Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Transkript

1 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). (I denne fasiten er rett svar merka med feit skrift) For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål) Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 10 sider (fasiten noen sider ekstra). LYKKE TIL! ECN 120 eksamen januar 2015 Side 1 av 11

2 2 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. Formålet med samfunnsøkonomi som fag er å utvikle teori og verktøy for å finne ut: a. Hvordan maksimere profitten i økonomien b. Hvordan maksimere velferden i økonomien c. Hvordan minimere kostnadene ved økonomisk politikk d. Både (a) og (b) 2. Bruttonasjonalprodukt (BNP) i en økonomi er verdien av: a. Verdien av alle varer og tjenester som produseres i en periode b. Alt forbruk i en periode c. Alt forbruk i en periode minus tilhørende investeringer d. Alle sluttbrukervarer og -tjenester med veldefinerte priser minus verdien av innsatsfaktorer i produksjonen i en periode 3. Likevektsprisen, p*, i et marked er den prisen som gjør at: a. Profitten blir størst mulig b. Konsumentoverskottet blir størst mulig c. Statens rolle blir minst mulig d. Tilbudt mengde er lik etterspurt mengde 4. Man finner komparative fortrinn til økonomiske aktører ved: a. Å sammenlikne kostnader b. Å sammenlikne alternativkostnader c. Å sammenlikne priser d. Å sammenlikne priser og mengder 5. Et produksjonsmulighetsområde viser: a. Koplingene mellom produksjon og teknologi b. Alternativkostnaden for alle punkt i produksjonsmulighetsområdet c. Hva som er økonomisk optimal fordeling av produktene d. Kombinasjoner av varer og tjenester som kan produseres med en gitt bruk av innsatsfaktorer 6. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Sentralbankens styringsrente b. Skatter og avgifter c. Priskontroll d. Kontroll av finansnæringa 7. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Sentralbankens styringsrente b. Skatter og avgifter c. Priskontroll d. Kontroll av finansnæringa 8. En av fordelene med pengepolitikken i forhold til finanspolitikken er at: a. Den er lettere å styre b. Den reduserer statens rolle i økonomien c. Den kan justeres raskere viss det er nødvendig d. Det er ingen fordeler kun finanspolitikk fungerer når økonomien er i ulage ECN 120 eksamen januar 2015 Side 2 av 11

3 3 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 9. Salgsskatt legges kun på sluttbrukergoder, mens meirverdiavgift (MVA) skattlegger alle ledd i økonomien, Hva er fordelen med meirverdiavgift sammenlikna med salgsskatt? a. Høgere skatteinntekter b. Lågere transaksjonskostnader c. Mindre vridningseffekter og vanskeligere å unndra midler fra beskatning d. Det er ingen fordeler med MVA i forhold til salgsskatt 10. Grønt BNP måler: a. BNP kapitalslit b. BNP kapitalslit + miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + verdien av miljøgoder 11. NNP er definert som: a. BNP kapitalslit b. BNP kapitalslit + miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + verdien av miljøgoder 12. Inflasjon er definert som: a. Prisstigning i prosent for ei handlekurv av varer og tjenester i en tidsperiode b. Prisstigning i prosent på alle varer og tjenester i en tidsperiode c. Prisstigning i prosent på alle sluttbrukergoder og -tjenester i en tidsperiode d. Forskjellen i prisstigning mellom ulike land 13. Relativ prisstigning viser: a. Utviklinga i priser i forhold til lønnsnivå i samfunnet b. Endringa i konsumprisindeks over tid c. Prisutvikling for varegrupper (eller enkeltvarer) i forhold til andre prisindekser d. Prisutviklinga i et land sammenlikna med prisutviklinga i andre land 14. Reallønn er: a. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår b. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår, men korrigert for endra arbeidstid c. Lønn målt i kjøpekraft d. Lønn pluss kapitalinntekter 15. Reservasjonslønna er: a. Den maksimale lønna arbeidsgiverne tilbyr b. Tarifflønna ingen vil godta å jobbe for mindre en denne lønna c. Alternativverdien av tid for folk, som så gir etterspørselsfunksjonen for arbeid d. Alternativverdien av tid for folk, som så gir tilbudsfunksjonen for arbeid 16. Strukturell arbeidsløyse skyldes: a. Ensidig struktur, f.eks. for stor andel sysselsatte i noen få sektorer b. At næringslivet etterspør anna kompetanse enn kompetansen arbeidstakerne har c. Manglende omstilling i økonomien d. Langvarig overforbruk, dvs. at forbruket er større enn verdiskapninga i økonomien 17. Hvilke forhold i arbeidsmarkedet i andre sektorer fører til at tilbudskurva for arbeid skifter utover (mot høgre) for den sektoren ser på: a. Reallønna går ned i de andre sektorene i økonomien b. Arbeidsproduktiviteten auker i de andre sektorene c. Prisauke for de varene og tjenestene som sektoren produserer d. Det er auka etterspørsel etter arbeidskraft i de andre sektorene i økonomien ECN 120 eksamen januar 2015 Side 3 av 11

4 4 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 18. Økonomien i land med låg sysselsettingsandel kan vokse vesentlig raskere enn i land med høg sysselsettingsandel fordi: a. Alternativkostnaden for samfunnet ved å auke sysselsettinga er låg b. Låg sysselsetting gjør at fleire tar utdanning, noe som auker arbeidsproduktiiteten c. Reduksjon i utbetaling av trygd til de uten arbeid kan føre til auka investering d. Svake fagforeninger som gjør det lettere å få til markedsbestemte lønninger, dvs. sterkere konkurranse bland arbeidstakerne om de tilgjengelige jobbene 19. Arbeidsproduktivitet måles som: a. BNP pr innbygger b. BNP pr sysselsatt c. BNP pr sysselsatt multiplisert med andel av befolkninga som er i jobb d. Produksjonskapital pr innbygger 20. Følgende forhold kjennetegner «rike» i forhold til «fattige» land: a. Meir utvikla demokrati og folkestyre b. Subsidier til industriinvesteringer som auker graden av investering i landet c. Høgere utdanningsnivå d. Beskyttelse av eget næringsliv, f.eks. gjennom toll som reduserer importen 21. Når tarifflønna er høgere enn den markedsbestemte lønna, w*, i en sektor skjer følgende: a. Det blir full sysselsetting med unnatak av friksjonell og strukturell arbeidsløyse b. Det blir et tilsig av arbeidskraft fra andre sektorer c. Alle som ønsker å jobbe for tarifflønna er i arbeid d. Arbeidsløyse er lik forskjellen mellom tilbudt og etterspurt arbeid ved denne tarifflønna 22. Hvilket forhold ved sida av olje og gass er det økonomer flest meiner er viktigst for den sterke veksten i BNP vi har hatt i Norge de siste åra? a. Fornuftig blanding av privat og offentlig virksomhet b. Ansvarlige fagforeninger c. En effektiv offentlig sektor d. Stor omstillingsvilje og -evne i økonomien 23. Forutsigbarhet er viktig i den økonomiske politikken fordi det: a. Gir høgere BNP på lang sikt b. Gir en jamnere strøm av inntekter til staten og forbrukerne c. Bidrar til å glatte ut konjunktursvigningene d. Gjør det lettere for aktørene å planlegge for framtida på en fornuftig måte 24. Et velfungerende bank- og kredittvesen er viktig for økonomisk vekst fordi det: a. Gir lågere rente og dermed større investeringslyst b. Gir høgere rente slik at folk sparer meir c. Reduserer differansen mellom innskudds- og utlånsrenter, dvs. det reduserer transaksjonskostnadene ved økonomisk aktivitet d. Reduserer risikoen ved investering 25. Når BNP vokser med 3 prosent i året fordobles BNP (avrunda til nærmeste heile år) på: a. 17 år b. 20 år c. 23 år d. 26 år ECN 120 eksamen januar 2015 Side 4 av 11

5 5 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 26. Man skal være forsiktig med å bruke konsumprisindeksen over lange tidsperioder fordi: a. Eksponensiell vekst gjør det vanskeligere å finne den gjennomsnitlige prisveksten b. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i forbruksmønsteret c. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i den økonomiske politikken d. Det er større risiko for feil i talla for forbruk og prisene for mange år sida 27. Hva meines med at bruk av stabiliseringspolitikk må ses på som et prosjekt? a. At stabiliseringspolitikk varer i kort tid b. At stabiliseringspolitikk er begrensa i omfang c. At stabiliseringspolitikk underlegges nytte-kost vurderinger som for prosjekt d. At effekten av stabiliseringspolitikk er usikker 28. Ekspansiv finanspolitikk vil vanligvis ha ønska effekt for følgende typer av sjokk: a. Positivt skift i etterspørselen b. Negativt skift i etterspørselen c. Positivt skift i tilbudet d. Negativt skift i tilbudet 29. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg over en lengre periode: a. Skjerpe reservekravet b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre en maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting 30. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg, men dette ser ut til å bli kortvarig: a. Skjerpe reservekravet b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre ei maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting 31. Et negativt produksjonsgap er et uttrykk for at: a. Verdien av forbruket er mindre enn verdien av produksjonen b. Verdien av faktisk produksjon er mindre enn verdien av potensiell produksjon c. Verdien av produksjonen er mindre i et år enn i foregående år d. Verdien av produksjonen i et land er mindre enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med 32. Formelen for privat sparing er: a. S priv = y c T b. S priv = y c T + g c. S priv = y c d. S priv = T g 33. Formelen for offentlig sparing er: a. S off = y c T b. S off = y c T + g c. S off = y c d. S off = T g 34. Pengelikninga, mv = py, gir grunnlaget for pengepolitikken fordi den: a. Kopler pengemengde til priser b. Kopler pengemengda til produsert mengde c. Kopler pengemengda til omløpshastigheten på penger d. Kopler pengemengda til pengemarkedet ECN 120 eksamen januar 2015 Side 5 av 11

6 6 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 35. Nasjonalregnskapslikninga når det er handel med utlandet kan skrives på følgende måte: a. y = c + i + g T b. y = c + i + g + m x c. y = c + i + g m + x d. y = c + i + g 36. Et vesentlig element i klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk er: a. Skattelette b. Auke i offentlig forbruk c. Redusert styringsrente d. Redusert reservekrav 37. Hensikten med å senke styringsrenta er å: a. Redusere det private forbruket b. Redusere det offentlige forbruket c. Auke den private sparinga d. Auke den samla etterspørselen, spesielt gjennom at investeringene normalt vil auke 38. Hensikten med å redusere den offentlige sparinga er å: a. Redusere det private forbruket b. Redusere det offentlige forbruket c. Auke den private sparinga d. Auke den samla etterspørselen 39. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet opprettholdes c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes verdien av fondet d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi for å unngå Hollandsk syke 40. Hollandsk sjuke: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk Del II på neste side ECN 120 eksamen januar 2015 Side 6 av 11

7 7 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Tegn et aksekors og tilhørende grafer. Husk å sett namn på aksene og kurvene du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C) i samme graf. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn et tak på forbruket som er lågere enn omsatt mengde i likevekt, og vis/- forklar hva som skjer. Svar: et tak på forbruket (maksimalt forbruk, q max., er vist ved den vertikale streken B (kan tenkes f.eks. ved rasjonering). Det gir prisen p b, som skaper ubalanse mellom etterspurt mengde og ønska produsert mengde, q BT. Viss produksjonen ikke kontrolleres kan det oppstå et svart (illegalt) marked til markedslikevekta {p*,q*} nås. c. I forhold til situasjonen i (a) tegn inn hva som skjer i dette markedet når forbrukerne får lågere skatt, og marker den nye likevekta. Svar: Lågere skatt til forbrukerne e auka kjøpekraft, dvs. at etterspørselen skifter ut. 42. Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked for en sektor, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn ei minimumslønn som er over likevektslønna, marker hva som skjer med sysselsettinga og forklar verbalt hva som skjer i arbeidsmarkedet for sektoren. Svar: Minimumslønna w min gir etterspørsel N E (høgere lønn reduserer etterspørselen til bedriftene) men fleire (N T ) ønsker å jobbe for lønna w min. Forskjellen N T N E gir arbeidsløysa i sektoren. c. Vis virkninga på dette arbeidsmarkedet av at arbeidsproduktiviteten i andre sektorer auker, og forklar kort hva som skjer. ECN 120 eksamen januar 2015 Side 7 av 11

