ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler"

Transkript

1 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Les instruksene under nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 30 fleirvalgsspørsmål (45 poeng, 94 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 32 minutt), og (III) åtte kortere spørsmål (40 poeng, 84 minutt). Fordeling av tidsbruk basert på 3,5 timer eksamen. Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3,5 timer) klokt etter hvor mange poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. Du kan skrive på norsk eller engelsk. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svarene i tabellen i eksamensheftet (s. 2) For del II bruk figurmalen ved sida av spørsmåla, merk aksene og merk tydelig hvilke kurver som gjelder for de enkelte delspørsmåla. For del III skriv svara på egne ark. Følgende sider fra utdelt oppgave skal leveres inn: 2 (fleirvalg samletabell) + Del II. Del III svar leveres på vanlige svarark for eksamen. Denne eksamensoppgava består av 10 sider. LYKKE TIL! ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 1 av 12

2 2 ECN 122: Kandidatnummer: DEL 1: Fleirvalg (45 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) Definisjonsspørsmål / grunnleggende konsept 1. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet forventes å bli opprettholdt. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes forventningsverdien av fondet. d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi er den som gjør at vi unngår Hollandsk syke. 2. Hollandsk sjuke innebærer at: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. 3. Formelen for nasjonalregnskapet inklusive import (m) og eksport (x) er: a. y = c + i + g m + x b. y = c + i + g + m x c. y = c + i m d. s = y c g m + x 4. Formelen for privat sparing er: a. S priv = y c b. S priv = y c i c. S priv = y T c g d. S priv = y T c 5. Salgskursen på valuta er: a. Hvor mye man må gi i egen valuta når noen selger et oppgitt beløp (ofte 100) av en utenlandsk valuta b. Hvor mye man får i egen valuta for å gi fra seg et oppgitt beløp (ofte 100) av en utenlandsk valuta c. Den prisen markedet bestemmer at valuta skal koste d. Den prisen regjeringa i eget land har bestemt at valuta skal koste 6. En fordel med flytende valutakurser er at valutakursen a. «sjølkorrigerer» for svigninger i nettoeksporten b. auker risikoen for valutaspekulasjon c. auker mulighetene for å styre den innenlandske økonomien d. reduserer risikoen for eksportindustrien 7. Den viktigste forskjellen på klassisk handelsteori og Heckscher og Ohlins handelsteori er: a. at klassisk handelsteori bygger på teorien om komparative fortrinn b. at Heckscher-Ohilin handelsteori bygger på teorien om komparative fortrinn c. at Heckscher-Ohlin handelsteori delvis forklarer komparative fortrinn med tilgang på innsatsfaktorer d. at Heckscher-Ohlin handelsteori rettferdiggjør bruk av subsidier for å auke eksporten ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 2 av 12

3 3 ECN 122: Kandidatnummer: 8. Den viktigste vekstparameteren i en klassisk Solow-modell er: a. utdannings- og kompetansenivå b. koplingene mellom investering og sparing c. forholdet til handelspartnere d. mengda produksjonskapital 9. Endogen vekstteori kjennetegnes ved at den legger spesielt vekt på: a. overskudd i handelsbalansen som kilde for økonomisk vekst b. humankapitalen c. koplingene mellom investering og sparing d. hvilke prosesser som særlig bidrar til å skape teknologisk framgang og vekst 10. Når et land importerer mindre enn det eksporterer blir landets markedsbestemte valutakurs: a. lågere fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet auker b. høgere fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet blir mindre c. uendra fordi import og eksport kun er kopla til de internasjonale markedene d. meir kaotisk fordi ting endrer seg raskere 11. Hvilken av faktorene under er spesielt viktig for privat investering i en økonomi? a. Låge skatter. b. Lågt offentlig forbruk, f.eks. målt som andel av BNP. c. Statlig støtte til sektorer med høgt vekstpotensiale. d. Forutsigbare rammevilkår. 12. Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som ekspansiv pengepolitikk? a. Redusert reservekrav. b. Auka offentlig forbruk. c. Auka skatter. d. Flytende valutakurs. 13. Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som ekspansiv finanspolitikk? a. Redusert reservekrav. b. Auka offentlig forbruk. c. Auka skatter. d. Flytende valutakurs. Spørsmål som legger opp til en viss grad av analyse 14. Hvilket av de følgende virkemidla er spesielt egna til å auke rekrutteringa til teknologiske studier: a. lønnsauke i teknologiyrker b. ekstra stipend for de som tar teknologisk retta utdanning c. bedre pensjonsrettigheter for folk i teknologiyrker d. skattelette or de som jobber i teknologiske yrker 15. I Norge er det aukende bekymring for at en stadig større andel av personer i alderen år verken er i utdanning eller arbeid. Hvilket tiltak vil være spesielt egna for å auke andelen ungdom som tar utdanning eller fagbrev på lengre sikt? a. bedre studiefinansiering, spesielt bedre stipendordninger, slik at fleire tar utdanning b. redusert utbetaling fra NAV for folk som ikke er i arbeid eller utdanning, slik at det ikke lønner seg så mye å «NAVe» c. reduserte pensjonsutbetalinger for folk med meir enn tre år på NAV-tiltak d. bedre oppfølging i ungdomsskolen og den videregående skolen for ungdom som «sliter», sammen med bedre lærlingeordninger ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 3 av 12

