ECN 120 eksamen desember Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Onsdag 12. desember 2018, 14:00-17:00 (3 timer)

Transkript

1 ECN 120 eksamen desember Side 1 av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Onsdag 12. desember 2018, 14:00-17:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål). Her kan du også klargjøre ev. forutsetninger for svaret ditt. Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Vennligst lever svararka i rett rekkefølge det gjør det lettere å rette. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 11 sider. LYKKE TIL! ECN 120 eksamen desember 2018 Side 1 av 11

2 ECN 120 eksamen desember 2018 Side 2 av 11 DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. Følgende er ikke inkludert i velferdsmålet BNP/innbygger: a. Markedsverdien av forbruksgoder b. Markedsverdien av mellomgoder (innsatsfaktorer) gjennom verdikjeden c. Kapitalslitet d. Arbeids- og kapitalinntekter 2. Formelen for BNP med internasjonal handel kan skrives som: a. Y = C + I + G b. Y = C + I + G + NX (der NX er nettoeksport) c. Y = S priv + S off d. Y = S priv + S off + KI (der KI er netto kapitalinntekter fra utlandet) 3. Tilbudssida i en økonomi med internasjonal handel kan skrives som a. Y b. Y + M (der M er import) c. Y + X (der X er eksport) d. Y KI (der KI er netto kapitalinntekter fra utlandet) 4. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Priskontroll b. Skatter og avgifter c. Kontroll av finansnæringa d. Reservekravet 5. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Priskontroll b. Skatter og avgifter c. Kontroll av finansnæringa d. Reservekravet 6. Ei uheldig sidevirkning med bruk av maksimalpriser (priskontroll) er at: a. Informasjonsverdien i markedsprisene kan bli redusert b. Subsidiering av forbrukerne c. Subsidiering av produsentene d. Skatteinntektene fra meirverdiavgift (MVA) kan bli redusert 7. Likviditetsfella innebærer at: a. Det private forbruket, C, synker b. Investeringene, I, auker c. Det offentlige forbruket, G, auker d. Den private sparinga, S priv, synker 8. Det mest egna virkemidlet for å korrigere en lågkonjunktur med pessimistiske forventninger er: a. Auka offentlig forbruk b. Skattelette c. Styringsrenta d. Subsidier av viktig forbruk 9. S-sektor produserer varer og tjenester som: a. Er skjerma, dvs. beskytta av toll eller andre virkemiddel for å dempe importen b. Er under offentlig sektor c. Må produseres nært der forbruket skjer d. Eksporteres 10. Risikoaversjon innebærer at aktørene: a. Ikke velger risikofylte prosjekt b. Må kompenseres for å velge prosjekt med større risiko sammenlikna med ellers like prosjekt c. Velger prosjekt med størst forventa avkastning d. Sine risikopreferanser endres over tid ECN 120 eksamen desember 2018 Side 2 av 11

3 ECN 120 eksamen desember 2018 Side 3 av Når det er likevekt i arbeidsmarkedet i en sektor er arbeidsproduktiviteten i sektoren lik: a. Reallønna i sektoren, w b. Arbeidsproduktiviteten i andre sektorer c. Sysselsettinga i sektoren d. Sysselsettinga i sektoren korrigert for skatt på lønn 12. Strengere regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) fører til: a. Auka sysselsetting fordi det blir færre ulykker og dermed færre arbeidsrelaterte skader b. Auka sysselsetting fordi HMS fører til nye arbeidsoppgaver som krever ekstra ansatte c. Redusert sysselsetting fordi skattene må aukes for å betale for HMS-tiltaka d. Redusert sysselsetting fordi det blir dyrere for bedriftene å ansette folk 13. Anta flytende valutakurser. Høgere renter i et land fører til at valutaen til landet blir: a. Mindre verdt fordi folk sparer meir b. Uendra i verdi fordi valutakursene påvirkes kun av eksport og import c. Meir verdt fordi den økonomiske aktiviteten faller d. Meir verdt fordi etterspørselen etter valutaen som investeringsobjekt auker 14. Lågere verdi på valutaen til et land fører til at velferden på kort sikt: a. Auker fordi handelsbalansen med utlandet bedres b. Auker fordi sysselsettinga og dermed lønningene auker c. Synker fordi importerte varer og varer som bruker importerte innsatsfaktorer blir dyrere d. Synker fordi eksporten auker slik at det blir mindre igjen til innenlandsk forbruk 15. Det er lågkonjunktur som møtes med auka offentlig forbruk som øremerkes til tidsavgrensa prosjekt, f.eks. vedlikehold av offentlig infrastruktur. Dette virkemiddelet er: a. Ugunstig, fordi virkninga er større når det auka offentlige forbruket spres på fleire aktiviteter b. Ugunstig, fordi man må auke skattene samtidig for å ha balanserte offentlige budsjett c. Gunstig, fordi når prosjektene er avslutta og lågkonjunkturen er over, kan skattene senkes d. Gunstig, fordi prosjektene er fullførte omtrent samtidig som når lågkonjunkturen er over 16. Tarifflønninger som er litt høgere enn w*,(likevektslønna i arbeidsmarkedet) er gunstige for den økonomiske utviklinga i et land fordi: a. Virkningene på arbeidsløysa er små b. Inflasjonen synker c. Bedrifter som skal overleve må auke arbeidsproduktiviteten for å forsvare den høgere lønna d. Vi får jamnere fordeling, sterkere fagforeninger og dermed mindre sosial dumping er prisen på kapital: a. Profitten b. Realrenta c. Sparing d. Investering 18. Endringer i... indikerer ofte at endringer i konjunkturene er nært forestående: a. Offentlig sektor b. Sysselsettinga i olje- og gassektoren c. Sysselsettinga i bygg- og anleggsektoren d. Matvareprisene 19. Når man ser på utvikling av konsumprisindeksen over lang tid er det spesielt viktig å sjekke om: a. Prisstatistikken, spesielt for de første åra er nøyaktig b. «Handlekorga», dvs. sammensetninga av forbruket, har endra seg c. Auka internasjonal handel har ført til importerte prisendringer d. Husholdningsinntektene har endra seg over tid ECN 120 eksamen desember 2018 Side 3 av 11

4 ECN 120 eksamen desember 2018 Side 4 av Økonomiske nedgangstider skyldes ofte: a. Naturkatastofer b. Innvandring c. Fallende etterspørsel d. Fallende tilbud 21. I perioder med politisk eller økonomisk uro faller: a. Prisene på lett flyttbar kapital, som gull og edelstener b. Den relative verdien av store valutaer som dollar og euro c. Den relative verdien av små valutaer som norske kroner d. Den offentlige andelen av BNP 22. Den sterke veksten i andelen barn i barnehage i perioden påvirka BNP positivt fordi: a. Barna ble bedre forberedt til skole b. Arbeidsproduktiviteten vokste c. Sysselsettingsandelen vokste d. Det bidro til likestilling mellom kjønnene 23. Følgende skatt/avgift fører til at de økonomiske forskjellene synker mest i et land: a. Meirverdiavgift b. Inntektsskatt c. Fomuesskatt d. Miljøavgifter og -skatter 24. Politisk stabilitet og forutsigbare rammevilkår er spesielt gunstig for vekst i BNP/innbygger fordi: a. Investeringene auker b. Handelen auker c. Forbruket av nødvendighetsvarer, som mat, auker d. Forbruket av luksusvarer, som parfyme og moteklær, auker 25. Virkningene på sysselsetting og BNP/innbygger i et land av generell kompetanseheving er: a. Negative fordi høgere kompetanse fører til krav om høgere lønn og lågere sysselsetting b. Ubetydelige fordi når kompetansehevinga er generell, blir omstillingene mindre c. Ubetydelige fordi lønningene auker tilsvarende slik at sysselsettinga ikke auker d. Positive fordi høgere kompetanse fører til et skift utover i etterspørselen etter arb.kraft 26. Små lønnsforskjeller mellom yrker med låge og høge krav til kompetanse fører på lang sikt til: a. Sterkere økonomisk vekst fordi kjøpekrafta er jamnere fordelt b. Sterkere økonomisk vekst fordi sparinga auker slik at rentene synker og investeringene auker c. Svakere økonomisk vekst fordi insentivene svekkes for å investere i høgere kompetanse d. Svakere økonomisk vekst fordi sparinga og dermed investeringene synker 27. Under en langvarig høgkonjunktur og med ei normalt satt tarifflønn er den forventa effekten på sysselsettinga av redusert skatt på arbeid: a. Stor, fordi lågere skatt gjør at lønningene kan reduseres slik at bedriftene kan ansette fleire b. Stor, fordi fleire ønsker å arbeide når de får meir igjen for arbeidsinnsatsen c. Liten, fordi sysselsettinga allerede er høg d. Liten, fordi tarifflønna gjør at bedriftene ikke kan auke lønningene 28. De uheldige virkningene av likviditetsfella kan rettes på gjennom å: a. Gjøre forventningene mindre pessimistiske gjennom å få fart på økonomien igjen b. Auke likviditeten i økonomien c. Redusere likviditeten i økonomien d. Gjøre ingenting fordi dette retter seg av seg sjøl, dvs. ingen gyldige grunner til å gjøre noe ECN 120 eksamen desember 2018 Side 4 av 11

5 ECN 120 eksamen desember 2018 Side 5 av En internasjonal lågkonjunktur fører ofte til at eksporten synker. Egna økonomisk politikk under slike forhold for en liten åpen økonomi som den norske er å: a. Skrive ned verdien på egen valuta slik at eksporten kan ta seg opp igjen b. Innføre toll på import slik at eget konkurranseutsatt næringsliv får bedre vilkår innenlands c. Ingenting, som et lite land kan vi ikke påvirke de internasjonale konjunkturene uansett d. Auke offentlig forbruk slik at sysselsettinga ikke påvirkes så mye av eksportnedgangen 30. Anta at det er høgkonjunktur. Fornuftig økonomisk politikk er da å: a. Redusere skattene b. Auke det offentlige forbruket c. Auke skattene og/eller redusere det offentlige forbruket d. Gjøre ingen ting sysselsettinga er høg og det ønsker man skal vedvare 31. Når pengemarkedsrenta er alt for låg over en lengre periode, har følgende tiltak ønska effekt: a. Auke likviditeten i økonomen b. Skjerpe reservekravet c. Innføre ei minimumsrente (direkte styring av rentenivået) d. Gjøre ingenting 32. Når pengemarkedsrenta er alt for låg, men dette ser ut til å bli kortvarig, er anbefalt politikk å: a. Auke likviditeten i økonomien b. Skjerpe reservekravet c. Innføre ei minimumsrente (direkte styring av rentenivået) d. Gjøre ingenting 33. Når produksjonsgapet er null, er: a. Verdien av faktisk produksjon lik verdien av potensiell produksjon b. Verdien av eksporten lik verdien av importen c. Verdien av økonomien stabil d. Verdien i veksten av økonomien stabil 34. Velferdsanalyser er kun meiningsfyllte for endringer i: a. Varemarkedene b. Arbeidsmarkedene c. Pengemarkedene d. Kapitalmarkedene 35. Det er likevekt i et varemarked når: a. Markedet ikke endrer seg over tid b. Omsatt mengde i markedet påvirker markedsprisen c. Prisen i markedet er slik at tilbudt mengde er lik etterspurt mengde d. Det ikke finnes noen velferdsgevinster ved å påvirke markedet gjennom økonomisk politikk 36. Anta at det ikke finnes noen restriksjoner på arbeidstid. Da er reallønna w* for arbeidstakerne: a. Mindre enn marginalverdien av fritid b. Lik marginalverdien av fritid c. Større enn marginalverdien av fritid d. Lågere enn den ville vært med restriksjoner på arbeidstida 37. Olje- og gassektoren har ført til høgere lønninger i Norge. Dette har påvirka sysselsettinga på følgende måter: a. Redusert sysselsetting i både K- og S-sektor b. Redusert sysselsetting i K-sektor og auka sysselsetting i S-sektor c. Auka sysselsetting i K-sektor og redusert sysselsetting i S-sektor d. Auka sysselsetting i både K- og S-sektor ECN 120 eksamen desember 2018 Side 5 av 11

6 ECN 120 eksamen desember 2018 Side 6 av Hovedårsaka til at «Oljefondet» (Statens pensjonsfond utland) kun investerer i utenlandske verdipapirer og utenlandsk eiendom er at: a. Den forventa avkastninga er høgere i utlandet enn i Norge b. Det reduserer farene for «overoppheting» i innenlandsøkonmien c. Risikoen med investeringer i utlandet er mindre enn risikoen ved investering i Norge d. Det er meir forenlig med en langsiktig investeringsstrategi 39. Hollandsk sjuke oppstår i et land når: a. Statsbudsjettet blir for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt c. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk d. Konkurranseutsatt sektor rammes av forbruk av inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs 40. Oljefondet (= fondet seinere i dette spørsmålet). Handlingsregelen innebærer at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i utlandet b. Overføringene fra fondet til statsbudsjettet er mindre enn tilførselen av oljeinntekter til fondet c. Overføringene fra fondet til statsbudsjettet er små nok til at verdien av fondet opprettholdes d. Bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk sjuke DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Tegn et aksekors og tilhørende grafer. Husk å sett namn på aksene og kurvene du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C) i samme graf. Skriv evt. kommentarer under grafene merk tydelig hvilket delspørsmål kommentaren viser til. Hvert nummererte spørsmål på eget svarark. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Marker markedslikevekta. Svar: Markedslikevekta {p*, q*} der tilbudt mengde lik etterspurt mengde: T ( p )= E( p ) b. Tegn inn effekten i dette markedet av auka husholdningsinntekter. Marker den nye markedslikevekta og endringa i konsumentoverskottet som følge av inntektsveksten. Svar: Auka kjøpekraft ==> etterspørselen skifter ut til E B (p). Ny markedslikevekt: {p B, q B }. Auke i konsumentoverskott = lyserødt område. Merknad: Konsumentoverskottet er arealet under etterspørselskurva og over prislinja. c. Anta at meirverdiavgifta auker så mye at det kompenserer for denne inntektsveksten. Hvordan påvirker det markedslikevekta og konsumentoverskottet i forhold til (a)? Svar: En auke i meirverdiavgifta ==> situasjonen fra (a) gjenopprettes. Konsumentoverskottet krymper med det samme arealet som det vokste med i (b). ECN 120 eksamen desember 2018 Side 6 av 11

7 ECN 120 eksamen desember 2018 Side 7 av Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked for en sektor, gi namn på kurvene og aksene. Marker markedslikevekta. Svar: Markedslikevekta {w*, N*} der tilbudt mengde arb.kraft lik etterspurt mengde arb.kraft: T (w )= E(w ). (erstatter EMP med N av plassomsyn i figuren) b. Vis virkninga på arbeidsmarkedet av et lønnstak. Forklar kort hvorfor du setter lønnstaket der du gjør, og forklar hva som skjer. Svar: Et lønnstak w B som skal påvirke ligger under likevektslønna w*. Virkning på arbeidsmarkedet: Tilbudt arb.kraft blir mindre enn etterspurt arb.kraft, N B T < N B E. Ved lønnstaket w B som gir ei lågere lønn enn likevektslønna w*, velger noen færre arbeidstakere ( N N B T ) å arbeide slik at sysselsettinga synker og dermed synker også BNP. c. Hvorfor er et lønnstak ikke en ønskelig politikk. Svar: Fordi det reduserer informasjonsverdien som ligger i ei markedsbestemt lønn og fordi sysselsettinga synker slik at BNP synker (jf. (b)). 43. Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Marker markedslikevekta. Svar: Markedslikevekta er {r*, K*} som vist. b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når prisene i markedene for sluttprodukter auker. Marker den nye markedslikevekta. Svar: Høgere priser i økonomien er ei melding om aukende etterspørsel. For å dekke denne etterspørselen må produksjonskapasiteten aukes ==> auka investeringer ==> etterspørselen etter investeringer skifter ut til I B (r) noe som gir den nye likevekta {r B, K B }. c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga av en høgkonjunktur. Forklar kort hva som skjer. Svar: Høgere priser er jo et av kjennetegna på en høgkonjunktur. Derfor ser samme type endring som i (b). 44. Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Marker markedslikevekta. Svar: Likviditeten (tilbudet av likvide penger) er bestemt av sentralbanken og er derfor ei loddrettlinje. Likevekta er gitt ved {r n *, M*}. b. Tegn inn effekten av et strammere reservekrav og marker den nye likevekta. Svar: Et strammere reservekrav reduserer likviditeten i økonomien ==> skift til venstre i tilbudet av likvider ( M B ) ==> markedsrenta auker til r B n. c. Med utgangspunkt i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at kjøpekrafta synker. Hvilke tiltak kan sentralbanken sette inn for å skape ny likevekt i pengemarkedet? ECN 120 eksamen desember 2018 Side 7 av 11

8 ECN 120 eksamen desember 2018 Side 8 av 11 Svar: Redusert kjøpekraft ==> etterspørselen etter likvider skifter til venstre til L C (r n ) noe som fører til at den nye likevektsrenta ved den opprinnelige likviditeten M* blir r C n. For å unngå manglende samsvar mellom likevektsrenta og styringsrenta bør sentralbanken redusere styringsrenta til r C n. Merknad: Dette fører til fallende verdi på egen valuta og dermed bedre forhold for eksport og redusert import, noe som kan gi ei viss drahjelp til økonomien viss fallende eksport er årsak til nedgangen i etterspørselen (husk eksport er en del av den samla etterspørselen i et lands økonomi). 45. Valutamarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et valutamarked med flytende kurser, gi namn på kurvene og aksene. Marker markedslikevekta. Svar: Likevekt i valutamarkedet {v*, U*}. b. Forklar kort hvordan auka underskudd på handelsbalansen med utlandet påvirker verdien av landets valuta, og illustrer dette grafisk. Svar: Fallende eksport ==> fallende etterspørsel etter landet sin valuta i utlandet (E B (v) ) ==> fallende verdi av egen valuta (v ) ==> ny likevekt {v, U }. c. Hvordan påvirker effekten på valutaverdien i (b) eksporten? Grunngi svaret ditt. Svar: Redusert verdi av egen valuta gjør eksportvarer billigere i utlandet slik at eksporten auker noe. Merknad: Dette er en del av sjølkorreksjonen ved flytende valutakurser. I dette tilfellet blir også importerte varer dyrere, noe som gjør at eget næringsliv som produserer for innenlandsmarkedet får solgt meir = auka produksjon. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER/ANALYSE (25 POENG) Fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,7 poeng. Svar på egne svarark (nytt ark pr. nummererte spørsmål). Svar kort. På noen oppgaver kan en enkel graf gjøre svaret ditt klarere. 46. Konsumprisindeksen i år 2018 er 130. Basisåret er 2000 (18 år tidligere). a. Hva var den samla auken i konsumprisindeks fra 2000 til 2018? Forklar kort hvordan du kommer fram til svaret ditt. Svar: I basisåret er konsumprisindeksen (KPI) definert som 100. Følgelig er den samla veksten i KPI for perioden 30 (= ). b. I 10-årsperioden auka den nominelle lønna med 20%. Anta at KPI i 2008 var 112. Hvor mye har kjøpekrafta auka med totalt i perioden, og omtrent hvor stor er den årlige endringa i kjøpekraft. Vis eller forklar utrekningene dine. Svar: Reallønn er definert som nominell lønn over konsumprisindeks ==> reallønna i 2018 er 120/112 = 1.071, dvs. at reallønna (= kjøpekraft) vokste med 7.1 %. c. Hvilke forhold kan være problematiske når du ser på konsumprisindeksen for denne 18- årsperioden? Hvordan vil du foreta eventuelle korrigeringer av konsumprisindeksen? Svar: 18 år er relativt lang tid slik at det er fullt mulig at sammensettinga av forbruket («handlekorga») har endra seg i løpet av perioden. For å gjøre KPI 2000 meir sammenliknbart med KPI 2018 tekst ECN 120 eksamen desember 2018 Side 8 av 11

9 ECN 120 eksamen desember 2018 Side 9 av I landet Økonomia drives det en forsvarlig økonomisk politikk med den følge at produksjonsgapet er tilnærma null. Privat forbruk er på 500, den private sparinga er på 200, de totale skattene er på 300, og nettoeksporten er null (alle tall i milliarder Økokroner, valutaen i Økonomia). a. Hvor stort er BNP? Forklar hvordan du kommer fram til BNP. Svar: Forsvarlig økonomisk politikk under null produksjonsgap innebærer balanserte off. utgifter ==> S off = T G = 0 ==> T = G = 300. Likevekt i kapitalmarkedet innebærer at privat sparing er lik investeringene, dvs. I = S priv = 200. Y = C + I + G + NX = = b. Hvor store er kapitalinntektene? Forklar hvordan du kommer fram til dette tallet. Svar: BNP er også lik summen av arbeids- og kapitalinntekter. De samla husholdningsinntektene (arbeidsinntektene) er gitt ved summen av privat forbruk, C = 500, og sparing S priv = 200, slik at samla arbeidsinntekt er 700. Kapitalinntektene er derfor 300 (BNP arb.inntekt = ). c. Det er et ønske om å sikre langsiktig vekst i økonomien gjennom å satse på utdanning og forbedre infrastrukturen i landet. Hvordan vil du finansiere disse satsingene uten å få overoppheting av økonomien? Svar: Viss dette er satsinger som skal gjennomføres raskt, må de finansieres med bruk av offentlige midler. Forsvarlig økonomisk politikk med null i prod.gap ==> offentlige budsjett i balanse (dvs. S off = T G = 0). På kort sikt må disse investeringene finansieres gjennom auka skatter. Merknad: viss det ikke haster så mye, kan investeringene også finansieres ved at man legger opp til høgere private investeringer gjennom høgere privat sparing, som så auker det framtidige skattegrunnlaget. Her må man imidlertid være forsiktig slik at den private sparinga ikke vokser for raskt med påfølgende fall i privat forbruk og dermed aktivitetsnivået. 48. Petroleumssektoren tok av for alvor rundt 1980 i Norge med vekst i petroleumsrelatert sysselsetting fram til ca I den samme perioden sank andelen sysselsatte i konkurranseutsatt industri mens andelen ansatte i offentlig sektor vokste. a. Hva er de viktigste årsakene til disse endringene? Svar: Veksten i oljerelatert næringsliv hadde to hovedvirkninger: Auka kjøpekraft og høgere lønninger. Høgere lønninger auker kostnadsnivået, noe som særlig rammer konkurranseutsatt næringsliv, slik at aktivitetene der sank. Auka kjøpekraft fører til generelt høgere etterspørsel etter varer og tjenester, også de tjenestene som tilbys av tjenesteytende næringer der offentlig sektor er sterkt representert. Mange av tjenestene som offentlig sektor tilbyr må produseres lokalt/nært der forbruk skjer og er arbeidsintensive (f.eks. pleie og omsorg). Følgelig auka sysselsettinga i off. sektor. b. Forklar utviklinga i (a) ved hjelp av K- og S- sektor rammeverket. Svar: S-sektor omfatter varer og tjenester som må produseres nært der forbruket skjer. K-sektor omfatter varer og tjenester som kan importeres eller eksporteres. Dette kan modelleres ved hjelp av et produksjonsmulighetsområde der K- og S-sektor konkurrerer om de samme arbeidstakerne, noe som gir konvekse produksjonsmulighetskurver (PMKer) i forhold til origo som vist i figuren til høgre. PMK 0 viser situasjon før oljen og tilpasning i de to sektorene (C s og C K ). Auka sysselsetting i oljesektoren fører til dyre produksjon i K-sektor og aktiviteten der faller. Auka kjøpekraft flytter konsummulighetskurven fra KMK til KMK ==> etterspørsel etter varer og tjenester auker til C s og C K. Den auka etterspørselen i S-sektor fører til ytterligere avgang fra K- ECN 120 eksamen desember 2018 Side 9 av 11

10 ECN 120 eksamen desember 2018 Side 10 av 11 sektor og ny produksjonsmulighetskurve er PMK 2. Etterspørselen i K-sektor auker også, men dekkes opp gjennom auka import. Merknad: Hovedelement i svaret på plass + sammenhengedne argumentasjon for full score. c. De seinere åra har veksten i olje- og gassektoren avtatt, og oljeinntektene har også gått ned, hovedsaklig som følge av redusert aktivitet i olje- og gassektoren. Hvilke utfordringer skaper dette for norsk økonomi? Svar: Reduserte oljeinntekter (sektor med høg lønnsevne) fører til at samla etterspørsel faller samtidig med at skatteinntektene som finansierer store deler av det offentlige forbruket (stor andel av S-sektor) faller. Redusert lønnsevne fører til en viss auke i aktiviteten i konkurranseutsatt næringsliv (K-sektor). Mens netto avgang av ansatte fra K-sektor gjorde ekspansjonen i oljesektoren mulig, er det nå S-sektor som opplever avgang i ant. ansatte, noe som skaper utfordringer med å opprettholde tjenestetilbudet i off. sektor. Denne nedgangen kan delvis kompenseres for gjennom større overføringer fra «oljefondet», men det kan føre til at færre folk flytter fra S- til K-sektor. Bruken av «oljepenger» må derfor avstemmes nøye. Merknad: Hovedelement i svaret på plass + sammenhengende argumentasjon for full score. 49. Perspektivmeldinga fra 2017 legger vekt på følgende tiltak for langsiktig vekst i norsk økonomi: (i) høgere arbeidsproduktivitet, (ii) høg arbeidsdeltakelse og (iii) effektivisering av offentlig sektor. a. Hvilke to av disse tiltaka er spesielt viktige for økonomisk vekst? Grunngi svaret ditt. Svar: Høgere arbeidsproduktivitet og høg arbeidsdeltakelse. Følger direkte fra formelen for BNP/innbygger: BNP B = BNP EMP der B er befolkning og EMP er sysselsetting. De to EMP B brøkene i uttrykket Effektivisering av off. sektor BNP/EMP og EMP/B er mål for hhv. arbeidsproduktivitet og sysselsettingsgraden (= indikator på høg arb.deltakelse). Merknad: Effektiviserinig av off. sektor er viktig i forhold til å fristille midler til andre oppgaver/bedre tjenestetilbudet fra off. sektor, men er ikke like direkte kopla til vekst i BNP. b. Fram mot auker andelen eldre i Norge. Hvilke utfordringer skaper dette for norsk økonomi og hvilke tiltak foreslår du for å møte disse utfordringene? Grunngi forslaga dine. Svar: En større andel eldre fører isolert sett til at sysselsettingsandelen EMP/B synker, noe som gjør at man må ha tilsvarende vekst i arbeidsproduktiviteten BNP/EMP for å opprettholde BNP/innbygger. Forslag til å møte utfordringene: Vekst i arbeidsproduktiviteten eller redusert nedgang i sysselsettingsandelen er de to områdene man kan påvirke. Arbeidsproduktiviteten påvirkes positivt av investeringer, bedre humankapital og bedre organisering i arbeidslivet. Off. politikk kan spesielt påvirke investeringene (gjennom investeringsvennlig politikk) og humankapitalen (gjennom bedre skole/utdanning og gjennom å legge til rette for etter- og videreutdanning). Nedgangen i sysselsettingsgraden kan dempes gjennom tiltak som får eldre til å velge å arbeide lenger (fleksibel arbeidstid og deltidsordninger uten avkorting i pensjon, helsefremmende tiltak som gjør at folk kan jobbe lenger) eller tvinges gjennom høgere pensjonsalder. Raskere gjennomføring av studier (ekstra stipend for fullføring på normert tid mm) gir også en gevinst her, men er ikke så direkte kopla til auka andel eldre. c. Forskjellene i Norge har vokst de seinere åra, noe som bl.a. har ført til aukende barnefattigdom. Hvilke langsiktige utfordringer kan dette skape for norsk økonomi, og hva er de 3 viktigste tiltaka du foreslår. Grunngi forslaga dine. Svar: Forslaga til tiltak bør ta utgangspunkt i årsakene til at forskjellene har vokst. Arv (spesielt gjennom bolig som har vokst i verdi), formue og aukende lønnsforskjeller mellom bransjer framstår som tre av de viktigste kildene til større forskjeller. I tillegg kommer livsløpslønn (lønnstopp når arbeidstaker har passert 50 og barna for lengst har flytta heimefra). Gjeninnføring av arveavgift, boligskatt, formuesskatt og auka skatt på høge lønninger vil alle gi økonomisk rom for å betale for tiltak for å gi auka kjøpekraft for de gruppene som henger etter. Mest målretta i så måte er barnetrygd som kanskje bør gjøres inntektsavhengig. I tillegg har vi en aukende andel personer som faller «utafor» samfunnet, noe som bl.a. viser ECN 120 eksamen desember 2018 Side 10 av 11

11 ECN 120 eksamen desember 2018 Side 11 av 11 seg gjennom låg/ingen arbeidsdeltakelse. Å inkludere personer som har falt ut av arbeidslivet er også et interessant tiltak. Merknad: Svaret mitt har fleire enn tre element for å gi et spenn i hva svaret skal dekke. Score avhenger bl.a. av hvor bra man argumenterer for de forslaga man kommer med. Oppgava er meint å teste evne til å strukturere økonomisk relatert argumentasjon. 50. Sida ca har det vært fallende arbeidsløyse og aukende BNP pr. innbygger i USA. a. Etter 2016 har USA gjennomført vesentlige skattelettelser og noen kutt i de samla offentlige utgiftene. Resultatet har vært at arbeidsløysa har falt til rundt 4%, noe som er meget lågt til å være i USA. Hvilke utfordringer skaper de ekspansive statsbudsjettene for USAs økonomi? Svar: Ekspansive budsjett skaper to problem: (i) stadig voksende underskudd på off. budsjett og dermed auka off. gjeld = framtidige generasjoner må kanskje betale for dagens «løsslupne økonomiske politik», og (ii) at samla etterspørsel holdes kunstig høgt, noe som skaper press i innenlandsøkonomien. b. Sida sommeren 2018 har Federal Reserve (den amerikanske sentralbanken) auka styringsrenta. Hvordan vurderer du ei høgere styringsrente gitt den økonomiske situasjonen i USA? Svar: Med en nasjonal høgkonjunktur og tilhørende press i innenlandsøkonomien, vil ei høgere styringsrente kunne bidra til å dempe noe av den private etterspørselen og dermed presset. På kort sikt framstår derfor ei høgere styringsrente som fornuftig. Samtidig er det auka usikkerhet om de internasjonale konjunkturene, noe som tilsier at den amerikanske sentralbanken bør følge nøye med i hvilken grad lågere internasjonale konjunkturer påvirker amerikansk innenlandsøkonomi. Her kan det legges til at USA har en relativt låg andel av BNP retta mot utlandet sammenlikna med f.eks. Norge, slik at risikoen for importert lågkonjunktur er relativt sett lågere i USA. c. President Donald Trump kritiserte bl.a. via Twitter auken i styringsrenta og stilte spørsmål om den uavhengige rollen til Federal Reserve burde begrenses. Hvilke virkninger fikk dette, og hva kan være årsakene til disse virkningene? Svar: Kritikken fra Trump bidro til et fall i aksjekursene, i første rekke ved at kritikken utløste auka usikkerhet om hvor vidt Federal Reserve hovedsaklig skal være faglig styrt (i henhold det bredt annerkjente prinsippet om uavhengige sentralbanker). Auka usikkerhet fører vanligvis at de økonomiske aktørene blir meir forsiktige: privat forbruk faller og husholdningene sparer meir, og reduserte investeringer. ECN 120 eksamen desember 2018 Side 11 av 11