8 8 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Svar: Lønna auker i andre sektorer e noen arbeidere flytter til de sektorene der lønna har auka. Dvs. at sysselsettinga går ned i sektoren (vist ved at tilbudet for arbeidskraft T c skifter mot venstre) og lønna i sektoren går opp. Likevekt med de andre sektorene inntreffer når lønna i sektorene er lik (når vi snakker om sammenliknbare jobber) eller lønnsforskjellen mellom sektorene er tilstrekkelig liten (f.eks. viss arbeidsforholda (hvor slitsom eller moro jobbene er) varierer mellom sektorene. 43. Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn en reduksjon i pengemengda. Marker den nye markedslikevekta. Svar: Pengemengda reduserers til M'' tilsvarer et skift til venstre i tilbudet or penger, og renta auker til r b. c. Med utgangspunkt i den opprinnelige figuren du tegna i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at prisene auker. Svar: Når prisene auker, så auker også etterspørselen etter penger (vist ved at E c (r) har skifta ut til høgre i figuren) 44. Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når bedriftene forventer høgere priser i varemarkedene. Tegn inn den nye markedslikevekta. Svar: Høgere priser i varemarkedet e auka investeringer = skift ut til høgre (til I b ) i kapitalmarkedet), og renta auker til r b c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga på dette markedet av at en auke i bedriftsbeskatninga, og marker den nye markedslikevekta. Svar: ECN 120 eksamen januar 2015 Side 8 av 11

9 9 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 45. Markedet for varige forbruksgoder. a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig marked for varige forbruksgoder og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Vis virkninga på dette markedet av at renta auker, og forklar kort hva som skjer. Svar: En renteauke fører til at etterspørslen bli mindre, vist ved skiftet til venstre ved E b, og omsatt mengde og priser går ned (meknad: varige forbruksgoder er spes. følsomme for endringer i renta, slik at endringa i etterspørselen kan bli større en for vanlige forbruksgoder). c. Med utgangspunkt i (a) vis den kortsiktige virkninga på dette markedet av at skatten på arbeidsinntekt faller. Forklar kort hva som skjer. Svar: Skatten på arbeidsinntekt faller e forbrukerne får auka disponibel inntekt e etterspørselen skifter til høgre vist ved Ec, og om omsatt mengde og prisen auker. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (25 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,7 poeng. Svar på egne svarark (nytt svarark pr. nummererte spørsmål. Svar kort 3-4 linjer svar på hvert delspørsmål. På noen oppgaver kan en enkel graf bidra til å gjøre svaret ditt klarere. 46. Basisåret for konsumprisindeksen og boligprisindeksen er satt til utgangen av år Ved utgangen av 2005 var konsumprisindeksen 115. Ved utgangen av 2010 var konsumprisindeksen på 125. a. Hva var auken i konsumprisindeksen fra utgangen av 2000 til 2010? Svar: 25 % ( )/100 =.25 = 25%. Merknad: i basisåret er indeksen 100. b. I 5-årsperioden auka den nominelle lønna i gjennomsnitt med 20%. Hvor mye har kjøpekrafta auka med i perioden totalt. Forklar utrekningene dine. Svar: Lønna i 2010 kan skrives som 1,2 (sett lønna til 100 i 2006), mens prisene i 2010 med basis i 2006 kan skrives som 125/115 = Lønn over pris gir 1,2/1.09 = 1.10, dvs. at kjøpekrafta auka med 10% for heile perioden, eller 2% (litt under 2% i året viss man tenker eksponensiell vekst). Begge gir full score. Merknad: spørsmålet er litt uklart stilt, og kan tolkes som 20% lønnsvekst i året. De som har brukt dette utgangspunktet og rekna ut /1,09 = 2,28, dvs. 148% auke i kjøpekraft for 5-årsperioden (litt under 30% auke i kjøpekraft i året) får også full score. c. I 2010 var boligprisindeksen 140. Hvor mye raskere vokste boligprisene enn de generelle prisene til forbrukerne fra utgangen av år 2000 til 2010? Vis utrekninga di. Svar: 140/125 = 1.12 ganger raskere. ECN 120 eksamen januar 2015 Side 9 av 11

10 10 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I 47. Landet Krøsus er et lite men velstående land, med stor utenrikshandel i forhold til BNP. Det finnes følgende nøkkeltall for økonomien i Krøsus (i milliarder K, den lokale valutaen): Privat forbruk: 500 K, offentlig forbruk: 300 K, arbeidsinntekter: 700 K, og kapitalinntekt: 250 K. Overskuddet på handelsbalansen med utlandet er 50 K. Krøsus fører en ansvarlig økonomisk politikk og statsbudsjettet er i balanse i normalår (som disse talla er henta fra). a. Hvor store er investeringene? (i mrd K) Svar: I = 100. Forklaring: I = y c g nx der y = arb.inntekt + kapitalinntekt = 950, og øvrige tall du trenger er direkte gitt i oppgava. b. Hvor stor er den private og offentlige sparinga? Vis hvordan du finner svara dine. Svar: Spriv = 150. Forklaring: Fordi statsbudsjettet er i balanse, er den offentlige sparinga Soff = T g = 0. Slik finner vi også størrelsa på T (= g), og vi rekner ut: Spriv = y c T = = 150. c. Hvorfor er det innenlandske kapitalmarkedet er i ubalanse, og forklar/vis hva dette betyr for renta. Svar: Det innenlandske kapitalmarkedet er i ublanse fordi total sparing (= privat sparing i dette tilfellet) er større enn investeringene. Det innebærer at tilbudet på kapital > etterspørsel etter kapital, og renta faller. 48. Den gjennomsnittlige arbeidsproduktiviteten i et land er på 1 million kr. Det bor 5 millioner mennesker i dette landet, og 60% av disse er i lønna arbeid eller driver egen virksomhet. a. Hvor stort er BNP? Vis hvordan du kommer fram til svaret ditt. Svar: BNP/pop = (BNP/n) x (n/pop) = 1 mill/ansatt x 0,6 ansatt/folketall = kr Totalt BNP = BNP/pop x pop = 6 x 10 5 x 5 x 10 6 = 3 x = mrd. kr (dvs. et land som likner mye på Norge) b. Hvor stor er gjennomsnittslønna i dette landet når avkastning fra kapital står for halvparten av verdiskapninga? Forklar hvordan du kommer fram til svaret ditt. Svar: Arbeidsproduktivitetet er på 1 mill/ansatt, og halvparten av denne verdiskapninga kommer fra kapital, den andre halvparten fra arbeid. Når gjennomsnittslønna er lik bidraget fra arbeid, blir lønna kr. c. På ett år auker arbeidsproduktiviteten med 2% mens gjennomsnittslønna auker med 3%. Forklar hvorfor dette kan gi grunn til bekymring når det gjelder den økonomiske utviklinga i landet. Svar: Når lønningene auker (3%) raskere enn arbeidsproduktiviteten (2%), risikerer man at sysselsettinga går ned, dvs. tiltakende arbeidsløyse. 49. Fallet i oljeprisen har ført til at man forventer at investeringene i olje- og gassektoren og dermed at de samla investeringene i norsk økonomi vil gå ned. a. Hvorfor er det lite sannsynlig at de samla investeringene vil gå ned like mye som den forventa nedgangen i investeringene i olje- og gassektoren? Svar: Fallende kroneverdi gir grunnlag for auka aktivitet i konkurranseutsatt industri. Under forutsetning om at denne industrien har høg kapasitetsutnyttelse, vil vekst i aktivitetene føre til noe auka investering i den delen av økonomien. Derfor faller de samla investeringene mindre enn nedgangen i investeringene i olje- og gassektoren. b. Prisfallet på olje og reduserte investeringer i olje- og gassektoren vil også føre til at antallet sysselsatte i denne sektoren vil gå noe ned. Hvilke virkninger får det for resten av norsk økonomi? Svar: Fallende oljepris fører også til redusert aktivitet i olje- og gassektoren. Sammen med reduserte investeringer i sektoren, synker sysselsettinga i den delen av økonomien som er knytta til olje og gass. Fra (a): investeringene i konkurranseutsatt industri auker, og med det også sysselsettinga i den delen av økonomien. Dvs. at omstillinga av norsk økonomi fra olje og gass til anna industri starter c. Representanter for olje- og gassindustrien og noen økonomer foreslår redusert skatt i petroleumssektoren. Nemn noen grunner for og mot dette forslaget, og forklar kort hvilke grunner du meiner er viktigst. Svar: Grunner for: i. Bekymring for at effektene i (a) og spes. (b) lar vente på seg. ECN 120 eksamen januar 2015 Side 10 av 11

11 11 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I ii. Nedgangen i olje- og gassprisene kan være midlertidig og da kan det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å opprettholde aktiviteten. iii. Verdiskapninga i olje- og gassektoren er fortsatt høgere enn i andre deler av næringslivet e kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å dempe nedgangen i olje- og gassektoren. Grunner mot: iv. Redusert omstilling i økonomien. v. Reduserte klimagassutslipp i fra norsk økonomi (forutsetning: olje- og gass er en utslippsintensiv sektor). vi. Reduserte skatt i olje- og gass e totalt sett reduserte skatteinntekter og dermed strammere offentlige budsjett. vii.brudd med langsiktige linjer i norsk økonomisk politikk der hovedprinsippet er likebehandling av sektorer i skattepolitikken (unnatak: rederinæringa, og særordningene der har ført til større press for tilsvarende ordninger for andre næringer) Viktigste årsak (slik jeg ser det): ei slik skattelette vil redusere omstilling i norsk økonomi som vi allerede er klare over at vil komme etter hvert som drivbare forekomster av olje og gass går mot slutten. Merknad: Nokså omfattende svar for full score trenger man 1-2 punkt på hhv. fordeler og ulemper jeg har tatt med fleire punkt for å dekke mulige svar. 50. Før jul la Scheel-utvalget fram innstillinga si om endringer i skattepolitikken i Norge. Hovedpunkt i denne innstillinga er at skattesatsen på arbeid skal ned, og beskatning av ulike typer formue skal aukes og likestilles. a. Hva er den viktigste forventa effekten av redusert skatt på arbeid, og hva betyr dette for den forventa utviklinga av BNP? Svar: Redusert skatt på arbeid fører til at tilbudet av arbeidskraft auker. I forhold til utviklinga av BNP auker arbeidsdelakelsa (n/pop) slik at BNP/pop = BNP/n x n/pop også auker. b. I dagens skattesystem får man fradrag på 28% av lånerentene samtidig som det ikke finnes en statlig boligskatt. Hva har dette betydd for utviklinga av boligmarkedene i Norge, og hva slags mulig risiko ligger det i denne utviklinga? Svar: Fradrag for lånerenter på skatten gjør at den effektive renta låntaker betaler blir lågere. Det auker mengda lån folk kan ta opp, noe som i neste omgang fører til at prisene på bolig auker. Risikoen er at vi får ei lånefinansiert sparing i bolig under forventning om at boligprisene skal fortsette å vokse, der et eventuelt prisfall på bolig kan få store negative virkninger ved at deler av sparekapitalen til folk går tapt, og folk reduserer anna forbruk = negativt etterspørselssjokk. c. Hva slags koplinger ser du mellom forslaget til Scheel-utvalget om større grad av likebehandling av ulike typer formue og utviklinga i eiendomsmarkedene etter år 2000? Svar: Likebehandling av ulike typer formue (ingen statlig boligskatt i Norge) ville ha redusert prisveksten på bolig og dermed også omfanget av sparing i bolig. Merknad: Det ville også ha ført til at en større andel av den private sparinga hadde foregått på andre spareobjekt (bank, fond, aksjer), noe som ville redusert konsekvensene av et eventuelt fall i boligprisene (meir diversifisert sparing reduserer normalt risikoen). ECN 120 eksamen januar 2015 Side 11 av 11