Forelesning 5 i ECON 1310:

Transkript

1 Forelesning 5 i ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud

2 Oversikt Stabiliseringspolitikk i modellen og i virkeligheten Konjunktursvingninger

3 Stabiliseringspolitikk Automatisk stabilisering: den stabiliseringseffekt som følger av det eksisterende regelverk for skatter og offentlige utgifter Diskresjonær stabiliseringspolitikk: beslutninger om endringer i kjøp av varer og tjenester eller i skatte- og trygderegler som tar sikte på å stabilisere aktivitetsnivået i økonomien ytterligere Finansdepartementet beregner den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen for Norge: viser hva budsjettbalansen ville ha vært ved en normal konjunktursituasjon, der man også fjerner alle inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten

4 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2014

5 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2014

6 Strukturell budsjettbalanse Vanskelig å beregne, spesielt i nåtid Eksempel: IMF beregnet i april 2008 den strukturelle budsjettbalansen i perioden til: Irland: +1, 3% av BNP Spania: +0, 5% av BNP I april 2012 var estimatene for den samme perioden endret til: Irland: 2, 7% av BNP Spania: 1, 2% av BNP

7 Strukturell budsjettbalanse, revideringer i Norge Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2014

8 Stabiliseringspolitikk Keynesiansk teori har et veldig optimistisk syn på stabiliseringspolitikk Kritikk fra monetaristisk- og realkonjunkturteori (ref. forelesning 2)

9 Den keynesianske konsumfunksjonen Til nå har vi antatt at privat konsum er gitt ved: Privat konsum = f (Disponibel inntekt) C = z C + c 1 (Y T ) Det er enkelt å generalisere dette til å holde også over tid: C t = z C + c 1 (Y t T t )

10 Hva betyr det egentlig? Konsumet i dag avhenger kun av inntekten i dag Vi har vist at dette igjen betyr at: Høyere inntekt fører til at konsumet øker (siden 0 < c 1 < 1) En skatteøkning bidrar til at konsumet synker Altså: Finanspolitikken spiller en sentral rolle Hvor realistisk er det at konsumet kun avhenger av dagens inntekt? (ref. forelesning 2)

11 Kritikk mot den keynesianske konsumfunksjonen Selv om inntekten varierer ønsker de fleste å ha et noenlunde glatt/jevnt konsumnivå Rasjonelle husholdninger sparer ofte når de har litt ekstra, og låner eller bruker av oppsparte penger når de har litt mindre (eks.: studietiden og studielån)

12 En alternativ teori for konsumdannelsen: fremmadskuende husholdninger Teorien bygger på ideen om at husholdninger foretrekker et glatt konsum (de ønsker å unngå store svingninger) Husholdninger sparer når de har litt ekstra inntekt Bruker av oppsparte midler/lån i perioder når inntekten er lavere enn normalt Konsumfunksjonen vil dermed ta en form som dette: C t = C(formue over livsløpet), hvor formue over livsløpet er gitt som: All forventet fremtidig inntekt + nettoformue I dette tilfellet vil altså konsum i dag avhenge av hva vi tror vi har tilgjengelig over hele livsløpet

13 Forskjeller på de to teoriene når Inntekten øker 2. Skattene faller Se bort fra multiplikatoreffekter etc. Vi ønsker å rendyrke forskjellene mellom de to konsumfunksjonene

14 1. Høyere inntekt Keynesiansk konsumfunksjon: Y > 0 C = c 1 Y > 0 Konsumet øker med c 1 når inntekten øker med 1 Fremmadskuende husholdninger: Må skille mellom midlertidig og permanent endring: 1. Permanent: Økningen gjelder for alle perioder, så forbruket øker tilsvarende (c 1 Y > 0) 2. Midlertidig: Mindre effekt enn i Keynes-modellen, siden inntektsøkningen fordeles over livsløpet

15 2. Skattelette Keynesiansk konsumfunksjon: T < 0 C = c 1 T > 0 Konsumet øker med c 1 om skattene reduseres med 1 Fremmadskuende husholdninger: Lavere skatter i dag Budsjettbalansen (B = T G) svekkes, som betyr at gjelden øker Forventer en innstramning i fremtiden (pengene må betales tilbake på et tidspunkt) Respons: Husholdningene sparer pengene de får i skattelette slik at de har ekstra penger når skattene øker i fremtiden Resultat: Konsumet øker ikke finanspolitikken har ingen relevans. Det er dette som kalles ricardiansk ekvivalens

16 Stabiliseringspolitikk i vår modell og i virkeligheten Tidsaspektet er neglisjert i modellen (G og t o kan endres umiddelbart). I virkeligheten tar det gjerne tid, både å oppdage behovet og å iverksette tiltaket Multiplikatoren er lik for alle størrelser (eks.: G og I har samme effekt på Y ). Dette er er urealistisk i virkeligheten vi har en ganske begrenset kunnskap om økonomiens funksjonsmåte Modellen neglisjerer heterogeniteten som finnes i en virkelig økonomi. G vil kunne stimulere andre deler av økonomien enn de som blir svekket av sjokket Endringer i finanspolitikken har gjerne langvarige konsekvenser. Det er vanskelig å øke/redusere offentlig kjøp av varer og tjenester kun ut i fra stabiliseringshensyn Stabiliseringspolitikken ender ofte opp som asymmetrisk, noe som kan føre til stadige svekkelser av budsjettbalansen En (for) aktiv stabiliseringspolitikk kan hindre nødvendig omstilling i økonomien

17 Konjunktursvingninger

18 Konjunktursvingninger 1 Y = 1 c 1(1 t) b 1 + a ( ) z C + z I c 1 t o + G + X ( Y Y = 1 z C 1 c 1(1 t) b 1 + a Y + zi Y t o c1 Y + G Y + X ) Y ( Y Y = 1 z C C 1 c 1(1 t) b 1 + a Y C + zi I Y I t o T c1 Y T + G G Y G + X Y ) X X

19 Konjunktursvingninger ( Y Y = 1 z C C 1 c 1(1 t) b 1 + a C Y + zi I I Y t o T c1 T Y + G G G Y + X ) X X Y Eksempel: z C : relativ endring i C C C : C som andel av Y Y

20 BNP-andeler i utvalgte land Kilder: CEIC, BLS og SSB

21 Import og eksport som andel av BNP Kilder: CEIC, BLS og SSB