ECN 120 eksamen januar 2018 Side 1 av 10. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 29. januar 2018, 09:00-12:00 (3 timer)

Transkript

1 ECN 120 eksamen januar 2018 Side 1 av 10 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 29. januar 2018, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål). Her kan du også klargjøre ev. forutsetninger for svaret ditt. Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Vennligst lever svararka i rett rekkefølge det gjør det lettere å rette. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 10 sider. LYKKE TIL! ECN 120 eksamen januar 2018 Side 1 av 10

2 ECN 120 eksamen januar 2018 Side 2 av 10 DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. BNP/innbygger er: a. Uegna som velferdsindikator pga. måleproblemer knytta til BNP b. Et bra mål på velferden fordi det er det mest brukte velferdsmålet i makroøkonomi c. Et bra mål på velferden fordi i et rikt land har innbyggerne bedre muligheter enn i fattige land d. Et ufullstendig mål på velferd fordi bl.a. eksterne effekter og fordeling ikke er inkludert 2. Ei markedslikevekt { p*,q*} i et vanlig varemarked er den kombinasjonen av pris og mengde som: a. Maksimerer velferden i markedet b. Gjør at vareproduksjonen maksimeres c. Gjør at profitten maksimeres d. Gjør at E(p*) = T(p*) 3. Sjølkorreksjon ved flytende valutakurser innebærer at: a. Eksporten maksimeres b. Importen maksimeres c. Valutakursen motvirker at et under- eller overskudd på handelsbalansen forsterkes. d. Valutarisikoen synker for næringsliv som konkurrerer med utenlandske bedrifter 4. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Priskontroll b. Reservekravet c. Skatter og avgifter d. Kontroll av finansnæringa 5. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Priskontroll b. Reservekravet c. Skatter og avgifter d. Kontroll av finansnæringa 6. Virkemiddel best egna for å korrigere en lågkonjunktur når det er pessimistiske forventninger er: a. Auka offentlig forbruk b. Skattelette c. Styringsrenta d. Subsidier av viktig forbruk 7. Auka arbeidsproduktivitet har følgende virkning(er): a. Høgere etterspørselen etter arbeidskraft. b. (a) + fleire sysselsatte c. (a) + (b) + høgere lønninger d. Redusert tilbud av arbeidskraft 8. Et mulig problem med auka offentlig forbruk under lågkonjunkturer er at det er vanskelig å redusere det offentlige forbruket når lågkonjunkturen er over. Denne ulempen reduseres ved å: a. Auke skattene eller styringsrenta under lågkonjunkturen b. Auke skattene eller styringsrenta etter lågkonjunkturen c. La en stor andel av det auka offentlige forbruket gå til tidsavgrensa prosjekt som man forventer er avslutta omtrent samtidig med at lågkonjunkturen er over. d. Denne ulempen kan det ikke korrigeres for pga. Rikardiansk ekvivalens. 9. Viss tarifflønna er lågere enn w*, likevektslønna i arbeidsmarkedet, skjer følgende: a. Det er blir arbeidsløyse lik forskjellen mellom tilbudt og etterspurt arbeid ved tarifflønna b. Det blir full sysselsetting med unnatak av friksjonell og strukturell arbeidsløyse c. Sysselsettinga auker i forhold til en situasjon med likevektslønna w* d. Sysselsettinga synker i forhold til en situasjon med likevektslønna w* 10. Følgende forhold er direkte knytta til finanspolitikken: a. Offentlig sparing b. Privat sparing c. Total sparing d. Rentene i kapitalmarkedene ECN 120 eksamen januar 2018 Side 2 av 10

