ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 11. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer)

Transkript

1 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 11 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål) Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 11 sider. LYKKE TIL! ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 11

2 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 2 av 11 DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. Makroøkonomi er den delen av økonomifaget som omhandler: a. Stabiliserings- og konjunkturpolitikk på kort sikt b. Vekstpolitikk på lang sikt c. Både (a) og (b) d. Eksterne effekter og kollektive goder 2. Likevekta { p*,q*} i et vanlig varemarked er den kombinasjonen av priser og mengder som: a. Maksimerer velferden i markedet under fravær av eksterne effekter og strategisk prising. b. Gjør profitten størst mulig. c. Gjør konsumentoverskottet blir størst mulig d. Gjør statens rolle blir minst mulig 3. Alternativkostnad når man har 3 eller fleire valg er: a. Alternative mål for kostnader på som gjør at f.eks. miljø innarbeides i kostnadsbegrepet b. Verdien av det minst verdifulle alternativet man gir slipp på. c. Verdien av det mest verdifulle alternativet man gir slipp på. d. Ikke definert fordi altertativkostnader kun gjelder for parvise valg. 4. Alle punktene på den delen av fronten med negativ stigning til et produksjonsmulighetsområde er: a. Økonomisk optimale b. Teknisk effektive c. Teknisk ineffektive d. Økonomisk irrelevante 5. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Kontroll av finansnæringa b. Styringsrenta c. Skatter og avgifter d. Priskontroll 6. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Kontroll av finansnæringa b. Styringsrenta c. Skatter og avgifter d. Priskontroll 7. Ei likevekt i arbeidsmarkedet {w*,n*} er den kombinasjonen av lønninger og sysselsetting: a. som gjør at det ikke er noen arbeidsløyse b. som gjør at det er størst avkastning på de ansatte c. som gjør at BNP og dermed velferden er størst mulig d. som gjør at alle de som ønsker arbeid til lønna w* er sysselsatt 8. Likviditetsfella er: a. At det er mangel på likviditet i økonomien. b. At det er for mye likviditet i økonomien. c. At husholdningene holder tilbake forbruk og det er manglende investering pga. pessimistiske forventninger til framtida d. At sentralbanken ikke klarer å bestemme den optimale likviditetsgraden i økonomien ECN 120 eksamen januar 2016 Side 2 av 11

3 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 3 av Salgsskatt legges kun på sluttbrukergoder, mens meirverdiavgift skattlegger alle ledd i økonomien. Hva er ulempen(e) med salgsskatt sammenlikna med meirverdiavgift? a. Lågere skatteinntekter b. Høgere transaksjonskostnader c. Større vridningseffekter og lettere å unndra midler fra beskatning d. Det er ingen ulemper med salgsskatt i forhold til meirverdiavgift 10. Bruttonasjonalprodukt (BNP) i en økonomi er verdien av: a. Verdien av alle varer og tjenester som produseres i en periode b. Alt forbruk i en periode c. Alt forbruk i en periode minus tilhørende investeringer d. Sluttbrukervarer og -tjenester med veldefinerte priser minus verdien av innsatsfaktorer i produksjonen i en periode 11. Grønt BNP måler: a. BNP kapitalslit b. BNP kapitalslit + miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + verdien av miljøgoder 12. Reellt BNP måler: a. Kjøpekraft b. BNP korrigert for eksport og import c. BNP korrigert for utviklingen i verdensøkonomien d. Det samme som grønt BNP 13. Inflasjon er definert som: a. Prisstigning i prosent på alle varer og tjenester i en tidsperiode b. Prisstigning i prosent på alle sluttbrukergoder og -tjenester i en tidsperiode c. Prisstigning i prosent for ei handlekurv av varer og tjenester i en tidsperiode d. Forskjellen i prisstigning mellom ulike land 14. Ei mulig feilkilde med å bruke konsumprisindeksen over lange tidsperioder er at: a. Eksponensiell vekst gjør det vanskeligere å finne den gjennomsnittlige prisveksten b. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i forbruksmønsteret c. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i den økonomiske politikken d. Det er større risiko for feil i talla for forbruk og prisene for mange år sida 15. Reservasjonslønna er: a. Tarifflønna ingen vil godta å jobbe for mindre en denne lønna b. Alternativverdien av tid for folk, som så gir etterspørselsfunksjonen for arbeid c. Alternativverdien av tid for folk, som så gir tilbudsfunksjonen for arbeid d. Den maksimale lønna arbeidsgiverne tilbyr 16. Friksjonsarbeidsløyse er at arbeidstakerne: a. Ikke får jobb fordi de ikke har nødvendig kompetanse b. Midlertidig ikke får jobb, f.eks. pga. flytting. c. Ikke velger å jobb pga. generøse trygdeytelser, dvs. det er friksjon mellom lønn og trygd d. Ikke får jobb fordi det midlertidig er full sysselsetting i økonomien 17. Følgende forhold kjennetegner «rike» i forhold til «fattige» land: a. Stor usikkerhet knytta til eiendomsretter ved at rike folk kjøper opp eiendom b. Subsidier til næringslivet som auker graden av investering i landet c. Større andel folk med høg kompetanse d. Ei forhistorie med beskyttelse av egen økonomi, f.eks. gjennom toll som reduserer importen ECN 120 eksamen januar 2016 Side 3 av 11

