ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 11. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 11. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer)"

Transkript

1 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 11 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål) Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 11 sider. LYKKE TIL! ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 11

2 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 2 av 11 DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. Makroøkonomi er den delen av økonomifaget som omhandler: a. Stabiliserings- og konjunkturpolitikk på kort sikt b. Vekstpolitikk på lang sikt c. Både (a) og (b) d. Eksterne effekter og kollektive goder 2. Likevekta { p*,q*} i et vanlig varemarked er den kombinasjonen av priser og mengder som: a. Maksimerer velferden i markedet under fravær av eksterne effekter og strategisk prising. b. Gjør profitten størst mulig. c. Gjør konsumentoverskottet blir størst mulig d. Gjør statens rolle blir minst mulig 3. Alternativkostnad når man har 3 eller fleire valg er: a. Alternative mål for kostnader på som gjør at f.eks. miljø innarbeides i kostnadsbegrepet b. Verdien av det minst verdifulle alternativet man gir slipp på. c. Verdien av det mest verdifulle alternativet man gir slipp på. d. Ikke definert fordi altertativkostnader kun gjelder for parvise valg. 4. Alle punktene på den delen av fronten med negativ stigning til et produksjonsmulighetsområde er: a. Økonomisk optimale b. Teknisk effektive c. Teknisk ineffektive d. Økonomisk irrelevante 5. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Kontroll av finansnæringa b. Styringsrenta c. Skatter og avgifter d. Priskontroll 6. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Kontroll av finansnæringa b. Styringsrenta c. Skatter og avgifter d. Priskontroll 7. Ei likevekt i arbeidsmarkedet {w*,n*} er den kombinasjonen av lønninger og sysselsetting: a. som gjør at det ikke er noen arbeidsløyse b. som gjør at det er størst avkastning på de ansatte c. som gjør at BNP og dermed velferden er størst mulig d. som gjør at alle de som ønsker arbeid til lønna w* er sysselsatt 8. Likviditetsfella er: a. At det er mangel på likviditet i økonomien. b. At det er for mye likviditet i økonomien. c. At husholdningene holder tilbake forbruk og det er manglende investering pga. pessimistiske forventninger til framtida d. At sentralbanken ikke klarer å bestemme den optimale likviditetsgraden i økonomien ECN 120 eksamen januar 2016 Side 2 av 11

3 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 3 av Salgsskatt legges kun på sluttbrukergoder, mens meirverdiavgift skattlegger alle ledd i økonomien. Hva er ulempen(e) med salgsskatt sammenlikna med meirverdiavgift? a. Lågere skatteinntekter b. Høgere transaksjonskostnader c. Større vridningseffekter og lettere å unndra midler fra beskatning d. Det er ingen ulemper med salgsskatt i forhold til meirverdiavgift 10. Bruttonasjonalprodukt (BNP) i en økonomi er verdien av: a. Verdien av alle varer og tjenester som produseres i en periode b. Alt forbruk i en periode c. Alt forbruk i en periode minus tilhørende investeringer d. Sluttbrukervarer og -tjenester med veldefinerte priser minus verdien av innsatsfaktorer i produksjonen i en periode 11. Grønt BNP måler: a. BNP kapitalslit b. BNP kapitalslit + miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + verdien av miljøgoder 12. Reellt BNP måler: a. Kjøpekraft b. BNP korrigert for eksport og import c. BNP korrigert for utviklingen i verdensøkonomien d. Det samme som grønt BNP 13. Inflasjon er definert som: a. Prisstigning i prosent på alle varer og tjenester i en tidsperiode b. Prisstigning i prosent på alle sluttbrukergoder og -tjenester i en tidsperiode c. Prisstigning i prosent for ei handlekurv av varer og tjenester i en tidsperiode d. Forskjellen i prisstigning mellom ulike land 14. Ei mulig feilkilde med å bruke konsumprisindeksen over lange tidsperioder er at: a. Eksponensiell vekst gjør det vanskeligere å finne den gjennomsnittlige prisveksten b. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i forbruksmønsteret c. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i den økonomiske politikken d. Det er større risiko for feil i talla for forbruk og prisene for mange år sida 15. Reservasjonslønna er: a. Tarifflønna ingen vil godta å jobbe for mindre en denne lønna b. Alternativverdien av tid for folk, som så gir etterspørselsfunksjonen for arbeid c. Alternativverdien av tid for folk, som så gir tilbudsfunksjonen for arbeid d. Den maksimale lønna arbeidsgiverne tilbyr 16. Friksjonsarbeidsløyse er at arbeidstakerne: a. Ikke får jobb fordi de ikke har nødvendig kompetanse b. Midlertidig ikke får jobb, f.eks. pga. flytting. c. Ikke velger å jobb pga. generøse trygdeytelser, dvs. det er friksjon mellom lønn og trygd d. Ikke får jobb fordi det midlertidig er full sysselsetting i økonomien 17. Følgende forhold kjennetegner «rike» i forhold til «fattige» land: a. Stor usikkerhet knytta til eiendomsretter ved at rike folk kjøper opp eiendom b. Subsidier til næringslivet som auker graden av investering i landet c. Større andel folk med høg kompetanse d. Ei forhistorie med beskyttelse av egen økonomi, f.eks. gjennom toll som reduserer importen ECN 120 eksamen januar 2016 Side 3 av 11

