Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning 5. De viktige rentene i eurokrisen November 2011

2 * 2012* * * * Eurokrisen ser ut til å forverre seg fra dag til dag. Økende renter på bankutlån og statsgjeld forverrer den økonomiske situasjonen. Samtidig strammes det inn i offentlige budsjetter for å redusere budsjettunderskudd, gjeldsvekst, og renteøkninger. Også innstrammingen svekker den økonomiske aktiviteten. I mange land øker nå arbeidsledigheten kraftig. At ikke krisa får en løsning, skyldes delvis at det dreier seg om koordinering mellom 17 land og det er strid om hvem som skal betale, enten det dreier seg om hvilke stater, arbeidstakere, skattebetalere eller finanssektoren. Det er også uenighet om hvor mye sentralbanken ECB skal engasjere seg. Tiltakene i eurosonen har lenge hatt et preg av å være for lite og for sent, slik har krisen fått utvikle seg. Det er nå relativt bred enighet om hva som utløste krisa en nå ser. Den felles valutaen euro, med felles rente, passet dårlig for så forskjellige land som de søreuropeiske og Tyskland. Landene i Sør-Europa økte lønnskostnadene sine med 30 pst. i forhold til Tyskland etter Flere av eurolandene hadde høy statsgjeld. Finanskrisen i ble møtt med økt offentlig pengebruk og finansiering av banker og gjelda økte kraftig. Etter hvert oppsto mistanken om at gjelda ikke var bærekraftig. Manglende koordinering av politikken mellom landene forverret dette Offentlig bruttogjeld, i pst. av BNP Hellas Italia Portugal Irland Spania Kilde: OECD Det er store forskjeller i oppspillet til krisa mellom de hardest rammete landene. Hellas svindlet med statsregnskapet sitt, og var egentlig ikke kvalifisert for deltakelse i eurosonen pga. høy gjeld. Det var god økonomisk vekst fram til

3 krisa, men også høy pris- og lønnsvekst, som svekket konkurranseevnen. Hellas har derfor også dårlig utenriksøkonomi. Som medlem i eurosonen kan landet ikke devaluere for å bedre konkurranseevnen. Italia og Portugal har mye arbeidsintensiv industri som konkurrerer med Kina. Begge landene har hatt svak økonomisk utvikling det siste tiåret og relativt høy offentlig gjeld. BNP har økt med bare ¼ prosent per år i Italia og ¾ prosent årlig i Portugal. Landene har ikke hatt mulighet til å svekke valutakursen for å bedre konkurranseevnen. Fram til kollapsen i eiendomsmarkedet hadde Spania og Irland god økonomisk vekst, og gjelda gikk ned som andel av BNP. En hovedårsak til kollapsen var at renten i den europeiske sentralbanken var for lav over lengre tid, i forhold til nivået som passet Spania og Irland. Dette bidro til kraftig byggeboom i begge land. Før Irland ble med i euroen i 1999, var renten i den irske sentralbanken på 6 prosent og tilpasset situasjonen i irsk økonomi. Den felles eurorenten i 1999 var 3 prosent. Før euromedlemskapet var 90 prosent av irske bankers utlån finansiert av innskudd fra publikum. Da renten falt, og eurosonen gjorde det lett å låne i det europeiske pengemarkedet tok lånekarusellen av. Ved slutten av 2007 var utlånene fra irske banker nesten 7 ganger høyere enn et tiår tidligere. Andelen finansiert av innskudd fra publikum var nede i under 45 prosent. Byggeboomen kombinert med sårbarheten da pengemarkedet strammet seg til, gjorde at Irland ble hardt rammet av finanskrisen. Fordi den økonomiske situasjonen har vært så ulik har den felles eurorenten vært dårlig tilpasset mange av landene. Mens renten var for lav for Irland i perioden med BNP-vekst på over 6 pst. per år og inflasjon på 4 ½ prosent, var renta for høy for Tyskland med vekst på 1 ¼ prosent og inflasjon på 1 ½ prosent. Nå er situasjonen motsatt, landene i dyp krise kunne trengt sentralbankrente nær null. Irland og Island representerer viktige likhetstrekk og kontraster. I motsetning til Island overtok Irland bankenes gjeld. Dette hadde en dramatisk effekt på statsgjelda, noe vi ser i figuren over. Begge land hadde på ulike vis uforsvarlig løssluppenhet i kredittmarkedet. Dette bidro i til kraftig vekst i skatteinntekter, og stort budsjettoverskudd. Budsjettene burde vært strammet inn av hensyn til økonomien, men med store overskudd var dette politisk vanskelig. I stedet stimulerte budsjettene økonomien og forverret overopphetingen og det påfølgende krakket. Før euroen ble etablert, ble det argumentert med at et lands budsjettpolitikk kunne kompensere for feil rentenivå. Vi ser nå at det ikke har skjedd.

4 1. SOSIAL TRAGEDIE Hittil har arbeidstakerne båret en uforholdsmessig del av byrdene gjennom den kraftig økningen i arbeidsledighet som vi har sett. I euroområdet er det nå 10 pst. arbeidsledighet. Spania har godt over 20 pst. ledighet. Den svake økonomiske utviklingen smitter. Våre nordiske naboer Finland, Sverige og Danmark har 7-8 pst. ledighet. Arbeidsløshet i pst av arbeidsstyrken Danmark EU(27) Norge Spania Hellas Irland Finland Sverige Island halvår 2011 Kilde: Harmonisert ledighetsrate, OECD Verst går det utover unge I euroområdet er det over 20 pst. ungdomsledighet. Spania har nesten 50 pst. ungdomsledighet. Til og med Finland og Sverige har over 20 pst.

5 2. DRAMATISKE TILTAK I de hardest rammede eurolandene har vi sett direkte lønnskutt i offentlig sektor. Men det er også store kutt i offentlige budsjetter i de aller fleste EU-land med kutt i velferdsytelser, stillingsstopp- og stillingskutt og lønnstopp i offentlig sektor, økte gebyrer, økt moms og inntekts- og bedriftsskatt. I sommer økte Italia gebyrer på helsetjenester, kuttet i distriktsstøtte og reduserte skattefradrag for familier. Nå er det vedtatt budsjettinnstramming på 3-4 pst. av BNP over 3 år: Det blir lønnsfrys i offentlig sektor ut 2014 og kun en av fem offentlig ansatte som slutter vil erstattes. Pensjonsalderen heves og det blir økt opptjeningstid, Momsen økes fra 20 til 21 pst. Det skjer ulike skatteskjerpelser og salg av statseiendom. I Frankrike skal budsjettunderskuddet kuttes fra 5,7 pst. til 3 pst. i Toppskatten og bedriftsskatten økes, momsen økes fra 5,5 til 7 pst. på mange varer og tjenester. Tyskland skal kutte budsjettunderskuddet med over 80 mrd. euro, tilsvarende 3 pst. av BNP innen mrd. euro skal kuttes på velferd, inklusive støtte til langtidsledige. Det skjer stillingskutt i offentlig forvaltning og forsvaret reduseres med soldater. Også EU-landene utenom eurosonen er sterkt påvirket. Storbritannia, med sin store finanssektor ble spesielt sterkt rammet av finanskrisa. Budsjettunderskuddet skal reduseres fra over 10 pst. av BNP til 1 pst. på 5 år. Det skal kuttes stillinger i offentlig sektor. Departementene får rundt 19 pst. kutt i budsjettene, Pensjonsalderen øker fra 65 til 66 år innen Studieavgiften øker, ledighetstrygd reduseres, moms skal økes fra 17,5 til 20 pst. En rapport fra IMF i juli 2011 analyserer et stort antall eksempler på innstramming i budsjettpolitikken. Dersom en strammer inn budsjettet med tilsvarende 1 pst. av BNP reduserer det isolert sett BNP med 0,6 pst. innen 2 år. Problemet med innstramming, spesielt når det ellers er krise og nullvekst er at selv om gjeldsveksten isolert sett blir lavere, krymper BNP slik at gjeld i forhold til BNP øker. Problemet i eurosonen er at flere land strammer inn samtidig og påvirker hverandres BNP i negativ retning. Den høye ledigheten vokser.

6 3. DE VERST UTSATTE Irland, Hellas og Portugal har måttet låne av EUs krisefond EFSF, fordi rentene ble for høye og gjelda stor. I det siste er renten steget mye på statslån i Italia og Spania. Bekymringen er knyttet til at heller ikke disse to landene skal være i stand til å betjene gjelden sin. Den italienske staten har en gjeld på 1600 mrd. euro. Dette er rundt 120 pst. av BNP. Staten betaler i gjennomsnitt 4 ½ prosent rente på gjelda. Dette tilsvarer rundt 5 ½ pst. av BNP i gjeldsrenter, og en betydelig andel av budsjettet. Så sent som for litt over ett år siden kunne Italia legge ut statsobligasjoner med 10 års løpetid med bare 4 pst rente. Nå er tilsvarende rente 7 pst. 273 mrd. euro av gjelda forfaller til betaling i løpet av neste 10 måneder. Den må da refinansieres med høyere rente. Samtidig, fordi det er budsjettunderskudd må det tas opp mer lån. Begge deler forverrer situasjonen. Forskjell i rente mellom land reflekterer forskjell i risiko for at investorene ikke får igjen investeringen. Når gjeld og rente kommer ut av kontroll forsterker dette hverandre. Økt rente øker gjeldsvekst som gir mer usikkerhet og økt rente osv. Rentedifferanse mot Tyskland. 10-års statsobligasjoner. Prosentenheter. 1. januar november Kilde: Thomson Reuters og Norges Bank En sammenlikner ofte rentenivået mellom stater ved effektiv rente på statsobligasjoner med 10 års løpetid. Renten på 10 års tyske statsobligasjoner er 1,8 pst. Spanske og italienske renter er rundt 7 prosent. Fransk rente, som lenge lå knapt 1 prosentpoeng over tysk, kom 15. november opp i 3,7 prosent. Også Frankrike er smittet og anses ikke for helt trygt. Franske banker eier mye av gjelda i Sør-Europa og økende risiko for tap her påvirker banksektoren i Frankrike, og også staten, som trolig må plukke opp mye av regningen om det går galt.

7 4. FORSØK PÅ LØSNING EUs krisefond, EFSF, opprinnelig på 440 mrd. euro, er etter gjennomførte utlån nede på 250 mrd. euro. EUs plan er å gire fondet for å bruke det som brannmur mot problemene i kriselandene. Dvs. i praksis at det blir et strukturert produkt hvor fondet sammen med andre investorer låner til kriselandene. Fondet tar de første tapene. Det jobbes med hvordan man teknisk skal gjøre dette. En har sett for seg at EFSF skulle utgjøre 20 pst, slik at samlet utlånskapasitet kom opp i 1250 mrd. euro. Den økte uroen i statsobligasjonsmarkedene den siste tiden gjør at det antas at investorer i praksis vil kreve at EFSF bidrar med 30 pst. Dette reduserer den samlete kapasiteten. Selv om den italienske renten nå er høy, vil EFSF trolig vente med å låne til Italia til et opplegg for giring er på plass, ellers må EFSF bidra alene og vil bli spist opp. En effektiv måte for å få fart på økonomien er at den europeiske sentralbanken setter ned renten, samtidig som den trapper opp kjøpene av statsobligasjoner. Det ville stimulere økonomien, og redusere rentene på statsobligasjoner. Begge deler ville lette gjeldsbyrden og redusere kravene til budsjettinnstramminger. Begge tiltak er imidlertid delvis i strid med bankens retningslinjer og praksis og sitter langt inne. Sentralbanken styrer mot en inflasjon under 2 prosent. En rente i tråd med hva kriselandene behøver kan øke inflasjonen i eurosonen. I USA, Storbritannia og Japan kjøper sentralbankene betydelig med statsobligasjoner og finansierer dermed statlige underskudd gjennom trykking av penger.. Dette bidrar til å holde obligasjonsrentene lavere. Den europeiske sentralbanken har ikke det samme mandatet. Nylig har det vært foreslått at EFSF organiseres slik at den europeiske sentralbanken ECB kan låne til EFSF mot sikkerhet i verdipapirer. Dette ville kraftig øke EFSFs kapasitet til å gi lån videre til landene i krise. Vi kan risikere at situasjonen kommer helt ut av kontroll og at land som har behov for det ikke får en ordnet gjeldsreduksjon. Det vil også ha store kostnader om eurosamarbeidet bryter sammen.

8 5. DE VIKTIGE RENTENE I EUROKRISEN I forbindelse med krisen er det mye snakk om renter. Særlig er det fokus på en øvre grense for rentene på statsobligasjoner før det går riktig ille for utsatte land. Begrepene er mange og det fremgår ikke enkelt hvorfor en er så opptatt av disse. Derfor forsøker vi i det følgende å si litt om noen av disse rentene og hvilken relevans de har for de pågående problemer. Sentralbankens rente Norges Bank eller den europeiske ECB låner penger til banker mot sikkerhet i statsobligasjoner og andre verdipapirer bankene eier. Hvis styringsrenten settes ned blir det billigere for bankene å låne. Lavere rente stimulerer økonomien direkte og styrker konkurranseevnen ved å svekke valutakursen. Bankenes utlånsrenter til publikum og rentene statene må betale på sine lån øker. Den europeiske sentralbanken satte ned sin rente på lån til bankene til 1 ¼ prosent 9. november. Men dette har hatt liten effekt på bankenes utlånsrenter. Det er fordi pengemarkedsrentene har økt så mye. Pengemarkedsrenten og bankenes utlånsrente Banker finansierer seg blant annet ved innskudd, lån i sentralbanken og lån i pengemarkedet (fra andre finansinstitusjoner) til pengemarkedsrenten. Denne stiger i Europa. Banker må ta tap på greske statsobligasjoner, og venter andre tap. De har også fått beskjed om å øke kapitalen sin. Banker kan få mistanke om at motparten kan gå konkurs, som under finanskrisa. Dette øker rentene. Fordi norske banker låner i pengemarkedet øker utlånsrentene også i Norge. Usikkerheten om pengemarkedet gjør at DnB ikke tar mot nye bedriftskunder. Påslag i pengemarkedet Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt. 1. januar november Kilde: Thomson Reuters og Norges Bank

9 Renten på statsobligasjoner (effektiv rente) En stat som bruker mer enn den krever inn i skatt må låne penger. Den vanligste måten å gjøre dette på er ved å utstede statsobligasjonslån. En obligasjon er et gjeldsbrev med en løpetid på minst et år og hvor det ikke betales avdrag underveis, kun renter. Ved forfall innfris hele lånet. Årsaken til at rentene på greske og italienske statslån (obligasjoner) går opp er at markedsaktørene ikke har tillit til at hele lånet blir betalt tilbake når lånet forfaller. Mekanismen dette skjer gjennom er at prisen på lånepapiret faller. Et lån som har pålydende 100 euro kjøpes da for en lavere pris. For en evigvarende obligasjon er forholdet enkelt. Faller lånet i pris fra 100 til 50 vil renten bli dobbelt så høy. Et lån med pålydende årlig rente på 4 pst, får da en rente på 8 pst. Litt mer komplisert blir det når lånet er begrenset i tid. Vi forklarer mekanismen nærmere i det følgende. Statsobligasjoner har en pålydende verdi, for eksempel 100 euro, som eieren får ved forfall. Renten staten betaler er markedsrenten når obligasjonen blir utstedt. Denne markedsrenten ved utstedelse kalles kupong. La oss anta at kupongen er på 4 euro. Dette rentenivået på 4 prosent var tilfelle i Italia for drøyt et år siden. Nå er renten 7 pst. Når tilliten til at landet vil innfri obligasjonen (betale tilbake lånet) synker, omsettes den i markedet til lavere verdi, for eksempel 80 euro. Den som kjøper obligasjonen til 80 euro får årlig rente på 4 euro fra staten. Vedkommende vil dermed få 4/80 i årlig avkastning, dvs. 5 prosent. Hvis vedkommende sitter med obligasjonen til forfall, får vedkommende også en gevinst på 20 euro (100 euro minus de 80 vedkommende betalte). Fordelt over 10 år tilsvarer gevinsten rundt 2 pst. per år av det vedkommende investerte. Samlet årlig avkastning kalt effektiv rente (årlig rente og verdistigning) blir rundt 7 pst. per år. Dette er nivået på Italias rente i markedet i dag. Dette innebærer også at nye lån på 100 euro må legges ut med en kupongrente på 7 euro for at noen skal slå til og låne Italia nye penger.