ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl (3 timer).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer)."

Transkript

1 ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 30 fleirvalgsspørsmål (45 poeng, 81 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (40 poeng, 72 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål) Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 8 sider. LYKKE TIL! ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8

2 ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 2 av 8 DEL I: FLERVALGSSPØRSMÅL (45 POENG) INSTRUKS: På de neste sidene følger tredve flervalgsspørsmål, verdt 1,5 poeng hver. REGISTRER DE ENDELIGE SVARA DINE I TABELLEN NEDENFOR HUSK KANDIDATNUMMER KANDIDATNUMMER: Ditt svar til A B C D Spørsmål Spørsmål 30 ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 2 av 8

3 ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 3 av 8 DEL 1: Fleirvalg (45 POENG ETT svaralternativ verdt 1,5 poeng) 1 Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra petroleumsvirksomheten skal investeres internasjonalt. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet forventes å bli opprettholdt. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes forventningsverdien av fondet. d. Bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk syke. 2 Hollandsk sjuke innebærer at: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. 3 Hvilken formel for nasjonalregnskapet er feil uansett hvilke vanlige forutsetninger du gjør: a. y = c + i + g m + x b. y = c + i + g + m x c. y = c + i + g d. y = c + T + i 4 Formelen for privat sparing er: a. S priv = T g b. S priv = y g c. S priv = y T c d. S priv = y (c S off ) 5 Ei fordel med faste valutakurser er at valutakursen a. «Sjølkorrigerer» for svigninger i nettoeksporten. b. Reduserer risikoen for valutaspekulasjon. c. Reduserer mulighetene for å styre den innenlandske økonomien. d. Reduserer risikoen for eksportindustrien. 6 Når et land har større eksport enn import blir landets markedsbestemte valutakurs: a. Svakere (lågere) fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet auker b. Sterkere (høgere) fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet går ned. c. Uendra fordi import og eksport kun er kopla til de internasjonale markedene d. Meir kaotisk fordi ting endrer seg raskere 7 Et sentralt element i moderne handelsteorier er: a. Komparative fortrinn. b. Å gjøre eksporten større enn importen. c. Markedsbestemte valutakurser. d. Konkurranse med andre land. 8 Et sentralt element i Solows veksteori er: a. Produksjonskapital. b. Arbeidskraft. c. Kunnskap. d. Privat sparing. ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 3 av 8

4 ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 4 av 8 9 Hvilken av faktorene under er spesielt viktig for utenlandsk investering i en økonomi? a. Låge skatter og lågt offentlig forbruk, f.eks. målt som andel av BNP. b. Jamn fordeling av godene og demokrati. c. Forutsigbare rammevilkår. d. Politiske løfter om å legge forholda til rette for næringslivet, skape vekst og utvikling. 10 Følgende forhold er spesielt viktig for å bidra til økonomisk vekst: a. Lågere råvarepriser. b. Høgere renter. c. Høgere andel yrkesaktive. d. Demokrati og folkestyre. 11 Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som restriktiv pengepolitikk? a. Skjerpa reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 12 Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som ekspansiv finanspolitikk? a. Skjerpa reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 13 Hva ligger i det som ofte kalles klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk? a. Auka offentlig forbruk b. Reduserte skatter c. Lågere styringsrente d. Større innslag av markedsøkonomi 14 Når en økonomi er i resesjon, hvilke av de følgende tiltaka egner seg best av: a. Reduserte skatter. b. Auka offentlig forbruk. c. Auka offentlig sparing. d. Nedskriving av egen valuta for å gjøre import dyrere og bedre forholda for eksport. 15 Hvilket langsiktige problem kan oppstå som følge av Keynesiansk motkonjunkturpolitikk: a. Høgere offentlig gjeld med påfølgende høgere renter. b. Redusert fleksibilitet i arbeidsmarkedene. c. For stor offentlig sektor. d. Kunstig høg valutakurs. 16 Mulige skadevirkninger når utviklingsland subsidierer enkeltsektorer eller privat forbruk: a. Høgere privat gjeld. b. Høgere offentlig gjeld. c. Lågere omstilling i den innenlandske økonomien. d. Lågere eksport. 17 Mulige fordeler med redusert skatt på formue for en økonomi i motgang er: a. Auka privat sparing med påfølgende lågere renter. b. En mindre offentlig sektor. c. Auka privatforbruk på kort sikt. d. «Lurespørsmål» det er ingen fordeler. ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 4 av 8

5 ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 5 av 8 18 Hvilken av faktorene under er spesielt vanskelig ved såkalte grønne skatter? a. Eksisterende næringsliv kan få større problemer. b. Usikkerhet om miljøpolitikken og -kostnadene hemmer investeringer og vekstevne. c. «Grønne skatter» som endrer atferden kan føre til at skattegrunnlaget reduseres. d. Ingen, «grønne skatter» er ønskelige uansett for ei meir «miljøvennlig utvikling». 19 Fleire industriland har ei aldrende befolkning. Skattelette til personer som velger å jobbe etter vanlig pensjonsalder er et egna tiltak for å redusere presset på offentlige budsjett: a. Fordi det gjør det relativt sett meir lønnsomt å jobbe noen år ekstra, dvs. auker skatteinngangen, samtidig som det reduserer pensjonsutbetalingene. b. Fordi det åpner for redusert skatt på arbeid generelt, noe som vil gavne økonomien. c. Fordi folk som er yrkesaktive holder seg friske lenger enn de som ikke jobber. Derfor reduseres utgiftene på helsebudsjettene. d. Fordi mange eldre har kompetanse det er mangel på i samfunnet. Når disse pensjonerer seg seg synker derfor BNP og dermed skatteinngangen. 20 Lærlingeordninger i tekniske fag er viktig for å bidra til økonomisk vekst i Norge fordi: a. De gir et målretta tilbud til skoletrøtt ungdom som samtidig får kompetanse det er etterspørsel etter, noe som gjør det lettere å få jobb etter endt tid som lærling. b. Problemstillinga er delvis feil. Generelle lærlingeordninger er bedre enn spesifikke fordi det er vanskelig å si hva slags kompetanse samfunnet trenger i framtida. c. Erfaringene med lærlingeordninger er delte. Trenger generelt bedre oppfølging av skoletrøtt ungdom. d. Det bidrar til å gjenopprette den klassiske industrien, noe som er viktig når lågere oljepriser gjør at «drahjelpa» fra olje- og gassektoren synker. 21 I følge Perspektivmeldinga vil verdien av arbeid bli stadig viktigere for å sikre den langsiktige verdiskapninga i Norge og opprettholde et bra offentlig tjenestetilbud? Utdanning er derfor viktig på lang sikt fordi: a. Utdanning bidrar til høgere arbeidsproduktivitet og større omstillingsevne. b. Folk med utdanning holder seg friske lenger, noe som gjør at pensjonsalderen kan aukes (og pensjonsutbetalingene reduseres) og at andelen yrkesaktive auker. c. Det reduserer ungdomsarbeidsledigheten, en stor trussel mot vekst på lang sikt. d. Delvis et «lurespørsmål» generell utdanning er ikke så viktig som auka satsing på realfag og teknologisk kompetanse. 22 Fallende oljepriser fører til reduserte investeringer i olje- og gassektoren. Dette er problematisk for norsk økonomi på kort sikt fordi: a. Olje- og gassektoren fortsatt er viktig for norsk økonomi. b. Det samla aktivitetsnivået i norsk økonomi går ned. c. «Pensjonsfond utland», det såkalla «oljefondet», vokser mindre. d. Krona faller i verdi, noe som fører til redusert kjøpekraft og krav om høgere lønn. 23 Langvarig ubalanse i økonomien, der samla forbruk har vært større enn samla verdiskapning i ei årrekke blir sett på som en av de viktigste faktorene for krisa i sør-europa, som bl.a. kjennetegnes ved høg arbeidsløyse. Hvilke tiltak er spesielt egna for å snu utviklinga? a. Redusere omfanget av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft til eksportindustrien. b. Bedre skattemoralen og redusere korrupsjonen. c. Reduserte skatter for å auke privat kjøpekraft. d. Årsakene til problemet er sammensatte, og det finnes ingen enkel løsning på kort sikt. ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 5 av 8

6 ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 6 av 8 24 Medlemskap i Eurosonen har forsterka den økonomiske krisa i det sørlige Europa fordi: a. Det har gjort de nasjonale økonomiene meir sårbare for valutasvigninger. b. Det har gjort det vanskeligere for både for stater og private å få lån i utlandet. c. Valutakorreksjon for enkeltland har uteblitt pga. den felles Euroen. d. Noen av disse landene ikke var forberedt på konkurransen innen Eurosonen. 25 Sida høsten 2014 har oljeprisen falt. Redusert styringsrente kan være et egna tiltak for norsk økonomi under slike forhold fordi: a. Det auker den private sparinga. b. Ei svakere krone gjør importen dyrere og folk flest må «sette tæring etter næring». c. Det kan motvirke fallet i det generelle aktivitetsnivået i norsk økonomi. d. Det gjør at krona styrker seg og dermed reduserer krav om høgere lønninger. 26 Uventa spekulative salg av norske kroner kan føre til at kronekursen blir uforholdsmessig låg. Hvilket av de følgende tiltaka er spesielt egna for umiddelbart å heve kronekursen? a. Reduserte skatter. b. Redusert offentlig forbruk. c. Auka styringsrente. d. Redusert reservekrav. 27 Bygg og anlegg merker ofte virkningene av innenlandske nedgangstider først fordi: a. I nedgangstider faller rentene og dermed faller investeringene. b. I nedgangstider auker rentene og dermed faller investeringene. c. Det er lettere for folk å utsette kjøp av bolig enn å redusere daglig forbruk. d. Staten blir meir forsiktig med å bruke penger, og offentlige investeringer går ned. 28 I et langsiktig perspektiv bidrar generelle tiltak for å bedre forholda for næringslivet vanligvis meir til økonomisk vekst enn storstilt statlig satsing på enkeltsektorer fordi: a. «Staten» har dårligere kunnskap om framtida enn private næringsdrivende. b. Slike program kan føre til «crowding out», dvs. fortrenge private investeringer. c. Det auker den offentlige andelen av BNP. d. Det fører til høgere offentlig gjeld. 29 Man må være forsiktig med å innføre boligskatt med dagens økonomiske utsikter for norsk økonomi uten å redusere andre skatter fordi: a. Boligskatt under dagens forhold kan forsterke ei mulig negativ prisutvikling på boliger og dermed bidra til redusert aktivitet i en konjunkturfølsom bygg- og anleggssektor. b. Alle skatteskjerpelser er uheldige når man står ovafor en mulig lågkonjunktur. c. Det gjør det vanskeligere for folk flest å skaffe seg sin egen bolig. d. «Lurespørsmål» manglende boligskatt har bidratt til at norsk økonomi er i ubalanse, og bør derfor gjennomføres sjøl om andre skatter ikke blir redusert. 30 Scheel-utvalget la fram si innstilling om endringer i norsk skattepolitikk i desember Et sentralt element i denne innstillinga er å sidestille beskatning av bolig med beskatning av anna formue. Dette er fornuftig økonomisk politikk også på kort sikt fordi: a. Det fører til reduserte priser på boliger og dermed redusert risiko for ei «boligboble». b. Det gjør det mulig å redusere andre skatter, spesielt på anna formue og inntekt, noe som er viktig for hhv. den generelle investeringsviljen i norsk økonomi og for å gjøre det meir lønnsomt å arbeide. c. Det gjør det mulig å redusere meirverdiavgifta, en skatt som i særlig grad påvirker privat kjøpekraft i uønska retning når vi står foran en mulig lågkonjunktur. d. Det er sosialt ønskelig. ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 6 av 8

7 ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 7 av 8 DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Husk å merke aksene tydelig. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C). Skriv evt. korte kommentarer under spørsmålet. 31 IS-LM rammeverket. a. Tegn en figur som beskriver IS-LM rammeverket der finanspolitikk er forventa å ha mindre effekt enn pengepolitikk. Merk aksene og sett namn på kurvene. b. Vis effekten ved bruk av finanspolitikk, og forklar kort hva som skjer. c. Vis effekten ved bruk av pengepolitikk, og forklar kort hva som skjer. 32 Arbeidsmarkeder. a. Tegn en figur som beskriver et arbeidsmarked med låg andel sysselsatte i økonomien. Sett namn på kurvene og aksene, og marker markedslikevekta. b. Vis grafisk hva skjer i dette arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft auker? Kommenter kort effekten verbalt. c. I hvilke økonomier finner vi arbeidsmarked av denne typen, og hvorfor? 33 Valutamarkeder. a. Tegn en figur som beskriver et vanlig valutamarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. b. Tegn hva som skjer i dette valutamarkedet når nettoeksporten til et land er positiv, og forklar kort hvordan dette påvirker den innenlandske økonomien. c. Tegn inn hva som skjer i valutamarkedet når valutakursen ikke endres som følge av endringa i (b), f.eks. pga. en fastkurspolitikk, og forklar kort hva dette fører til. 34 Pengemarkedet. a. Tegn en figur som beskriver et standard pengemarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. b. Tegn inn effekten av at pengemengda går ned, og marker den nye likevekta. c. Tegn inn hva som må skje i pengemarkedet viss prisene skal gå opp. Gi ei kort forklaring på årsakssammenhengene mellom prisvekst og pengemengde. 35 Kapitalmarkedet. a. Tegn en figur som beskriver et standard kapitalmarked. Sett namn på aksene og kurvene. Marker likevekta i dette tenkte kapitalmarkedet. b. Tegn effekten på dette markedet av at sentralbanken endrer styringsrenta for å motvirke en mulig resesjon i en lukka økonomi. Forklar kort hva som skjer på kort sikt. c. Vis virkningene i dette kapitalmarkedet av at landet har en åpen økonomi med utgangspunkt i (b). Forklar kort hva som skjer på kort sikt. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (40 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hver oppgave er verd 8 poeng (hvert delspørsmål er verdt 4 poeng). Svar på egne ark (separat ark pr oppgave). Viss du meiner at vesentlige opplysninger mangler eller er utelatt fra oppgaveteksten for å kunne svare på en klar måte, start svaret ditt med å skrive ned de forutsettingene du trenger for å gi et klart svar. På noen av oppgavene er det mulig at en enkel figur eller et eksempel kan gjøre det lettere for deg å svare klart. Spørsmåla starter på neste side. ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 7 av 8

8 ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 8 av 8 36 Mange økonomer meiner at langvarig «overforbruk», dvs. at man i fleire år har hatt et større forbruk en den samla verdiskapninga, er en fellesnemner for de problema vi ser i de sørlige delene av Eurosonen. Dette gjelder i særlig grad Hellas. a. Forklar hvorfor reduksjon i offentlige utgifter (som er en del av det samla forbruket) ikke har bidratt til å bedre på forholda i Hellas på kort sikt. b. På lengre sikt kan reduksjon i offentlige utgifter bidra til vekst. Forklar kort hvordan dette kan skje. 37 Auka eksport blir sett på som en viktig faktor for å bidra til økonomisk vekst i utviklingsland og land som har store strukturelle problem i økonomien (som f.eks. Hellas). a. Hva er de viktigste årsakene til at eksport blir sett på som viktig for å bidra til vekst på kort sikt både for utviklingsland og land med høg arbeidsløyse? b. Anta at de kortsiktige problema er løst (jfr. (a) ovafor). Hvorfor er eksport relativt sett mindre viktig for å skape større økonomisk aktivitet på lengre sikt i slike land og for meir velfungerende økonomier generelt? 38 Høge norske lønninger for ufaglært arbeidskraft, f.eks. i handel og service, har ført til en vesentlig tilgang av arbeidskraft fra utlandet til disse sektorene de siste åra. Lågere oljepris og svakere vekst i norsk økonomi vil føre til redusert lønnsvekst, også for ufaglært arbeidskraft. a. Hvordan påvirker denne tilgangen av ufaglært arbeidskraft fra utlandet og mulighetene for norsk ufaglært ungdom? b. Hvilke 2-3 tiltak ser du på som særlig egna for å rette på de mulige uheldige virkningene i (a)? Grunngi forslaga dine. 39 Thomas Pikettys bok «Kapitalen i det 21. århundre» peker på at skeiv fordeling er uheldig for vekstevnen i en økonomi. Dette er i samsvar med anna nyere økonomisk forskning som viser at jamn fordeling ikke er så skadelig for dynamikken og vekstevnen i en økonomi som tidligere antatt. a. Hvilke føringer får dette for bruken av finanspolitiske virkemidler? b. Den borgerlige regjeringa som tiltrådte høsten 2013 la fram sitt første «eget budsjett» høsten I dette budsjettet var kutt i formuesskatten et av de viktigste tiltaka for høgere økonomisk vekst i Norge. Hvorfor kan kutt i formuesskatten være et meir egna tiltak for økonomisk vekst i Norge enn i mange andre land? 40 Det siste trekvart året har utsiktene for norsk økonomi endra seg merkbart, i første rekke pga. det sterke fallet i olje- og gassprisene. Allerede nå ser vi noen av resultata av dette, som f.eks. fallende kronekurs og reduserte investeringer i olje- og gassektoren. a. Hvilke utfordringer skaper dette for norsk økonomi på kort sikt, og hvordan påvirker dette den økonomiske vurderinga av de foreslåtte skatte- og avgiftslettelsene i statsbudsjettet? b. For ytterligere å motvirke de fallende investeringene i olje- og gassektoren har det kommet forslag om at nye områder, bl.a. Vesterålen og Lofoten, skal åpnes for leting etter olje og gass. Hvorfor er dette et dårligere forslag fra et makroøkonomisk ståsted på kort sikt enn på lang sikt? Bjarne Ytterhus (sign.) Eirik Romstad ekstern vurdering av oppgaveteksten fagansvarlig ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 8 av 8

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Forelesning 7: Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk Formål: å gi oversikt over pengepolitikken = hvordan kan pengepolitikken brukes til å styre den økonomiske utviklinga sterke og svake sider ved pengepolitikken

Detaljer

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Formål: nasjonal stabiliseringspolitikk under usikkerhet (= vanskelig med prognoser sjøl på kort sikt) produksjonsgap og "planlagt" samla forbruk penge-

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Formål: å gi ei innføring i mulige årsaker til kriser i økonomien innsikt i "finanskrisa" 2008-9 med føringer for den situasjonen som

Detaljer

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet Forelesning 6: Økonomien på kort sikt: Introduksjon og finanspolitikk Formål: å gi oversikt over økonomiske problem på kort sikt med fokus på konjunktursvigninger oversikt over finanspolitikk = hvordan

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 12: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes

Detaljer

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8) Forelesning 4: Økonomisk vekst - vekstmodeller og virkemidler for vekst Formål oversikt moderne veksteori og -modeller: endogen vekst, humankapital virkemidler for vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2010

Statsbudsjettseminar 2010 Statsbudsjettseminar 2010 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 14. oktober 2010 Det var en gang en handlingsregel Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen 1..15 Norsk mal: Startside Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL engelsk under oppsett. Utvalgsleder

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

makroperspektiv. Ragnar Nymoen Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007.

makroperspektiv. Ragnar Nymoen Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007. http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo. Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007. .. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?"

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

ECN 120: Innføring i makroøkonomi I

ECN 120: Innføring i makroøkonomi I ECN 120: Innføring i makroøkonomi I athene.umb.no/emner/pub/ecn120/ eller adgang via ClassFronter Kursansvarlig: Eirik Romstad ( eirik.romstad@nmbu.no ) Forelesninger: man/ons/fre: 12.15-15.00 Øvinger:

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer