ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Transkript

1 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Les instruksene under nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 30 fleirvalgsspørsmål (45 poeng, 94 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 32 minutt), og (III) åtte kortere spørsmål (40 poeng, 84 minutt). Fordeling av tidsbruk basert på 3,5 timer eksamen. Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3,5 timer) klokt etter hvor mange poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. Du kan skrive på norsk eller engelsk. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svarene i tabellen i eksamensheftet (s. 2) For del II bruk figurmalen ved sida av spørsmåla, merk aksene og merk tydelig hvilke kurver som gjelder for de enkelte delspørsmåla. For del III skriv svara på egne ark. Følgende sider fra utdelt oppgave skal leveres inn: 2 (fleirvalg samletabell) + Del II. Del III svar leveres på vanlige svarark for eksamen. Denne eksamensoppgava består av 10 sider. LYKKE TIL! ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 1 av 12

2 2 ECN 122: Kandidatnummer: DEL 1: Fleirvalg (45 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) Definisjonsspørsmål / grunnleggende konsept 1. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet forventes å bli opprettholdt. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes forventningsverdien av fondet. d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi er den som gjør at vi unngår Hollandsk syke. 2. Hollandsk sjuke innebærer at: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. 3. Formelen for nasjonalregnskapet inklusive import (m) og eksport (x) er: a. y = c + i + g m + x b. y = c + i + g + m x c. y = c + i m d. s = y c g m + x 4. Formelen for privat sparing er: a. S priv = y c b. S priv = y c i c. S priv = y T c g d. S priv = y T c 5. Salgskursen på valuta er: a. Hvor mye man må gi i egen valuta når noen selger et oppgitt beløp (ofte 100) av en utenlandsk valuta b. Hvor mye man får i egen valuta for å gi fra seg et oppgitt beløp (ofte 100) av en utenlandsk valuta c. Den prisen markedet bestemmer at valuta skal koste d. Den prisen regjeringa i eget land har bestemt at valuta skal koste 6. En fordel med flytende valutakurser er at valutakursen a. «sjølkorrigerer» for svigninger i nettoeksporten b. auker risikoen for valutaspekulasjon c. auker mulighetene for å styre den innenlandske økonomien d. reduserer risikoen for eksportindustrien 7. Den viktigste forskjellen på klassisk handelsteori og Heckscher og Ohlins handelsteori er: a. at klassisk handelsteori bygger på teorien om komparative fortrinn b. at Heckscher-Ohilin handelsteori bygger på teorien om komparative fortrinn c. at Heckscher-Ohlin handelsteori delvis forklarer komparative fortrinn med tilgang på innsatsfaktorer d. at Heckscher-Ohlin handelsteori rettferdiggjør bruk av subsidier for å auke eksporten ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 2 av 12

3 3 ECN 122: Kandidatnummer: 8. Den viktigste vekstparameteren i en klassisk Solow-modell er: a. utdannings- og kompetansenivå b. koplingene mellom investering og sparing c. forholdet til handelspartnere d. mengda produksjonskapital 9. Endogen vekstteori kjennetegnes ved at den legger spesielt vekt på: a. overskudd i handelsbalansen som kilde for økonomisk vekst b. humankapitalen c. koplingene mellom investering og sparing d. hvilke prosesser som særlig bidrar til å skape teknologisk framgang og vekst 10. Når et land importerer mindre enn det eksporterer blir landets markedsbestemte valutakurs: a. lågere fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet auker b. høgere fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet blir mindre c. uendra fordi import og eksport kun er kopla til de internasjonale markedene d. meir kaotisk fordi ting endrer seg raskere 11. Hvilken av faktorene under er spesielt viktig for privat investering i en økonomi? a. Låge skatter. b. Lågt offentlig forbruk, f.eks. målt som andel av BNP. c. Statlig støtte til sektorer med høgt vekstpotensiale. d. Forutsigbare rammevilkår. 12. Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som ekspansiv pengepolitikk? a. Redusert reservekrav. b. Auka offentlig forbruk. c. Auka skatter. d. Flytende valutakurs. 13. Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som ekspansiv finanspolitikk? a. Redusert reservekrav. b. Auka offentlig forbruk. c. Auka skatter. d. Flytende valutakurs. Spørsmål som legger opp til en viss grad av analyse 14. Hvilket av de følgende virkemidla er spesielt egna til å auke rekrutteringa til teknologiske studier: a. lønnsauke i teknologiyrker b. ekstra stipend for de som tar teknologisk retta utdanning c. bedre pensjonsrettigheter for folk i teknologiyrker d. skattelette or de som jobber i teknologiske yrker 15. I Norge er det aukende bekymring for at en stadig større andel av personer i alderen år verken er i utdanning eller arbeid. Hvilket tiltak vil være spesielt egna for å auke andelen ungdom som tar utdanning eller fagbrev på lengre sikt? a. bedre studiefinansiering, spesielt bedre stipendordninger, slik at fleire tar utdanning b. redusert utbetaling fra NAV for folk som ikke er i arbeid eller utdanning, slik at det ikke lønner seg så mye å «NAVe» c. reduserte pensjonsutbetalinger for folk med meir enn tre år på NAV-tiltak d. bedre oppfølging i ungdomsskolen og den videregående skolen for ungdom som «sliter», sammen med bedre lærlingeordninger ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 3 av 12

4 4 ECN 122: Kandidatnummer: 16. Hvilket av virkemidla under er best egna for å få eldre folk til å fortsette å jobbe samtidig som det erkjenner at noen personer kan være slitne ved dagens pensjonsalder: a. høgere pensjonsalder b. skattelette for personer som jobber utover dagens pensjonsalder c. ekstra opptjening av pensjon for de som velger å jobbe utover dagens pensjonsalder d. lågere arbeidsgiveravgift for bedrifter som ansetter eldre arbeidstakere 17. Hvilket av tiltaka under vil være egna for å auke den reelle private sparinga i Norge? a. Auka boligskatt, fordi det reduserer boligprisene og dermed risikoen for ei boligboble. b. Auka skattefradag for gjeld, fordi det gjør det lettere for folk å investere. c. Redusert skatt på avkastning av kapital, fordi det bli meir lønnsomt å spare. d. Redusert skatt på inntekt, fordi disponibel inntekt da auker og folk kan spare meir. 18. Hvilket av virkemidla under er spesielt egna til å bidra til auka omstilling og nyskapning? a. Oppstartsstøtte til nye bedrifter. b. Redusert arbeidsgiveravgift til nye bedrifter, f.eks. de første tre åra, for å gjøre det lettere for nye bedrifter i oppstartsfasen og ansette fleire folk. c. Redusert skatt på arbeid, fordi det gjør at folk vil jobbe meir. d. Redusert kapitalbeskatning, fordi det bidrar til større investeringer i bedrifter som lykkes. 19. Hovedbudskapet i Perspektivmeldinga er: a. At olje- og gassektoren vil være minst like viktig for norsk økonomi i 2060 som i dag. b. At en stadig større andel av verdiskapninga i Norge vil komme fra arbeid. c. At offentlig sektor må reduseres betydelig fram mot d. At privat sektor står ovafor store utfordringer som følge av manglende omstilling. 20. Gode men tidsavgrensa finansieringsordninger for lærlinger og studenter er viktig for framtidig verdiskapning fordi: a. Det gjør det relativt sett meir lønnsomt å satse på egen kompetanseutvikling. b. Det reduserer andelen unge som velger å «NAVe». c. Det auker verdiskapninga i samfunnet både på kort og lang sikt. d. Dette er et «lurespørsmål» - høgere lønninger i kompetansekrevende yrker er tilstrekkelig insentiv til at dagens unge skaffer seg kompetanse. 21. Hvilken av faktorene under er spesielt vanskelig når miljøskatter avløser andre skatter? a. Miljøskatter gjør at eksisterende næringsliv kan få større problemer. b. Usikkerhet om miljøpolitikken og -kostnadene hemmer investeringer og vekstevne. c. Miljøskatter som endrer atferden kan føre til at skattegrunnlaget reduseres. d. Ingen, miljøskatter er ønskelige uansett for å få et meir «miljøvennlig samfunn». 22. Den grunnleggende årsaka til den økonomiske krisa i det sørlige Europa er: a. En stor og ineffektiv offentlig sektor. b. Låg skattemoral og omfattende korrupsjon. c. Skeiv fordeling fleire av de sør-europeiske landa har f.eks. større privat sparing pr. innbygger enn Tyskland. d. Langvarig ubalanse i økonomien der samla forbruk har vært større enn samla verdiskapning i ei årrekke. 23. Hva slags konjunkturpolitikk er det EUs «krisepakker» for Hellas legger opp til? a. Klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk. b. Redusert styringsrente. c. Reduksjon av de offentlige budsjettunderskuddene for å redusere framtidige rentekostnader på gjeld. d. Overgang til markedsøkonomi. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 4 av 12

5 5 ECN 122: Kandidatnummer: 24. Hva slags konjunkturpolitikk burde EU ha lagt opp til i Hellas ut i fra standard makroøkonomisk teori? a. Klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk. b. Redusert styringsrente. c. Reduksjon av de offentlige budsjettunderskuddene for å redusere framtidige rentekostnader på gjeld. d. Overgang til markedsøkonomi. 25. Medlemskap i Eurosonen har forsterka den økonomiske krisa i det sørlige Europa fordi: a. Det har gjort de nasjonale økonomiene meir sårbare for valutasvigninger. b. Usikkerhet om framtida til Euroen har bidratt til å auke den finansielle risikoen. c. Det har gjort det for vanskelig både for stater og private å få lån i utlandet. d. Valutakorreksjon for enkeltland har uteblitt pga. den felles Euroen. 26. FrPs Ketil Solvik-Olsen argumenterer for å skille mellom investeringer og forbruk når man skal vurdere bruk av midler fra «Oljefondet» i innenlandsøkonomien. Er dette en god idé? a. Ja, fordi investeringer skaper mindre press i økonomien, også på kort sikt, enn privat eller offentlig forbruk. b. Ja, fordi investeringer fører til at framtidig produksjon blir større og dermed så blir også presset på økonomien mindre. c. Nei, fordi det vanligvis tar noe tid før investeringer fører til at verdiskapninga auker, slik at det kortsiktige presset av investering og forbruk er ganske likt. Auka investering må i så fall koples med redusert privat eller offentlig forbruk. d. Nei, fordi investeringer skaper forventninger om at økonomien bedrer seg, noe som bidrar til at presset på økonomien auker. 27. Hvilket av de følgende virkemidla er best egna til å bidra til å dempe aktiviteten i norsk økonomi? a. Redusert reservekrav. b. Redusert styringsrente. c. Auka offentlig forbruk. d. Auka skatter. 28. Sida år 2000 har boligprisene i Norge auka sterkere enn inflasjonen og gitt større verdiauke enn mange andre spareobjekter. Er dette problematisk: a. Ja, fordi spareatferden blir meir ensidig, noe som kan føre til at et crash i boligmarkedet gir et sterkt fall verdien av den samla private sparinga. b. Nei, fordi det er lite som tyder på ei «boligboble» i Norge i dag. Boligprisene er høge fordi det bygges for få boliger i forhold til etterspørselen, spesielt i sentrale strøk. c. Ja, fordi omfanget av tilgjengelig kapital for andre formål i økonomien reduseres. d. Nei, fordi et fall i boligprisene gjør det lettere for folk flest å skaffe seg bolig. 29. Anta at uventa spekulative kjøp av norske kroner fører til at kronekursen blir uforholdsmessig høg. Hvilket av de følgende tiltaka er spesielt egna for umiddelbart å redusere kronekursen? a. Auka skatter. b. Redusert offentlig forbruk. c. Redusert styringsrente. d. Auka reservekrav. 30. Hvilket av de følgende virkemidla er best egna for at den private sparinga skal auke i Norge og bli spredt på fleire typer kapitalgoder? a. Redusert boligskatt. b. Redusert arveavgift. c. Redusert skatt på avkastning fra formue. d. Redusert inntektsskatt. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 5 av 12

6 6 ECN 122: Kandidatnummer: DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. I aksekorsa til høgre for hvert spørsmål tegn inn de kurvene det spørres om. Husk å merke aksene tydelig. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C). Skriv evt. kommentarer under spørsmålet. 31. Solowmodellen. a. Tegn opp en standard Solow-modell (og sett namn på aksene). Merknad: vertikalaksa er merka med y, men ofte brukes oså y/n. b. Tegn inn hva som skjer når en stadig større andel av produksjonen brukes til vedlikehold av eksisterende produksjonskapital. Svar: En andel av kapitalen (c) går til vedlikehold slik at det blir mindre igjen til produksjon y (blå tekst og graf) c. Tegn inn hva som skjer i en slik modell når arbeidsproduktiviteten auker. Svar: ved et skift oppover i f(k/n), her markert med konstanten b > 1 (rød graf og tekst) 32. Valutamarkeder. a. Tegn opp et vanlig valutamarked (og sett namn på aksene). v: valutakurs, u: egen valuta i omløp i utlandet. b. Tegn hva som skjer i valutamarkedet når nettoimporten til et land er positiv. Svar: Positiv nettoimport (eksport < import) e nettotilbudet på egen valuta i utlandet blir større, og tilbudskurva for egen valuta skifter ut (rød). c. Tegn inn hva som skjer valutamarkedet når valutakursen ikke endres som følge av endringa i (b), f.eks. pga. en fastkurspolitikk, og forklar kort verbalt hva dette fører til. Svar: Fastkurs innebærer at det ikke blir noen valutakorreksjon (som ved flytende kurser). I spørsmålet forutsatte jeg at fastkursen ble liggende i den opprinnelige likevekta {v*,u*}, men for at figuren skal bli lettere å lese, så satte jeg fastkursen enda høgere (v* c ), noe som skaper et kunstig høgt tilbud av egen valuta i utlandet (U T > U E ) og et vedvarende press for at kursen skal bli lågere. Merknad: Kunstig høg kurs på egen valuta er ganske uvanlig, men man ser av og til at diktaturer gjør dette for å opprettholde kjøpekraft for de gruppene de er avhengige av for å holde seg til makta. Resultatet er jo vanskeligere kår for næringslivet (importere varer blir kunstig billig og kan lettere utkonkurrere varer produsert innen- ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 6 av 12

7 7 ECN 122: Kandidatnummer: lands). Man kan også si at Euroen har hatt «litt» av den samme effekten i en del land sør i Euro-sona. 33. Pengemarkedet. a. Tegn opp et standard pengemarked (og sett namn på aksene). Merknad: pengemengda settes av sentralbanken e tilbudskurva for penger er vertikal (eksogent gitt) b. Tegn inn effekten av at pengemengda auker, og marker den nye likevekta. c. Tegn inn hva som må skje i pengemarkedet viss prisveksten skal gå ned. Gi ei kort forklaring på årsakssammenhengene mellom prisvekst og pengemarked. Svar: Ved å redusere pengemengda tilbake til den opprinnelige likevekta, så auker renta igjen, og det demper priseveksten. 34. Arbeidsmarkeder. a. Tegn to standard arbeidsmarkeder i likevekt, et for kort sikt, og ett for lang sikt (og sett namn på aksene). Svar: Tilbudet er meir elastisk på lang sikt (svart) enn på kort sikt (rød). Merknad: ei vanskelig oppgave, men noen fikk med seg poenget med at langsiktig tilbud er meir elastisk enn kortsiktig). b. Tegn inn hva som skjer i disse to markedene som følge av at arbeidsproduktiviteten auker, og forklar kort hvorfor tilpasninga blir forskjellig på kort og lang sikt. Svar: Arbeidsproduktiviteten auker e etterspørselen etter arbeidskraft auker (rød etterspørsel). Kort sikt (rød), lang sikt (svart) c. Tegn inn virkninga av ei maksimallønn som setter lønningene både på kort og på lang sikt. Forklar verbalt hvorfor en slik lønnspolitikk får større virkning på sysselsettinga på lang sikt enn på kort sikt. Svar: Maksimallønna w c er ei slik lønn som fryser lønningene (under likevekta {w*,n*} ). Virkninga av ei slik lønn på sysselsettinga er større på lang (N cl ) sikt enn på kort sikt (N ck ) fordi tilbudet av arbeidskraft på lang sikt er meir lønnselastisk (noe som er naturlig fordi på lang sikt får arbeidsstyrken større muligheter til å tilpasse seg) ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 7 av 12

8 8 ECN 122: Kandidatnummer: 35. Planlagt samla forbrukt. a. Tegn opp en situasjon der det er samsvar mellom planlagt samla planlagt forbruk og BNP (og sett namn på aksene). b. Forklar hva stigningskoeffesienten på linja for planlagt samla forbruk representerer. Svar: Stigningskoeffisienten for planlagt samla forbruk, mpc (= marginal propensity to consume = marginal konsumtilbøyelighet) viser hvor mye samla forbruk auker med som følge av en auke i inntekt (eller BNP i makrosammenheng) c. Tegn inn en situasjon der planlagt samla forbruk auker, og forklar hvorfor lønningene må stige for at det fortsatt skal være likevekt mellom samla planlagt forbruk og BNP. Svar: Blå linje for PAE b viser auke i forbruket. Lønningene må stige for at det fortsatt skal være samsvar fordi BNP må auke tilsvarende (til det er ny likevekt i PAE'' = BNP''). Merknad: svar kommer ganske rett ut av forelesninga. Slik sett noe skuffende at kun et fåtall hadde denne oppgava heilt rett. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (40 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 4 poeng. Svar på egne ark (separat ark pr oppgave). Viss du meiner at vesentlige opplysninger mangler eller er utelatt fra oppgaveateksten for å kunne svare på en klar måte, start svaret ditt med å skrive ned de forutsettingene du trenger for å gi et klart svar. På noen av oppgavene er det mulig at en enkel figur eller et eksempel kan gjøre det lettere for deg å svare klart. 36. Komparative fortrinn og internasjonal handel. a. Anta at et land styrker de komparative fortrinna sine. Forklar hva som skjer med den totale produksjonen hos handelspartnerne til dette landet, og hvordan handelsmønsteret endres som følge av at de komparative fortrinna har auka i det ene landet. Svar: Komparative fortrinn innebærer at noen sektorer/produksjoner/varer har fått reduserte relative kostnader, dvs. at alternativverdien til andre produksjoner har gått opp i landet, som jeg velger å kalle land A. Oppgaveteksten indikerer at samme utvikling ikke har skjedd hos handelspartnerne. Det innebærer at import av de varene som har blitt billigere i land A auker. Auka alternativverdi av anna produksjon i land A fører imidlertid til at omfanget av anna produksjonen går noe ned når en større andel av økonomien i land A rettes mot den sektoren/produksjonen som har lågere kostnader. Oppsummert effekt: importen fra land A av de relativt sett billige produktene auker, mens innenlandsk produksjon av de samme varene synker. Dette reduserer alternativverdierdien i de andre sektorene, som auker i omfang, og eksporten av varer fra disse sektorene til land A auker. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 8 av 12

9 9 ECN 122: Kandidatnummer: b. Vanligvis fører internasjonal handel til at alle partene blir rikere. Forklar hvordan internasjonal handel kan føre til ulik økonomisk utvikling mellom land. Svar: Den mest nærliggende forklaringa på dette ligger i fattigdomsfellene, som det er to av: (1) råvarefella, og (2) stor ledig kapasitet i økonomien som gjør at det tar tid før handel fører til auke i reallønna. Under (2) innebærer redusert ledig kapasitet at fleire kommer i arbeid og at den samla verdiskapninga auker. Sjøl om (2) dermed gjør at effektene blir noe forskjellig mellom land, så er (1) den viktigste årsaka til forskjeller i økonomisk utvikling: under råvarefella så auker prisen på den spesialiserte råvara mindre enn på andre varer og tjenester (og i noen tilfelle kan tom. råvareprisen gå ned). Dette kan føre til at et land med spesialisert (ensidig) råvareeksport får nedgang i BNP, mens handelspartnerne tjener på låge råvarepriser. Hovedforklaringa i forskjellig utvikling ligger derfor i (1) råvarefella. 37. Fleire land, som f.eks. Kina har hatt sterk økonomisk vekst de siste åra. Denne veksten har delvis vært mulig gjennom økt industrialisering. a. Forklar hvorfor det kan være vanskelig å opprettholde høg økonomisk vekst over lang tid med en slik «industrialiseringsstrategi». Svar: Land som f.eks. Kina er kjennetegna ved stor ledig kapasitet i økonomien (undersysselsetting) og at en stor andel av befolkninga jobber i sektorer med låg produktivitet, i første rekke landbruket. Etter hvert som andelen av befolkninga som jobber i industrien auker, så vil lønningene i industrien måtte auke noe. Dette gjør at produksjonskostnadene auker tilsvarende. Fordi den eksportbaserte industrien i stor grad er basert på låge lønninger, så vil dette konkurransefortrinnet etter hver reduseres, og det blir vanskelig å ha en like stor vekst i eksporten som tidligere. Ut fra formelen y = c + i + g + nx, så følger det at viss nx går ned som følge av auka reallønn, så må det private forbruket, c, og investeringene, i, auke for fortsatt vekst i BNP. Dette er fullt mulig, men veksten vil bli noe lågere enn det den har vært. b. Som rådgiver til de kinesiske styresmaktene, hva er det viktigste rådet du vil gi for at det skal være mulig å opprettholde høg økonomisk vekst i Kina? Grunngi svaret ditt. Svar: For å gjøre dette svaret fokusert, så kan det være fornuftig å gjøre noen antakelser om kinesisk økonomi. Ei nærliggende og realistisk antakelse (følger fra (a)) er at eksportveksten har vært drevet fram av låge lønninger. Viss man i tillegg antar at det har vært liten vekst i arbeidsproduktiviteten y/n, så blir et målretta svar at man gradvis må innføre tiltak for å auke arbeidsproduktiviteten for å forsvare auka reallønn, dvs. investere i kompetanseheving. I tillegg ligger det en betydelig arbeidskraftsraftreserve i jordbruket, der verdiskapninga tradisjonelt er låg i slike land. Omstilling der antallet sysselsatte i jordbruket går ned og gjør det mulig å auke antall sysselsatte i industrien auker (jfr omstillinga som skjedde i Norge på 50- og 60- tallet), vil være en naturlig måte å sikre fortsatt vekst på. Ei slik omstilling blir lettere å få til viss man klarer å stå mot krav fra landbruket om auka reallønn i sektoren. Merknad: det finnes også andre realistiske antakelser man kan gjøre som bidrar til at man får et fokusert svar. Score på spørsmålet avhenger derfor av hvor realistisk antakelsene er, og hvordan man bruker antakelsene til å gjennomføre et økonomisk resonnement som holder. 38. Ei av de store langsiktige utfordringene for norsk økonomi er en aukende andel eldre i befolkninga som vi ofte omtaler som «eldrebølgen». a. At folk jobber lenger enn til dagens pensjonsalder blir stadig nemnt som ei mulig delløysing på dette problemet. Nemn to virkemiddel som vil være særdeles viktige for å få folk til å jobbe når de blir eldre. Grunngi forslaga dine. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 9 av 12

10 10 ECN 122: Kandidatnummer: Svar: Her er det fleire mulige svar, og jeg lister opp alle relevante med ei kort forklaring (i synkende relevans, jfr. spm. 16). Har man to av de virkemidla som er nemnt, og argumentasjonen bak er solid, så får man full score: i. Redusert skatt på arbeid for arbeidstakere som kan gå i pensjon (fordi: gjør det relativt sett meir lønnsomt å jobbe ut over pensjonsalder) ii. Ekstra ferieuker, delvis betalt av det offentlige/tatt fra pensjonen (fordi: gjør at eldre arbeidstakere føler redusert slit med å jobbe en slags «mjuk overgang» til å bli pensjonist). iii. Auka pensjon for de som jobber lenger (fordi: auker den relative verdien av å jobbe i forhold tll å bli heiltids pensjonist) iv. Redusert arbeidsgiveravgift (fordi: gjør det billigere for bedriftene å ansette eldre arbeidstakere sjøl om insentivet ikke er så direkte som i i-iii, så gir det rom for bedriftene til å tilby auka lønn/ekstra ferie til eldre arb.takere). b. Ei anna mulig delløysing på «eldrebølgen» er at arbeidsproduktiviteten auker. Nemn to virkemiddel som vil være viktige for å auke arbeidsproduktivitet og dermed verdiskapninga i norsk økonomi. Grunngi forslaga dine. Svar: Også her er det fleire mulige svar, og jeg lister opp alle relevante med ei kort forklaring (i synkende relevans). Har man to av de virkemidla som er nemnt, og argumentasjonen bak er solid, så får man full score. Merk også at å auke arbeidsproduktiviteten i utgangspunktet er et tiltak på medium til lang sikt, og at virkemidler i en økonomisk skiller seg fra tiltak (f.eks. bedre utdanning) ved at det sier noe om hvordan tiltaket skal oppnås. Merknad: Det kan være at jeg har utelatt noen alternative løysinger men viss disse dukker opp på eksamensbesvarelsene, så vil lista med virkemidler bli utvida = fortvil ikke viss du har et bra forslag i besvarelsa di som du ikke finner i denne lista nå det kan være der når sensuren kommer. i. Bedre finansiering av studenter og lærlinger, som er tidsavgrensa til hva som er normal progresjon (fordi: gjør det relativt sett meir lønnsomt å investere i egen kompetanse uten at man blir gående som student/lærling i alt for lang tid) ii. Bedre rådgivning og oppfølging for ungdom som står i fare for å falle utafor arbeidslivet (fordi: det reduserer andelen på tiltak (utafor arbeidsstyrken) og auker arbeidsproduktiviteten for den delen av arbeidsstyrken som i utgangspunktet er antatt å ha låg arbeidsproduktivitet, dvs. hever snitt arb.prod.) iii. Redusert skatt på avkastning av formue (fordi: det gjør det meir attraktivt å investere. Ut fra moderne veksteori (som bygger på Solow-modellen) vil meir kapital føre til auka arbeidsproduktivitet. iv. Legge opp til stabile (forutsigbare) rammevilkår for næringslivet (fordi: det auker investeringslysten, og som i (iii) fører til auka arbeidsproduktivitet). 39. Store deler av det sørlige Europa preges av høg arbeidsløyse, mye ledig produksjonskapasitet og pessimisme med omsyn til den økonomiske utviklinga. a. Forklar kort hva som er hovedingrediensene i EU sine «krisepakker», og forklar hvorfor det er lite sannsynlig at dagens «krisepakker» vil fungere. Svar: Hovedingrediensene i EU sine «krisepakker» er at land som sliter mottar støtte fra resten av EU under forutsetning av at de reduserer offentlige underskudd (dvs. auker den off. sparinga S off = T g). I en økonomi der synkende samla etterspørsel er et av hovedproblema, så innebærer S off = T g > 0 at etterspørselen synker ytterligere. Viss effekten av denne reduserte etterspørselen er større enn reduksjonen i betaling av rente på lån (som også trekker penger ut av den nasjonale økonomien og senker samla etterspørsel) vil en slik politikk ikke kunne fungere. b. Forklar kort hvilke endringer som må til i disse «krisepakkene» for at de skal redusere arbeidsløysa og den ledige kapasiteten, og hvorfor det kan være vanskelig for disse landa å gjennomføre en slik politikk uten «krisepakker» fra resten av EU. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 10 av 12

11 11 ECN 122: Kandidatnummer: Svar: Noe av forklaringa ligger (a), at samla etterspørsel i økonomien må auke. I en situasjon der det er usikkert om reduserte skatter vil føre til auka samla etterspørsel fordi folk sparer i stedet for å bruke de ekstra midlene (likviditetsfella), vil en auke i offentlig forbruk, g, være det mest nærliggende virkemidlet. Dette fører imidlertid til at S off = T g < 0, dvs. at den offentlige gjelda auker, noe som igjen fører til at framtidige renteforpliktelser auker. For å unngå at dette fører til sparing ut fra teorien om Rikardiansk ekvivalens, vil en velstrukturert hjelpepakke også inneholde en planfor hvordan gjelda skal betjenes til krisa er over. Det mest direkte tiltaket her er at en del av den offentlige gjelda betales av hjelpepakken. Dette har også en positiv effekt på finansmarkedene (statsgjeld fra fleire av de sørlige økonomiene i EU selges i dag til under pålydende fordi långiverne er usikre på om de får betalt). 40. Det er høgt press i norsk økonomi, noe som bl.a. har ført til at den norske krona står relativt sterkt og at lønningene i Norge har utvikla seg langt sterkere enn hos mange av handelspartnerne våre. a. Nemn to tiltak som kan bidra til å redusere presset i norsk økonomi på kort sikt og bedre konkurranseevnen til norsk eksportindustri utenom olje- og gassektoren. Forklar kort hvorfor tiltaka du foreslår vil virke og drøft kort ulempene ved de tiltaka du foreslår (viss det er noen). Merknad: mange av studentene har tolka kort sikt som veldig kort sikt (slik at finanspolitikk er utelukka). Jeg har tatt hensyn til dette ved å også gi full kreditt for noen pengepolitiske tiltak. Svar: Forslag til tiltak/virkemidler er rangert etter hvor nærliggende de er: i. Auka skatter, spesielt på områder som ikke fører til at folk velger å jobbe mindre. Dvs. at f.eks. skatt på bolig og auka MVA er bedre enn auka inntektsskatt. Mulig problem: at skatteauken møtes med krav om meir lønn. ii. Redusert offentlig forbruk. Viktig å unngå innstrammingene på områder som har negative virkninger på det kortsiktige tilbudet av arbeidskraft (f.eks. kan innstramminger i deler av helsevesenet føre til at folk blir gående sjukmeldte lengre enn nødvendig, noe som påvirker tilbudssida negativt slik at presset ikke reduseres så sterkt). Tiltak som fører til en meir effektiv off. sektor vil ikke ha denne typen skadevirkninger. Redusert vekst i satsene for sosialstønad og arbeidsløyse er også en måte å redusere off. forbruk på og auker insentivene for at folk velger å komme i jobb (men har uønska fordelingsvirkninger). iii. Utsette gjennomføring av offentlige prosjekt av typen «kjekt å ha», som f.eks. bygging av kulturhus og gjennomføring av andre reformer som auker etterspørselen i bygg- og anleggssektoren. iv. Reduserte investeringer i olje- og gassektoren. Dagens vekst i aktiviteten i olje og gassektoren auker etterspørselen etter teknologisk kompetanse, og bidrar til å heve lønningene for slik arbeidskraft i resten av næringslivet, inkl. øvrig eksportindustri. v. Pengepolitisk virkemiddel 1: Auke reservekravet gir auka rente på kort sikt (noe som gjør at krona styrker seg som ikke er ønskelig gitt oppgaveteksten), men som kjøler ned økonomien. Har ikke like skadelige virkninger på kronekursen som å auke styringsrenta (som gir delvis kreditt) vi. Pengepolitisk virkemiddel 2: Auke pengemengda gir svekker krona som ønska, men gir også auka press i økonomien. b. Nemn to tiltak av meir langsiktig karakter som vil bidra til å sikre høg verdiskapning og velferd i Norge. Forklar kort hvorfor tiltaka du foreslår vil virke og drøft kort ulempene ved de tiltaka du foreslår (viss det er noen). Svar: Virkemidler som auker arbeidsproduktiviteten (se 38b) faller klart innafor et svar her. Ulempene med disse tiltaka er beskjedne. Andre mulige virkemidler her er: ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 11 av 12

12 12 ECN 122: Kandidatnummer: i. Reduserte investeringer i olje- og gassektoren på kort sikt, for å frigjøre investeringsmidler og dempe lønnspresset i økonomien ellers. Risikoen med en slik strategi er hovedsakelig knytta til mulig prisfall på olje- og gass på lang sikt. ii. Strengere prioritering på offentlige investeringer i infrastruktur ut fra hvilke tiltak som bidrar sterkere til vekst, og hvilke som har meir beskjedne virkninger. Få vesentlige ulemper rangering av prosjekt etter nytte-kost kriterier vil samfunnsøkonomisk være sterkt ønskelig. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 12 av 12