4 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 4 av BNP kan vokse vesentlig raskere i land med låg sysselsettingsgrad enn i land med høg sysselsettingsgrad fordi: a. Alternativkostnaden for samfunnet ved å auke sysselsettinga er låg b. Låg sysselsetting gjør at fleire tar utdanning, noe som auker arbeidsproduktiviteten c. Det er meir lønnsomt å investere når det er rikelig tilgang på arbeidskraft d. Det er lettere å få til markedsbestemte lønninger pga. sterkere konkurranse blant arbeidstakerne om de tilgjengelige jobbene 19. Arbeidsproduktivitet måles som: a. BNP pr innbygger b. BNP pr sysselsatt c. BNP pr sysselsatt multiplisert med sysselsettingsgraden (andelen folk i arbeid) d. BNP pr investert mengde produksjonskapital og sysselsatt 20. Når BNP vokser med 2 prosent i året fordobles BNP (avrunda til nærmeste heile år) på: a. 25 år b. 30 år c. 35 år d. 40 år 21. Hvilke forhold i arbeidsmarkedene fører til at tilbudskurva for arbeid skifter innover (mot venstre) for den sektoren vi ser på: a. Reallønna går opp i de andre sektorene i økonomien b. Arbeidsproduktiviteten blir mindre i de andre sektorene i økonomien c. Prisauke for de varene og tjenestene som sektoren produserer d. Det er auka etterspørsel etter arbeidskraft i de andre sektorene i økonomien 22. Hvilket forhold er viktigst for den sterke veksten i BNP vi har hatt i Norge etter 1950? a. Fornuftig blanding av privat og offentlig virksomhet b. Olje- og gassektoren c. En effektiv offentlig sektor d. Stor omstilling i økonomien 23. Manglende forutsigbarhet i den økonomiske politikken er spesielt uheldig fordi det: a. Gir lågere BNP på lang sikt b. Gir en meir jamnere strøm av inntekter til staten og forbrukerne c. Skaper større konjunktursvigninger d. Gjør det vanskeligere for aktørene å planlegge for framtida på en fornuftig måte 24. Bruk av økonomiske virkemidler bør ses på som et prosjekt fordi: a. Effekten av virkemidler varer i kort tid b. Virkemidler er begrensa i omfang c. At virkemiddelbruken underlegges nytte-kost vurderinger som for prosjekt d. At effekten av virkemidler er usikker 25. Ekspansiv finanspolitikk vil vanligvis ha ønska effekt for følgende typer av sjokk: a. Positivt skift i etterspørselen b. Negativt skift i etterspørselen c. Negativt skift i tilbudet d. Uro i finansmarkedene ECN 120 eksamen januar 2016 Side 4 av 11

5 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 5 av Sentralbanken kan stramme inn (redusere) tilgangen på likviditet på kort sikt ved å: a. Lempe på reservekravet b. Redusere pengemengda (ved å trykke mindre penger) c. Innføre en maksimumsrente (direkte styring av rentenivået) d. Selge statsobligasjoner 27. Når pengemarkedsrenta er alt for høg over en lengre periode har følgende tiltak ønska effekt: a. Skjerpe reservekravet b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre en maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Gjøre ingenting 28. Når pengemarkedsrenta er alt for høg, men dette ser ut til å bli kortvarig, er anbefalt politikk å: a. Skjerpe reservekravet b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre ei maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Gjøre ingenting 29. Et postivt produksjonsgap er et uttrykk for at: a. Verdien av forbruket er større enn verdien av produksjonen b. Verdien av faktisk produksjon er større enn verdien av potensiell produksjon c. Verdien av produksjonen er større i et år enn i foregående år d. Verdien av produksjonen i et land er større enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med 30. Formelen for privat sparing er: a. S priv = y c T b. S priv = y c T + g c. S priv = y c d. S priv = T g 31. Følgende likning omtales ofte som mest sentrale formelen i finanspolitikken: a. S off = T g b. S tot = S priv + S off c. mv = py d. y/pop = ( y/n ) ( n/pop ) 32. Nasjonalregnskapslikninga når det er handel med utlandet kan skrives på følgende måte: a. y = c + i + g rd (hvor rd er renteutgiftene på lån (Debt) til utlandet) b. y = c + i + g + nx (hvor nx er nettoeksporten) c. y = c + i + g nx (som i alternativ b) d. y = c + i + g 33. Et vesentlig element i en ekspansiv pengepolitikk er: a. Skattelette b. Redusert offentlig sparing c. Redusert styringsrente d. Auka reservekrav 34. Hensikten med å auke styringsrenta er å: a. Auke det private forbruket b. Auke det offentlige forbruket c. Senke den private sparinga d. Senke den samla etterspørselen, spesielt gjennom at investeringene normalt vil avta ECN 120 eksamen januar 2016 Side 5 av 11

6 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 6 av Hensikten med å redusere den offentlige sparinga er å: a. Redusere det private forbruket b. Auke den samla etterspørselen i økonomien c. Redusere renta d. Auke renta 36. Rikardiansk ekvivalens forbindes med følgende virkemiddel: a. Auka skatter b. Ekspansiv finanspolitikk, spesielt auke i offentlig forbruk c. Redusert styringsrente d. Redusert reservekrav 37. Unntatt perioder med krig,vokste reallønna i de industrialiserte landa i perioden fordi: a. Industrilanda fikk billige råvarer fra koloniene. b. Fagforeningene fikk gradvis større makt og forhandla fram bedre lønn. c. Arbeidsproduktiviteten vokste, bl.a. pga. ny teknologi. d. Folkestyret fikk bedre kår, og fleire land utvikla seg til moderne demokratier. 38. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn et mindre relevant mål i Norge i dag enn for 50 år sida fordi: a. Fordi vi har olje og gass. b. Fordi framtida ligger i tjenesteytende næringer, ikke industri. c. Fordi en mindre andel av arbeidsstyrken jobber i industrien i dag. d. Fordi kapitalinntekter betyr relativt sett meir i dag. 39. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet opprettholdes d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk sjuke 40. Hollandsk sjuke oppstår når: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk Del II starter på neste side ECN 120 eksamen januar 2016 Side 6 av 11

7 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 7 av 11 DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Tegn et aksekors og tilhørende grafer. Husk å sett namn på aksene og kurvene du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C) i samme graf. Skriv evt. kommentarer under grafen merk tydelig hvilket delspørsmål kommentaren viser til. Hvert nummererte spørsmål på eget svarark. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekt {p*,q*} b. Tegn inn en maksimalpris som er høgere enn likevektsprisen i (a), og vis/forklar hva som skjer. Svar: Ingenting skjer i markedet fordi maksimalprisen p max er høgere enn den opprinnelige likevektsprisen p* og dermed ikke påvirker markedet. c. I forhold til situasjonen i (a) tegn inn hva som skjer i dette markedet når forbrukerne får lågere skatt, og marker den nye likevekta. Svar: Lågere skatt auker disponibel inntekt og etterspørselen skifter ut til E C (p), som gir den nye likevekta {p C,q C } 42. Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked for en sektor, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Likevekt {w*,n*} b. Vis virkninga på dette arbeidsmarkedet av at arbeidsproduktiviteten i andre sektorer går ned, og forklar kort hva som skjer. Svar: Redusert arb.produktivitet i andre sektorer fører til redusert etterspørsel etter arbeidskraft der, og dermed fallende sysselsetting. Demed auker tilbudet av arbeidskraft til T B (p) i den sektoren vi ser på. Ny likevekt {w B,N B } c. Som i (b), men når det finnes ei tarifflønn som er litt større enn likevektslønna i dette arbeidsmarkedet. Forklar hva som skjer. Svar: Tarifflønna w T fører til at arbeidsløysa i sektoren blir N C T N C E, dvs. enda større arbeidsløyse enn opprinnelig fordi tilbudet i arbeidskraft skifta ut i (b). ECN 120 eksamen januar 2016 Side 7 av 11

8 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 8 av Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Pengemengda er satt i M (loddrett tilbud av likviditet) noe som gir pengemarkedsrenta r n *. b. Tegn inn ei skjerping (innstramming) av reservekravet. Marker den nye markedslikevekta. Svar: Reservekravet (= reserver/innskudd) skjerpes fører til at bankene kan låne ut mindre penger og likviditeten i økonomien synker til M B og pengemarkedsrenta auker til r n B. c. Med utgangspunkt i den opprinnelige figuren du tegna i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at kjøpekrafta synker i økonomien. Svar: Redusert kjøpekraft innebærer at etterspørselen etter likviditet synker til L C (r n ), noe som gir den nye pengemarkedsrenta r n C. 44. Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Svar: Markedslikevekta { r*,k*} b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når arbeidsproduktiviteten auker. Tegn inn den nye markedslikevekta. Svar: Arbeidsproduktiviteten auker og fleire folk ansettes. Det auker etterspørselen etter investeringer, dvs. et skift ut til I B (r). Ny likevekt i kapitalmarkedet {r B, K B } c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga på dette markedet av en auke i renta. Forklar hva som skjer. Merknad: spørsmålet kan tolkes på to måter etter som det ikke er spesifisert om renteauken kommer fra pengemarkedet eller internt i kapitalmarkedet. Begge tilnærmingsmåtene godkjennes og gi full uttelling viss analysen er konsistent med utgangspunktet. Svar 1: Renteauken kommer fra pengemarkedet innebærer auka sparing og et skift mot høgre i S(r) til S C1 (r), slik at likevekten i kapitalmarkedet oppstår ved et skift i investeringene (for enkelhets skyld la I B (r) illustrere dette skiftet). Dette gir likevekta {r C, K C1 }. Svar 2: En renteauke som oppstår i kapitalmarkedet må enten skyldes at (1) investeringene har auka eller (2) sparinga har blitt redusert. Situasjon 1 med auka investering er vist ved skiftet fra I(r) til I B (r). For at det nå skal være likevekt i kapitalmarkedet flytter sparekurva S(r) ut til høgre, f.eks. S C1 (r), noe som gir likevekta { r C,K C1 }. (for å redusere antall kurver og likevekter satt likt til Svar 1). Situasjon 2 med redusert sparing er vist ved et skift til venstre av S(r) til S C2 (r). For at det nå skal være likevekt i kapitalmarkedet flytter I(r) til venstre til I C2 (r), noe som gir likevekta { r C,K C2 }. Sluttmerknad: Det er ikke gitt at Situasjon 1 og 2 vil gi samme rente det er kun tegna slik for å forenkle figuren. ECN 120 eksamen januar 2016 Side 8 av 11

