 K. Krøsus fører en ansvarlig økonomisk politikk og statsbudsjettet er i balanse i normalår (som disse talla er henta fra). a. Hvor store er investeringene? (i mrd K) Svar: I = 100. Forklaring: I = y c g nx der y = arb.inntekt + kapitalinntekt = 950, og øvrige tall du trenger er direkte gitt i oppgava. b. Hvor stor er den private og offentlige sparinga? Vis hvordan du finner svara dine. Svar: Spriv = 150. Forklaring: Fordi statsbudsjettet er i balanse, er den offentlige sparinga Soff = T g = 0. Slik finner vi også størrelsa på T (= g), og vi rekner ut: Spriv = y c T = = 150. c. Hvorfor er det innenlandske kapitalmarkedet er i ubalanse, og forklar/vis hva dette betyr for renta. Svar: Det innenlandske kapitalmarkedet er i ublanse fordi total sparing (= privat sparing i dette tilfellet) er større enn investeringene. Det innebærer at tilbudet på kapital > etterspørsel etter kapital, og renta faller. 48. Den gjennomsnittlige arbeidsproduktiviteten i et land er på 1 million kr. Det bor 5 millioner mennesker i dette landet, og 60% av disse er i lønna arbeid eller driver egen virksomhet. a. Hvor stort er BNP? Vis hvordan du kommer fram til svaret ditt. Svar: BNP/pop = (BNP/n) x (n/pop) = 1 mill/ansatt x 0,6 ansatt/folketall = kr Totalt BNP = BNP/pop x pop = 6 x 10 5 x 5 x 10 6 = 3 x = mrd. kr (dvs. et land som likner mye på Norge) b. Hvor stor er gjennomsnittslønna i dette landet når avkastning fra kapital står for halvparten av verdiskapninga? Forklar hvordan du kommer fram til svaret ditt. Svar: Arbeidsproduktivitetet er på 1 mill/ansatt, og halvparten av denne verdiskapninga kommer fra kapital, den andre halvparten fra arbeid. Når gjennomsnittslønna er lik bidraget fra arbeid, blir lønna kr. c. På ett år auker arbeidsproduktiviteten med 2% mens gjennomsnittslønna auker med 3%. Forklar hvorfor dette kan gi grunn til bekymring når det gjelder den økonomiske utviklinga i landet. Svar: Når lønningene auker (3%) raskere enn arbeidsproduktiviteten (2%), risikerer man at sysselsettinga går ned, dvs. tiltakende arbeidsløyse. 49. Fallet i oljeprisen har ført til at man forventer at investeringene i olje- og gassektoren og dermed at de samla investeringene i norsk økonomi vil gå ned. a. Hvorfor er det lite sannsynlig at de samla investeringene vil gå ned like mye som den forventa nedgangen i investeringene i olje- og gassektoren? Svar: Fallende kroneverdi gir grunnlag for auka aktivitet i konkurranseutsatt industri. Under forutsetning om at denne industrien har høg kapasitetsutnyttelse, vil vekst i aktivitetene føre til noe auka investering i den delen av økonomien. Derfor faller de samla investeringene mindre enn nedgangen i investeringene i olje- og gassektoren. b. Prisfallet på olje og reduserte investeringer i olje- og gassektoren vil også føre til at antallet sysselsatte i denne sektoren vil gå noe ned. Hvilke virkninger får det for resten av norsk økonomi? Svar: Fallende oljepris fører også til redusert aktivitet i olje- og gassektoren. Sammen med reduserte investeringer i sektoren, synker sysselsettinga i den delen av økonomien som er knytta til olje og gass. Fra (a): investeringene i konkurranseutsatt industri auker, og med det også sysselsettinga i den delen av økonomien. Dvs. at omstillinga av norsk økonomi fra olje og gass til anna industri starter c. Representanter for olje- og gassindustrien og noen økonomer foreslår redusert skatt i petroleumssektoren. Nemn noen grunner for og mot dette forslaget, og forklar kort hvilke grunner du meiner er viktigst. Svar: Grunner for: i. Bekymring for at effektene i (a) og spes. (b) lar vente på seg. ECN 120 eksamen januar 2015 Side 10 av 11

11 11 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I ii. Nedgangen i olje- og gassprisene kan være midlertidig og da kan det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å opprettholde aktiviteten. iii. Verdiskapninga i olje- og gassektoren er fortsatt høgere enn i andre deler av næringslivet e kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å dempe nedgangen i olje- og gassektoren. Grunner mot: iv. Redusert omstilling i økonomien. v. Reduserte klimagassutslipp i fra norsk økonomi (forutsetning: olje- og gass er en utslippsintensiv sektor). vi. Reduserte skatt i olje- og gass e totalt sett reduserte skatteinntekter og dermed strammere offentlige budsjett. vii.brudd med langsiktige linjer i norsk økonomisk politikk der hovedprinsippet er likebehandling av sektorer i skattepolitikken (unnatak: rederinæringa, og særordningene der har ført til større press for tilsvarende ordninger for andre næringer) Viktigste årsak (slik jeg ser det): ei slik skattelette vil redusere omstilling i norsk økonomi som vi allerede er klare over at vil komme etter hvert som drivbare forekomster av olje og gass går mot slutten. Merknad: Nokså omfattende svar for full score trenger man 1-2 punkt på hhv. fordeler og ulemper jeg har tatt med fleire punkt for å dekke mulige svar. 50. Før jul la Scheel-utvalget fram innstillinga si om endringer i skattepolitikken i Norge. Hovedpunkt i denne innstillinga er at skattesatsen på arbeid skal ned, og beskatning av ulike typer formue skal aukes og likestilles. a. Hva er den viktigste forventa effekten av redusert skatt på arbeid, og hva betyr dette for den forventa utviklinga av BNP? Svar: Redusert skatt på arbeid fører til at tilbudet av arbeidskraft auker. I forhold til utviklinga av BNP auker arbeidsdelakelsa (n/pop) slik at BNP/pop = BNP/n x n/pop også auker. b. I dagens skattesystem får man fradrag på 28% av lånerentene samtidig som det ikke finnes en statlig boligskatt. Hva har dette betydd for utviklinga av boligmarkedene i Norge, og hva slags mulig risiko ligger det i denne utviklinga? Svar: Fradrag for lånerenter på skatten gjør at den effektive renta låntaker betaler blir lågere. Det auker mengda lån folk kan ta opp, noe som i neste omgang fører til at prisene på bolig auker. Risikoen er at vi får ei lånefinansiert sparing i bolig under forventning om at boligprisene skal fortsette å vokse, der et eventuelt prisfall på bolig kan få store negative virkninger ved at deler av sparekapitalen til folk går tapt, og folk reduserer anna forbruk = negativt etterspørselssjokk. c. Hva slags koplinger ser du mellom forslaget til Scheel-utvalget om større grad av likebehandling av ulike typer formue og utviklinga i eiendomsmarkedene etter år 2000? Svar: Likebehandling av ulike typer formue (ingen statlig boligskatt i Norge) ville ha redusert prisveksten på bolig og dermed også omfanget av sparing i bolig. Merknad: Det ville også ha ført til at en større andel av den private sparinga hadde foregått på andre spareobjekt (bank, fond, aksjer), noe som ville redusert konsekvensene av et eventuelt fall i boligprisene (meir diversifisert sparing reduserer normalt risikoen). ECN 120 eksamen januar 2015 Side 11 av 11

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Forelesning 7: Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk Formål: å gi oversikt over pengepolitikken = hvordan kan pengepolitikken brukes til å styre den økonomiske utviklinga sterke og svake sider ved pengepolitikken

Detaljer

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik

Detaljer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Formål: nasjonal stabiliseringspolitikk under usikkerhet (= vanskelig med prognoser sjøl på kort sikt) produksjonsgap og "planlagt" samla forbruk penge-

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet Forelesning 6: Økonomien på kort sikt: Introduksjon og finanspolitikk Formål: å gi oversikt over økonomiske problem på kort sikt med fokus på konjunktursvigninger oversikt over finanspolitikk = hvordan

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet

Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet Formål - forstå hvordan inflasjon virker på velferden i samfunnet tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn

Detaljer

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP

Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP Formål forstå markeder, samspill tilbud og etterspørsel, tilstrekkelig bra til å kunne gjennomføre grafisk analyse kunne

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 12: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (19), Frank & Bernanke (7)

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (19), Frank & Bernanke (7) Forelesning 4: Økonomisk vekst Formål oversikt over faktorer som påvirker vekst - arbeidsproduktivitet og teknologisk framgang - (produksjons)kapital omstilling i økonomien virkemidler (politikk) for økonomisk

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Formål: å gi ei innføring i mulige årsaker til kriser i økonomien innsikt i "finanskrisa" 2008-9 med føringer for den situasjonen som

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

ECN 120: Innføring i makroøkonomi I

ECN 120: Innføring i makroøkonomi I ECN 120: Innføring i makroøkonomi I athene.umb.no/emner/pub/ecn120/ eller adgang via ClassFronter Kursansvarlig: Eirik Romstad ( eirik.romstad@nmbu.no ) Forelesninger: man/ons/fre: 12.15-15.00 Øvinger:

Detaljer

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no.

Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no. Kapittel 1, september 2015 Makroøkonomi 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser,

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid MAKROØKONOMI Statiske modeller: Toner ned tidsaspekter Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid Finanspolitikk: Størrelsen på offentlige utigfter, skatter

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Faglig kontakt under eksamen: Fredrik Carlsen Tlf.: 73 59 19 31 Eksamensdato: 17. desember 2013 Eksamenstid (fra-til): 4 timer

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Forelesning # 1 i ECON 1310:

Forelesning # 1 i ECON 1310: Forelesning # 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Grøn Kjelsrud 19.8.2013 Praktisk informasjon I Har forelesning 1 6 og de to første oppgaveverkstedene Epost: a.g.kjelsrud@econ.uio.no Treffetid: Tirsdager,

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2

Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Forberedelsen og eksamensoppgaven finner du her: Eksamensoppgaver Eksamensveiledningen med kjennetegn finner

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer