Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd
|
|
- Edith Paulsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse") Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Disposisjon (1) Rammeverk for analyse av virkemidler prinsipal-agent modeller Virkemidler formål: internalisere eksterne effekter vilkår for å kunne bruke virkemidler krav til virkemidler typer av virkemidler Analyse av virkemiddelvalg E. Romstad: ECN 170 Forelesning 4 1-2
2 Prinsipal-agent modeller (1) Agenter (privatpersoner/foretak): har privat informasjon som regulatøren (prinsipalen) ikke har direkte tilgang til to typer privat informasjon: advers seleksjon (ukjent type) moralsk hasard (handling som er vanskelig/kostbar å observere for regulatøren) Prinsipalen (regulatøren): søker å få agentene til å endre atferd (= oppføre seg på en meir samfunnsgagnlig måte) skape insentiver for endring av atferd (insentivkompatiblitet)... prinsipal-agent modeller (2) Klassisk bruksområde: forsikring forsikringsselskapet (prinsipalen) utformer et sett av kontrakter som gjør at forsikringstakerne (agentene) gjennom valg av kontrakt avslører sin type (advers seleksjon) velger nivå av innsats (moralsk hasard) I miljøøkonomi prinsipalen (styresmaktene = MDep / KLIF (tidl. SFT),...) utformer regler som skal få agentene (foretak / personer) til å opptre må en samfunnsmessig meir ønska måte E. Romstad: ECN 170 Forelesning 4 3-4
3 Formål med virkemidler (1) Auke velferden (samfunnsnytten) i samfunnet e gevinsten ved å bruke virkemidlet (f.eks. reduksjon i miljøskade) > kostnadene ved å bruke virkemidlet alternativt: nå miljømål til lågest mulige kostnader: (kostnadseffektivitet = fravær av arbitrasje) Føringer: ikke korrigere for eksterneffekter viss det koster meir enn det smaker (Paretoirrellevante eksterne effekter) søk de billigste løysningene e fleire Paretorelevante effekter (NV korrigere > NV ikke korrigere )... formål med virkemidler (2) Internalisere eksterneffektene eks.: industriutslipp til fjord og oppdrettsanlegg i den samme fjorden t red.kostn. for industri v/ utslipp z* marg.skade for oppretter (MD) aukende forurensning (z) t s Måter å få til optimalitet på: Det ene foretaket kjøper det andre og slipper ut/tillater z* ("Røkkemetoden") Skatt på forurensing (t) / betaling for rensing (s) E. Romstad: ECN 170 Forelesning 4 5-6
4 Krav til virkemidler (1) Overordna mål: maksimere velferden i samfunnet (efficiency) Insentivkompatibilitet: agentene velger ønska tilpasning fordi dette er det som svarer seg mest for dem Styringseffektivitet trad: nå (politisk vedtatt) miljømål Fordeling (nå ønska velferdsfordeling i samf.) Fleksibilitet (tilpasse til endringer i samf. / eksterne sjokk) Overholdelse (må kunne handheves)... krav til virkemidler (2)... men man trenger like mange virkemidler som man har mål (Tinbergen) for å kunne nå måla mange mål e mange virkemiddel e større sannsynlighet for målkonflikt Krav for å bruke virkemidler i miljøpolitikken: prinsipalen trenger en basis for å kunne iverksette ulike virkemidler innafor et land (jurisdiksjon): lover mellom land: avtaler som gir overnasjonale organ slik myndighet (men land er skeptiske til å oppgi styring e "klimakaoset") E. Romstad: ECN 170 Forelesning 4 7-8
5 ... krav til virkemidler (3) Økonomer flest foretrekker insentivbaserte virkemidler Viss rett utforma: løyser problema med asymmetrisk informasjon (jfr. prinsipal-agent rammeverket) gir minste kostnader ved å nå et mål (kostnadseffektivitet)... og dermed også en kandidat til maks. SØ velferd Typer av virkemidler (1) Økonomiske insentiver for endra atferd skatt på uønska atferd betaling ("subsidie") for ønska atferd merknad: skatter er en "negativ pris" Kr t* MEC(-z) z* utslipp (z) Utslippskatt / rensesubsidie: optimal tilpasning: MEC(-z) = t* når alle aktører møter den samme utslippsskatten /renssubsidien: marginale rensekostnader like for alle aktører = kostnadseffektivitet E. Romstad: ECN 170 Forelesning
6 ... typer av virkemidler (2) Økonomiske insentiver (som skatter og subs.) insentivkompatible (OK) fleksible (OK) ønska fordeling (ikke OK) styringseffektiv (ikke OK : vanskelig å forene med fleksibilitet / SØ optim.) utsl. (z) Merknad: styringseffektivitet = nå fastlagt mål for utslipp (her: må justere utslippskatten til t2 for å nå utslippsmålet z*, men dette er kun samf.øk. optimalt viss marginal skade er vertikal i z* ) Kr t2 t1 MAC1(-z) MAC2(-z) z* z1... typer av virkemidler (3) Faste mål for utslipp (direkte styring, nat.vit. perspektiv) styringseffektiv (OK : når mål z* viss kopla med kontroll og straff.) fleksible (ikke OK) ønska fordeling (ikke OK) fleksibel (ikke OK) Merknad: styringseffektivitet i nat.vit. forstand i konflikt med SØ optimalitet untatt når skadefunksjonen, MEC(z), er vertikal Kr MAC1(-z) MAC2(-z) z* utsl. (z) E. Romstad: ECN 170 Forelesning
7 ... typer av virkemidler (4) Styresmaktene produserer rensing / koll.gode sjøl styringseffektiv (OK : når mål z* viss kopla med kontroll og straff.) fleksible (ikke OK) ønska fordeling (ikke OK) insentivkomaptibelt (ikke OK): "bukken og havresekken" Analyse av virkemiddelvalg (1) Konsekvensutredning (forløper til nytte-kost) Nytte-kostnadsvurdering av alle relevante alternativ estimere fordeler (Bi,t) og kostnader (Ci,t) for hvert alternativ fører ofte til at man må gjøre nåverdiutrekninger: NB: husk også null-alternativet (ikke korrigere for eksterneffekten) Velg det prosjektalternativet (i) med størst NV E. Romstad: ECN 170 Forelesning
8 ... analyse av virkemiddelvalg (2) Viss verdien av nyttesida ikke er kjent velg det alternativet som når politisk vedtatte målsettinger, zs, til minst mulig kostnader (kostnadseffektivitet) dette alternativet vil falle sammen med det virkemiddelalternativet som gir størst nåverdi: Oppsummering Prinsipal-agent rammeverket (går lenger enn læreboka, men representerer en ryddig måte å tenke regulering på) Virkemiddel økonomer: fokus på insentivkompatibilitet vær obs. på målkonflikter tiltak 1: ett virkemiddel pr mål (jfr. Tinbergen) tiltak 2: redusere antall målsettinger (fjerne de måla som klart er i konflikt med høgere prioriterte mål Analyse av virkemiddelvalg: nytte-kost / nåverdi ved ukjent nytte, velg kost.eff. E. Romstad: ECN 170 Forelesning
Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,
Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, eksterne effekter Formål gi en faglig basis for å forstå hvorfor miljøproblem oppstår og hvordan de kan korrigeres kople årsaker og korrigeringer til
DetaljerBillig er bra i miljøpolitikken!
Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner
DetaljerForelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft
Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-
DetaljerForelesning 13: Norsk miljøpolitikk
Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk Formål - forstå hovedlinjene i norsk miljøpolitikk (ulike forvaltningregimer, prinsippene bak virkemiddelbruk) se disse hovedlinjene i et historisk perspektiv (hvor
DetaljerKlimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?
Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til
DetaljerForelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser
Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser Formål - forstå prinsipp for forvaltning av fornybare ressurser (Hotellings regel med modifisering for fornybar) stabilitet i biologiske populasjoner
DetaljerForelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken
Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken
DetaljerB&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)
Forelesning 24.10 (og evt 31.10) Forts. Effektivitet Velferdsvirkninger av inngrep i markedet B&W 15.1-15.2 Dødvektstapet ved skatt, Figur 15.5 - Og ved subsidier, Figur 15.9 B&W 15.3 Velferdsvirkningene
DetaljerRettferdige virkemidler - det er mulig!
Rettferdige virkemidler - det er mulig! Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap www.umb.no/handelshogskolen/ Bakgrunn og disposisjon Bakgrunn betydeligb summer brukt
DetaljerEksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene
Eksterne virkninger Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Definisjon Positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen.
DetaljerTo bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2
Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift
DetaljerECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering Foreleser: Finn R. Førsund Oppsummering 1 Ferdighetsmål Det overordnede ferdighetsmålet er at du skal oppøve analytiske evner slik at du kan analysere
DetaljerDisposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi
Forelesning 6: Verdsetting Formål ulike typer verdi verdsettingsmetoder (fordeler og ulemper ved de forskjellige metodene) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerBegrensninger - eldre handelsteori Vansker med å få ressurser inn til industrien logistikk / infrastruktur
Samling 7-3: Handelsteori og handelsfeller Formål - kort intro om moderne handelsteori s Hecksher-Ohlin hovedelement i teorien "handelsfeller" WTO Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige
Detaljer- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad
- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER Sigurd Rysstad OVERSIKT Bakgrunn Corporate governance i norsk næringsliv. Lover og «normer» for «god styreskikk» UH-sektoren
DetaljerSamling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller. Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst
Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerNorske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå
Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerFinans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)
Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i
Detaljerc) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
DetaljerNorsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/
Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no
DetaljerFinanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/
Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 4. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Prinsipal-agent modellen Kontraktsteori Fullstendige kontrakter Alle mulige fremtidige situasjoner beskrevet i kontrakten
DetaljerECN 122: Øvingsoppgavesett 1 (Eirik sitt løysingsforslag)
Oppgave 1: Noen korte faktaspørsmål ECN 122: Øvingsoppgavesett 1 (Eirik sitt løysingsforslag) (a) Skriv uttrykket for likevektsinvestering i en Solow-modell med ekst ilgangen på arbeidskraft og forklar
DetaljerPRODUSENTANSVAR OG SAMFUNNSØKONOMI
PRODUSENTANSVAR OG SAMFUNNSØKONOMI Produsentansvarsdagen 27. Oktober 2017 Hva er et produsentansvar sånn helt generelt? Hver produsent er ansvarlig for miljøbelastningen til sine produkter gjennom hele
DetaljerEksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger
Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon
DetaljerFRAM TIL NÅ: Fullkomne marknader (1. velferdsteorem gjeld): Fullstendige betinga kontraktar.
FRAM TIL NÅ: Fullkomne marknader (1. velferdsteorem gjeld): Fullstendige betinga kontraktar. - full rasjonalitet - full informasjon NÅ: Informasjonsasymmetri: Fullstendige kontraktar, men ikkje alle variable
DetaljerVelferd og økonomisk politikk: Styringssvikt
Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 9 Pensum: Stiglitz kap. 8 (s.210-227) Dato: 27. okt 2016 1 / 8 Styringssvikt Ikke bare
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerBiogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi
Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket
DetaljerØkonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke
Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske
DetaljerVi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:
Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)
DetaljerForelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)
Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik
DetaljerTil diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde
Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene
DetaljerDiskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013
Diskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013 Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske øyne
DetaljerTil diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft
Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen
DetaljerEksamensoppgaven EKSAMEN, HØSTEN MELLOMFAGSTILLEGGET, Karakter 2,1
Eksamensoppgaven EKSAMEN, HØSTEN 2001 MELLOMFAGSTILLEGGET, Karakter 2,1 Gjengitt av: Marte Blystad martebl@student.sv.uio.no Marie Bjørneby marieby@hotmail.com Oppgavetekst Oppgave 1 Det er mye diskusjon
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff
Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Hjelpestoff til forelesning 3 Pensum: S&R kap. 5 (s101-111) og kap 6 Dato: september 2016 1 / 31 Eksternaliteter
DetaljerECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 9 Markedsvirkninger av miljøpolitikk Kapittel 4
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 9 Markedsvirkninger av miljøpolitikk Kapittel 4 Foreleser: Finn R. Førsund Markedsvirkninger av miljøpolitikk 1 Sosiale og private grensekostnader
DetaljerUndersøkelsens omfang
1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske
DetaljerPengepolitikken og sentralbanken sin rolle
Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne
DetaljerModeller med skjult atferd
Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en
Detaljerhvordan oppnå god betaling uten for stor innsats? betaling: penger, renommé, annen motivasjon
Kontraktsteori Fullstendige vs. ufullstendige kontrakter forhold som ikke kan beskrives uforutsette hendelser begrenset rasjonalitet? Prinsipal vs. agent Agenten den som utfører oppdraget Prinsipalen den
DetaljerMarkedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?
Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva
DetaljerBiogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser
Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Knut Krokann Biogasseminar Statens landbruksforvaltning og Bioforsk, 29.03.2011 Barrierer for biogass Vanskelig å oppnå lønnsomhet Mangel
DetaljerRettferdige klimaavtaler
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?
ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018 Innhold Når
DetaljerKursstruktur = makro.struktur
Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
DetaljerECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag)
ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag) Oppgave 1: Ei simulering med Solow-modellen Regjeringa i et land har som målsetting å maksimere nåveriden av velferden til innbyggerne. I tillegg
DetaljerPengepolitikken og sentralbanken sin rolle
Forelesning 7: Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk Formål: å gi oversikt over pengepolitikken = hvordan kan pengepolitikken brukes til å styre den økonomiske utviklinga sterke og svake sider ved pengepolitikken
DetaljerMiljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel
1 Miljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel Anne Borge Johannesen Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 16. august 2012 Anne Borge Johannesen 1 2 Innhold 1. Om miljø- og ressursøkonomi 2. Fungerer markedet
DetaljerForelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)
Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)
DetaljerOppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)
DetaljerVirkemidler for innovasjon
Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerPrinsipal-agent-modeller
Prinsipal-agent-modeller gent: Person som utfører oppdrag for andre Prinsipal: Den som gir oppdraget Eksempler (oppgave, prinsipal, agent): o Helse, pasient, lege o nvestering, aksjeeier, bedriftsleder
DetaljerPositive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet
Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april
DetaljerHvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 6. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Prinsipal-agent modellen: Skjult handling, forts. En agent flere handlinger Agenten utfører flere handlinger, men prinsipalen
DetaljerECN 120: Innføring i makroøkonomi I
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I athene.umb.no/emner/pub/ecn120/ eller adgang via ClassFronter Kursansvarlig: Eirik Romstad ( eirik.romstad@nmbu.no ) Forelesninger: man/ons/fre: 12.15-15.00 Øvinger:
DetaljerKapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning
Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
Detaljerinnhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet
innhold 1 Innledning 13 1.1 Hva er anvendt mikroøkonomi? 14 1.2 Noen forskjellige markedsformer 19 1.3 Et typisk mikroøkonomisk optimeringsproblem 22 1.4 Adam Smiths idé om den usynlige hånd 25 Del I Markeder,
DetaljerSkjulte egenskaper (hidden characteristics)
Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte
Detaljer= 5, forventet inntekt er 26
Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,
DetaljerVelferdteoremet - vilkår for at marknaden skal fungere bra.
Velferdteoremet - vilkår for at marknaden skal fungere bra. Coase-teoremet - kva slags institusjonelle forhold som må vera på plass for at marknader skal fungere. - marknad med fri konkurranse? Ofte snakk
DetaljerVannprising egnet virkemiddel til å nå godt vannmiljø også i Norge?
Vannprising egnet virkemiddel til å nå godt vannmiljø også i Norge? kristin.magnussen@sweco.no 1 Utgangspunkt: Rapport på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet: Vannprising og miljømålene etter
DetaljerOptimale insentiver. - Balanse mellom ansvar. og økonomisk risiko. Kristine Wika Haraldsen and Bård Norheim Urbanet Analyse 2018
Optimale insentiver - Balanse mellom ansvar og økonomisk risiko Kristine Wika Haraldsen and Bård Norheim Urbanet Analyse 2018 Studie av insentiver i kollektivkontrakter i samarbeid med VTI, med støtte
DetaljerEksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger
Eksternaliteter J. S kapittel 9 1 Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 2 Definisjon
DetaljerTil diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse
Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker
DetaljerHelsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom
DetaljerLærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn. Disposisjon McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)
Forelesning 3: Økonomisk vekst - internasjonal handel Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn Formål handel som "vekstmotor" oversikt over handelsteorier "handelsfeller"
DetaljerOversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde
Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv
DetaljerØkonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)
Forelesning 4: Økonomisk vekst - vekstmodeller og virkemidler for vekst Formål oversikt moderne veksteori og -modeller: endogen vekst, humankapital virkemidler for vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen
DetaljerKommisjonssalg fra et økonomisk perspektiv
Kommisjonssalg fra et økonomisk perspektiv Bjørn Olav Johansen November 2013 Bjørn Olav Johansen () 11/06 1 / 22 Agentavtaler En agentavtale er en vertikal avtale med en bestemt risikofordeling foretakene
DetaljerForeleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
DetaljerForelesningsoversikt. I dag: Virkemiddelperspektivet og forurensningsloven
Forelesningsoversikt I dag: Virkemiddelperspektivet og forurensningsloven I morgen: Grunnloven og prosessuelle temaer, vassdragsforvaltning, samt oppsummering av overordnede temaer Ole Kr. Fauchald 1 «Prinsipp»
DetaljerDelegering og incentiver i staten har teoriene noe å lære oss?
Delegering og incentiver i staten har teoriene noe å lære oss? Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag på Partnerforums konferanse om Styringsutfordringer i staten - om forholdet mellom departement
DetaljerInstitusjoner og miljø
Institusjoner og miljø ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Foredrag på Hansedagen, 5. februar 2010 Innledning Miljøspørsmål handler om hvordan vi griper inn i hverandres
DetaljerKommunestyret i en kommune skal vedta ny arealplan. Planen skal vedtas ved flertallsbeslutning. Det foreligger tre alternativer:
Oppgave 1 (teller 30%) Kommunestyret i en kommune skal vedta ny arealplan. Planen skal vedtas ved flertallsbeslutning. Det foreligger tre alternativer: A. Miljøalternativet: Nye verneområder etableres
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerRettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver
Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar
DetaljerSeminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
DetaljerUnder hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver
Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Petter Christiansen, Oddgeir Osland og Frode Longva Struktur Bakgrunn Om belønningsordningen Resultater
DetaljerForelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse Stiglitz kap 10, 11 NOU 2012:16 (kap. 2 og 3) (Notater korrigert 13.04 kl 13:00) Vurdering av politiske tiltak
DetaljerForelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad
ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i
DetaljerDag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven
Forelesningsoversikt Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven Dag 2: Plan- og bygningsloven Dag 3: Naturmangfoldloven Dag 4: Forurensningsloven Dag 5: Vassdragsforvaltning, Grunnloven og prosessuelle
DetaljerHvilke planer har vi for fremtidens KILEordning. Lisbeth Vingås
Hvilke planer har vi for fremtidens KILEordning Lisbeth Vingås KILE status og videreutvikling Målsettinger med KILE-ordningen KILE som verktøy for å styre leveringspålitelighet Samfunnsøkonomisk optimalt
DetaljerFaktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det
DetaljerECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om
DetaljerDag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer
Forelesningsoversikt Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven Dag 2: Plan- og bygningsloven Dag 3: Naturmangfoldloven Dag 4: Forurensningsloven Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer,
DetaljerKommunikasjonsutfordringer i forbindelse med sammenslåinger, nedleggelser og funksjonsfordeling
Kommunikasjonsutfordringer i forbindelse med sammenslåinger, nedleggelser og funksjonsfordeling Informasjonssjef Kristian Iversen Fanghol Helse Nord RHF IFS 14. november 2003 Tromsø OL 2014 Helse Nord
DetaljerMulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?
Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning
DetaljerVirkemiddelperspektivet
Virkemiddelperspektivet Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? Jurister, økonomer, statsvitere, Et møtested for jus og politikk Klassifisere på grunnlag av typer insentiver
DetaljerVIRKER DE? VIRKEMIDLER FOR ENERGIEFFEKTIVI- SERING I BYGNINGER. Knut H. Sørensen
VIRKER DE? VIRKEMIDLER FOR ENERGIEFFEKTIVI- SERING I BYGNINGER Knut H. Sørensen Energieffektivisering «the first fuel» Energieffektivisering er en nøkkel til økt forsyningssikkerhet og reduserte CO 2 -utslipp
DetaljerInternkontroll Styring og kontroll. Økonomisk kriminalitet: Straff. Økonomisk kriminalitet. Økonomisk kriminalitet Misligheter
Internkontroll Styring og kontroll COSO og COSO ERM Økonomisk kriminalitet Misligheter Økonomisk kriminalitet: Straff Lovstridig handling Straffefrihetsgrunner (Nødrett Strl 17, Nødverge 18) Straffbarhetsvilkår
DetaljerNS-ISO 38500:2008 Virksomhetens styring og kontroll av IT. IKT seminar August Nilssen Prosjektleder IKT Standard Norge
NS-ISO 38500:2008 Virksomhetens styring og kontroll av IT IKT seminar 2011-02-17 August Nilssen Prosjektleder IKT Standard Norge NS-ISO 38500:2008 Tittel: Virksomhetens styring og kontroll av IT Corporate
DetaljerVirkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
Detaljer