Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler"

Transkript

1 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. Skriv svara direkte inn i eksamensheftet. Du kan skrive på norsk eller engelsk. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2) For del II bruk figurmalen ved sida av spørsmåla og merk tydelig hvilke kurver som gjelder for de enkelte delspørsmåla eller lever svar på egne ark (hver oppgave på eget ark). For del III skriv svara direkte inn i oppgaveheftet eller lever svar på egne ark (hver oppgave på eget ark). Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna), og skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 12 sider. Følgende sider skal leveres inn: 2 + ( 8, 9, 10, 11 og 12 for de som ikke svarer på disse oppgavene på eget ark). Dersom du trenger eller ønsker å bruke flere ark legges de ved og merkes med eksamens ID-nummer. LYKKE TIL! ECN 120 eksamen januar 2014 Side 1 av 12

2 2 ECN 120: Kandidatnummer: DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. Makroøkonomi er den delen av økonomifaget som omhandler: a. Nasjonal stabiliserings- og konjunkturpolitikk på kort sikt b. Nasjonal vekstpolitikk på lang sikt c. Både (a) og (b) (se kursintroduksjonen) d. Skatter, avgifter og bruken av offentlige midler 2. Man finner komparative fortrinn til økonomiske aktører ved: a. Å sammenlikne priser og mengder b. Å sammenlikne priser c. Å sammenlikne kostnader d. Å sammenlikne alternativkostnader (se forelesning 2) 3. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Sentralbankens styringsrente b. Skatter og avgifter ( jfr. S off = T g ) c. Inflasjon d. Statlig engasjement i næringslivet 4. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Sentralbankens styringsrente (pengemendge i (b) er også en del av pengepolitikken, men skatter og avgifter er det ikke) b. Skatter og avgifter, pengemende c. Inflasjon d. Statlige investeringer 5. En av fordelene med pengepolitikken i forhold til finanspolitikken er at: a. Den er lettere å styre b. Den reduserer statens rolle i økonomien c. Den kan justeres raskere viss det er nødvendig (fordi: finanspolitikken (= skatter og avgifter) normalt justeres ved behandling av budsjettene i Norge to ganger årlig: ordinært statsbudsjett i oktober og revidert statsbudsjett i mai) d. Den gjør det vanskeligere å drive med spekulasjon 6. Ei likevekt i arbeidsmarkedet {w*,n*} er den kombinasjonen av lønninger og sysselsetting: a. som gjør at alle de som ønsker arbeid til lønna w* er sysselsatt b. som gjør at det ikke er noen arbeidsløyse c. som gjør at det er størst avkastning på de ansatte d. som gjør at BNP og dermed velferden er størst mulig 7. Salgsskatt er en skatt på sluttbrukergoder, mens meirverdiavgift (MVA. tidligere MOMS) skattlegger verdiskapninga i hvert ledd i økonomien, Hva er den største ulempen med salgsskatt i forhold til meirverdiavgift? a. Lågere skatteinntekter. b. Lågere transaksjonskostnader. c. Større vridningseffekter og lettere å unndra midler fra beskatning (fordi: vridning - MVA skattlegger i alle ledd noe som gjør det irrellevant om et gode er til sluttbrukere eller som innsatsfaktor til andre goder + kontroll konsistenssjekk gjennom verdikjedene :: inngående MVA til en aktør er utgående MVA for en annen aktør) d. Det er ingen ulemper med salgsskatt i forhold til MVA. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 2 av 12

3 3 ECN 120: Kandidatnummer: 8. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn brukes ofte som et grunnlag for lønnsutviklinga i en økonomi. Hvorfor er dette et mindre relevant mål i Norge i dag enn for 50 år sida? a. Fordi vi har olje og gass. b. Fordi framtida ligger i tjenesteytende næringer, ikke industri. c. Fordi en mindre andel av arbeidsstyrken jobber i industrien i dag (fordi: i dag ca 10% av arbeidsstokken i «konvensjonell industri mot 30% år sida). d. Fordi kapitalinntekter betyr relativt sett meir i dag. 9. Et produksjonsmulighetsområde viser: a. Koplingene mellom produksjon og teknologi. b. Alternativkostnaden for alle punkt i produksjonsmulighetsområdet. c. Hva som er økonomisk optimal fordeling av produktene. d. Kombinasjoner av produkter som kan produseres med en gitt bruk av innsatsfaktorer 10. BNP i en økonomi er: a. Verdien av all produksjon i økonomien som har definerte priser b. (a) pluss verdien av nettoeksporten c. Verdien av arbeidsinnsats i økonomien d. Summen av arbeids- og kapitalinntekter i økonomien. 11. Den viktigste kritikken av BNP som velferdsmål er at: a. BNP omfatter kun varer og tjenester som har definerte priser (d er heller ikke heilt feil iom. at mange miljøgoder mangler veldefinerte priser) b. BNP er vanskelig å måle c. BNP legger opp til ensidig vekst d. BNP gir feil fokus og tar ikke med viktige ting som fordeling og miljø 12. Grønt BNP måler: a. BNP kapitalslit b. BNP kapitalslit + miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + verdien av miljøgoder (merknad: miljøkostnader er negativ verdi) 13. Konsumprisindeksen viser hvordan: a. Prisene på ei bestemt gruppe forbruksgoder («handlekurv») i forhold til et basisår. b. Prisene på sluttprodukter (forbruksgoder) i forholdt til et basisår. c. Alle prisene utvikler seg i en økonomi i forhold til et basisår. d. BNP utvikler seg i forhold til et basisår. 14. Relativ prisstigning viser: a. Utviklinga i priser i forhold til lønnsnivå i samfunnet. b. Endringa i konsumprisindeks over tid. c. Prisutvikling for varegrupper (eller enkeltvarer) i forhold til konsumprisindeksen eller andre prisindekser for spesielle varegrupper. d. Prisutviklinga i et land sammenlikna med prisutviklinga i andre land. 15. Reallønn er: a. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår. b. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår, men korrigert for endra arbeidstid. c. Lønn målt i kjøpekraft. d. Lønn pluss kapitalinntekter. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 3 av 12

4 4 ECN 120: Kandidatnummer: 16. Reservasjonslønna er: a. Minstelønna. b. Tarifflønna. c. Alternativverdien av tid for folk, som så gir etterspørselsfunksjonen for arbeid. d. Alternativverdien av tid for folk, som så gir tilbudsfunksjonen for arbeid. 17. Hva skjer når tarifflønna er høgere enn w*, den lønna som gir likevekt i arbeidsmarkedet. a. Det er blir arbeidsløyse lik forskjellen mellom tilbudt og etterspurt arbeid ved denne tarifflønna. b. Det blir full sysselsetting med unnatak av friksjonell og strukturell arbeidsløyse c. Det blir noe arbeidsløyse, men at den er beskjeden d. Alle som ønsker å jobbe for tarifflønna er i arbeid 18. Friksjonell arbeidsløyse er arbeidsløyse som skyldes at: a. Det er uenighet (friksjon) mellom de som etterspør og tilbyr arbeidskraft b. Det tar litt tid for de som etterspør og tilbyr arbeidskraft å finne hverandre, mao. et kortsiktig «matching problem» c. Tarifflønna er satt for høgt, slik at de som etterspør arbeidskraft holder tilbake d. Lokale lønnsforhandlinger ikke er fullført, noe som kortvarig arbeidsløyse. 19. Hvilke forhold i arbeidsmarkedet for en sektor fører til at tilbudskurva for arbeid skifter innover (mot venstre) for denne sektoren: a. Det er svakere vekst i de andre sektorene i økonomien. b. Arbeidsproduktiviteten synker i de andre sektorene. c. Prisauke for de varene og tjenestene som sektoren produserer. d. Det er auka etterspørsel etter arbeidskraft i de andre sektorene i økonomien (fordi: noen flytter fra denne ene sektoren til de andre sektorene der det er større lønnsvekst som følge av auka etterspørsel etter arbeid der følger fra forståelse av likevekt mellom markeder). 20. Med unnatak av perioder med krig, så har reallønna i de industrialiserte landa vokst i perioden fordi: a. Industrilanda fikk billige råvarer fra koloniene b. Fagforeningene fikk gradvis større makt og forhandla fram bedre lønn c. Arbeidsproduktiviteten vokste, bl.a. pga. ny teknologi og omstilling d. En større andel av de som ønsker lønna arbeid har blitt ansatt. 21. Norge er idag ett av verdens rikeste land. Hvilket forhold ved sida av olje og gass er det økonomer flest meiner er viktigst for den sterke veksten i BNP vi har hatt i Norge etter 2. verdenskrig? a. Fornuftig blanding av stat og privat b. Ansvarlige fagforeninger c. Stor omstillingsvilje og -evne i økonomien (overgangen fra jordbruk til industri på 50- og 60-tallet, fra industri til olje etter omstilling fra «husmor» til lønnsarbeider) d. En effektiv offentlig sektor 22. Færre uten arbeid virker spesielt gunstig på veksten i BNP på kort sikt bl.a. fordi at: a. Låg alternativkostnad for samfunnet ved at en arbeidslaus person kommer i arbeid. b. Kompetansen til folk i arbeidsfør alder blir opprettholdt. c. Det er viktig at folk jobber for å opprettholde «samfunnsmoralen». d. Tilbudet for arbeidskraft auker. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 4 av 12

5 5 ECN 120: Kandidatnummer: 23. Anta at BNP vokser med 2 prosent i året. Hvor lang tid tar det før BNP er dobbelt så stort (avrunda til nærmeste heile år)? a. 25 år b. 30 år c. 35 år (jfr. formel for fordoblingstid, Tdobbel = 70/(vekst i %) d. 40 år 24. Rikardiansk ekvivalens forbindes med følgende virkemiddel: a. Reduserte skatter b. Auka offentlig forbruk (følges ofte av underskuddsbudsjettering og aukende offentlig gjeld, frykt for dette blant forbrukerne fører til at forbrukerne sparer for å møte framtidig nedbetaling av off. gjeld, f.eks. via auka skatter) c. Redusert styringsrente d. Redusert reservekrav 25. Forutsigbarhet er viktig i den økonomiske politikken fordi det: a. Gjør det lettere for aktørene å planlegge for framtida på en fornuftig måte. b. Gir høgere BNP på lang sikt. c. Gir en jamnere strøm av inntekter til staten og forbrukerne. d. Bidrar til å glatte ut konjunktursvigningene. 26. Et velfungerende bank- og kredittvesen viktig for økonomisk vekst fordi det: a. Gir lågere rente og dermed større investeringslyst b. Gir høgere rente slik at folk sparer meir c. Reduserer differansen mellom innskudds- og utlånsrenter, dvs. det reduserer transaksjonskostnadene ved økonomisk aktivitet (= redusert priskile og mindre effektivitetstap) d. Reduserer risikoen ved investering 27. Følgende faktor kjennetegner økonomier med høg vekst: a. Åpen økonomi, dvs. stor andel av BNP i internasjonal handel (merknad: det finnes mange land, f.eks. Kina, som har hatt stor vekst i BNP de siste åra, men der det fortsatt er et stykke igjen før de kan klassifiseres i (d) ) b. Lukka økonomi, dvs. liten andel av BNP i internasjonal handel c. Stor tilgang på råvarer d. Demokrati og godt vern av menneskeretter 28. Følgende faktor kjennetegner det som kalles utvikla økonomier: a. Allsidig næringsliv med fleire «bein å stå på» b. Relativt høg kompetanse i befolkninga c. Velfungerende finanssektor d. Overskudd på handelsbalansen med utlandet Merknad: her har en ikke falt ut i oppgaveteksten (d) er gitt oppgaveteksten derfor det eineste svaret som er feil. Alle som har svart a, b, eller c får poeng. Under korrekt oppgaveteks: «Følgende faktor kjennetegner ikke det som kalles utvikla økonomier» er svaret (d) 29. Arbeidsproduktivitet måles som: a. BNP pr innbygger b. BNP pr sysselsatt c. BNP pr sysselsatt multiplisert med andel av befolkninga som er i jobb d. Produksjonskapital pr innbygger ECN 120 eksamen januar 2014 Side 5 av 12

6 6 ECN 120: Kandidatnummer: 30. Hva meines med at bruk av stabiliseringspolitikk må ses på som et prosjekt? a. At stabiliseringspolitikk varer i kort tid b. At stabiliseringspolitikk er begrensa i omfang c. At stabiliseringspolitikk underlegges nytte-kost vurderinger som for prosjekt d. At effekten av stabiliseringspolitikk er usikker 31. Stabiliseringspolitikk vil vanligvis ha ønska effekt for å korrigere følgende typer av sjokk: a. Positivt skift i etterspørselen. b. Negativt skift i etterspørselen. c. Positivt skift i tilbudet. d. Negativt skift i tilbudet. 32. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg over en lengre periode: a. Endre reservekravet. b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre en maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting. Merknad: med de erfaringene man har med å auke pengemengda i USA, så har skepsisen mot å bruke «seddelpressa» blitt mindre. Dette er imidlertid kunnskap som det er urimelig å forvente at studenter i et intro.kurs skal ha. Full score både på a og b. 33. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg, men dette ser ut til å bli kortvarig: a. Endre reservekravet. b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre ei maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting. 34. Et negativt produksjonsgap er et uttrykk for at: a. Verdien av forbruket er mindre enn verdien av produksjonen. b. Verdien av faktisk produksjon er mindre enn verdien av potensiell produksjon. c. Verdien av produksjonen er mindre i et år enn i foregående år. d. Verdien av produksjonen i et land er mindre enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med. 35. Formelen for privat sparing er: a. S priv = y c T b. S priv = y c T + g c. S priv = y c d. S priv = T g 36. Formelen for offentlig sparing er: a. S off = y c T b. S off = y c T + g c. S off = y c d. S off = T g 37. Nasjonalregnskapslikninga når det er handel med utlandet kan skrives på følgende måte: a. y = c + i + g T b. y = c + i + g + m x c. y = c + i + g m + x (merknad: x (eksport) er en del av innenlandsk verdiskapning, mens m (import) ikke er det) d. y = c + i + g 38. Et vesentlig element i klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk er: a. Skattelette ECN 120 eksamen januar 2014 Side 6 av 12

7 7 ECN 120: Kandidatnummer: b. Auke i offentlig forbruk c. Redusert styringsrente d. Redusert reservekrav 39. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet opprettholdes. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes verdien av fondet. d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi er den som gjør at vi unngår Hollandsk syke. 40. Hollandsk sjuke: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. I aksekorsa til høgre for hvert spørsmål tegn inn de kurvene det spørres om. Husk å sett namn på aksene og på de kurvene du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C). Skriv evt. kommentarer under spørsmålet. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn minimumspris som er lågere en likevektsprisen, og vis/forklar hva som skjer. En minimumspris, p min < p*, har ingen innvirkning på markedet fordi markedet fortsatt kan tilpasse seg i den opprinnelige likevekta {p*,q*} c. Tegn inn hva som skjer i dette markedet når forbrukerne får lågere inntekt, og marker den nye likevekta. Når forbrukerne får lågere inntekt reduseres etterspørselen, markert ved et skift innover i etterspørselskurva til Ec(p), slik at pris og omsatt mengde reduseres til den nye likevekta {p c,q c }. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 7 av 12

8 8 ECN 120: Kandidatnummer: 42. Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn ei minimumslønn som er over likevektslønna, og marker hva som skjer med sysselsettinga. w min > w* e etterspørselen etter arbeid går ned til N E mens tilbudet auker til N T. N T - N E blir arbeidsløyse. c. Vis virkninga på dette markedet av at arbeidsproduktiviteten auker, og marker den nye markedslikevekta. Når arb.prod. auker, så auker også etterspørsel etter arbeidskraft (markert ved skiftet i etterspørselskurva fra E(w) til E c (w) ) slik at den nye likevekta blir {w c,n c } 43. Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Merknad: Pengemengda er satt av sentralbanken og er ei vertikal linje. b. Tegn inn en auke i pengemengda. Marker den nye markedslikevekta. En auke i pengemengda gir et skift i tilbudskurva til høgre til T b, som gir ei ny likevekt i pengemarkedet, {r c,m''} c. Med utgangspunkt i den opprinnelige figuren du tegna i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at BNP auker. BNP auker e etterspørselen etter penger (likvider) auker til E c (r), noe som gir ei ny likevekt {r c,m'}. Merk at fordi tilbudskurva for penger er vertikal, så er det bare renta som endrer seg. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 8 av 12

9 9 ECN 120: Kandidatnummer: 44. Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Merknad: sparing, S(r), er tilbudet av kapital, mens investering, I(r), er etterspørselen etter kapital. b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når bedriftene forventer høgere priser i varemarkedene. Tegn inn den nye markedslikevekta. Høgere priser i varemarkedene skifter etterspørselen etter kapital ut til I b (r), noe som gir den nye likevekta {r b,k b } c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga på dette markedet av at en auke i bedriftsbeskatninga, og marker den nye markedslikevekta. Høgere bedriftsbeskatning skifter etterspørselen etter kapital inn til I c (r), noe som gir den nye likevekta {r c,k c } 45. Boligmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig boligmarked på kort og lang sikt, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Merknad: kan også bruke buflate (m2) som benemning på mengdeaksa. b. Vis virkninga på disse boligmarkedene av at reallønna synker, og tegn inn de nye markedslikevektene. Når reallønna synker, så skifter etterspørselen etter boliger inn til E b (p), og vi får ei ny markedslikevekt {p b,q b } c. Med utgangspunkt i (a) vis den kortsiktige virkninga på dette boligmarkedet av at rentene faller. Når rentene faller, så skifter etterspørselen etter boliger ut til E c (p),(fordi det blir billigere å låne penger/man får mindre igjen for å spare penger i andre kapitalobjekter enn bolig) og vi får ei ny markedslikevekt {p c,q c }. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 9 av 12

10 10 ECN 120: Kandidatnummer: DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (25 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,8 poeng. Svar på tilmålt plass under hvert spørsmål (kort er godt!), eller på egne svarark (et svarark pr. spørsmål). 46. Konsumprisindeksen i et land var 100 ved utgangen av år Ved utgangen av 2005 var konsumprisindeksen 110. Ytterligere fem år seinere, dvs. ved utgangen av 2010 var konsumprisindeksen på 120. a. Hva var auken i konsumprisindeks fra 2005 til 2010 når vi velger 2005 som basisår? KPI 05:12-10:1 = (KPI 10:1 KPI 05:12 )/KPI 05:12 = ( )/110 = 0.091, dvs. 9.1 % b. I 10-årsperioden auka den nominelle lønna til «gjennomsnittsinnbyggeren» med 30%. Hvor mye har kjøpekrafta auka med i perioden totalt, og hvor stor er den årlige veksten i kjøpekraft. Vis eller forklar utrekningene dine. Total vekst i kjøpekraft: (lønn/endring KPI) = 130/120 = 1,083, dvs. 8.3 % Årlig vekst i kjøpekraft: 0.83% ved lineær utrekning, pga. eksponsensiell vekst litt mindre anslag rundt 0.08 %. c. Hvorfor er det mindre problematisk å bruke konsumprisindekser over korte tidsperioder (< 5-6 år) enn over lange tidsperioder (> 20 år)? Fordi det normalt er mindre endringer i «handlekorga» som danner grunnlaget for konsumprisindeksen i en kortere enn en lengre periode. 47. Handlia er et lite men velstående land, med stor utenrikshandel i forhold til BNP. Det finnes følgende nøkkeltall for økonomien i Handlia i milliarder H, den lokale valutaen: Privat forbruk: 400 H, offentlig forbruk 300 H, investeringer 200 H, kapitalinntekter 100 H og nettoeksport 50 H. Den offentlige sparinga er 20 H. a. Hva er arbeidsinntekta? 850 mrd. H y = c + i + g + nx = = 950. Arb.inntekt = y kap.inntekt = = 850. b. Hva er den totale og private sparinga i Handlia? Total sparing: 250 mrd. H Privat sparing: 230 mrd. H Vis utrekninga di for privat sparing: Stot = Spriv + Soff = y c T + (T g) = = 250. Spriv = Stot Soff = = 230. c. Regjeringa i Handlia fører en ansvarlig faglig basert økonomisk politikk. På hvilket grunnlag kan du si at det er høgkonjunktur i Handlia? Fordi: når regjeringa kjører en ansvarlig faglig basert politikk og det er offentlig sparing (Soff = 20 > 0), så er regjeringa i ferd med å stramme inn (og det gjør man i en høgkonjunktur som fagøkonom). Merk også at det er stor privat sparing (130). ECN 120 eksamen januar 2014 Side 10 av 12

11 11 ECN 120: Kandidatnummer: 48. Arbeidsproduktiviteten i et land er på 600. Det bor 4 millioner mennesker i dette landet, og halvparten av disse er i lønna arbeid. a. Hvor stort er BNP pr innbygger? Vis formelen du bruker for å rekne ut svaret ditt. BNP/pop = BNP/n x n/pop = 600 x ½ = 300. b. På ett år auker arbeidsproduktiviteten med 1, % og andelen som er i lønna arbeid synker med 2 %. Hvor stort er det nye BNP pr innbygger året etter? Vis utrekninga du bruker for å komme fram til svaret ditt. BNP/n = 1.01, n/pop = 0.98 e DBNP = 1.01 x 0.98 = , dvs. at BNP/pop = 300 x = (merknad: de som har brukt 3 desimaler og får til svar 297 får også full score) c. Pessimismen rår i landet. Hva slags tiltak vil du foreslå for å auke sysselsettinga der de forventa ugunstige langtidsvirkningene er små, samtidig som mulighetene for å auke sysselsettinga er som gode. Grunngi svaret ditt kort. Arbeidsdeltakelsa i landet (n/pop = ½) er lågt. Satsing på kompetansebygging (utdanning + voksenopplæring) vil både auke arb.produktiviteten (BNP/n) og andelen yrkesaktive (n/pop). Auken i arb.produktivitet muliggjør også høgere lønninger, noe som ytterligere vil påvirke andelen yrkesaktive positivt. 49. Veksten i boligpriser i Norge har vært meget høg sida tusenårsskiftet, og mange fagøkonomer vurderer risikoen for et fall i boligprisene som meget reell. Et fall i boligprisene vil ha store negative virkninger på norsk økonomi fordi en stor del av den private sparinga skjer i bolig. a. Viss du tenker noen år tilbake i tid, hvilke tiltak ville ha gjennomført for å bremse veksten i boligprisene og dermed dagens risiko for ei «boligboble», og hvorfor? Innføre boligskatt, noe som ville redusere etterspørselen etter boliger, og dermed redusere prisveksten. Det gjør det også relativt sett mindre lønnsomt å «spare i bolig» i forhold til anna sparing. b. Med reelle muligheter for ei «boligboble» slik situasjonen er i dag, hva slags tiltak vil du gjennomføre nå for å redusere denne risikoen (etter som tiltaka du foreslo i (a) ikke har blitt gjennomført)? Innføring av boligskatt når risikoen for ei «boligboble» er reell, er ingen god idé. Tiltak for å auke den generelle private sparinga (Spriv = y c T), f.eks. gjennom skattelette peker seg ut. Denne effekten forsterkes viss (deler av) denne skatteletten kommer i form av redusert kaptialbeskatning, dvs. at sparing utenom bolig blir relativt sett meir lønnsomt. c. Anta at boligprisene i Norge starter å falle raskt. Hva slags tiltak vil du gjennomføre for å stoppe denne utviklinga, og hva slags ulemper følger med de tiltaka du foreslår? Dette er et øyblikkelig og kortsiktig tiltak, dvs. at virkemidler i pengepolitikken er meir aktuelle enn finanspolitiske virkemiddel. Gitt norske tradisjoner med bruk av styringsrenta, så vil redusert styringsrente være et slikt virkemiddel (redusert reservekrav vil ha noe av den samme effekten, men ikke ha like klar signaleffekt). Mulige ulemper: Aukende generelt prispress og redusert sparing utenom bolig. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 11 av 12

12 12 ECN 120: Kandidatnummer: 50. Det finnes en del tidligere utviklingsland land (f.eks. Sør-Korea, og nylig også Vietnam) der den økonomiske veksten de siste åra har vært sterk. a. Hva er de 2-3 viktigste årsakene til at en del tidligere utviklingsland har brutt «fattigdomsforbannelsen» og klart å auke den økonomiske veksten? Årsaker (i prioritert rekkefølge): (1) åpnere økonomien/internasjonal handel, (2) større realinvesteringer, (3) kompetansebygging (utdanning + tiltak i bedriftene). Spes. tiltak (2) er følsomt for sikkerhet for investeringene, dvs. sikrere private eiendomsretter og rettssikkerhet. b. Etter hvert som disse landa blir rikere, målt som BNP pr. person, så blir det stadig vanskeligere å opprettholde denne sterke veksten. Hva er den viktigste årsaka til dette? Fattige land kjennetegnes ved låg yrkesdeltakelse (n/pop). Dvs. at alternativverdien av arbeidskraft er låg, En auke i yrkesdeltakelsa vil derfor ikke fortrenge andre aktiviteter og vekstevnen er høg. Etter hver som n/pop auker, så auker også alternativverdien av arbeid, og vekstevnen blir redusert. c. Hvilke føringer får de faktorene du nemnte i (b) for det for den langsiktige økonomiske politikken i disse landa? Med aukende alternativverdi på arbeidskrafta (svaret i b) må man sette inn virkemiddel for å auke arbeidsproduktiviteten (BNP/n), og dermed også auke lønnsevnen. Dvs. auka satsing på kompetansebygging. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 12 av 12

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Forelesning 7: Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk Formål: å gi oversikt over pengepolitikken = hvordan kan pengepolitikken brukes til å styre den økonomiske utviklinga sterke og svake sider ved pengepolitikken

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet Forelesning 6: Økonomien på kort sikt: Introduksjon og finanspolitikk Formål: å gi oversikt over økonomiske problem på kort sikt med fokus på konjunktursvigninger oversikt over finanspolitikk = hvordan

Detaljer

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik

Detaljer

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet

Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet Formål - forstå hvordan inflasjon virker på velferden i samfunnet tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn

Detaljer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Formål: nasjonal stabiliseringspolitikk under usikkerhet (= vanskelig med prognoser sjøl på kort sikt) produksjonsgap og "planlagt" samla forbruk penge-

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Formål: å gi ei innføring i mulige årsaker til kriser i økonomien innsikt i "finanskrisa" 2008-9 med føringer for den situasjonen som

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 12: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (19), Frank & Bernanke (7)

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (19), Frank & Bernanke (7) Forelesning 4: Økonomisk vekst Formål oversikt over faktorer som påvirker vekst - arbeidsproduktivitet og teknologisk framgang - (produksjons)kapital omstilling i økonomien virkemidler (politikk) for økonomisk

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP

Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP Formål forstå markeder, samspill tilbud og etterspørsel, tilstrekkelig bra til å kunne gjennomføre grafisk analyse kunne

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

ECN 120: Innføring i makroøkonomi I

ECN 120: Innføring i makroøkonomi I ECN 120: Innføring i makroøkonomi I athene.umb.no/emner/pub/ecn120/ eller adgang via ClassFronter Kursansvarlig: Eirik Romstad ( eirik.romstad@nmbu.no ) Forelesninger: man/ons/fre: 12.15-15.00 Øvinger:

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8) Forelesning 4: Økonomisk vekst - vekstmodeller og virkemidler for vekst Formål oversikt moderne veksteori og -modeller: endogen vekst, humankapital virkemidler for vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene

Detaljer

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid MAKROØKONOMI Statiske modeller: Toner ned tidsaspekter Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid Finanspolitikk: Størrelsen på offentlige utigfter, skatter

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Markedssvikt - svikt i teori eller marked. Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge)

Markedssvikt - svikt i teori eller marked. Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge) Markedssvikt - svikt i teori eller marked Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge) Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Innledning Teori: Stiliserte men stringente resonnementer.

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Faglig kontakt under eksamen: Fredrik Carlsen Tlf.: 73 59 19 31 Eksamensdato: 17. desember 2013 Eksamenstid (fra-til): 4 timer

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen 1..15 Norsk mal: Startside Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL engelsk under oppsett. Utvalgsleder

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn. Disposisjon McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)

Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn. Disposisjon McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8) Forelesning 3: Økonomisk vekst - internasjonal handel Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn Formål handel som "vekstmotor" oversikt over handelsteorier "handelsfeller"

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Forelesning # 1 i ECON 1310:

Forelesning # 1 i ECON 1310: Forelesning # 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Grøn Kjelsrud 19.8.2013 Praktisk informasjon I Har forelesning 1 6 og de to første oppgaveverkstedene Epost: a.g.kjelsrud@econ.uio.no Treffetid: Tirsdager,

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer