Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge
|
|
- Unn Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013
2 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp økonomisk krise. - Svært god utvikling i Norge. - Hittil få innvandrere fra Sør-Europa. - En har tidligere undervurdert innvandringen generelt og fra Øst-Europa spesielt. - Disposisjon - Faktorer bak innvandring generelt - Omfang og prognoser - Drivkrefter for innvandring fra Europa hvor varige er de? - Innvandring og sysselsettingsutviklingen - Konsekvenser av innvandringen kort og lang sikt
3 Faktorer bak migrasjon Generelle forklaringsfaktorer Forskjell i inntektsnivå Forskjell i ledighet Folketall i hovedgrupper av senderland Brohodeeffekt, andel fra samme landgruppe i Norge i forhold til norsk befolkning. (jo flere her, jo flere kommer) ( SSB bruker faktorene over i framskrivinger) Geografisk avstand Regelverk og praktisering EØS og medlemskap Øst-Europa i Tjenesteimport, arbeidsliv og regler sosial dumping. Asylpolitikk, familiegjenforening.
4 Å lage prognoser er vanskelig. SSBs framskriving i 2002, undervurdering av EØS- utvidelsen, så ikke finans- og eurokrise
5 Befolkningsutviklingen (SSB)
6 Rekord i innvandring og befolkningsvekst i 2012 Befolkningen økte med (1,4 pst.). Globalt 1,2 pst. Fødselsoverskudd Nettoinnvandring ( i 2011) nær ¾ av befolkningsveksten. ( I SSBs Høyalternativ fra 2002 antatt , i Mellomalternativet 13000). Nettoinnvandringen fra EU-land i Øst-Europa over i Under 1000 innvandret til Norge fra Spania i 2011, tallet doblet i Under 500 fra hver av Portugal, Italia og Hellas i Få sør-europeeere fra før gir liten brohodeeffekt.
7 Innvandring etter land 3. kvartal 2012 (SSB)
8 SSBs innvandringsframskriving i Høyalternativet basert på uendret inntektsforskjell til Europa - Mellomalternativet gradvis redusert inntektsforskjell
9 Gobalisering, migrasjon og inntektsfordeling Globalisering. Integrasjon av utviklingsland, inkl Kina, India m.fl. og Øst- Europa i verdensøkonomien Nedbygging av handelshindringer Teknologisk utvikling forenkler kommunikasjon. Kraftig økning av eksport og migrasjon fra fattige land. Vinnere: De fleste i u-land. Mange i i-land som får billigere industrivarer og tjenester. Taperne: Særlig de lavt utdannete i i-land med konkurranse fra industri og tjenesteyting fra u-land og fra migrasjon. Større inntektsforskjeller. Spesielt i USA, med lav minstelønn. Landene i Sør-Europa har hatt stor innvandring fra fattigere land.
10 Finanskrisen oppsto i USA, spredte seg i finanssystemet Bakgrunn Økende rikdom på toppen finansierte økende boliglån til gjennomsnittsamerikaneren: Betalte ikke lån, pga lav lønnsvekst, men refinansiert mot økende eiendomsverdier. Da markedet snudde var det slutt. Lavrentepolitikk stimulerte boligmarkedet. Deregulering av finansmarkedet. Konsekvenser: Svekket statsfinanser og banker i industrilandene. Økte ledigheten. Utløste eurokrisen. Boligsektoren sentralt for svak utvikling i USA: Boligpriser på topp i 2006 med 100, før krisen sprakk i 2008 nede i 79, i 2012 nede i 65, i dag 71. Langvarig effekter.
11 Hvorfor er krise i eiendomsmarkedet spesielt alvorlig? Stor andel av arbeidsstyrken engasjert i bygging av boliger og næringsbygg, når problemer slår ut blir det stor ledighet. Boligverdier faller, boligeiere etterspør mindre, gjeldsproblem. Banker taper penger og blir forsiktige med å låne ut. Når inntekter faller reduseres etterspørsel etter boliger videre. Dette tar lang tid å korrigere. Lave eiendomspriser og lite byggeaktivitet svært lenge. Dette skjedde også i Norge på 1980-tallet.
12 Euro politisk prosjekt for integrasjon Felles valuta, rente og sentralbank i Land i Sør-Europa fikk lavere lånekostnad. Tyskland bedre konkurranseevne. Ikke felles budsjett, problemer om ulik økonomisk utvikling og rente og valutakurs ikke passer enkeltland. Devaluering ikke mulig for enkeltland for å bedre konkurranseevne. Vekst- og stabilitetspakten med krav til budsjett og gjeld, ikke fulgt opp.
13 Eurokrisen 1 Felles valutakurs for sterk for Italia og Portugal, konkurranse fra Kina. Lønn i Sør-Europa økte i forhold til Tyskland etter Statsfinansene i Hellas dårligere enn antatt. Lav felles rente ga stor fart i økonomien i Irland og Spania. Stor innvandring og stor aktivitet i byggevirksomhet. Innvandring til Spania økte fra i 2000 til i 2007, og er siden falt kraftig. I Irland økte innvandringen i samme periode fra til
14 Offentlig bruttogjeld andel av BNP Spania og Irland med gode budsjetter og fallende gjeld før krisen Hellas Italia Portugal Irland Spania * 2012*
15 30 Kraftig økende arbeidsløshet 25 Spania 20 Hellas 15 Irland EU (27) 10 Sverige 5 0 Kilde: Harmonisert ledighetsrate i pst fra OECD. *2012: Jan.- Nov. Norge * 4. feb side 15
16 Eurokrisen 2 Ingen felles politikk som passer alle land. Innstrammingene reduserer BNP mye mer enn forutsatt. Utgiftskutt reduserer sysselsetting mer enn skatteøkninger. Kraftig økte renter på statslån ift før krisen. Fortsatt innstramminger og nedgang i BNP i 2013, høyt gjeldsnivå som fortsatt øker. Kollaps i eiendomsmarkedet i noen land. Lenge før ledigheten går særlig ned. Stort utvandringspotensial i lang periode.
17 Norge med sterk utvikling -Kraftig vekst i oljeinvesteringer, lav rente og økende pengebruk over budsjettet stimulerer økonomien. Økende eksportpriser og billig import. Har omstilt oss vekk fra arbeidsintensiv industri. Kjøpekraften øker betydelig. Samordning av lønnsdannelse på nasjonalt nivå -Gir stabilt små lønnsforskjeller, gjør det lettere å kombinere lav ledighet og lav inflasjon. -Fagbevegelsen blir opptatt av gode statsfinanser. (Norden med netto fordringer. Eurosonen nettogjeld over 40 pst. av BNP.) -Kan tilby moderasjon mot ekspansiv politikk, når nødvendig. Ellers i Europa mer lokal lønnsdannelse. Lønn tar av når ledigheten reduseres. Myndighetene blir forsiktige med å stimulere.
18 Oljeinvesteringer Etterspørsel fra petroleumssektoren. Prosent av BNP for Fastlands-Norge Produktinnsats. Lønnskostnader. Bruttoinvestering i fast realkapital
19 Timelønnskostnader i norsk industri i forhold til EU gir inntrykk av økende forskjell i lønnsnivå (Kilde:TBU)
20 Timelønnskostnader i industrien i 2011 gir inntrykk av forskjeller i lønnsnivå (Kilde:TBU)
21 Sysselsettingsendring , antall personer Kilde: Sammenstilling SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk (bosatt og lengre opphold) og lønnstakere på korttidsopphold (med midlertidig personnummer). 4. feb side 21
22 Sysselsettingsendring (4. kvartal ) Antall personer etter fødested Alle næringer Bygg/Anl+Vareh+Transp+Hot/Rest Innenlandsk Utenlandsk Kilde: Sammenstilling SSB s registerbaserte sysselsettingsstatistikk (bosatt og lengre opphold) og lønnstakere på korttidsopphold (med midlertidig personnummer) 4. feb side 22
23 Utenlandsandel i 2011 Kilde: Sammenstilling SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk (bosatt og lengre opphold) og lønnstakere på korttidsopphold (med midlertidig personnummer) 4. feb side 23
24 Arbeidsinnvandringen til Norge - Lønnsforskjellene mot Europa særlig store for lavlønnsyrker. Her kreves også ofte mindre språkkunnskap. Derfor mye innvandring når det gjelder bygg- og anlegg og ufaglært tjenesteyting. Mindre i høyinntekt og offentlig sektor. - Fra finanskrisen til 2011 falt sysselsettingen blant nordmenn. Veksten i sysselsetting kom fra innvandring. - En viss fortrengning og sosial dumping. - Regler om vilkår tilsvarende tariffavtaler ved offentlig innkjøp i 2008, allmenngjøring av ulike tariffavtaler på ulike tidspunkter og annen innsats mot sosial dumping.
25 Alle tenker på Få tenker på Påvirker balansen i økonomien både positivt og negativt 4. feb side 25
26 Virkning av arbeidsinnvandring på økonomien Nettoeffekten som teller Arbeidsinnvandring øker tilbud av arbeidskraft, og produksjon. De som kommer skal også leve og ha bolig. Slik øker etterspørsel etter varer og tjenester og etter arbeidskraft. Forskjell på kort og lang sikt. De som kommer er sysselsatt. Ofte bidrar de til fjerning av flaskehalser. Etter hvert skal de ha bolig og også de går ut av arbeidsstyrken etter hvert. Erstatter de norsk arbeidskraft? I noen grad. Norske studier av byggebransjen tyder på at tidligere innvandrere og lavt utdannete delvis fortrenges og lønninger presses. Arbeidstakere fra Sverige fortrenger delvis norsk ungdom. Samtidig bedres situasjonen for bedre utdannet arbeidskraft. Tjenester blir billigere.
27 Utfordringer - At de lave lønningene i Europa smitter over på Norge. Kraftig økte lønnsforskjeller vil påvirke den norske modellen. Å motvirke sosial dumping og press nedover på lønnsnivået er viktig. - Krevende med planlegging av utdanningsbehov og infrastruktur. - For stor fart på økonomi og innvandring kan gjøre at eiendomsmarkedet kommer ut av lage slik som i Spania og Irland (og i Norge på 1980-tallet). Stadig flere økonomer bekymret for dette.
28 Boligprisutvikling
29 Konklusjoner og et håp -Vi har allerede høy arbeidsinnvandring. Innvandring fra Sør- Europa vil høyst sannsynlig øke betydelig. -Viktig å motvirke presset på lønningene og sosial dumping. Ellers går vi mot en mer amerikansk samfunnsmodell. -Risiko for at kombinasjon av stor innvandring, stimulans fra oljesektoren og lave renter gir overoppheting av eiendomsmarkedet. Et håp: At den fryktelige sosiale situasjonen i Europa bedrer seg. Det vil tjene både europeiske og norske arbeidstakere.
Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling
Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte
DetaljerET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland
DetaljerHVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?
Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerDen økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?
Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,
DetaljerFRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerNOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård
NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%
DetaljerØkonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015
Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-
DetaljerBefolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området
175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området
DetaljerEn ny type arbeidsmarked
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no
Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerEndrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?
Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerEurokrisen et drama fra virkelighetens verden
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerGlobale utsikter norske muligheter
Globale utsikter norske muligheter Roger Bjørnstad Prosin-konferansen ACI- Norge, Grimstad 18. 12. april august 2013 2013 USA fortsetter innhentingen, EU faller tilbake BNP, sesongjustert. 1. kvartal 2008
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerArbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed
Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 0 10 20 30 40 50 Innvandring til Norge 1990-2010
DetaljerStorbritannia - økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/15 Storbritannia - økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv 3. Gir
DetaljerPORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/17 PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Det var en realøkonomisk krise 2. Også en finansiell krise 3. Høy arbeidsløshet 4.
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerJobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.
DetaljerKonjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge
Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet
DetaljerNorsk økonomi fram til 2019
CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten
DetaljerUtvalg om lønnsdannelsen
Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden 3. desember 13 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 1 årene som er gått siden
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerNorsk økonomi vaksinert mot
CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker
DetaljerLO-økonomenes vurdering av norsk økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/14 LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi 1. Blandet i industrilandene 2. Makrobildet i Norge 3. Hvordan går det på arbeidsmarkedet?
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
DetaljerKommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015
Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga
DetaljerEuro i Norge? Steinar Holden
Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har
DetaljerN o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011
N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling
DetaljerUtvalg om lønnsdannelsen
Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12
DetaljerMakroøkonomiske utsikter
Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08
DetaljerLønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge
Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars 2010 Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i bransjen 9 8 7 6 5 4 3 2 NITO Tekna Delta/Negotia EL&IT 1 0 2006 2007 2008
DetaljerHvordan dekkes fremtidens kompetansebehov? Torbjørn Hægeland Statistisk sentralbyrå 27. oktober 2014
1 Hvordan dekkes fremtidens kompetansebehov? Torbjørn Hægeland Statistisk sentralbyrå 27. oktober 2014 1 Hva skal vi leve av? Spørsmålet «Utdanner vi rett kompetanse for fremtiden?» er nært beslektet med
DetaljerPetroleumsvirksomhet og næringsstruktur
Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerEksporten viktig for alle
Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;
DetaljerPetroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi PETRO I og lønnsdannelse. Utvikling i norsk økonomi framskrives til 2040 ved hjelp av MODAG-modellen
Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi PETRO I og lønnsdannelse Framtidig Oljevirksomheten nedbygging og av petroleumsvirksomheten norsk økonomi på 2000- og følsomhet tallet for oljeprissjokk
DetaljerUsikkerhet og robusthet i norsk økonomi
Usikkerhet og robusthet i norsk økonomi 3 desember Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Utviklingen kan ta en uventet retning 3 Kilder: Summers, Fondskonstruksjonen skjermer
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerTrenger vi et nærings- og handelsdepartement?
Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,
DetaljerVerdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang)
Hovedpunkter Oljepris dempes av høy produksjon Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Regionen oljenedgangen flater ut (men både
DetaljerUtvalg om lønnsdannelsen
Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden 9. desember 213 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden
DetaljerØkonomisk overblikk 1/2010
Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerStorbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/16 Storbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerDen norske arbeidslivsmodellen
Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerEØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle
EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor
DetaljerStortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008
Stortingsmelding om arbeidsinnvandring Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Økende arbeidsinnvandring de siste årene 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerManglende infrastruktur
Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerKjell Senneset, Prognosesenteret
Krise i utlandet? Hva så??? Utsiktene for byggemarkedene i Norge Norsk Ståldag november 211 Kjell Senneset, Prognosesenteret SSBs siste prognoser, fra september: Litt svakere enn i juni-prognosen, men
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerGlobalisering det er nå det begynner!
Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa
DetaljerNoen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010
Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag
DetaljerFORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/2014 FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN 1. Produktivitetskommisjonen i Danmark 2. Utgangspunkt for en norsk kommisjon 3.
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerUTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA
UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA 1. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. HVA BLIR UTGANGEN PÅ DET HELE? 4. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen,
DetaljerØkonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
DetaljerLangsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken
Nordisk Arbeidsløshetsforsikringsmøte 26. - 27. juni 2014 Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør, NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 03.07.2014
DetaljerGlobalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH
Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale
DetaljerFinanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.
1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle
DetaljerKRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?
KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK? 5. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen
DetaljerGjeld og bærekraft i kommunene. Svein Gjedrem 7. desember 2017
Gjeld og bærekraft i kommunene Svein Gjedrem 7. desember 217 1 Tidsperioder 195 og -6 årene: Friere varehandel. «Financial Repression». 197 og inn på -8 årene: «The Great Inflation». 198 årene: Disinflasjon
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerOm effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet
Tema Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Marianne Røed Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Tema - presiseringer Arbeidsinnvandring? Hovedmotivet for migrasjonen er
DetaljerLitt om innvandring til Norge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/16 Litt om innvandring til Norge 1. Fortsatt høy, men avtakende nettoinnvandring 2. en fra Øst-Europa avtar 3. en fra Sverige nær
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerSSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.
SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land
DetaljerEn ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).
Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.
DetaljerFAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet
FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000
Detaljer