3 ECN 120 eksamen januar 2018 Side 3 av BNP i en periode måler: a. Markedsverdien av alle produkter og tjenester b. (a) pluss verdien av offentlige tjenester c. (b) pluss verdien av nettoeksporten d. Summen av arbeids- og kapitalinntekter 12. Det kan være vanskelig å måle inflasjon på en bra måte over fleire år fordi: a. Prisstatistikken for tidligere år ofte kan være unøyaktig b. «Handlekorga», dvs. sammensetninga av forbruket kan ha endra seg over tid c. Auka internasjonal handel kan føre til importerte prisendringer d. Husholdningsinntektene kan ha endra seg over tid 13. Hovedårsaken til starten på mange økonomiske oppgangstider (høgkonjunkturer) er: a. Teknologiske nyvinninger som gjør at viktige varer blir billigere. b. At den samla etterspørselen vokser meir enn det samla tilbudet av varer og tjenester. c. Fornuftig finanspolitikk. d. Fornuftig finans- og pengepolitikk. 14. Ei viktig årsak til vekst i BNP pr innbygger er at landet har: a. Demokrati b. Åpen økonomi c. Skjerming av egen økonomi d. Innenlandsk produksjon av råvarer som brukes i egen industri 15. Den viktigste årsaka til at BNP pr innbygger i Norge har vokst så kraftig etter 1950 er a. Olje- og gassektoren b. Omstilling av norsk økonomi c. At en stadig større andel av befolkninga har høgere utdanning d. Et godt utbygd trygde- og velferdssystem 16. Strukturell arbeidsløyse skyldes at det: a. Er avvik mellom kompetansen som arbeidstakerne etterspør og arbeidstakerne tilbyr b. Tar tid for arbeidstakerne å flytte til de regionene der det er høgest etterspørsel etter arbeid c. Er grunnleggende feil i måten økonomien fungerer på d. Er stor usikkerhet om framtida slik at arbeidsgiverne ikke tør å satse 17. Tarifflønna i et arbeidsmarked er normalt: a. Mindre enn likevektslønna w* b. Lik likevektslønna w* c. Litt høgere enn likevektslønna w* d. Lik den maksimale lønna arbeidsgiverne tilbyr 18. Under lågkonjunktur og med ei normalt satt tarifflønn er den forventa effekten på sysselsettinga av redusert skatt på arbeid: a. Stor, fordi fleire ønsker å arbeide når de får meir igjen for arbeidsinnsatsen b. Liten, fordi etterspørselen, ikke tilbudet av arbeidskraft, hovedsaklig styrer antall ansatte under lågkonjunkturer c. Ingen, fordi tarifflønna gjør at etterspørselen etter arbeidskraft styrer antall ansatte d. Liten, men med noen fleire sysselsatte fordi den reduserte skatten viser positiv politisk vilje 19. I makroøkonomi brukes Gini-koeffesienten for å måle: a. Graden av ulikhet i en økonomi. b. Vekstevnen i en økonomi. c. Risikoen for økonomiske nedgangstider. d. Virkningen av finanspolitikk ECN 120 eksamen januar 2018 Side 3 av 10

4 ECN 120 eksamen januar 2018 Side 4 av Likviditetsfella skyldes at det er: a. Pessimistiske forventninger b. Mangel på likviditet i økonomien c. For mye likviditet i økonomien d. Sentralbanken ikke klarer å bestemme den optimale likviditetsgraden i økonomien 21. Arbeidsproduktivitet måles som: a. BNP pr innbygger b. BNP pr sysselsatt c. BNP pr sysselsatt multiplisert med sysselsettingsgraden (andelen folk i arbeid) d. BNP pr investert mengde produksjonskapital og sysselsatt 22. pop i definisjonen av sysselsettingsgraden, N/pop er definert som: a. Antall innbyggere b. Antall innbyggere i arbeidsfør alder, i Norge år c. Antall innbyggere minus antall uføretrygda d. Antall innbyggere minus antall uføretrygda og langtidssjukemeldte (sjuke meir en ett år) 23. Sysselsettingsgraden, N/pop, sier meir om hvor mye av vekstpotensialet som er utnytta enn registrert arbeidsløyse fordi: a. Det kan være måleproblemer knytta til registrert arbeidsløyse b. Andre faktorer i tillegg til forhold i arbeidsmarkedene påvirker registrert arbeidsløyse c. Sysselsettingsgraden N/pop omfatter alle grupper i samfunnet, ikke bare de som søker jobb d. Problemstillinga er feil vanligvis nær kopling mellom registrert arbeidsløyse og N/pop 24. Mangel på forutsigbarhet i den økonomiske politikken fører til at de økonomiske aktørene: a. Er meir villige til å ta risiko b. Er mindre villige til å ta risiko c. (b) med spesiell vekt på langsiktige forhold som redusert sparing og investering. d. Ikke endrer atferd i særlig grad, fordi det allerede er stor grad av usikkerhet knytta til økonomien. Dvs. at folk flest allerede har tilpassa seg en situasjon med uforutsigbarhet. 25. Når pengemarkedsrenta er alt for låg over en lengre periode har følgende tiltak ønska effekt: a. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) b. Skjerpe reservekravet c. Innføre ei miniumusrente (direkte styring av rentenivået) d. Gjøre ingenting 26. Når pengemarkedsrenta er alt for låg, men dette ser ut til å bli kortvarig, er anbefalt politikk å: a. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) b. Skjerpe reservekravet c. Innføre ei minimumsrente (direkte styring av rentenivået) d. Gjøre ingenting 27. Et negativt produksjonsgap er et uttrykk for at: a. Verdien av faktisk produksjon er mindre enn verdien av potensiell produksjon b. Verdien av forbruket er mindre enn verdien av produksjonen c. Verdien av produksjonen er mindre i år enn i foregående år d. Verdien av produksjonen i et land er mindre enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med 28. Formelen for offentlig sparing er: a. S off = T g (samla skatteinnt. minus samla offentlig forbruk og offentlig investering) b. S off = y c g (BNP minus privat forbruk og offentlig forbruk og offentlig investering) c. S toff = y c T (BNP minus privat forbruk minus samla skatteinntekter) d. S off = y c i (BNP minus privat forbruk minus private investeringer) ECN 120 eksamen januar 2018 Side 4 av 10

5 ECN 120 eksamen januar 2018 Side 5 av Nasjonalregnskapslikninga for en lukka økonomi kan skrives på følgende måte: a. y = c + i + g rd (hvor rd er renteutgiftene på lån (Debt) til utlandet) b. y = c + i + g + x m (hvor x er eksport og m er import) c. y = c + i + g x + m (x og m som i alternativ b) d. y = c + i + g 30. Et vesentlig element i en ekspansiv pengepolitikk er: a. Skattelette b. Auka offentlig sparing c. Redusert styringsrente d. Auka reservekrav 31. Hensikten med å auke styringsrenta er å: a. Redusere det private forbruket b. Redusere det offentlige forbruket c. Redusere den private sparinga d. Auke investeringene 32. Auka offentlig sparing i en lukka økonomi fører vanligvis til at: a. Det private forbruket går mye ned b. Den samla etterspørselen går ned c. Den samla etterspørselen går opp d. Handelsbalansen forverres 33. Når BNP vokser med 2 % i året, blir BNP fordobla på ca.: a. 20 år b. 25 år c. 30 år d. 35 år 34. Når sysselsettingsgraden, N/pop, auker over tid i en økonomi uten tarifflønninger, fører det til at arbeidsproduktiviteten: a. Synker fordi fleire marginale arbeidstakere kommer i arbeid b. Auker fordi høgere sysselsetting skjer kun ved auka etterspørsel etter arbeidskraft c. Er tilnærma uendra fordi tilbuds- og etterspørselseffektene kansellerer hverandre d. Er tilnærma uendra fordi ingen ønsker å jobbe for lågere lønn enn likevektslønna, w* 35. Når sysselsettingsgraden, N/pop, auker over tid i en økonomi med tarifflønninger, fører det til at arbeidsproduktiviteten: a. Synker fordi fleire marginale arbeidstakere kommer i arbeid b. Auker fordi høgere sysselsetting skjer kun ved auka etterspørsel etter arbeidskraft c. Er tilnærma uendra fordi tilbuds- og etterspørselseffektene kansellerer hverandre d. Er tilnærma uendra så lenge tarifflønna, w T, ikke går ned 36. Skattelettelsene som nå innføres i USA fører til risiko for Rikardiansk ekvivalens a. Større, fordi underskuddet på statsbudsjettet auker, og den auka statsgjelda må betales b. Mindre, fordi underskuddet på statsbudsjettet kun er kortsiktig c. Mindre, fordi økonomien i USA går bra og kommer til å gå enda bedre pga. skattelettelsene d. Uendra, fordi så langt har man ikke sett Rikardiansk ekvivalens i praksis 37. Når et positivt produksjonsgap auker, er følgende konjunkturpolitikk anbefalt: a. Redusert styringsrente b. Auka offentlg sparing c. Redusert offentlig sparing d. Ingen 38. Anta at spareraten, s, negativ. Den marginale konsumtilbøyeligheten er da: a. Lik 1 (en) b. Høgere enn 1 (en) c. Lågere enn 1 (en) d. Kan ikke bestemmes 39. Hollandsk sjuke oppstår i et land når: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt c. Konkurranseutsatt sektor rammes av forbruk av innt fra en ikke-fornybar naturressurs d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk ECN 120 eksamen januar 2018 Side 5 av 10

6 ECN 120 eksamen januar 2018 Side 6 av Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra «oljefondet» enn at verdien til fondet opprettholdes d. Bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk sjuke DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Tegn et aksekors og tilhørende grafer. Husk å sett namn på aksene og kurvene du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C) i samme graf. Skriv evt. kommentarer under grafene merk tydelig hvilket delspørsmål kommentaren viser til. Hvert nummererte spørsmål på eget svarark. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn en effekten i dette markedet av auka avgift på forbruk. Marker den nye markedslikevekta og dødvektstapet som følger av den auka avgifta. Svar: Avgifta skifter etterspørselen til venstre, E B (p) ==> ny likevekt {p B, q B } og det lyserøde triangelet er velferdstapet som følge av avgifta. c. Under hvilke forhold kan man forsvare å innføre ei slik avgift. Gi et konkret eksempel. Svar: Når avgifta fører til en større velferdsgevinst ellers i økonomien. Eks. sukkeravgift som fører til redusert sukkerforbruk og dermed redusert fedme, forekomst av diabetes-2 og andre relaterte sjukdommer. Om verdien av disse helsegevinstene overstiger velferdstapet i sukkermarkedet, kan avgifta forsvares samfunnsøkonomisk. 42. Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked for en sektor, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Vis virkninga på arbeidsmarkedet av ei normalt satt tarifflønn. Forklar kort hvorfor du setter tarifflønna slik du gjør, og forklar kort som skjer. Svar: Ei normalt satt tarifflønn, w T, må være høgere enn likevektslønna for å ha noen effekt. Dette fører til at krysningspunktet mellom etterspørselskurva for arbeidskraft og tarifflønna bestemmer antall sysselsatte, N E, mens antallet som ønsker jobb til denne lønna blir N T. Differansen N T N E blir arbeidsløyse. c. Hva slags tiltak vil en arbeidsgiver som ønsker å beholde arbeidstakerne iverksette og vis effekten i forhold til svaret ditt i (b). Svar: Auke arbeidsproduktiviteten slik at etterspørselen etter arbeidskraft skifter til høgre ==> likevekt mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, dvs at T (w T ) = E C (w T ) = N T. ECN 120 eksamen januar 2018 Side 6 av 10

7 ECN 120 eksamen januar 2018 Side 7 av Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekt {r*, K*} b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når arbeidsproduktiviteten går opp. Tegn inn den nye markedslikevekta. Svar: Arbeidsprod. auker ==> etterspørselen for å investere skifter ut til I B (r) ==> likevekta {r B, K B } c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga av en lågkonjunktur. Forklar hva som skjer. Svar: Lågkonjunktur ==> bedriftene selger mindre og investerer mindre ==> etterspørselen for å investere skifter inn til I C (r) ==> likevekta {r C, K C }. 44. Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekt {r n *, M*} b. Tegn inn ei høgere styringsrente som påvirker pengemarkedsrenta og vis hvilke justeringer som må til for at det igjen skal være likevekt i pengemarkedet. Svar: Styringsrenta r B n > r n * ==> likevekt inntreffer ved pengemendga M B. c. Med utgangspunkt i den opprinnelige figuren du tegna i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at kjøpekrafta auker. Hvilke tiltak kan sentralbanken sette inn for å gjenopprette likevektsrenta fra (a) i pengemarkedet? Svar: Auka etterspørsel for likvider L C (r n *) ==> pengemengda i M C gir likevekt {r n *, M C }. To måter å gjennopprette likevekt i pengemarkedet på: (1) Sette styringrenta opp til r C n ==> L C (r Cn ) = M* ==> likevekta {r C n, M*}, eller (2) Skjerpe reserverkravet slik at effektiv pengemengde i omløp reduseres til M* ==> renta auker til r C n ==> likevekt {r C n, M*}. Merknad: Det rekker med kun ett av de to alternativa for full score. 45. Valutamarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et valutamarked med flytende kurser, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekt {v*, u*}. b. Forklar kort hvordan auka handelsoverskudd i forhold til utlandet påvirker valutakursen, og illustrer dette grafisk. Svar: Auka handelsoverskudd ==> netto etterspørsel i utlandet etter landets valuta til E B (v). Ny likevekt { v B, U B } inntreffer når valutakursen auker til v B. c. Hvordan påvirker effekten på valutakursen i (b) eksporten? Grunngi svaret ditt. Svar: Høgere valutakurs ( v B > v*) ==> landets eksportvarer blir dyrere i utlandet (og importen fra utlandet billigere) ==> sjølkorreksjon i økonomien til landet. ECN 120 eksamen januar 2018 Side 7 av 10

8 ECN 120 eksamen januar 2018 Side 8 av 10 DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER/ANALYSE (25 POENG) Fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,7 poeng. Svar på egne svarark (nytt ark pr. nummererte spørsmål. Svar kort. På noen oppgaver kan en enkel graf gjøre svaret ditt klarere. 46. Basisåret for en konsumprisindeks er satt til år Ved slutten av 2005 var konsumprisindeksen 110. Ytterligere fem år seinere, dvs. ved utgangen av 2010 var konsumprisindeksen på 120. a. Hva var den samla auken i konsumprisindeks fra 2000 til 2005, og hva blir veksten i konsumprisindeksen for perioden 2005 til 2010 når vi velger 2005 som basisår? Svar: (i) Samla auke i konsumprisindeksen (KPI) i perioden er lik 10 (i basisåret er indeksen 100). (ii) KPI 2010 med 2005 som basis = (KPI 2010 KPI 2005 )/KPI 2005 = ( ) / 110 = 0,0909, dvs. 9,1 %. b. I 10-årsperioden auka den nominelle lønna med 30%. Hvor mye har kjøpekrafta auka med i perioden totalt, og hvor stor er den årlige veksten i kjøpekraft. Vis eller forklar utrekningene dine. Svar: Sett lønna ved starten av 2001 til 100. Reallønn 2010 = lønnsindeks 2010 /KPI 2010 = 130/120 = 1,0833, dvs. total lønnsvekst på 8,3 %. Lineær årlig reallønnsvekst = 0,83% (noe mindre ved eksponentiell vekst ikke nødvendig å ta med dette for full score). c. Hvorfor er det mindre problematisk å bruke konsumprisindekser over korte tidsperioder (< 5-6 år) enn over lange tidsperioder (> 20 år)? Svar: Fordi over kortere tidsperioder er det mindre sannsynlig at sammensetninga av forbruket («handlekorga») endrer seg ==> prisindeksen måler i større grad samme «handlekorg» over korte i stedet for lange tidsrom. 47. I landet Pressia har det vært lønns- og prispress med utstrakt bruk av overtid i noen år. a. Tegn et arbeidsmarked (merk aksene og relevante kurver) som viser situasjonen i Pressia, og forklar hvorfor du har tegna arbeidsmarkedet på denne måten. Svar: Utstrakt bruk av overtid over noen år tilsier at det er tilnærma full sysselsetting ==> tilbudskurva for arbeidskraft er ganske lønssuelasitisk (bratt) i likevektspunktet {w*, N*} og videre til høgre. b. Anta etterspørselen etter arbeidskraft fortsetter å auke, og vis virkningene dette har på tarifflønna i figuren du tegna i (a). Svar: Følger av figuren i (a) at skift utover i etterspørselen etter arbeidskraft (til E B (w) ==> sterk lønnsvekst (w B ) som likevektslønn ==> tarifflønna (w T ) blir enda høgere. c. Hvorfor gir den effekten du ser i (b) grunnlag til bekymring når det er tegn til en begynnende lågkonjunktur hos viktige handelspartnere? Hva slags tiltak vil du sette i verk for å redusere denne effekten? Grunngi svaret ditt kort. Svar: Pris- og lønnsveksten i Pressia er sannsynligvis større enn hos handelspartnerne der det er en begynnende lågkonjunktur ==> redusert pris- og lønnsvektst hos handelspartnerne. Dette fører til velbegrunna frykt for at prisene og lønningene fortsetter å vokse raskere enn hos handelspartnerne. Viss f.eks. samla etterspørsel faller tilbake til det opprinnelige nivået pga sterk nedgang i eksporten, blir det abeidsløyse N C E N C T i Pressia. Tiltak: (1) I forkant av den importerte lågkonjunkturen (gitt at man så utviklinga hos handelspartnerne i enda meir i forkant): Tiltak for å redusere samla etterspørsel: skatteauke, redusert offentlig forbruk eller auke styringsrenta. (2) I etterkant (viss man ikke så dette komme eller at tiltaka i (1) var for svakt dimensjonerte: Motkonjunkturpolitikk for å holde innenlands aktivitet oppe: skattelette, auka offentlig forbruk eller senke styringsrenta. Merknad: God framstilling gir full score sjøl om ikke alle alternativ er med. ECN 120 eksamen januar 2018 Side 8 av 10

9 ECN 120 eksamen januar 2018 Side 9 av Anta en situasjon der produksjonsgapet er negativt, dvs. økonomien er i en lågkonjunktur. a. Tegn en figur over planlagt samla forbruk og faktisk BNP der du illustrerer denne situasjonen. Merk akser og relevante kurver, og bygg opp figuren din basert på grunnleggende forutsetninger om forbrukeratferd. Svar: Pga. pessimistiske forventninger synker den marginale konsumtilbøyeligheita fra b til b ==> forbruksfunksjonen endres fra c= a +by til c = a + b. Dette gir ei ny linje for BNP (den blå stipla linja) som ligger under ønska BNP, y*, ==> produksjonsgap y - y* < 0. b. Hva slags tiltak ser du for deg for å redusere produksjonsgapet? Grunngi valg av tiltak og illustrer effekt av tiltaket du foreslår i figuren du tegna i (a). Svar: Med pessimistiske forventninger er auke i det offentlige forbruket det sikreste tiltaket. Sett denne auken lik Dg slik at den stipla PAE-linja flyttes opp og ønska BNP, y*, nås. c. Forklar kort hvorfor redusert styringsrente vil begrense størrelsa på produksjonsgapet kun i beskjedent omfang. Svar: Fordi styringsrenta går omvegen om husholdningene (forbrukerne). Med pessimistiske forventninger hos husholdningene, er det usikkert i hvilken grad redusert styringsrente og dermed reduserte renter i økonomien ellers, vil føre til høgere forbruk. Kan legge til at med sviktende etterspørsel i eksportmarkedene, så er risikoen også stor for at investeringene faller sjøl med lågere renter. 49. Vi ser nå tendenser til fallende boligpriser i Norge, og mange snakker om ei mulig boligboble. a. Forklar kort hvilke virkninger et rask boligprisfall vil få på norsk økonomi. Svar: Et raskt boligprisfall fører til at husholdningene (HH) får redusert formue (mye av sparinga til HH skjer i dag i bolig. Redusert formue fører som regel til at HH reduserer forbruket, noe som igjen kan bidra til fallende samla etterspørsel. Redusert privat konsum fører til at den delen av næringslivet som er retta inn mot å produsere for de innenlandske markedene vil redusere investeringene sine og kanskje redusere antall ansatte. b. Hvilke tiltak vil du sette inn for å redusere de forventa negative virkningene av et eventuelt boligprisfall? Grunngi valg av tiltak. Svar: Redusert (fortsatt låg) styringsrente vil dempe et ev. prisfall i boligmarkedet. Ved at Norges Bank velger å fortsette dagens politikk med låg styringsrente, dempes prisfallet og dermed formuessvikten som HH kan komme til å oppleve. Om/når boligprisfallet inntreffer, er det viktig å opprettholde samla forbruk. Boligprisfall ==> meir pessimistiske forventninger ==> auka offentlig forbruk. c. Mange økonomer hevder at tiltak for å bremse veksten i boligprisene burde vært innført for 4-5 år sida. Hva slags tiltak kunne dette vært? Svar: Innføring av boligskatt for å vri noe av investeringene bort fra eiendom og over på andre områder i økonomien. Redusere mulighetene for å trekke gjeldsrenter fra på inntekt vil ha samme effekt. Slike tiltak kan imidlertid ha uheldige virkninger når boligmarkedene allerede framstår som svake. Det var ikke tilfellet i spm. 50 neste side... ECN 120 eksamen januar 2018 Side 9 av 10

10 ECN 120 eksamen januar 2018 Side 10 av Mange fattige land er kjennetegna med høg grad av korrupsjon, noe som hemmer den økonomiske utviklinga. a. Tegn en figur over et varemarked som illustrerer virkningene av korrupsjon der produsentene må betale bestikkelser for markedsadgang. Marker akser og relevante kurver, og vis dødvektstapet som følge av korrupsjonen. Svar: Bestikkelser for markedsadgang fører til at tilbudskurven for varer og tjenester, T(p), skifter til venstre (alt anna likt) til T (p). Figur viser effektene i varemarkedet med fallende omsatt mengde (q ), høgere priser (p ) og et dødvektstap (skravert område). b. Hva de maksimale kostnadene man kan forsvare økonomisk med å redusere korrupsjonen gitt den figuren du tegna i (a)? Grunngi svaret ditt. Svar: De maksimale kostnadene man kan forsvare er størrelsa på dødvektstapet ut fra ei betraktning av bekjempelse av korrupsjon som et prosjekt der nyttevirkningene av korrupsjonsbekjepelse Merknad: I tillegg kommer de indirekte ødeleggende virkningene som ikke er reflektert i dødvektstapet i figuren. c. Korrupsjon har vanligvis en del uønska fordelingsvirkninger. Forklar hvilke, og angi hvordan dette kan påvirke svaret ditt i (b). Svar: I mange fattige land med utstrakt korrupsjon er de rikeste overrepresentert i posisjoner som gjør bestikkelser interessant. Dette fører til at inntektsfordelinga blir enda skeivere, noe som empirisk er vist til å føre til lågere vekst i økonomien, alt anna likt. Anslag for redusert vekst pga. aukende skeivfordeling kan derfor føre til ei oppjustering av anslaget fra (b). ECN 120 eksamen januar 2018 Side 10 av 10