Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Transkript

1 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter hvor mange poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. Skriv svara direkte inn i eksamensheftet. Du kan skrive på norsk eller engelsk. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svarene i tabellen i eksamensheftet (s. 2) Her i fasiten er side 2 (samletabellen droppa) og svar med kort begrunnelse følger i oppgavedelen. For del II bruk figurmalen ved sida av spørsmåla og merk tydelig hvilke kurver som gjelder for de enkelte delspørsmåla. For del III skriv svara direkte inn i oppgaveheftet. Denne eksamensoppgava består av 12 sider (men fasit er lenger). Følgende sider skal leveres inn: 2, 8, 9, 10, 11 og 12. Dersom du trenger flere ark legges de ved og merkes med eksamens ID-nummer (men det vil du normalt ikke trenge) LYKKE TIL! ECN 120 eksamen januar svar Side 1 av 12

2 2 ECN 120: Kandidatnummer: DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. Hvilket av følgende utsagn avslutter best en kort definisjon av samfunnsøkonomi? "Samfunnsøkonomi er studiet av a. Produksjon og distribusjon av kapitalgoder. b. Hvordan økonomien skaper inntekter for mennesker. c. Optimal bruk av knappe ressurser. (fordi: uten knapphet så ville (materiell) velferd være ubegrensa, og grunnlaget for økonomi som fag faller bort) d. Hvordan aksjemarkedet skaper formuer for investorer. 2. Det mest fundamentale konseptet i økonomifaget er: a. Tid og penger b. Priser og kvantum c. Knapphet og alternativkost (fordi: basis for effektivitetsgevinster gjennom spesialisering økonomi er en vitenskap om utveksling av tjenester/varer) d. Tilbud og etterspørsel 3. Makroøkonomi er den delen av økonomifaget som omhandler: a. Nasjonal stabiliserings- og konjunkturpolitikk på kort. b. Nasjonal vekstpolitikk på lang sikt. c. Både (a) og (b) (fordi: se kursintro.) d. Skatter, avgifter og bruken av offentlige midler. 4. Et produksjonsmulighetsområde viser: a. Hvilke kombinasjoner av produkter som er mulig å produsere med en gitt bruk av innsatsfaktorer. (eliminasjon: alternativkost er kun definert på fronten, optimal fordeling krever ei prislinje, prod.mulighetsområdet sier ikke noe om teknologi) b. Alternativkostnaden for alle punkt i produksjonsmulighetsområdet. c. Hva som er økonomisk optimal fordeling av produktene. d. Koplingene mellom produksjon og teknologi. 5. Man finner komparative fortrinn til økonomiske aktører ved: a. Å sammenlikne kostnader b. Å sammenlikne alternativkostnader (fordi: under knapphet (f.eks. på tid) så vil det også være rom for andre aktører enn de som ikke har absolutte fortrinn = best på alt, komparative fortrinn viser hvordan aktivitet bør fordeles for å skape størst mulig produksjon under ei gitt ressursramme) c. Å sammenlikne priser d. Å sammenlikne priser og mengder 6. En markedslikevekt {p*,q*} er den kombinasjonen av priser og mengder: a. som gjør at det er full sysselsetting b. som gjør at statens inntekter blir størst mulig c. som gjør at det er størst avkastning på produksjonskapitalen d. som gjør at tilbudt mengde er lik etterspurt mengde (fordi: er definert slik) 7. BNP i en økonomi måler: a. Verdien av all produksjon i økonomien som har definerte priser b. Verdien av all verdiskapning i økonomien, dvs. all produksjon som har definerte priser minus alle innsatsfaktorer som har definerte priser (fordi: verdi skapning må korrigeres for verdien av innsatsfaktorbruk (mellomgoder). c. Verdien av arbeidsinnsats i økonomien d. Verdien av arbeid og kapital i økonomien. ECN 120 eksamen januar svar Side 2 av 12

3 3 ECN 120: Kandidatnummer: 8. NNP måler: a. BNP kapitalslit (fordi: følger fra definisjonen) b. BNP kapitalslit miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + miljøgoder 9. Den viktigste kritikken av BNP som velferdsmål er at: a. BNP omfatter kun varer og tjenester som har definerte markedspriser (fordi: følger av def. av BNP, (d) er ikke halvgalt, men BNP har aldri hatt noe anna mål enn å måle total velferd, ikke fordeling) b. BNP er vanskelig å måle c. BNP legger opp til ensidig vekst d. BNP gir feil fokus og tar ikke med viktige ting som fordeling og miljø 10. Konsumprisindeksen viser hvordan: a. Alle prisene utvikler seg i en økonomi i forhold til et basisår. b. Prisene på sluttprodukter (forbruksgoder) utvikler seg i forhold til et basisår. c. Prisene på en bestemt gruppe forbruksgoder («handlekurv») i forhold til et basisår. (fordi: viss varegruppa («handlekurva») ikke var definert så ville ei prissammenlikning over tid bli meiningslaus viss det var snakk om store endringer i hva folk kjøper og det blir meir sannsynlig jo lengre tidshorisonten er) d. BNP utvikler seg i forhold til et basisår. 11. Relativ prisstigning viser: a. Endringa i konsumprisindeks over tid. b. Prisutvikling for varegrupper (eller enkeltvarer) i forhold til konsumprisindeksen eller andre prisindekser for spesielle varegrupper. (kunne vært (c) men den mangler lenka til en definert vare + meir vanlig å sammenlikne reallønna mellom land) c. Prisutviklinga i et land sammenlikna med prisutviklinga i andre land. d. Utviklinga i priser i forhold til lønnsnivå i samfunnet. 12. Merverdiavgift (mva. tidligere kalt MOMS) skattlegger verdiskapninga i hvert ledd i økonomien, mens salgsskatt er en skatt på sluttbrukergoder. Hva er de største fordelene med merverdiavgift i forhold til salgsskatt? a. Høgere skatteinntekter. b. Mer moderne skattesystem som bidrar til større vekst i BNP. c. Mindre vridningseffekter og vanskeligere å unndra midler fra beskatning. (fordi: inn- og utgående mva skal jo stemme mellom den som leverer og kjøper mva juks krever derfor samarbeid mellom to parter, noe som er vanskeligere enn å jukse aleine kan man stole på «partner» osv.) d. Mindre vridningseffekter og lågere kostnader med skattesystemet. 13. Norge er idag ett av verdens rikeste land. Olje- og gassvirksomheten er en viktig årsak til dette, men det finnes også andre forhold som er viktige. Hvilket forhold ved sida av olje og gass er det økonomer flest meiner er viktigst for den sterke veksten i BNP vi har hatt i Norge etter 2. verdenskrig? a. Fornuftig blanding av stat og privat. b. Passe høge skatter og avgifter. c. Stor omstillingsevne og -vilje i økonomien. (fordi: arbeidskraft har flytta fra sektorer med låg til høgs lønnseven, eks. landbruk til industri på 50-tallet, industri m/låg lønnsevne (eks. skofabrikk) til oljesektoren sida 70-tallet) d. Sentralisering, dvs. at flere har flytta fra landsbygda til de store byene. ECN 120 eksamen januar svar Side 3 av 12

4 4 ECN 120: Kandidatnummer: 14. Reallønn er: a. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår. b. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår, men korrigert for endra arbeidstid. c. Lønn målt i kjøpekraft (fordi: velferden til folk avhenger av hva de får igjen for arbeidsinnsatsen sin, og samf.øk.faget er fokusert på maksimering av samla velferd under knappe ressurser). d. Lønn pluss kapitalinntekter. 15. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn brukes ofte som et grunnlag for lønnsutviklinga i en økonomi. Hvorfor er dette et mindre relevant mål i Norge i dag enn for 50 år sida? a. Fordi en mindre andel av arbeidsstyrken jobber i industrien i dag. (fordi: det har vært en overgang fra konvensjonell industri til tjenesteyting/olje og gass, som ikke reknes inn i def. av industriarbeider) b. Fordi vi har olje og gass. c. Fordi framtida ligger i tjenesteytende næringer, ikke industri. d. Fordi kapitalinntekter betyr meir i dag. 16. Hvordan påvirker inflasjon spareatferden til folk? a. Folk sparer mindre og bruker meir i dag. b. Folk sparer meir fordi at de må ha penger til «morgendagen» når prisene er høgere. c. Folk sparer relativt sett meir i kapitalgoder som har sterkere prisvekst enn den generelle inflasjonen, f.eks. bolig. (fordi: der er veksten av verdiene større enn i økonomien eller alternativverdi betraktning) d. Inflasjon påvirker ikke spareatferden, den bestemmes av renta. 17. Reservasjonslønna er: a. Alternativverdien av tid for folk, som så gir etterspørselsfunksjonen for arbeid. b. Alternativverdien av tid for folk, som så gir tilbudsfunksjonen for arbeid. (fordi: dette er den lønna folk krever for å være villig til å jobbe, etter som lønna auker så auker også antallet som vil jobbe, og ant. timer de vil jobbe) c. Minstelønna d. Tarifflønna 18. Lønna w* gir likevekt i arbeidsmarkedet. Det innebærer at: a. Det er full sysselsetting med unnatak av friksjonell arbeidsløyse. b. Det er full sysselsetting med unnatak av friksjonell og strukturell arbeidsløyse. c. Det er noe arbeidsløyse, men at den er beskjeden. d. Alle som ønsker å jobbe for lønna w* er i arbeid. (fordi: parallell til p* i varemarkedene) 19. Friksjonell arbeidsløyse er arbeidsløyse som skyldes at: a. Det er uenighet (friksjon) mellom de som etterspør og tilbyr arbeidskraft. b. Det tar litt tid for de som etterspør og tilbyr arbeidskraft å finne hverandre, mao. et kortsiktig «matching problem». (fordi: definisjon av begrepet) c. Tarifflønna er satt for lågt, slik at de som tilbyr arbeidskraft holder tilbake. d. Tarifflønna er satt for høgt, slik at de som etterspør arbeidskraft holder tilbake. 20. Hvilke forhold i arbeidsmarkedet for en sektor fører til at tilbudskurva for arbeid skifter utover for denne sektoren: a. Det er sterk vekst i de andre sektorene i økonomien. b. Arbeidsproduktiviteten auker i de andre sektorene. c. Prisauke for de varene og tjenestene som sektoren produserer. d. Det er redusert etterspørsel etter arbeidskraft i de andre sektorene i økonomien. (fordi: redusert etterspørsel etter arbeid i andre sektorer = redusert lønn i andre sektorer fører til at noen flytter til sektorer med mindre lønnsnedgang) ECN 120 eksamen januar svar Side 4 av 12

5 5 ECN 120: Kandidatnummer: 21. Hvilke forhold i arbeidsmarkedet for en sektor fører til at etterspørselskurva for arbeid skifter utover for denne sektoren: a. Det er sterk vekst i de andre sektorene i økonomien. b. Arbeidsproduktiviteten auker i de andre sektorene. c. Prisauke for de varene og tjenestene som sektoren produserer. (fordi: når verdien av produksjon i en sektor auker, så må den auka etterspørselen møtes med et auka tilbud og arbeidskraft en en av de grunnleggende innsatsfaktorene) d. Det er redusert etterspørsel etter arbeidskraft i andre sektorer i økonomien. 22. Med unnatak av perioder med krig, så har reallønna i de industrialiserte landa vokst i perioden fordi: a. Industrilanda fikk billige råvarer fra koloniene. b. Fagforeningene fikk gradvis større makt og forhandla fram bedre lønn. c. Arbeidsproduktiviteten vokste, bl.a. pga. ny teknologi. (eliminasjon: kan ikke være (a): kolonitida slutt for år sida, ikke (b): mange land uten sterke fagforeninger har også hatt reallønnsvekst, ikke (d): også land med fravær av det vi forstår m/ demokrati har hatt sterk økonomisk vekst i perioden) d. Folkestyret fikk bedre kår, og fleire land utvikla seg til moderne demokratier. 23. Ei vesentlig forklaring til auka BNP i Norden etter 2. verdenskrig er: a. At en større del av befolkninga i arbeidsfør alder er i arbeid (fordi: blant alternativa her er dette den viktigste, vekst i BNP kommer fra to kilder, aukende andel yrkesaktive, og vekst i produktiviteten som også kan skylders omstilling). b. Det gode samarbeidet mellom privat og offentlig sektor, den såkalte «Nordiske modellen». c. At en større andel av befolkninga studerer til de nærmer seg 30-årsalderen. d. At Norden er godt integrert i EUs indre marked. 24. Ei viktig årsak til at færre arbeislause virker spesielt gunstig på veksten i BNP på kort sikt er at: a. De offentlige utbetalingene til folk uten arbeid går ned. b. Kompetansen til folk i arbeidsfør alder blir opprettholdt. c. Det er viktig at folk jobber for å opprettholde «samfunnsmoralen». d. Alternativkostnaden for samfunnet ved at en arbeidslaus person kommer i arbeid er tilnærma lik null. (fordi. når en arbeidslaus person ansettes i stedet for en person som har arbeid, så fører ikke dette til at produksjonen går ned i andre deler av økonomien) 25. Anta at BNP vokser med 5 prosent i året. Hvor lang tid tar det før BNP er dobbelt så stort (avrunda til nærmeste heile år)? a. 11 år. b. 14 år. (fordi: T 2 = 70/r) c. 17 år. d. 20 år. 26. Et velfungerende bank- og kredittvesen viktig for økonomisk vekst fordi det: a. Gir lågere rente og dermed større investeringslyst. b. Gir høgere rente slik at folk sparer meir. c. Reduserer differansen mellom innskudds- og utlånsrenter, dvs. det reduserer transaksjonskostnadene ved økonomisk aktivitet. (fordi: transaksjonskostnader gir en priskile og et effektivitetstap låg rentemargin er det samme som å si at priskilen i kapitalmarkedene er liten) d. Er nødvendig for et hvert moderne samfunn. ECN 120 eksamen januar svar Side 5 av 12

6 6 ECN 120: Kandidatnummer: 27. Korrupsjon er spesielt skadelig for vekstevnen i et samfunn fordi: a. Noen få blir rike på bekostning av andre. b. Det bidrar til vekst i den svarte økonomien. c. Det auker transaksjonskostnadene. (fordi: se 26 + eliminasjon: eineste svaralternativ som relaterer seg tll effektivitet) d. Det gjør det vanskeligere å få på plass et velfungerende bank- og kredittvesen 28. Finanspolitikken omfatter følgende virkemidler: a. Skatter og avgiftter b. Skatter, avgifter og offentlig forbruk. (fordi: vi definerer finanspolitikken slik) c. Renta. d. Renta og pengemengda. 29. Pengepolitikken omfatter følgende virkemidler: a. Skatter og avgifter. b. Skatter, avgifter og offentlig forbruk. c. Renta. d. Renta og pengemengda. (fordi: vi definerer penegepolitikken slik) 30. Rikardiansk ekvivalens (Richardian equivalence) innebærer at: a. Privat sparing auker av frykt for at folk må betale for at offentlig gjeld auker. (fordi: når off.gjeld auker og folk forventer å måtte dekke en del av statens ansvar, så er en auke i privat sparing en måte å gjøre seg i stand til å betale framtidig gjeld ikke så ulikt atferden til de fleste i privatøkonomien. ) b. Det er likevekt i kapital- og finansmarkedene. c. Kapital kan erstatte arbeid, dvs. at bekymring om arbeidsløyse blir mindre. d. Auka risiko må kompenseres ved auka forventa avkastning. 31. Forutsigbarhet er viktig i den økonomiske politikken fordi det: a. Gir en jamnere strøm av inntekter til staten. b. Gir en jamnere strøm av inntekter til staten og forbrukerne. c. Bidrar til å glatte ut konjunktursvigningene. d. Gjør det lettere for aktørene å planlegge for framtida på en fornuftig måte. (fordi: investering skjer for framtida, og desto mindre uvisse det er om framtida (alt anna likt), desto større er investeringslysten og dermed framtidig økonomisk aktivitet) 32. Hva meines med at bruk av stabiliseringspolitikk må ses på som et prosjekt? a. At stabiliseringspolitikk varer i kort tid. b. At stabiliseringspolitikk er begrensa i omfang. c. At stabiliseringspolitikk underlegges nytte-kost vurderinger som for prosjekt. (fordi: stabiliseringspolitikk også har noen kostnader ved seg (f.eks. svekka prissignal), og den forventa nytten av stabilisering bør overstige forventa kostnader) d. At effekten av stabiliseringspolitikk er usikker 33. Stabiliseringspolitikk vil vanligvis ha ønska effekt for følgende typer av sjokk: a. Positivt skift i etterspørselen. b. Negativt skift i etterspørselen. (fordi: dette er det området hvor finans- eller pengepolitikk kan bidra til at ei ønska markedslikevekt nås uten stor risiko for ugunstige prisvirkninger (inflasjon)). c. Positivt skift i tilbudet. d. Negativt skift i tilbudet. ECN 120 eksamen januar svar Side 6 av 12

7 7 ECN 120: Kandidatnummer: 34. Et «bank rush» skjer når: a. Bankkundene tar ut kontanter i frykt for at banken går tom for likvide midler. (fordi: begrepet er definert slik) b. Bankkundene skifter bank i stort omfang. c. Bankene konkurrerer om midler hos sentralbanken. d. Bankene reduserer forskjellen mellom utlåns- og innskuddsrenter. 35. Under julehandelen er det ekstra stor omsetning, slik at bankenes likviditet : a. Auker fordi det er mer penger i omløp. b. Går ned fordi det tar noe tid fra folk betaler i butikken til bankene får pengene (fordi: når folk tar ut likvider for å handle, så tar det ei viss tid før disse kommer tilbake til banke merknad: med framveksten av elektronisk betaling så reduseres dette, fordi at elektronisk betaling auker omløpshastigheita på penger i økonomien. Derfor er denne virkninga mindre i moderne land med gode elektroniske betalingssystem enn det som var tilfellet for år sida) c. Auker fordi prisene ofte er ekstra høge før jul (sammenlikna med januarsalget) d. Går ned fordi butikkene har større gjeld enn vanlig til bankene. 36. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg over en lengre periode: a. Endre reservekravet. (fordi: dette reduserer pengemarkedsrenta uten så stor risiko for inflasjon som (b), eller ødelegge prissignalet (c). (d) faller ut fordi dette er et langsiktig problem som kan føre til fall i BNP) b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre en maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting. 37. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg, men dette ser ut til å bli kortvarig: a. Endre reservekravet. b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre ei maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting. (fordi: når problemet er kortsiktig så auker risikoen for at skadevirkningene av å gripe inn i pengemarkedet overstiger nytten. Merknad: markeder har ei unik evne til sjølstabilisering, og det kan være lønt å se om pengemarkedet sjølkorrigerer før man evt. gjør noen tiltak) 38. Et negativt produksjonsgap er et uttrykk for at: a. Verdien av forbruket er større enn verdien av produksjonen. b. Verdien av faktisk produksjon er mindre enn verdien av potensiell produksjon. (fordi: begrepet er definert slik) c. Verdien av produksjonen er mindre i et år enn i foregående år. d. Verdien av produksjonen i et land er mindre enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med. 39. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet opprettholdes. (fordi: Handlingsregelen er formulert/definert slik) c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes verdien av fondet. d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi er den som gjør at vi unngår Hollandsk syke. ECN 120 eksamen januar svar Side 7 av 12

8 8 ECN 120: Kandidatnummer: 40. Hollandsk sjuke: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs. (fordi: Hollandsk sjuke er definert slik) d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. I aksekorsa til høgre for hvert spørsmål tegn inn de kurvene det spørres om. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C). Skriv evt. kommentarer under spørsmålet. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn en maksimalpris som er lågere en likevektsprisen, og marker velferdstapet som følger av denne maksimalprisen. c. Tegn inn et tak på produksjonen som er lågere enn i likevekta i (a) og marker virkningene på priser og velferdstapet som følger av produksjonstaket. Merknad: rød spm. B, blå spm. C. I spm. C setter jeg maksimalproduksjonen lik Q T fra B og får ei enklere tegning 42. Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn ei tarifflønn som arbeiderne som får arbeid ser seg tjent med, og vis hvilke endringer dette fører til for sysselsetting. c. Vis virkninga på dette markedet av at arbeidsproduktiviteten auker, og marker den nye markedslikevekta. Merknad: rødt for B, blått for C ECN 120 eksamen januar svar Side 8 av 12

9 9 ECN 120: Kandidatnummer: 43. Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn en auke i pengemengda. Marker den nye markedslikevekta. c. Med utgangspunkt i den opprinnelige figuren du tegna i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at BNP auker. Mernad: I pengemarkedet er tilbudskurva av penger vertikal (og settes av sentralbanken). Rødt = spm. B, blått = spm. A. 44. Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når bedriftene forventer høgere priser i varemarkedene. Tegn inn den nye markedslikevekta. c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga på dette markedet av at en auke i bedriftsbeskatninga, og marker den nye markedslikevekta. I kapitalmarkedet er tilbudet på kapita lik sparing, S(r) og etterspørsel etter kapital bedriftene sine investeringsønsker. Rødt = spm. B, blått = spm. A ECN 120 eksamen januar svar Side 9 av 12

10 10 ECN 120: Kandidatnummer: 45. Boligmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig boligmarked og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Vis virkninga på dette boligmarkedet av at det innføres eiendomsskatt, og tegn inn den nye markedslikevekta. c. For å bøte på noen av de uheldige virkningene av eiendomsskatten blir det innført støtte (subsidier) på bygging av nye boliger. Tegn inn virkningene av ei slik subsidie og marker den nye markedslikevekta. spm. B (rødt), spm. C (blått) Svaret er retta (gammelt alternativ med skift tilbake i tilbudet på del (b) også rett, men et bedre svar er at etterspørselen skifter tilbake. Merka priser p' B og p' C er priser uten skatteffekten (kreves ikke for full score). DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (25 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,8 poeng. Svar på tilmålt plass under hvert spørsmål (kort er godt!). 46. Forbrukia er et lite og velstående land, med en åpen økonomi. Det finnes følgende nøkkeltall for økonomien i Forbrukia i milliarder F, den lokale valutaen: Investeringer: 100 F, offentlig forbruk 230 F, kapitalinntekter 50 F, arbeidsinntekt 550 F, nettoeksport 0. a. Hva er verdien av det private konsumet? 270 F (fordi: BNP = arb.inntekt + kapitalinntekt = 550 F + 50 F = 600 F, c = y i g nx = = 270) b. Det skjer en uventa vekst i det private forbruket, som gjør at det blir større enn verdien av produksjonen. Hvilke størrelser i formelen for utgiftssida i BNP er det mest sannsynlig at vil endre seg på kort sikt, og hvorfor? Importen, dvs. at nettoeksporten går ned. Årskak; når uttiftssida i økonomien vokser brått og venta, så er auka import den raskeste måten å bringe balanse mellom inntekter og utgifter på. c. Regjeringa i Forbrukia er klar over at denne typen ubalanse mellom produksjon og forbruk ikke kan fortsette på lang sikt. Hvilke tiltak vil du foreslå, og hvorfor? Auke/innføre meirverdiavgift elller salgsskatt, fordi det demper det private forbruket uten å påvirke arbeidsmarkedet på samme negative måte som en inntektsskatt ville gjøre. Alternativet er å senke off. forbruk, men dette kan ha andre uønska virkninger, i første rekke fordeling. Et alternativt svar som godkjennes er å auke toll på import. Problemet med toll er at det kan komme i konflikt med int. handelsregler eller utløse mottiltak som rammer eksportnæringene i Forbrukia. ECN 120 eksamen januar svar Side 10 av 12

11 11 ECN 120: Kandidatnummer: 47. Konsumprisindeksen i et land var 100 i år Ti år seinere, ved utgangen av 2010, var konsumprisindeksen på 125. a. Hva var den gjennomsnittlige årlige inflasjonen i denne perioden? Noe under 2,5 % (under lineær vekst er det 2,5 %, men inflasjon er eksponensiell vekst 2,5 % gir delvis kredit) b. I løpet av den nemnte 10-års perioden har det vært en del endringer i sammensetninga forbruksmønsteret folk har f.eks. fleire «elektroniske duppeditter» og bruker vesentlig meir på tele- og nettjenester sjøl om prisene på disse har falt i perioden. Hvilke utfordringer skaper dette for bruk av indekser som konsumprisindeksen? Konsumprisindeksen og andre prisindekser forutsetter at «handlekurven» er sammenliknbar. Dvs. at kun goder som inngår i basisåret skal inngå i seinere år, alternativt substitutter (f.eks. mobiltlf. i stedet for fast tlf.), og at godene skal vektes slik at de reflekterer samme omfang i bruk gjennom indeksperioden. c. I den samme perioden auka den nominelle lønna til «gjennomsnittsinnbyggeren» med 30%. Hvor mye større kjøpekraft har «gjennomsnittsinnbyggeren» i år 2010 sammenlikna med i år % viss man velger en additiv tilnærming (30% vekst i lønna, 25 % vekst i prisene). Alternativt, en multiplikativ veg: 4% : 1,0400 = 1.30/1.25. Additivt er mest vanlig. Full score uansett tilnærming. 48. I landet Sektoriell er størsteparten av befolkninga ansatt i en av fire sektorer med omtrent like store andeler av arbeidsstyrken. Reallønnsutviklinga i de fire sektorene er imidlertid nokså ulik, to av de private sektorene, høgteknologi og olje har sterk reallønnsvekst, mens primærnæringer opplever et fall i reallønningene. Den siste sektoren, offentlig, har en svak reallønnsvekst. a. Hvilke endringer, om noen, skjer i syssellsettingsmønsteret i Sektoriell de nærmeste åra? En del arbeidstakere flytter fra de sektorene med låg lønn til de sektorene med høg lønn til lønnsforskjellene er så små at arbeidstakerne ikke ønsker de ekstra ulempene skifte av jobb fører med seg (Merknad: noen ganger kan folk ønske å bytte jobb, men generelt foretrekker folk flest stabilitet i arbeidsforholda). b. Hva innebærer dette for utviklinga av BNP og reallønna BNP og reallønna vokser (fordi lønnsevnen er høgere de sektorene folk flytter til). c. Regjeringa i Sektoriell ønsker å beholde noe viktig kompetanse i offentlig sektor. Hvilke tiltak bør da settes i verk? Grunngi svaret ditt kort. Det mest naturlige og direkte tiltaket er å auke lønningene i offentlig sektor for den kompetansen man ønsker å beholde. Tiltak (som kan iverksettes sammen med hovedtiltaket) relaterer seg til større fleksibilitet i jobben (flexi-tid, ekstra ferie osv. Et alternativt virkemiddel er auka skatter på høgere lønninger, noe som gjør at man bremser «flyttinga» til de høgtlønte sektorene. Slike virkemidler er imidlertid mindre målretta (og fører jo også til at fleire forblir i landbruket den andre lågtlønna sektoren noe som kanskje ikke er ønskelig). ECN 120 eksamen januar svar Side 11 av 12

12 12 ECN 120: Kandidatnummer: 49. USA har hatt svak økonomisk vekst sida 1980, og budsjettunderskuddet i USA har vokst kraftig etter år To direkte måter for å å redusere dette underskuddet på kort sikt peker seg ut, reduksjon i de offentlige utgiftene og skatteauke. a. Hvilke deler av de offentlige utgiftene peker seg ut som spesielt sterke «kuttkandidater» og hvorfor? Forsvaret, det er en sektor som utmerker seg med store kostnader og relativt beskjedne positive tilbakevirkninger på økonomien. b. Mange økonomer argumenterer for at innføring av meirverdivgift (MVA) er både nødvendig og ønskelig? Hva er hovedargumenta for innføring av MVA? MVA (og en salgsskatt) skattlegger ikke arbeid og bidrar derfor til at skatteauken ikke har like store negative virkninger som inntektskatt. I et land med stort underskudd på handelsbalansen (som USA) kan man også dra inn samme skatt (= redusere underskuddet meir) m/ mindre skade egen økonomi. c. Og hva er hovedargumenta mot innføring av MVA i USA slik tilstanden er i dag? MVA er en regressiv skatt, dvs. at den skattlegger de med låge inntekter eller på trygd mer enn høginntektsgruppene. 50. Mange utviklingsland, spesielt i Afrika sør for Sahara sliter med låg økonomisk vekst. a. Hva er de viktigste årsakene fra et makroøkonomisk ståsted til at mange fattige utviklingsland forblir fattige? Låge investeringer i % av BNP, låg kompetanse (liten andel av befolkninga m/ skolegang), dårlig utbygde institusjoner (inkl. bank- og kredittvesen), korrupsjon og et lukka økonomi (lite utenrikshandel). Se også forelesning 4. b. Det er ikke lett for et fattig land å bryte ut av fattigdommen, men noen virkemidler koster relativt lite. Nevn et slikt virkemiddel, og forklar kort hvorfor det er egna for å skape økonomisk vekst. På kort sikt (strakstiltak): Åpne økonomien for handel. Det er et tiltak som kan gjennomføres raskt, og som ikke beslaglegger offentlige midler (som er meget knappe i denne typen økonomier). Delvis kredit for å nemne noen av de andre hindringene for vekst fra spm. (a) med ei god forklaring.. c. Korrupsjon og mangel på velfungerende kredittvesen nemnes ofte blant årsakene til at mange fattige land forblir fattige. Hva er ei fellesbetegnelse på korrupsjon og dårlig fungerende kredittvesen, og hvordan hemmer det økonomisk utvikling? Transaksjonskostnader. De hemmer økonomisk utvikling direkte ved at det blir ei priskile i markedene og dermed lågere vekst. I tillegg fører korrupsjon til at investeringslyst, vilje til å ta risiko og samarbeide (alle viktige faktorer for vekst) går ned. ECN 120 eksamen januar svar Side 12 av 12