4 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 4 av BNP kan vokse vesentlig raskere i land med låg sysselsettingsgrad enn i land med høg sysselsettingsgrad fordi: a. Alternativkostnaden for samfunnet ved å auke sysselsettinga er låg b. Låg sysselsetting gjør at fleire tar utdanning, noe som auker arbeidsproduktiviteten c. Det er meir lønnsomt å investere når det er rikelig tilgang på arbeidskraft d. Det er lettere å få til markedsbestemte lønninger pga. sterkere konkurranse blant arbeidstakerne om de tilgjengelige jobbene 19. Arbeidsproduktivitet måles som: a. BNP pr innbygger b. BNP pr sysselsatt c. BNP pr sysselsatt multiplisert med sysselsettingsgraden (andelen folk i arbeid) d. BNP pr investert mengde produksjonskapital og sysselsatt 20. Når BNP vokser med 2 prosent i året fordobles BNP (avrunda til nærmeste heile år) på: a. 25 år b. 30 år c. 35 år d. 40 år 21. Hvilke forhold i arbeidsmarkedene fører til at tilbudskurva for arbeid skifter innover (mot venstre) for den sektoren vi ser på: a. Reallønna går opp i de andre sektorene i økonomien b. Arbeidsproduktiviteten blir mindre i de andre sektorene i økonomien c. Prisauke for de varene og tjenestene som sektoren produserer d. Det er auka etterspørsel etter arbeidskraft i de andre sektorene i økonomien 22. Hvilket forhold er viktigst for den sterke veksten i BNP vi har hatt i Norge etter 1950? a. Fornuftig blanding av privat og offentlig virksomhet b. Olje- og gassektoren c. En effektiv offentlig sektor d. Stor omstilling i økonomien 23. Manglende forutsigbarhet i den økonomiske politikken er spesielt uheldig fordi det: a. Gir lågere BNP på lang sikt b. Gir en meir jamnere strøm av inntekter til staten og forbrukerne c. Skaper større konjunktursvigninger d. Gjør det vanskeligere for aktørene å planlegge for framtida på en fornuftig måte 24. Bruk av økonomiske virkemidler bør ses på som et prosjekt fordi: a. Effekten av virkemidler varer i kort tid b. Virkemidler er begrensa i omfang c. At virkemiddelbruken underlegges nytte-kost vurderinger som for prosjekt d. At effekten av virkemidler er usikker 25. Ekspansiv finanspolitikk vil vanligvis ha ønska effekt for følgende typer av sjokk: a. Positivt skift i etterspørselen b. Negativt skift i etterspørselen c. Negativt skift i tilbudet d. Uro i finansmarkedene ECN 120 eksamen januar 2016 Side 4 av 11

5 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 5 av Sentralbanken kan stramme inn (redusere) tilgangen på likviditet på kort sikt ved å: a. Lempe på reservekravet b. Redusere pengemengda (ved å trykke mindre penger) c. Innføre en maksimumsrente (direkte styring av rentenivået) d. Selge statsobligasjoner 27. Når pengemarkedsrenta er alt for høg over en lengre periode har følgende tiltak ønska effekt: a. Skjerpe reservekravet b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre en maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Gjøre ingenting 28. Når pengemarkedsrenta er alt for høg, men dette ser ut til å bli kortvarig, er anbefalt politikk å: a. Skjerpe reservekravet b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre ei maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Gjøre ingenting 29. Et postivt produksjonsgap er et uttrykk for at: a. Verdien av forbruket er større enn verdien av produksjonen b. Verdien av faktisk produksjon er større enn verdien av potensiell produksjon c. Verdien av produksjonen er større i et år enn i foregående år d. Verdien av produksjonen i et land er større enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med 30. Formelen for privat sparing er: a. S priv = y c T b. S priv = y c T + g c. S priv = y c d. S priv = T g 31. Følgende likning omtales ofte som mest sentrale formelen i finanspolitikken: a. S off = T g b. S tot = S priv + S off c. mv = py d. y/pop = ( y/n ) ( n/pop ) 32. Nasjonalregnskapslikninga når det er handel med utlandet kan skrives på følgende måte: a. y = c + i + g rd (hvor rd er renteutgiftene på lån (Debt) til utlandet) b. y = c + i + g + nx (hvor nx er nettoeksporten) c. y = c + i + g nx (som i alternativ b) d. y = c + i + g 33. Et vesentlig element i en ekspansiv pengepolitikk er: a. Skattelette b. Redusert offentlig sparing c. Redusert styringsrente d. Auka reservekrav 34. Hensikten med å auke styringsrenta er å: a. Auke det private forbruket b. Auke det offentlige forbruket c. Senke den private sparinga d. Senke den samla etterspørselen, spesielt gjennom at investeringene normalt vil avta ECN 120 eksamen januar 2016 Side 5 av 11

6 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 6 av Hensikten med å redusere den offentlige sparinga er å: a. Redusere det private forbruket b. Auke den samla etterspørselen i økonomien c. Redusere renta d. Auke renta 36. Rikardiansk ekvivalens forbindes med følgende virkemiddel: a. Auka skatter b. Ekspansiv finanspolitikk, spesielt auke i offentlig forbruk c. Redusert styringsrente d. Redusert reservekrav 37. Unntatt perioder med krig,vokste reallønna i de industrialiserte landa i perioden fordi: a. Industrilanda fikk billige råvarer fra koloniene. b. Fagforeningene fikk gradvis større makt og forhandla fram bedre lønn. c. Arbeidsproduktiviteten vokste, bl.a. pga. ny teknologi. d. Folkestyret fikk bedre kår, og fleire land utvikla seg til moderne demokratier. 38. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn et mindre relevant mål i Norge i dag enn for 50 år sida fordi: a. Fordi vi har olje og gass. b. Fordi framtida ligger i tjenesteytende næringer, ikke industri. c. Fordi en mindre andel av arbeidsstyrken jobber i industrien i dag. d. Fordi kapitalinntekter betyr relativt sett meir i dag. 39. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet opprettholdes d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk sjuke 40. Hollandsk sjuke oppstår når: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk Del II starter på neste side ECN 120 eksamen januar 2016 Side 6 av 11

7 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 7 av 11 DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Tegn et aksekors og tilhørende grafer. Husk å sett namn på aksene og kurvene du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C) i samme graf. Skriv evt. kommentarer under grafen merk tydelig hvilket delspørsmål kommentaren viser til. Hvert nummererte spørsmål på eget svarark. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekt {p*,q*} b. Tegn inn en maksimalpris som er høgere enn likevektsprisen i (a), og vis/forklar hva som skjer. Svar: Ingenting skjer i markedet fordi maksimalprisen p max er høgere enn den opprinnelige likevektsprisen p* og dermed ikke påvirker markedet. c. I forhold til situasjonen i (a) tegn inn hva som skjer i dette markedet når forbrukerne får lågere skatt, og marker den nye likevekta. Svar: Lågere skatt auker disponibel inntekt og etterspørselen skifter ut til E C (p), som gir den nye likevekta {p C,q C } 42. Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked for en sektor, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekt {w*,n*} b. Vis virkninga på dette arbeidsmarkedet av at arbeidsproduktiviteten i andre sektorer går ned, og forklar kort hva som skjer. Svar: Redusert arb.produktivitet i andre sektorer fører til redusert etterspørsel etter arbeidskraft der, og dermed fallende sysselsetting. Demed auker tilbudet av arbeidskraft til T B (p) i den sektoren vi ser på. Ny likevekt {w B,N B } c. Som i (b), men når det finnes ei tarifflønn som er litt større enn likevektslønna i dette arbeidsmarkedet. Forklar hva som skjer. Svar: Tarifflønna w T fører til at arbeidsløysa i sektoren blir N C T N C E, dvs. enda større arbeidsløyse enn opprinnelig fordi tilbudet i arbeidskraft skifta ut i (b). ECN 120 eksamen januar 2016 Side 7 av 11

8 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 8 av Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Pengemengda er satt i M (loddrett tilbud av likviditet) noe som gir pengemarkedsrenta r n *. b. Tegn inn ei skjerping (innstramming) av reservekravet. Marker den nye markedslikevekta. Svar: Reservekravet (= reserver/innskudd) skjerpes fører til at bankene kan låne ut mindre penger og likviditeten i økonomien synker til M B og pengemarkedsrenta auker til r n B. c. Med utgangspunkt i den opprinnelige figuren du tegna i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at kjøpekrafta synker i økonomien. Svar: Redusert kjøpekraft innebærer at etterspørselen etter likviditet synker til L C (r n ), noe som gir den nye pengemarkedsrenta r n C. 44. Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Markedslikevekta { r*,k*} b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når arbeidsproduktiviteten auker. Tegn inn den nye markedslikevekta. Svar: Arbeidsproduktiviteten auker og fleire folk ansettes. Det auker etterspørselen etter investeringer, dvs. et skift ut til I B (r). Ny likevekt i kapitalmarkedet {r B, K B } c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga på dette markedet av en auke i renta. Forklar hva som skjer. Merknad: spørsmålet kan tolkes på to måter etter som det ikke er spesifisert om renteauken kommer fra pengemarkedet eller internt i kapitalmarkedet. Begge tilnærmingsmåtene godkjennes og gi full uttelling viss analysen er konsistent med utgangspunktet. Svar 1: Renteauken kommer fra pengemarkedet innebærer auka sparing og et skift mot høgre i S(r) til S C1 (r), slik at likevekten i kapitalmarkedet oppstår ved et skift i investeringene (for enkelhets skyld la I B (r) illustrere dette skiftet). Dette gir likevekta {r C, K C1 }. Svar 2: En renteauke som oppstår i kapitalmarkedet må enten skyldes at (1) investeringene har auka eller (2) sparinga har blitt redusert. Situasjon 1 med auka investering er vist ved skiftet fra I(r) til I B (r). For at det nå skal være likevekt i kapitalmarkedet flytter sparekurva S(r) ut til høgre, f.eks. S C1 (r), noe som gir likevekta { r C,K C1 }. (for å redusere antall kurver og likevekter satt likt til Svar 1). Situasjon 2 med redusert sparing er vist ved et skift til venstre av S(r) til S C2 (r). For at det nå skal være likevekt i kapitalmarkedet flytter I(r) til venstre til I C2 (r), noe som gir likevekta { r C,K C2 }. Sluttmerknad: Det er ikke gitt at Situasjon 1 og 2 vil gi samme rente det er kun tegna slik for å forenkle figuren. ECN 120 eksamen januar 2016 Side 8 av 11

9 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 9 av Planlagt samla forbruk og BNP. a. Tegn inn de kurvene som beskriver sammenhengen mellom planlagt samla forbruk og BNP og marker en situasjon der planlagt samla forbruk er mindre enn BNP. Forklar kort hvordan du setter opp figuren. Svar: Langs 45 o linja PAE=BNP. Privat forbruk: c = a + b y d, der b er marginal konsumtilbøyelighet. PAE mindre enn BNP (y*): PAE = c + i + g (rød linje). b. Tegn inn en auke i det offentlige forbruket og vis hva som skjer. Svar: Ved å justere opp det offentlige forbruket med Dg auker PAE til y* (linje B) og det blir samsvar mellom planlagt samla forbruk og BNP. c. Vis virkninga av meir pessimistiske forventninger hos forbrukerne. Foklar kort de justeringene du foretar i funksjonen for forbrukeratferd, og vis virkninga på BNP. Svar: Meir pessimistiske forventninger hos forbrukerne innebærer at den marginale konsumtilbøyeligheten synker, dvs. b' < b, og kurven for privat forbruk får ei slakere helning, vist ved den røde linja C nederst på figuren. Dette forplanter seg for linjene ovafor som får samme helning som den røde linja C og planlagt samla forbruk synker tilsvarende (vist ved den stipla røde linja C'). DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (25 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,7 poeng. Svar på egne svarark (nytt svarark pr. nummererte spørsmål. Svar kort 3-4 linjer svar på hvert delspørsmål. På noen oppgaver kan en enkel graf bidra til å gjøre svaret ditt klarere. 46. Konsumprisindeksen i 2015 var 130 og basisåret for indeksen er år a. Hva er den totale veksten i prisene over denne 15-årsperioden, og hva er den årlige prisveksten? Forklar kort hvordan du kommer fram til svaret ditt. Svar: I basisåret er indeksen 100, dvs. at den totale veksten i prisene er 30% i 15-årsperioden. Den årlige veksten er litt under 2% med eksponensiell vekst fordi den lineære prisveksten er 2% i året (dette rekker for full uttelling) Merknad: Dette kan også løyses matematisk: p(t)=p(0)e γt 130=100 e γt ln(1,3)=ln (e γt )=γ t γ= ln(1,3) t Sett inn t = 15 gir g = , dvs. årlig prisvekst på 1,75 % b. I den samme perioden auka lønningene etter skatt med 42 %. Hvor stor var den samla veksten i kjøpekraft i den samme perioden? Forklar kort utrekningene dine. Svar: Vekst i kjøpekraft = lønnsindeks/prisindeks = 1,42/1,30 = 1,092, dvs 9,2 %. c. I den nemnte 15-årsperioden har mat blitt relativt sett billigere. Forutsett samme lønnsvekst i prosent for de med låg som høg lønn og ingen endringer i beskatningsprofilen. Hvilken av de to gruppene forventer man at har hatt størst prosentvis vekst i kjøpekraft og hvorfor? Svar: De rike har hatt større prosentvis vekst i kjøpekrafta fordi at de relativt sett bruker mindre av de godene som har vokst mest i pris (dvs. Mat) enn de fattige. ECN 120 eksamen januar 2016 Side 9 av 11

10 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 10 av Den samla årlige sparinga i Makromia er anslått til 100 mrd. kr, og den offentlige sparinga er på minus 10 mrd. kr. BNP er på 1000 mrd. kr og det private forbruket på 500 mrd. kr. a. Hvor stor er den private sparinga? Vis utrekningene dine. Svar: S priv = S tot S off = 100 ( 10) = 110. b. Hvor stort er det samla offentlige forbruket i Makromia? Vis utrekningene dine. Svar: Rekn først ut T: S priv = y c T => T = y c S priv = = 390. Deretter finn g fra S off (= 10) = T g => g = T S off = 390 ( 10) = 400. c. Forutsett at den økonomiske politikken i Makromia er basert på makroøkonomiske prinsipp. Hva kan du si om den dagsaktuelle økonomiske situasjonen i Makromia? Forklar svaret ditt. Svar: Den offentlige sparinga (S off ) er negativ, dvs. at det føres en forsiktig ekspansiv finanspolitikk i Makromia, noe som igjen tilsier at økonomien er i en svak resesjon (lågkonjunktur). 48. De siste åra har BNP pr innbygger i Vekstia auka med 2% i året, mens sysselsettingsgraden har vokst med 1%. a. Hvor stor er den årlige veksten i arbeidsproduktiviteten? Vis utrekningene dine. Svar: Setter inn formelen y/pop = y/n x n/pop der y/pop = 1,02 og n/pop = 1,01, og får 1,02 = y/n x 1,01, dvs. at y/n = 1,02/1,01 = 1, , noe som gir vekst i arb.prod. på 0,99%. b. Hvor stor kan den maksimale årlige lønnsveksten i Vekstia være for at sysselsettingsgraden skal fortsette å vokse med 1% i året? Svar: Forutsett at økonomien i Vekstia er i likevekt. Det medfører bl.a. at lønnsveksten i ikke kan overstige veksten i arbeidsproduktivitet, dvs. at lønningene maksimalt kan stige med 0,99 %. Merknad: Har man ikke fått til (a), men får med seg poenget om at lønnsvekst i likevekt ikke kan overstige veksten i arbeidsproduktivitet, får man full uttelling. c. Hvorfor kan det være vanskelig å opprettholde den samme årlige veksten i sysselsettinga i Vekstia på lang sikt? Svar: Etter hvert som sysselsettingsgraden (n/pop) auker, vil meir marginale arbeidstakere inngå i arbeidsstyrken. Dvs. at den gjennomsnittlige arbeidsproduktiviteten synker noe med mindre man ikke kan sette inn andre tiltak for å opprettholde arbeidsproduktiviteten og dermed forsvare lønnsveksten. 49. Det siste året har arbeidsløysa vokst ganske kraftig i Norge, spesielt i næringer knytta til olje- og gassektoren. a. Hva er den viktigste forklaringa på denne utviklinga? Vis virkningene grafisk det du ser på som den mest relevante delen av arbeidsmarkedet. Forklar kort hvordan du tenker. Svar: Med fallende oljepris synker også etterspørselen etter arbeidskraft (skifter til venstre) i olje- og gassektoren. Med tarifflønn (som på kort sikt ikke kan justeres ned) får man situasjonen illustrert i figuren med at etterspørslene etter arbeidskraft faller fra N 0 E til N 1 E noe som auker arbeidsløysa tilsvarende (differansen mellom tilbudt og etterspurt arbeidskraft auker). ECN 120 eksamen januar 2016 Side 10 av 11

11 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 11 av 11 b. Hvilke virkninger får utviklinga du skisserte i (a) for andre deler av arbeidsmarkedet (andre arbeidsmarkeder) i Norge? Forklar kort eller illustrer de effektene du meiner er viktigst. Svar: Folk som har mista jobben i olje- og gassektoren og tilslutta næringer vil tilby arbeidskrafta si i andre deler av økonomien (andre arbeidsmarkeder). Dette auker tilbudet av arbeidskraft, noe som gjør at man kan forvente redusert lønnsvekst (tarifflønna vokser ikke like raskt i resten av økonomien). Totalt får vi fleire uten arbeid og mindre vekst i kjøpekrafta, dvs. redusert vekst i BNP. c. Noen, bl.a. NMBUs rektor, snakker for det «grønne skiftet» og hevder at utviklinga i olje- og gassektoren gjør det «grønne skiftet» meir aktuelt. Hva er de viktigste argumenta mot ei sterk satsing på «grønn energi» i Norge gitt den aktuelle situasjonen norsk økonomi står ovafor? Svar: Det kan ta tid å få etablert tilstrekkelig mange nok arbeidsplasser den «grønne energisektoren» til å få sysselsatt de som har blitt ledige i andre deler av økonomien. Problemet forsterkes av at prisene på energi generelt og dermed også «grønn energi» har falt, dvs. at det blir ekstra krevende å få til høg lønnsevne i disse arbeidsplassene. Ei omfattende satsning på «grønn energi» vil derfor også være et lite egna tiltak for å dempe nedgangen i BNP. 50. Før jul la Grønn skattekommisjon fram innstillinga si. Kommisjonen argumenter for ei gradvis omlegging av beskatninga i Norge til å legge skatt på forurensning. a. Hvilke utfordringer kan innføring av miljøskatter på bred front føre med seg? Svar: (1) Store og til dels raske endringer i relative priser fører til et meir komplisert handlingsrom for aktørene i næringslivet. Det skaper ekstra utfordringer i en situasjon der norsk økonomi allerede sliter litt som følge av nedgangen i olje- og gassektoren. (2) For aktører som ikke er i stand til å omstille seg raskt, vil bred innføring av miljøavgifter føre til at de totale skattene auker, noe som også er problematisk gitt dagens situasjon i norsk økonomi. (3) Auka press for omstilling i en situasjon der handlingsrommet allerede er relativt sett uoversiktlig. b. Hvordan skal de utfordringene du nemner i (a) løyses? Grunngi svaret ditt kort. Svar: (1) Gradvis innføring + varsel i forkant om hvilke aktiviteter som blir berørt. Bidrar til å gjøre den økonomiske situasjonen meir oversiktlig. (2) Redusere andre skatter (spesielt på arbeid og investeringsavgift) for en kortere periode for å unngå at det samla skattetrykket blir for høgt. (3) Som (1) for å skape en meir oversiktlig situasjon + (2) for å unngå at for mye kjøpekraft/investerings- og omstillingsmidler beskattes. c. Gitt at de praktiske utfordringene med å innføre miljøskatter på bred front løyses, hvilke fordeler kan slike skatter ha for utviklinga av norsk økonomi? Svar: Ei miljøavgift som fungerer fører til endra atferd etter at aktørene har fått tid til å omstille seg. Dette innebærer at inntektene fra miljøavgifter gradvis vil avta. Desto raskere aktørene kan omstille seg/endre atferd, desto raskere synker skatteinntektene (provenyen) fra miljøavgifter. Det gjør at tiltak (2) i (b) må gjennomføres forsiktig og etter grundige analyser for å unngå at de samla skattene synker for mye, med det resultatet at den offentlige sparinga rammes. Høg negativ offentlig sparing er spesielt problematisk viss en ny høgkonjunktur inntreffer før miljøavgiftene er innført. Samtidig er reduksjon av andre skatter og avgifter mindre påkrevd under høgkonjunkturer, slik at det alt anna likt, er noe lettere å innføre miljøavgifter når økonomien går godt. ECN 120 eksamen januar 2016 Side 11 av 11