9 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 9 av Planlagt samla forbruk og BNP. a. Tegn inn de kurvene som beskriver sammenhengen mellom planlagt samla forbruk og BNP og marker en situasjon der planlagt samla forbruk er mindre enn BNP. Forklar kort hvordan du setter opp figuren. Svar: Langs 45 o linja PAE=BNP. Privat forbruk: c = a + b y d, der b er marginal konsumtilbøyelighet. PAE mindre enn BNP (y*): PAE = c + i + g (rød linje). b. Tegn inn en auke i det offentlige forbruket og vis hva som skjer. Svar: Ved å justere opp det offentlige forbruket med Dg auker PAE til y* (linje B) og det blir samsvar mellom planlagt samla forbruk og BNP. c. Vis virkninga av meir pessimistiske forventninger hos forbrukerne. Foklar kort de justeringene du foretar i funksjonen for forbrukeratferd, og vis virkninga på BNP. Svar: Meir pessimistiske forventninger hos forbrukerne innebærer at den marginale konsumtilbøyeligheten synker, dvs. b' < b, og kurven for privat forbruk får ei slakere helning, vist ved den røde linja C nederst på figuren. Dette forplanter seg for linjene ovafor som får samme helning som den røde linja C og planlagt samla forbruk synker tilsvarende (vist ved den stipla røde linja C'). DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (25 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,7 poeng. Svar på egne svarark (nytt svarark pr. nummererte spørsmål. Svar kort 3-4 linjer svar på hvert delspørsmål. På noen oppgaver kan en enkel graf bidra til å gjøre svaret ditt klarere. 46. Konsumprisindeksen i 2015 var 130 og basisåret for indeksen er år a. Hva er den totale veksten i prisene over denne 15-årsperioden, og hva er den årlige prisveksten? Forklar kort hvordan du kommer fram til svaret ditt. Svar: I basisåret er indeksen 100, dvs. at den totale veksten i prisene er 30% i 15-årsperioden. Den årlige veksten er litt under 2% med eksponensiell vekst fordi den lineære prisveksten er 2% i året (dette rekker for full uttelling) Merknad: Dette kan også løyses matematisk: p(t)=p(0)e γt 130=100 e γt ln(1,3)=ln (e γt )=γ t γ= ln(1,3) t Sett inn t = 15 gir g = , dvs. årlig prisvekst på 1,75 % b. I den samme perioden auka lønningene etter skatt med 42 %. Hvor stor var den samla veksten i kjøpekraft i den samme perioden? Forklar kort utrekningene dine. Svar: Vekst i kjøpekraft = lønnsindeks/prisindeks = 1,42/1,30 = 1,092, dvs 9,2 %. c. I den nemnte 15-årsperioden har mat blitt relativt sett billigere. Forutsett samme lønnsvekst i prosent for de med låg som høg lønn og ingen endringer i beskatningsprofilen. Hvilken av de to gruppene forventer man at har hatt størst prosentvis vekst i kjøpekraft og hvorfor? Svar: De rike har hatt større prosentvis vekst i kjøpekrafta fordi at de relativt sett bruker mindre av de godene som har vokst mest i pris (dvs. Mat) enn de fattige. ECN 120 eksamen januar 2016 Side 9 av 11

10 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 10 av Den samla årlige sparinga i Makromia er anslått til 100 mrd. kr, og den offentlige sparinga er på minus 10 mrd. kr. BNP er på 1000 mrd. kr og det private forbruket på 500 mrd. kr. a. Hvor stor er den private sparinga? Vis utrekningene dine. Svar: S priv = S tot S off = 100 ( 10) = 110. b. Hvor stort er det samla offentlige forbruket i Makromia? Vis utrekningene dine. Svar: Rekn først ut T: S priv = y c T => T = y c S priv = = 390. Deretter finn g fra S off (= 10) = T g => g = T S off = 390 ( 10) = 400. c. Forutsett at den økonomiske politikken i Makromia er basert på makroøkonomiske prinsipp. Hva kan du si om den dagsaktuelle økonomiske situasjonen i Makromia? Forklar svaret ditt. Svar: Den offentlige sparinga (S off ) er negativ, dvs. at det føres en forsiktig ekspansiv finanspolitikk i Makromia, noe som igjen tilsier at økonomien er i en svak resesjon (lågkonjunktur). 48. De siste åra har BNP pr innbygger i Vekstia auka med 2% i året, mens sysselsettingsgraden har vokst med 1%. a. Hvor stor er den årlige veksten i arbeidsproduktiviteten? Vis utrekningene dine. Svar: Setter inn formelen y/pop = y/n x n/pop der y/pop = 1,02 og n/pop = 1,01, og får 1,02 = y/n x 1,01, dvs. at y/n = 1,02/1,01 = 1, , noe som gir vekst i arb.prod. på 0,99%. b. Hvor stor kan den maksimale årlige lønnsveksten i Vekstia være for at sysselsettingsgraden skal fortsette å vokse med 1% i året? Svar: Forutsett at økonomien i Vekstia er i likevekt. Det medfører bl.a. at lønnsveksten i ikke kan overstige veksten i arbeidsproduktivitet, dvs. at lønningene maksimalt kan stige med 0,99 %. Merknad: Har man ikke fått til (a), men får med seg poenget om at lønnsvekst i likevekt ikke kan overstige veksten i arbeidsproduktivitet, får man full uttelling. c. Hvorfor kan det være vanskelig å opprettholde den samme årlige veksten i sysselsettinga i Vekstia på lang sikt? Svar: Etter hvert som sysselsettingsgraden (n/pop) auker, vil meir marginale arbeidstakere inngå i arbeidsstyrken. Dvs. at den gjennomsnittlige arbeidsproduktiviteten synker noe med mindre man ikke kan sette inn andre tiltak for å opprettholde arbeidsproduktiviteten og dermed forsvare lønnsveksten. 49. Det siste året har arbeidsløysa vokst ganske kraftig i Norge, spesielt i næringer knytta til olje- og gassektoren. a. Hva er den viktigste forklaringa på denne utviklinga? Vis virkningene grafisk det du ser på som den mest relevante delen av arbeidsmarkedet. Forklar kort hvordan du tenker. Svar: Med fallende oljepris synker også etterspørselen etter arbeidskraft (skifter til venstre) i olje- og gassektoren. Med tarifflønn (som på kort sikt ikke kan justeres ned) får man situasjonen illustrert i figuren med at etterspørslene etter arbeidskraft faller fra N 0 E til N 1 E noe som auker arbeidsløysa tilsvarende (differansen mellom tilbudt og etterspurt arbeidskraft auker). ECN 120 eksamen januar 2016 Side 10 av 11

11 ECN 120 eksamen januar 2016 Side 11 av 11 b. Hvilke virkninger får utviklinga du skisserte i (a) for andre deler av arbeidsmarkedet (andre arbeidsmarkeder) i Norge? Forklar kort eller illustrer de effektene du meiner er viktigst. Svar: Folk som har mista jobben i olje- og gassektoren og tilslutta næringer vil tilby arbeidskrafta si i andre deler av økonomien (andre arbeidsmarkeder). Dette auker tilbudet av arbeidskraft, noe som gjør at man kan forvente redusert lønnsvekst (tarifflønna vokser ikke like raskt i resten av økonomien). Totalt får vi fleire uten arbeid og mindre vekst i kjøpekrafta, dvs. redusert vekst i BNP. c. Noen, bl.a. NMBUs rektor, snakker for det «grønne skiftet» og hevder at utviklinga i olje- og gassektoren gjør det «grønne skiftet» meir aktuelt. Hva er de viktigste argumenta mot ei sterk satsing på «grønn energi» i Norge gitt den aktuelle situasjonen norsk økonomi står ovafor? Svar: Det kan ta tid å få etablert tilstrekkelig mange nok arbeidsplasser den «grønne energisektoren» til å få sysselsatt de som har blitt ledige i andre deler av økonomien. Problemet forsterkes av at prisene på energi generelt og dermed også «grønn energi» har falt, dvs. at det blir ekstra krevende å få til høg lønnsevne i disse arbeidsplassene. Ei omfattende satsning på «grønn energi» vil derfor også være et lite egna tiltak for å dempe nedgangen i BNP. 50. Før jul la Grønn skattekommisjon fram innstillinga si. Kommisjonen argumenter for ei gradvis omlegging av beskatninga i Norge til å legge skatt på forurensning. a. Hvilke utfordringer kan innføring av miljøskatter på bred front føre med seg? Svar: (1) Store og til dels raske endringer i relative priser fører til et meir komplisert handlingsrom for aktørene i næringslivet. Det skaper ekstra utfordringer i en situasjon der norsk økonomi allerede sliter litt som følge av nedgangen i olje- og gassektoren. (2) For aktører som ikke er i stand til å omstille seg raskt, vil bred innføring av miljøavgifter føre til at de totale skattene auker, noe som også er problematisk gitt dagens situasjon i norsk økonomi. (3) Auka press for omstilling i en situasjon der handlingsrommet allerede er relativt sett uoversiktlig. b. Hvordan skal de utfordringene du nemner i (a) løyses? Grunngi svaret ditt kort. Svar: (1) Gradvis innføring + varsel i forkant om hvilke aktiviteter som blir berørt. Bidrar til å gjøre den økonomiske situasjonen meir oversiktlig. (2) Redusere andre skatter (spesielt på arbeid og investeringsavgift) for en kortere periode for å unngå at det samla skattetrykket blir for høgt. (3) Som (1) for å skape en meir oversiktlig situasjon + (2) for å unngå at for mye kjøpekraft/investerings- og omstillingsmidler beskattes. c. Gitt at de praktiske utfordringene med å innføre miljøskatter på bred front løyses, hvilke fordeler kan slike skatter ha for utviklinga av norsk økonomi? Svar: Ei miljøavgift som fungerer fører til endra atferd etter at aktørene har fått tid til å omstille seg. Dette innebærer at inntektene fra miljøavgifter gradvis vil avta. Desto raskere aktørene kan omstille seg/endre atferd, desto raskere synker skatteinntektene (provenyen) fra miljøavgifter. Det gjør at tiltak (2) i (b) må gjennomføres forsiktig og etter grundige analyser for å unngå at de samla skattene synker for mye, med det resultatet at den offentlige sparinga rammes. Høg negativ offentlig sparing er spesielt problematisk viss en ny høgkonjunktur inntreffer før miljøavgiftene er innført. Samtidig er reduksjon av andre skatter og avgifter mindre påkrevd under høgkonjunkturer, slik at det alt anna likt, er noe lettere å innføre miljøavgifter når økonomien går godt. ECN 120 eksamen januar 2016 Side 11 av 11

ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 9. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer)

ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 9. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer) ECN 120 eksamen januar 2016 Side 1 av 9 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 25. januar 2016, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

ECN 120 eksamen januar 2017 Side 1 av 9. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer)

ECN 120 eksamen januar 2017 Side 1 av 9. Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer) ECN 120 eksamen januar 2017 Side 1 av 9 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

ECN 120 eksamen januar Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer)

ECN 120 eksamen januar Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer) ECN 120 eksamen januar 2017 10 Side 1 av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 30. januar 2017, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl (3 timer).

ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl (3 timer). ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 10. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl (3 timer).

ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 10. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl (3 timer). ECN 122 eksamen 24. mai 2017 Side 1 av 10 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 24. mai 2017, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Forelesning 7: Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk Formål: å gi oversikt over pengepolitikken = hvordan kan pengepolitikken brukes til å styre den økonomiske utviklinga sterke og svake sider ved pengepolitikken

Detaljer

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet Forelesning 6: Økonomien på kort sikt: Introduksjon og finanspolitikk Formål: å gi oversikt over økonomiske problem på kort sikt med fokus på konjunktursvigninger oversikt over finanspolitikk = hvordan

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Formål: nasjonal stabiliseringspolitikk under usikkerhet (= vanskelig med prognoser sjøl på kort sikt) produksjonsgap og "planlagt" samla forbruk penge-

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 12: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller. Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst

Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller. Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16 UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi

Detaljer

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007 Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

Begrensninger - eldre handelsteori Vansker med å få ressurser inn til industrien logistikk / infrastruktur

Begrensninger - eldre handelsteori Vansker med å få ressurser inn til industrien logistikk / infrastruktur Samling 7-3: Handelsteori og handelsfeller Formål - kort intro om moderne handelsteori s Hecksher-Ohlin hovedelement i teorien "handelsfeller" WTO Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag)

ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag) ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag) Oppgave 1: Ei simulering med Solow-modellen Regjeringa i et land har som målsetting å maksimere nåveriden av velferden til innbyggerne. I tillegg

Detaljer

Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Del 1: økonomisk politikk på lang sikt

Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet  Del 1: økonomisk politikk på lang sikt Siste forelesning Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes

Detaljer

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 11.10.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven:

Detaljer

10Velstand og velferd

10Velstand og velferd 10Velstand og velferd Norsk økonomi Noreg eit rikt land BNP bruttonasjonalproduktet: Samla verdi av ferdige varer og tenester som blir produserte i eit land gjennom eit år. Målestokk for den økonomiske

Detaljer

BST Anvendt Makroøkonomi

BST Anvendt Makroøkonomi EKSAMENSOPPGAVE - Skriftlig eksamen BST 16121 Anvendt Makroøkonomi Institutt for Samfunnsøkonomi Utlevering: 21.12.2016 Kl. 09.00 Innlevering: 21.12.2016 Kl. 14.00 Vekt: 100% av BST 1612 Antall sider i

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer