ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl (3 timer).

Transkript

1 ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 30 fleirvalgsspørsmål (45 poeng, 81 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (40 poeng, 72 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål). Her kan du også klargjøre ev. forutsetninger for svaret ditt. Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 8 sider. LYKKE TIL! ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 8

2 ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 2 av 8 DEL I: FLERVALGSSPØRSMÅL (45 POENG) INSTRUKS: På de neste sidene følger tredve flervalgsspørsmål, verdt 1,5 poeng hver. REGISTRER DE ENDELIGE SVARA DINE I TABELLEN NEDENFOR HUSK KANDIDATNUMMER KANDIDATNUMMER: Svaret ditt til A B C D Spørsmål Spørsmål 30 ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 2 av 8

3 ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 3 av 8 DEL 1: Fleirvalg (45 POENG ETT svaralternativ verdt 1,5 poeng) 1. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra petroleumsvirksomheten skal investeres internasjonalt. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet forventes å bli opprettholdt. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes forventningsverdien av fondet. d. Bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk syke. 2. Hollandsk syke innebærer at: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikkefornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. 3. Skjerma sektor kjennetegnes ved at sektoren: a. Beskyttes gjennom toll og andre konkurransehemmende tiltak. b. Produserer varer og tjenester for innenlandsk forbruk det er vanskelig å produsere i utlandet. c. Består av bedrifter med spesiell tilrettelegging, f.eks. for funksjonshemmede. d. Mottar høg offentlig støtte, f.eks. jordbruk og kystfiske. 4. Den grunnleggende hovedårsaken til de fleste økonomiske resesjoner (lågkonjunkturer) er: a. For høge lønninger. b. For høge renter eller for lite penger, dvs. feilslått pengepolitikk. c. Feilslått finanspolitikk. d. Sviktende etterspørsel. 5. Standardfunksjonen for forbruk i makroøkonomi er c = a + b y, der b uttrykker: a. Konsumtilbøyeligheten. b. Minimumsforbruket ved et gitt BNP.. c. Maksimumsforbruket ved et gitt BNP. d. Den delen av forbruket som ikke importeres. 6. Anta at spareraten er negativ. Da er den marginale konsumtilbøyelligheten: a. Mindre enn en (< 1). b. Lik en (= 1). c. Større enn en (> 1). d. Kan ikke bestemmes ut fra den informasjonen som er oppgitt. 7. Hvilken formel gjenspeiler nasjonalregnskapet når handel med utlandet er inkludert: a. y = c + i + g + x m b. y = c + i + g x + mx c. y = c + i + g d. y = c + T + i 8. Anta flytende valutakurser. Egen sterk valuta i forhold til utenlandsk valuta er: a. Gunstig for forbrukerne og ugunstig for konkurranseutsatt næringsliv. b. Gunstig for forbrukerne og gunstig for konkurranseutsatt næringsliv. c. Ugunstig for forbrukerne og ugunstig for konkurranseutsatt næringsliv.. d. Ugunstig for forbrukerne og gunsting for konkurranseutsatt næringsliv. ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 3 av 8

4 ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 4 av 8 9. Hvilken av faktorene auker omfanget av utenlandske investeringer i en økonomi? a. Låge skatter og lågt offentlig forbruk, f.eks. målt som andel av BNP. b. Forutsigbare rammevilkår. c. Politiske løfter om å legge forholda til rette for næringslivet, skape vekst og utvikling. d. Jamn fordeling av godene og demokrati. 10. Det mest sentrale elementet i Solows veksteori er: a. Produksjonskapital. b. Arbeidskraft. c. Humankapital. d. Privat sparing. 11. Følgende virkemiddel klassifiseres som ekspansiv finanspolitikk: a. Løsere (mindre) reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 12. Den forventa nytten av restriktiv (kontraktiv) økonomisk politikk er størst når man har: a. Et positivt tilbudssidesjokk. b. Et negativt tilbudssidesjokk.. c. Et positivt etterspørselssjokk.. d. Et negativt etterspørselssjokk. 13. Ekspansiv Keynesiansk finanspolitikk er spesielt egna når det er: a. Teknologisk stagnasjon i en økonomi. b. Store forskjeller i en økonomi. c. Pessimistiske forventninger blant aktørene i en økonomi. d. Meir innslag av markedsøkonomi 14. En «overopphetet» økonomi er spesielt kjennetegna ved: a. Låg lønnsvekst. b. Sterkere vekst i etterspørselen enn i tilbudet i viktige vare- og arbeidsmarkeder. c. Høge renter og fallende investeringer. d. Spekulativ atferd, spesielt i boligmarkedene. 15. Det av virkemidlene under som egner seg best når en økonomi er «overopphetet» er: a. Reduserte skatter, spesielt på arbeid. b. Auka skatter, spesielt på forbruk. c. Redusert styringsrente. d. Innføring av restriksjoner i boligmarkedene. 16. Barnehager bidrar til auka økonomisk vekst fordi barnehager: a. Gjør barna bedre forberedt på skolehverdagen, noe som auker læringsutbyttet. b. Bidrar til å redusere forskjellene i samfunnet. c. Høgere andelen yrkesaktive, dvs. at sysselsettingsgraden N/pop auker. d. Auker mobiliteten og fleksibiliteten i økonomien. 17. Tilnærma full sysselsetting bidrar til høgere BNP fordi: a. Reduserte statlige utbetalinger til de uten arbeid frigjør midler til statlige investeringer. b. Det opprettholder kompetansen hos den arbeidsføre delen av befolkninga, noe som gjør det lettere for næringslivet å finne kvalifisert arbeidskraft. BNP c. Høg sysselsettingsandel gir høgere BNP/innbygger, illustrert ved likninga pop = BNP N d. Det bidrar til flere lærlingeplasser og at studiesøkende ungdom tar meir yrkesrelevante utdanninger. N pop ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 4 av 8

5 ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 5 av Samfunnsøkonomisk er hovedfordelen med høgere boligskatt i Norge at: a. Det bidrar til redusert press i sentrale strøk og dermed relativt sett bedre muligheter i distriktene. b. Investering i bolig i større grad sidestilles med andre investeringer. c. Det gir økte inntekter til staten. d. Det fører til redusert inflasjon. 19. I følge Perspektivmeldinga (2013) vil hver sysselsatt «fø på» nesten dobbelt så mange eldre i 2060 som i dag. Utdanning er viktig fordi utdanning normalt bidrar til: a. Redusert ungdomsarbeidsledighet, en stor trussel mot vekst på lang sikt. b. Høgere kompetanse og dermed høgere verdiskapning pr. ansatt og større omstillingsevne. c. At folk holder seg friske lenger, noe som reduserer behovet for kostbar pleie og omsorg. d. At folk blir mindre materialistiske slik at pensjonsytelsene kan kuttes uten at velferden går ned. 20. Etter 2014 har det vært nedgang i sysselsettinga i oljerelaterte virksomheter og aukende arbeidsløyse, spesielt i «oljefylkene». Nå sysselsettinga på tur oppover igjen, ikke minst i «oljefylkene». Det skyldes hovedsaklig: a. Den økonomiske politikken til regjeringa virker. b. Krona har blitt svakere, noe som har gjort det lettere for konkurranseutsatt næringsliv. c. Mange som ble ledige i oljesektoren har høg kompetanse som etterspørres ellers i næringsivet. d. Både (b) og (c). 21. Fordelinga på bruk av midler mellom generell studiestøtte og målretta støtteordninger, f.eks. til lærlinger i tekniske fag, bør hovedsaklig fordeles på følgende måte: a. Til generell studiestøtte fordi bred kompetanse gir høgere evne til omstilling. b. Til målretta ordninger i tekniske fag fordi det er her det er størst mangel på arbeidskraft. c. Slik at det forventa marginale samfunnsøkonomiske bidraget (virkninga av siste krone brukt) er likt mellom generell studiestøtte og målretta ordninger. d. Problemstillinga er delvis feil det er størst behov for fleire personer innafor pleie og omsorg. 22. Den økonomiske krisa i det sørlige Europa har i første rekke blitt forsterka pga.: a. Høg gjeldsbyrde, slik vi f.eks. ser for Hellas, hemmer vekst. b. EU har ført en restriktiv finanspolitikk under lågkonjunkturen. c. Pessimistiske forventinger fører til at låge renter ikke auker samla etterspørselen i særlig grad. d. Både (b) og (c). 23. I land med stor arbeidsløyse/undersysselsetting, får vil følgende effekt av auka eksport: a. Auka sysselsetting. b. Auka sysselsetting og lønnsvekst. c. Auka sysselsetting, men merkbar lønnsvekst først når tilbudskurva for arbeidskraft ikke lenger er så elastisk i forhold til lønn. d. Redusert produksjon til det innenlandske markedet for forbruksvarer. 24. Utslaga av en begynnende resesjon (lågkonjunktur) vises normalt først i: a. Offentlig sektor. b. Markedene for vanlige forbruksvarer. c. Markedene for varige forbruksvarer og investeringsrelaterte sektorer, f.eks. bygg og anlegg. d. Pengemarkedet. 25. For optimistiske forventninger til framtidige priser i varemarkedene bidrar til: a. Redusert sysselsetting fram i tid fordi lønningene settes høgere enn det er grunnlag for. b. Høgere sysselsetting fram i tid fordi høgere lønninger fører til at fleire ønsker å jobbe. c. Høgere sysselsetting fram i tid fordi investeringene auker og dermed auker også etterspørselen etter arbeidskraft. d. Sysselsettinga påvirkes knapt fordi koplingene mellom arbeids- og varemarkeder er svake i dagens globaliserte økonomi. ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 5 av 8

6 ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 6 av Etter 2000 har forskjellene i Norge blitt større, spesielt når det gjelder formue. Spesielt egna tiltak for å redusere de økonomiske forskjellene samtidig som den økonomiske veksten opprettholdes er: a. Sterkere progressiv skattlegging av inntekt. b. Høgere skatt på formue. c. Statlig boligskatt dette er en skatt på ikke arbeidende kapital: «boliger arbeider ikke». d. Feil problemstilling det må være visse forskjeller for at det skal lønne seg å arbeide. 27. Frontfagsmodellen for lønnsfastsettelse har bidratt til å jamne ut lønnsveksten mellom sektorer og dermed ulike jobber i Norge. Ei mulig ulempe med denne lønnsmodellen er: a. Lønnsveksten i konkurranseutsatt næringsliv blir for høg. b. Lønnsveksten i sektorer som trenger et «lønnsløft» som f.eks. pleie og omsorg, blir for låg. c. Den samla lønnsveksten i økonomien blir for låg, noe som slår ut i for lågt samla forbruk og dermed lågere sysselsetting enn det vi kunne ha hatt. d. Redusert omstilling i norsk økonomi fordi lønnsstrukturen «fryses». 28. I oppgangstider opplever bygg og anlegg ofte sterk vekst i lønninger, jf. Norge i perioden fra år 2000 og fram til finanskrisa. En samfunnsøkonomisk fornuftig måte å redusere noe av dette presset på er: a. Midlertidig redusere omfanget offentlige byggeprosjekt, f.eks. skoler og i bedre infrastruktur. b. Utstrakt satsing på utdanning innen bygg og anlegg, f.eks. fleire lærlingeplasser, ekstra støtte til tekniske studier. c. Legge forholda til bedre rette for arbeidsinnvandring. d. Ingenting, høgkonjunkturer er vanligvis kortvarige slik at dette ordner seg sjøl. 29. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai i år. Her foreslår regjeringa å gradvis stramme inn på det offentlige forbruket. Dette er: a. Fornuftig, fordi for stor bruk av offentlige midler fører til at «Oljefondet» taper verdi for raskt. b. Fornuftig, fordi det er tegn til bedring i sysselsettinga nasjonalt. For høg offentlig pengebruk kan dermed fortrenge ytterligere vekst i sysselsettinga i privat sektor. c. Ikke fornuftig fordi skillet mellom ansatt i privat og offentlig sektor er kunstig. d. Ikke fornuftig fordi behovet for fleire ansatte i offentlig sektor, spesielt helse og omsorg, forventes å auke i åra framover. 30. En mulig ulempe med auka offentlig forbruk som motkonjunkturtiltak i økonomisk vanskelige tider er at det er vanskelig å stramme inn når økonomien bedrer seg. Denne ulempen kan reduseres ved at: a. Man kombinerer auka offentlig forbruk med skattelette. b. Det det høgere offentlige forbruket i stor grad rettes inn mot tidsavgrensa prosjekt for bedre infrastruktur, vedlikehold osv. som naturlig avsluttes når prosjektene er fullført. c. Større satsing på arbeidsmarkedstiltak og sluttpakker til eldre arbeidstakere slik at yngre jobbsøkere kan slippe til. d. Problemstillinga er delvis feil når økonomien bedrer seg som følge av høgere offentlig forbruk, kan man bare redusere det offentlige forbruket. DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Husk å merke aksene tydelig. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C). Skriv evt. korte kommentarer under spørsmålet. Svar på hver oppgave på eget ark. 31. IS-LM rammeverket. a. Tegn en figur som beskriver IS-LM rammeverket der pengepolitikk er forventa å ha større effekt enn finanspolitikk. Merk aksene og sett namn på kurvene. b. Vis effekten ved bruk av ekspansiv finanspolitikk, og forklar kort hva som skjer. c. Vis effekten ved bruk av ekspansiv pengepolitikk, og forklar kort hva som skjer. ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 6 av 8

7 ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 7 av Arbeidsmarkeder. a. Tegn en figur som beskriver et vanlig arbeidsmarked. Sett namn på kurvene og aksene, og marker markedslikevekta. b. Sett inn ei tarifflønn som er høgere enn likevekslønna i (a), og marker antallet sysselsatte og antallet som søker arbeid. c. Gjengi situasjonen du tegna i (b) ved hjelp lønns- og priskurver. Kort forklar koplingene mellom de to framstillingsmåtene. 33. Boligmarkeder (en variant av varemarkeder). a. Tegn en figur som beskriver et vanlig boligmarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. b. Tegn hva som skjer i dette boligmarkedet når mengda tilbudte boliger begrenses, f.eks. fordi tilgangen på byggeklare tomter reduseres. Marker den nye markedsprisen og velferdstapet. c. Tegn inn hva som skjer i boligmarkedet du tegna i (b) viss det innføres en boligskatt. Marker den nye boligprisen og forklar kort hva som skjer. 34. Pengemarkedet. a. Tegn en figur som beskriver et standard pengemarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. b. Tegn inn effekten av at styringsrenta går ned på pengemarkedsrenta, og marker den nye likevekta. Forklar kort sammenhengen mellom styringsrenta og pengemarkedsrenta. c. Tegn inn hva som skjer i pengemarkedet du tegna i (a) når prisene i varemarkedene går ned. Gi ei kort forklaring på årsakssammenhengene mellom prisvekst og pengemengde. 35. Planlagt samla forbruk og BNP. a. Tegn inn de kurvene som beskriver sammenhengen mellom planlagt samla forbruk og BNP og marker en situasjon der planlagt samla forbruk er mindre enn BNP. Forklar kort hvordan du setter opp figuren. b. Tegn inn en auke i det offentlige forbruket og vis hva som skjer. c. Vis virkninga av meir optimistiske forventninger hos forbrukerne. Forklar kort de justeringene du foretar i funksjonen for forbrukeratferd, og vis virkninga på BNP i forhold til svaret ditt i (a). DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (40 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hver oppgave er verd 8 poeng (hvert delspørsmål er verdt 4 poeng). Svar på egne ark (separat ark pr oppgave). Viss du meiner at vesentlige opplysninger mangler eller er utelatt fra oppgaveteksten for å kunne svare på en klar måte, start svaret ditt med å skrive ned de forutsettingene du trenger for å gi et klart svar. På noen av oppgavene er det mulig at en enkel figur eller et eksempel kan gjøre det lettere for deg å svare klart. 36. Den reduserte forma av en makroøkonomisk modell på tilvekstform (differanseform) er gitt ved likninga 1 Δ y= 1 c 1 (1 t) (Δ z c c 1 Δ z T +Δ g) der D foran hver variabel angir at variabelen er på tilvekstform, dvs. at endring i BNP (D y) er gitt ved likninga bak likhetstegnet. Parametrene: 0 < c 1 < 1 er marginal konsumtilbøyelighet, og 0 < t < 1 er skattesatsen på inntekt. Variablene: z c er privat forbruk, z T er skatt, og g er offentlig forbruk. a. Skriv ned: (i) den partielle endringa av at skattene reduseres og forklar hvorfor BNP (D y) auker, og (ii) den partielle endringa av at det offentlige forbruket auker. b. Forklar hvordan de svara du fikk på (i) og (ii) samsvarer med det vi forventer om forholdet mellom effekten på BNP av reduserte skatter og auka offentlig forbruk. ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 7 av 8

8 ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 8 av Fordeling er viktig for velferden til aktørene i en økonomi. a. Tegn to Lorentz kurver for to økonomier med forskjellig fordeling (f.eks. Norge og USA) og marker Ginikoeffesienten for de to økonomiene. Angi hvilken av de to økonomiene som har mest skeiv fordeling. b. Forklar hvordan lån og stipend til studiesøkende ungdom påvirker den sosiale mobiliteten i et land. 38. Internasjonal handel auker normalt velferden i et land. a. Figuren til høgre viser et produksjonsområde for en økonomi med to varer, A og B. (i) Forklar hva et produksjonsområde er. (ii) Tegn inn ei løysing for denne økonomien som maksimerer velferden når det ikke er handel (autarki) og marker hvor stor produksjonen og forbruket er av de to varene. b. (i) I figuren fra (a) tegn inn ei løsning med handel, og marker den nye produksjonen og forbruket av de to varene. (ii) Marker hvilken vare som importeres og hvilken som eksporteres. (iii) Forklar hvorfor velferden er høgere når det er handel enn under autarki. 39. Høg sysselsettingsgrad er en av de viktigste faktorene for å forklare høg verdiskapning (BNP) pr. innbygger. a. (i) Vis med en formel hvorfor høg sysselsettingsgrad er viktig for verdiskapning pr. innbygger. (ii) Nemn to faktorer som har vært viktige for at Norge ligger høgt i sysselsettingsandel sammenlikna med mange andre land. b. (i) Hvordan fanger formelen i (a) opp omstilling? (ii) Gi to eksempler på omstilling i Norge som har bidratt til at vi har så høgt BNP pr innbygger. 40. Arbeidsmobilitet og innvandring er viktige tema i moderne makroøkonomi. a. Tenk deg et internasjonalt arbeidsmarked bestående av to land, A og B, der lønningene i utgangspunktet er høgere i A enn i B. Hva beskriver likevekssysselsettinga mellom de to landa, og hvilken veg går arbeidsinnvandringa? Grunngi svaret ditt kort. b. Hvorfor er de forventa velferdsgevinstene av importert arbeidskraft positive? Hvilke forutsetninger må være oppfylt for at du skal kunne si dette med stor sikkerhet? Bjarne Ytterhus (sign.) Eirik Romstad ekstern vurdering av oppgaveteksten fagansvarlig ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 8 av 8