4 4 ECN 122: Kandidatnummer: 16. Hvilket av virkemidla under er best egna for å få eldre folk til å fortsette å jobbe samtidig som det erkjenner at noen personer kan være slitne ved dagens pensjonsalder: a. høgere pensjonsalder b. skattelette for personer som jobber utover dagens pensjonsalder c. ekstra opptjening av pensjon for de som velger å jobbe utover dagens pensjonsalder d. lågere arbeidsgiveravgift for bedrifter som ansetter eldre arbeidstakere 17. Hvilket av tiltaka under vil være egna for å auke den reelle private sparinga i Norge? a. Auka boligskatt, fordi det reduserer boligprisene og dermed risikoen for ei boligboble. b. Auka skattefradag for gjeld, fordi det gjør det lettere for folk å investere. c. Redusert skatt på avkastning av kapital, fordi det bli meir lønnsomt å spare. d. Redusert skatt på inntekt, fordi disponibel inntekt da auker og folk kan spare meir. 18. Hvilket av virkemidla under er spesielt egna til å bidra til auka omstilling og nyskapning? a. Oppstartsstøtte til nye bedrifter. b. Redusert arbeidsgiveravgift til nye bedrifter, f.eks. de første tre åra, for å gjøre det lettere for nye bedrifter i oppstartsfasen og ansette fleire folk. c. Redusert skatt på arbeid, fordi det gjør at folk vil jobbe meir. d. Redusert kapitalbeskatning, fordi det bidrar til større investeringer i bedrifter som lykkes. 19. Hovedbudskapet i Perspektivmeldinga er: a. At olje- og gassektoren vil være minst like viktig for norsk økonomi i 2060 som i dag. b. At en stadig større andel av verdiskapninga i Norge vil komme fra arbeid. c. At offentlig sektor må reduseres betydelig fram mot d. At privat sektor står ovafor store utfordringer som følge av manglende omstilling. 20. Gode men tidsavgrensa finansieringsordninger for lærlinger og studenter er viktig for framtidig verdiskapning fordi: a. Det gjør det relativt sett meir lønnsomt å satse på egen kompetanseutvikling. b. Det reduserer andelen unge som velger å «NAVe». c. Det auker verdiskapninga i samfunnet både på kort og lang sikt. d. Dette er et «lurespørsmål» - høgere lønninger i kompetansekrevende yrker er tilstrekkelig insentiv til at dagens unge skaffer seg kompetanse. 21. Hvilken av faktorene under er spesielt vanskelig når miljøskatter avløser andre skatter? a. Miljøskatter gjør at eksisterende næringsliv kan få større problemer. b. Usikkerhet om miljøpolitikken og -kostnadene hemmer investeringer og vekstevne. c. Miljøskatter som endrer atferden kan føre til at skattegrunnlaget reduseres. d. Ingen, miljøskatter er ønskelige uansett for å få et meir «miljøvennlig samfunn». 22. Den grunnleggende årsaka til den økonomiske krisa i det sørlige Europa er: a. En stor og ineffektiv offentlig sektor. b. Låg skattemoral og omfattende korrupsjon. c. Skeiv fordeling fleire av de sør-europeiske landa har f.eks. større privat sparing pr. innbygger enn Tyskland. d. Langvarig ubalanse i økonomien der samla forbruk har vært større enn samla verdiskapning i ei årrekke. 23. Hva slags konjunkturpolitikk er det EUs «krisepakker» for Hellas legger opp til? a. Klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk. b. Redusert styringsrente. c. Reduksjon av de offentlige budsjettunderskuddene for å redusere framtidige rentekostnader på gjeld. d. Overgang til markedsøkonomi. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 4 av 12

5 5 ECN 122: Kandidatnummer: 24. Hva slags konjunkturpolitikk burde EU ha lagt opp til i Hellas ut i fra standard makroøkonomisk teori? a. Klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk. b. Redusert styringsrente. c. Reduksjon av de offentlige budsjettunderskuddene for å redusere framtidige rentekostnader på gjeld. d. Overgang til markedsøkonomi. 25. Medlemskap i Eurosonen har forsterka den økonomiske krisa i det sørlige Europa fordi: a. Det har gjort de nasjonale økonomiene meir sårbare for valutasvigninger. b. Usikkerhet om framtida til Euroen har bidratt til å auke den finansielle risikoen. c. Det har gjort det for vanskelig både for stater og private å få lån i utlandet. d. Valutakorreksjon for enkeltland har uteblitt pga. den felles Euroen. 26. FrPs Ketil Solvik-Olsen argumenterer for å skille mellom investeringer og forbruk når man skal vurdere bruk av midler fra «Oljefondet» i innenlandsøkonomien. Er dette en god idé? a. Ja, fordi investeringer skaper mindre press i økonomien, også på kort sikt, enn privat eller offentlig forbruk. b. Ja, fordi investeringer fører til at framtidig produksjon blir større og dermed så blir også presset på økonomien mindre. c. Nei, fordi det vanligvis tar noe tid før investeringer fører til at verdiskapninga auker, slik at det kortsiktige presset av investering og forbruk er ganske likt. Auka investering må i så fall koples med redusert privat eller offentlig forbruk. d. Nei, fordi investeringer skaper forventninger om at økonomien bedrer seg, noe som bidrar til at presset på økonomien auker. 27. Hvilket av de følgende virkemidla er best egna til å bidra til å dempe aktiviteten i norsk økonomi? a. Redusert reservekrav. b. Redusert styringsrente. c. Auka offentlig forbruk. d. Auka skatter. 28. Sida år 2000 har boligprisene i Norge auka sterkere enn inflasjonen og gitt større verdiauke enn mange andre spareobjekter. Er dette problematisk: a. Ja, fordi spareatferden blir meir ensidig, noe som kan føre til at et crash i boligmarkedet gir et sterkt fall verdien av den samla private sparinga. b. Nei, fordi det er lite som tyder på ei «boligboble» i Norge i dag. Boligprisene er høge fordi det bygges for få boliger i forhold til etterspørselen, spesielt i sentrale strøk. c. Ja, fordi omfanget av tilgjengelig kapital for andre formål i økonomien reduseres. d. Nei, fordi et fall i boligprisene gjør det lettere for folk flest å skaffe seg bolig. 29. Anta at uventa spekulative kjøp av norske kroner fører til at kronekursen blir uforholdsmessig høg. Hvilket av de følgende tiltaka er spesielt egna for umiddelbart å redusere kronekursen? a. Auka skatter. b. Redusert offentlig forbruk. c. Redusert styringsrente. d. Auka reservekrav. 30. Hvilket av de følgende virkemidla er best egna for at den private sparinga skal auke i Norge og bli spredt på fleire typer kapitalgoder? a. Redusert boligskatt. b. Redusert arveavgift. c. Redusert skatt på avkastning fra formue. d. Redusert inntektsskatt. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 5 av 12

6 6 ECN 122: Kandidatnummer: DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. I aksekorsa til høgre for hvert spørsmål tegn inn de kurvene det spørres om. Husk å merke aksene tydelig. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C). Skriv evt. kommentarer under spørsmålet. 31. Solowmodellen. a. Tegn opp en standard Solow-modell (og sett namn på aksene). Merknad: vertikalaksa er merka med y, men ofte brukes oså y/n. b. Tegn inn hva som skjer når en stadig større andel av produksjonen brukes til vedlikehold av eksisterende produksjonskapital. Svar: En andel av kapitalen (c) går til vedlikehold slik at det blir mindre igjen til produksjon y (blå tekst og graf) c. Tegn inn hva som skjer i en slik modell når arbeidsproduktiviteten auker. Svar: ved et skift oppover i f(k/n), her markert med konstanten b > 1 (rød graf og tekst) 32. Valutamarkeder. a. Tegn opp et vanlig valutamarked (og sett namn på aksene). v: valutakurs, u: egen valuta i omløp i utlandet. b. Tegn hva som skjer i valutamarkedet når nettoimporten til et land er positiv. Svar: Positiv nettoimport (eksport < import) e nettotilbudet på egen valuta i utlandet blir større, og tilbudskurva for egen valuta skifter ut (rød). c. Tegn inn hva som skjer valutamarkedet når valutakursen ikke endres som følge av endringa i (b), f.eks. pga. en fastkurspolitikk, og forklar kort verbalt hva dette fører til. Svar: Fastkurs innebærer at det ikke blir noen valutakorreksjon (som ved flytende kurser). I spørsmålet forutsatte jeg at fastkursen ble liggende i den opprinnelige likevekta {v*,u*}, men for at figuren skal bli lettere å lese, så satte jeg fastkursen enda høgere (v* c ), noe som skaper et kunstig høgt tilbud av egen valuta i utlandet (U T > U E ) og et vedvarende press for at kursen skal bli lågere. Merknad: Kunstig høg kurs på egen valuta er ganske uvanlig, men man ser av og til at diktaturer gjør dette for å opprettholde kjøpekraft for de gruppene de er avhengige av for å holde seg til makta. Resultatet er jo vanskeligere kår for næringslivet (importere varer blir kunstig billig og kan lettere utkonkurrere varer produsert innen- ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 6 av 12

7 7 ECN 122: Kandidatnummer: lands). Man kan også si at Euroen har hatt «litt» av den samme effekten i en del land sør i Euro-sona. 33. Pengemarkedet. a. Tegn opp et standard pengemarked (og sett namn på aksene). Merknad: pengemengda settes av sentralbanken e tilbudskurva for penger er vertikal (eksogent gitt) b. Tegn inn effekten av at pengemengda auker, og marker den nye likevekta. c. Tegn inn hva som må skje i pengemarkedet viss prisveksten skal gå ned. Gi ei kort forklaring på årsakssammenhengene mellom prisvekst og pengemarked. Svar: Ved å redusere pengemengda tilbake til den opprinnelige likevekta, så auker renta igjen, og det demper priseveksten. 34. Arbeidsmarkeder. a. Tegn to standard arbeidsmarkeder i likevekt, et for kort sikt, og ett for lang sikt (og sett namn på aksene). Svar: Tilbudet er meir elastisk på lang sikt (svart) enn på kort sikt (rød). Merknad: ei vanskelig oppgave, men noen fikk med seg poenget med at langsiktig tilbud er meir elastisk enn kortsiktig). b. Tegn inn hva som skjer i disse to markedene som følge av at arbeidsproduktiviteten auker, og forklar kort hvorfor tilpasninga blir forskjellig på kort og lang sikt. Svar: Arbeidsproduktiviteten auker e etterspørselen etter arbeidskraft auker (rød etterspørsel). Kort sikt (rød), lang sikt (svart) c. Tegn inn virkninga av ei maksimallønn som setter lønningene både på kort og på lang sikt. Forklar verbalt hvorfor en slik lønnspolitikk får større virkning på sysselsettinga på lang sikt enn på kort sikt. Svar: Maksimallønna w c er ei slik lønn som fryser lønningene (under likevekta {w*,n*} ). Virkninga av ei slik lønn på sysselsettinga er større på lang (N cl ) sikt enn på kort sikt (N ck ) fordi tilbudet av arbeidskraft på lang sikt er meir lønnselastisk (noe som er naturlig fordi på lang sikt får arbeidsstyrken større muligheter til å tilpasse seg) ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 7 av 12

8 8 ECN 122: Kandidatnummer: 35. Planlagt samla forbrukt. a. Tegn opp en situasjon der det er samsvar mellom planlagt samla planlagt forbruk og BNP (og sett namn på aksene). b. Forklar hva stigningskoeffesienten på linja for planlagt samla forbruk representerer. Svar: Stigningskoeffisienten for planlagt samla forbruk, mpc (= marginal propensity to consume = marginal konsumtilbøyelighet) viser hvor mye samla forbruk auker med som følge av en auke i inntekt (eller BNP i makrosammenheng) c. Tegn inn en situasjon der planlagt samla forbruk auker, og forklar hvorfor lønningene må stige for at det fortsatt skal være likevekt mellom samla planlagt forbruk og BNP. Svar: Blå linje for PAE b viser auke i forbruket. Lønningene må stige for at det fortsatt skal være samsvar fordi BNP må auke tilsvarende (til det er ny likevekt i PAE'' = BNP''). Merknad: svar kommer ganske rett ut av forelesninga. Slik sett noe skuffende at kun et fåtall hadde denne oppgava heilt rett. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (40 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 4 poeng. Svar på egne ark (separat ark pr oppgave). Viss du meiner at vesentlige opplysninger mangler eller er utelatt fra oppgaveateksten for å kunne svare på en klar måte, start svaret ditt med å skrive ned de forutsettingene du trenger for å gi et klart svar. På noen av oppgavene er det mulig at en enkel figur eller et eksempel kan gjøre det lettere for deg å svare klart. 36. Komparative fortrinn og internasjonal handel. a. Anta at et land styrker de komparative fortrinna sine. Forklar hva som skjer med den totale produksjonen hos handelspartnerne til dette landet, og hvordan handelsmønsteret endres som følge av at de komparative fortrinna har auka i det ene landet. Svar: Komparative fortrinn innebærer at noen sektorer/produksjoner/varer har fått reduserte relative kostnader, dvs. at alternativverdien til andre produksjoner har gått opp i landet, som jeg velger å kalle land A. Oppgaveteksten indikerer at samme utvikling ikke har skjedd hos handelspartnerne. Det innebærer at import av de varene som har blitt billigere i land A auker. Auka alternativverdi av anna produksjon i land A fører imidlertid til at omfanget av anna produksjonen går noe ned når en større andel av økonomien i land A rettes mot den sektoren/produksjonen som har lågere kostnader. Oppsummert effekt: importen fra land A av de relativt sett billige produktene auker, mens innenlandsk produksjon av de samme varene synker. Dette reduserer alternativverdierdien i de andre sektorene, som auker i omfang, og eksporten av varer fra disse sektorene til land A auker. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 8 av 12

9 9 ECN 122: Kandidatnummer: b. Vanligvis fører internasjonal handel til at alle partene blir rikere. Forklar hvordan internasjonal handel kan føre til ulik økonomisk utvikling mellom land. Svar: Den mest nærliggende forklaringa på dette ligger i fattigdomsfellene, som det er to av: (1) råvarefella, og (2) stor ledig kapasitet i økonomien som gjør at det tar tid før handel fører til auke i reallønna. Under (2) innebærer redusert ledig kapasitet at fleire kommer i arbeid og at den samla verdiskapninga auker. Sjøl om (2) dermed gjør at effektene blir noe forskjellig mellom land, så er (1) den viktigste årsaka til forskjeller i økonomisk utvikling: under råvarefella så auker prisen på den spesialiserte råvara mindre enn på andre varer og tjenester (og i noen tilfelle kan tom. råvareprisen gå ned). Dette kan føre til at et land med spesialisert (ensidig) råvareeksport får nedgang i BNP, mens handelspartnerne tjener på låge råvarepriser. Hovedforklaringa i forskjellig utvikling ligger derfor i (1) råvarefella. 37. Fleire land, som f.eks. Kina har hatt sterk økonomisk vekst de siste åra. Denne veksten har delvis vært mulig gjennom økt industrialisering. a. Forklar hvorfor det kan være vanskelig å opprettholde høg økonomisk vekst over lang tid med en slik «industrialiseringsstrategi». Svar: Land som f.eks. Kina er kjennetegna ved stor ledig kapasitet i økonomien (undersysselsetting) og at en stor andel av befolkninga jobber i sektorer med låg produktivitet, i første rekke landbruket. Etter hvert som andelen av befolkninga som jobber i industrien auker, så vil lønningene i industrien måtte auke noe. Dette gjør at produksjonskostnadene auker tilsvarende. Fordi den eksportbaserte industrien i stor grad er basert på låge lønninger, så vil dette konkurransefortrinnet etter hver reduseres, og det blir vanskelig å ha en like stor vekst i eksporten som tidligere. Ut fra formelen y = c + i + g + nx, så følger det at viss nx går ned som følge av auka reallønn, så må det private forbruket, c, og investeringene, i, auke for fortsatt vekst i BNP. Dette er fullt mulig, men veksten vil bli noe lågere enn det den har vært. b. Som rådgiver til de kinesiske styresmaktene, hva er det viktigste rådet du vil gi for at det skal være mulig å opprettholde høg økonomisk vekst i Kina? Grunngi svaret ditt. Svar: For å gjøre dette svaret fokusert, så kan det være fornuftig å gjøre noen antakelser om kinesisk økonomi. Ei nærliggende og realistisk antakelse (følger fra (a)) er at eksportveksten har vært drevet fram av låge lønninger. Viss man i tillegg antar at det har vært liten vekst i arbeidsproduktiviteten y/n, så blir et målretta svar at man gradvis må innføre tiltak for å auke arbeidsproduktiviteten for å forsvare auka reallønn, dvs. investere i kompetanseheving. I tillegg ligger det en betydelig arbeidskraftsraftreserve i jordbruket, der verdiskapninga tradisjonelt er låg i slike land. Omstilling der antallet sysselsatte i jordbruket går ned og gjør det mulig å auke antall sysselsatte i industrien auker (jfr omstillinga som skjedde i Norge på 50- og 60- tallet), vil være en naturlig måte å sikre fortsatt vekst på. Ei slik omstilling blir lettere å få til viss man klarer å stå mot krav fra landbruket om auka reallønn i sektoren. Merknad: det finnes også andre realistiske antakelser man kan gjøre som bidrar til at man får et fokusert svar. Score på spørsmålet avhenger derfor av hvor realistisk antakelsene er, og hvordan man bruker antakelsene til å gjennomføre et økonomisk resonnement som holder. 38. Ei av de store langsiktige utfordringene for norsk økonomi er en aukende andel eldre i befolkninga som vi ofte omtaler som «eldrebølgen». a. At folk jobber lenger enn til dagens pensjonsalder blir stadig nemnt som ei mulig delløysing på dette problemet. Nemn to virkemiddel som vil være særdeles viktige for å få folk til å jobbe når de blir eldre. Grunngi forslaga dine. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 9 av 12

10 10 ECN 122: Kandidatnummer: Svar: Her er det fleire mulige svar, og jeg lister opp alle relevante med ei kort forklaring (i synkende relevans, jfr. spm. 16). Har man to av de virkemidla som er nemnt, og argumentasjonen bak er solid, så får man full score: i. Redusert skatt på arbeid for arbeidstakere som kan gå i pensjon (fordi: gjør det relativt sett meir lønnsomt å jobbe ut over pensjonsalder) ii. Ekstra ferieuker, delvis betalt av det offentlige/tatt fra pensjonen (fordi: gjør at eldre arbeidstakere føler redusert slit med å jobbe en slags «mjuk overgang» til å bli pensjonist). iii. Auka pensjon for de som jobber lenger (fordi: auker den relative verdien av å jobbe i forhold tll å bli heiltids pensjonist) iv. Redusert arbeidsgiveravgift (fordi: gjør det billigere for bedriftene å ansette eldre arbeidstakere sjøl om insentivet ikke er så direkte som i i-iii, så gir det rom for bedriftene til å tilby auka lønn/ekstra ferie til eldre arb.takere). b. Ei anna mulig delløysing på «eldrebølgen» er at arbeidsproduktiviteten auker. Nemn to virkemiddel som vil være viktige for å auke arbeidsproduktivitet og dermed verdiskapninga i norsk økonomi. Grunngi forslaga dine. Svar: Også her er det fleire mulige svar, og jeg lister opp alle relevante med ei kort forklaring (i synkende relevans). Har man to av de virkemidla som er nemnt, og argumentasjonen bak er solid, så får man full score. Merk også at å auke arbeidsproduktiviteten i utgangspunktet er et tiltak på medium til lang sikt, og at virkemidler i en økonomisk skiller seg fra tiltak (f.eks. bedre utdanning) ved at det sier noe om hvordan tiltaket skal oppnås. Merknad: Det kan være at jeg har utelatt noen alternative løysinger men viss disse dukker opp på eksamensbesvarelsene, så vil lista med virkemidler bli utvida = fortvil ikke viss du har et bra forslag i besvarelsa di som du ikke finner i denne lista nå det kan være der når sensuren kommer. i. Bedre finansiering av studenter og lærlinger, som er tidsavgrensa til hva som er normal progresjon (fordi: gjør det relativt sett meir lønnsomt å investere i egen kompetanse uten at man blir gående som student/lærling i alt for lang tid) ii. Bedre rådgivning og oppfølging for ungdom som står i fare for å falle utafor arbeidslivet (fordi: det reduserer andelen på tiltak (utafor arbeidsstyrken) og auker arbeidsproduktiviteten for den delen av arbeidsstyrken som i utgangspunktet er antatt å ha låg arbeidsproduktivitet, dvs. hever snitt arb.prod.) iii. Redusert skatt på avkastning av formue (fordi: det gjør det meir attraktivt å investere. Ut fra moderne veksteori (som bygger på Solow-modellen) vil meir kapital føre til auka arbeidsproduktivitet. iv. Legge opp til stabile (forutsigbare) rammevilkår for næringslivet (fordi: det auker investeringslysten, og som i (iii) fører til auka arbeidsproduktivitet). 39. Store deler av det sørlige Europa preges av høg arbeidsløyse, mye ledig produksjonskapasitet og pessimisme med omsyn til den økonomiske utviklinga. a. Forklar kort hva som er hovedingrediensene i EU sine «krisepakker», og forklar hvorfor det er lite sannsynlig at dagens «krisepakker» vil fungere. Svar: Hovedingrediensene i EU sine «krisepakker» er at land som sliter mottar støtte fra resten av EU under forutsetning av at de reduserer offentlige underskudd (dvs. auker den off. sparinga S off = T g). I en økonomi der synkende samla etterspørsel er et av hovedproblema, så innebærer S off = T g > 0 at etterspørselen synker ytterligere. Viss effekten av denne reduserte etterspørselen er større enn reduksjonen i betaling av rente på lån (som også trekker penger ut av den nasjonale økonomien og senker samla etterspørsel) vil en slik politikk ikke kunne fungere. b. Forklar kort hvilke endringer som må til i disse «krisepakkene» for at de skal redusere arbeidsløysa og den ledige kapasiteten, og hvorfor det kan være vanskelig for disse landa å gjennomføre en slik politikk uten «krisepakker» fra resten av EU. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 10 av 12

11 11 ECN 122: Kandidatnummer: Svar: Noe av forklaringa ligger (a), at samla etterspørsel i økonomien må auke. I en situasjon der det er usikkert om reduserte skatter vil føre til auka samla etterspørsel fordi folk sparer i stedet for å bruke de ekstra midlene (likviditetsfella), vil en auke i offentlig forbruk, g, være det mest nærliggende virkemidlet. Dette fører imidlertid til at S off = T g < 0, dvs. at den offentlige gjelda auker, noe som igjen fører til at framtidige renteforpliktelser auker. For å unngå at dette fører til sparing ut fra teorien om Rikardiansk ekvivalens, vil en velstrukturert hjelpepakke også inneholde en planfor hvordan gjelda skal betjenes til krisa er over. Det mest direkte tiltaket her er at en del av den offentlige gjelda betales av hjelpepakken. Dette har også en positiv effekt på finansmarkedene (statsgjeld fra fleire av de sørlige økonomiene i EU selges i dag til under pålydende fordi långiverne er usikre på om de får betalt). 40. Det er høgt press i norsk økonomi, noe som bl.a. har ført til at den norske krona står relativt sterkt og at lønningene i Norge har utvikla seg langt sterkere enn hos mange av handelspartnerne våre. a. Nemn to tiltak som kan bidra til å redusere presset i norsk økonomi på kort sikt og bedre konkurranseevnen til norsk eksportindustri utenom olje- og gassektoren. Forklar kort hvorfor tiltaka du foreslår vil virke og drøft kort ulempene ved de tiltaka du foreslår (viss det er noen). Merknad: mange av studentene har tolka kort sikt som veldig kort sikt (slik at finanspolitikk er utelukka). Jeg har tatt hensyn til dette ved å også gi full kreditt for noen pengepolitiske tiltak. Svar: Forslag til tiltak/virkemidler er rangert etter hvor nærliggende de er: i. Auka skatter, spesielt på områder som ikke fører til at folk velger å jobbe mindre. Dvs. at f.eks. skatt på bolig og auka MVA er bedre enn auka inntektsskatt. Mulig problem: at skatteauken møtes med krav om meir lønn. ii. Redusert offentlig forbruk. Viktig å unngå innstrammingene på områder som har negative virkninger på det kortsiktige tilbudet av arbeidskraft (f.eks. kan innstramminger i deler av helsevesenet føre til at folk blir gående sjukmeldte lengre enn nødvendig, noe som påvirker tilbudssida negativt slik at presset ikke reduseres så sterkt). Tiltak som fører til en meir effektiv off. sektor vil ikke ha denne typen skadevirkninger. Redusert vekst i satsene for sosialstønad og arbeidsløyse er også en måte å redusere off. forbruk på og auker insentivene for at folk velger å komme i jobb (men har uønska fordelingsvirkninger). iii. Utsette gjennomføring av offentlige prosjekt av typen «kjekt å ha», som f.eks. bygging av kulturhus og gjennomføring av andre reformer som auker etterspørselen i bygg- og anleggssektoren. iv. Reduserte investeringer i olje- og gassektoren. Dagens vekst i aktiviteten i olje og gassektoren auker etterspørselen etter teknologisk kompetanse, og bidrar til å heve lønningene for slik arbeidskraft i resten av næringslivet, inkl. øvrig eksportindustri. v. Pengepolitisk virkemiddel 1: Auke reservekravet gir auka rente på kort sikt (noe som gjør at krona styrker seg som ikke er ønskelig gitt oppgaveteksten), men som kjøler ned økonomien. Har ikke like skadelige virkninger på kronekursen som å auke styringsrenta (som gir delvis kreditt) vi. Pengepolitisk virkemiddel 2: Auke pengemengda gir svekker krona som ønska, men gir også auka press i økonomien. b. Nemn to tiltak av meir langsiktig karakter som vil bidra til å sikre høg verdiskapning og velferd i Norge. Forklar kort hvorfor tiltaka du foreslår vil virke og drøft kort ulempene ved de tiltaka du foreslår (viss det er noen). Svar: Virkemidler som auker arbeidsproduktiviteten (se 38b) faller klart innafor et svar her. Ulempene med disse tiltaka er beskjedne. Andre mulige virkemidler her er: ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 11 av 12

12 12 ECN 122: Kandidatnummer: i. Reduserte investeringer i olje- og gassektoren på kort sikt, for å frigjøre investeringsmidler og dempe lønnspresset i økonomien ellers. Risikoen med en slik strategi er hovedsakelig knytta til mulig prisfall på olje- og gass på lang sikt. ii. Strengere prioritering på offentlige investeringer i infrastruktur ut fra hvilke tiltak som bidrar sterkere til vekst, og hvilke som har meir beskjedne virkninger. Få vesentlige ulemper rangering av prosjekt etter nytte-kost kriterier vil samfunnsøkonomisk være sterkt ønskelig. ECN 122 eksamen 22. mai 2013 Side 12 av 12

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Formål: nasjonal stabiliseringspolitikk under usikkerhet (= vanskelig med prognoser sjøl på kort sikt) produksjonsgap og "planlagt" samla forbruk penge-

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet Forelesning 6: Økonomien på kort sikt: Introduksjon og finanspolitikk Formål: å gi oversikt over økonomiske problem på kort sikt med fokus på konjunktursvigninger oversikt over finanspolitikk = hvordan

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 12: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Forelesning 7: Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk Formål: å gi oversikt over pengepolitikken = hvordan kan pengepolitikken brukes til å styre den økonomiske utviklinga sterke og svake sider ved pengepolitikken

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Formål: å gi ei innføring i mulige årsaker til kriser i økonomien innsikt i "finanskrisa" 2008-9 med føringer for den situasjonen som

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8) Forelesning 4: Økonomisk vekst - vekstmodeller og virkemidler for vekst Formål oversikt moderne veksteori og -modeller: endogen vekst, humankapital virkemidler for vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

ECN 120: Innføring i makroøkonomi I

ECN 120: Innføring i makroøkonomi I ECN 120: Innføring i makroøkonomi I athene.umb.no/emner/pub/ecn120/ eller adgang via ClassFronter Kursansvarlig: Eirik Romstad ( eirik.romstad@nmbu.no ) Forelesninger: man/ons/fre: 12.15-15.00 Øvinger:

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2010

Statsbudsjettseminar 2010 Statsbudsjettseminar 2010 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 14. oktober 2010 Det var en gang en handlingsregel Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (19), Frank & Bernanke (7)

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (19), Frank & Bernanke (7) Forelesning 4: Økonomisk vekst Formål oversikt over faktorer som påvirker vekst - arbeidsproduktivitet og teknologisk framgang - (produksjons)kapital omstilling i økonomien virkemidler (politikk) for økonomisk

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn. Disposisjon McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)

Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn. Disposisjon McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8) Forelesning 3: Økonomisk vekst - internasjonal handel Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn Formål handel som "vekstmotor" oversikt over handelsteorier "handelsfeller"

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet

Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet Formål - forstå hvordan inflasjon virker på velferden i samfunnet tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2

Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Forberedelsen og eksamensoppgaven finner du her: Eksamensoppgaver Eksamensveiledningen med kjennetegn finner

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer