Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Transkript

1 Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH

2 Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale mobilitet av bedrifter, kapital og arbeidskraft Raskere teknologisk utvikling og diffusjon Deregulering i mange næringer (spesielt tjenester) Ny økonomi Ny geografi Men også internasjonalisering av for eksempel Høyere utdannelse Presse og media Noen offentlige tjenester Jan I. Haaland, Globalisering 2

3 Norske muligheter... Norge burde ha gode muligheter til å høste gevinster fra internasjonalisering og globalisering Utadvendt og frihandelsvennlig Lange tradisjoner for, og gode erfaringer med, utenlandske direkteinvesteringer Befolkning med gode språkkunnskaper Petroleums- og naturressurser Høyere utdanningsnivå enn de fleste andre land Mer kapital per innbygger enn noe annet industriland Jan I. Haaland, Globalisering 3

4 ...og utfordringer Men kanskje ikke så enkelt likevel Det økonomiske tyngdepunktet i verden flytter seg bort fra Norge Markedsstørrelse blir viktigere enn landegrenser for lokalisering av næringsvirksomhet Vi har svake tradisjoner innen høyteknologiske og forbruksrettede vekstnæringer Konkurranseutsatt sektor har til tider vært sultefôret på kvalifisert arbeidskraft og kapital...lite hjemmemarked, geografisk plassering i utkanten av Europa og politisk plassering utenfor EU representerer betydelige utfordringer for næringsliv og politikk Jan I. Haaland, Globalisering 4

5 Global utvikling noen trender Betydelig vekst i internasjonal handel i varer og tjenester Økt betydning av tjenestesektorer Andelen av total etterspørsel øker med inntektsnivået Internasjonalisering av produksjon Sterk vekst i utenlandske direkteinvesteringer (FDI) Sterk vekst i betydningen av flernasjonale selskap Fremvekst av nye økonomier Kina og India Øst-Europa Økt arbeidsmobilitet Jan I. Haaland, Globalisering 5

6 Noen internasjonale observasjoner Migrasjon (stock) BNP Eksport FDI (stock) Jan I. Haaland, Globalisering 6

7 Norsk utvikling noen trender Som andre land på noen felt Betydelig vekst i eksport og import de senere år Eksportveksten sterkere enn importveksten Tjenestehandel vokser sterkere enn varehandel Sterk vekst i utenlandske direkteinvesteringer (FDI) Særnorske trekk Liten industrisektor i fastlandsøkonomien Lav andel kunnskaps- og FoU-intensive næringer Liten evne til å tiltrekke oss mobile bedrifter Men likevel høy inntekt og produktivitet Jan I. Haaland, Globalisering 7

8 Norsk utenlandsvirksomhet Salg og sysselsetting i utlandet for de 30 største norske industrikonsernene % Salg Sysselsetting Kilde: SNF Jan I. Haaland, Globalisering 8

9 Norske direkteinvesteringer Direkteinvesteringer til og fra Norge (Beholdningstall, mrd. NOK) m r d N O K Utgående Inngående Jan I. Haaland, Globalisering 9

10 Hvorfor FDI? Markedssøkende Produksjonen flyttes nærmere markedene Unngår handelshindre og transportkostnader Kostnadsreduserende Oppsplitting av produksjonsprosessen Ulike delprosesser lokaliseres i ulike land for å utnytte kostnadsfordeler Hvorfor vekst i FDI? Markedsintegrasjon og lavere handelskostnader - fremmer kostnadsdrevet FDI FDI i Øst-Europa og Kina Utenlandske direkteinvesteringer i Norge to grunner Tilgang til naturressurser Rettet mot norsk kjøpekraft spesielt i tjenestesektorer Jan I. Haaland, Globalisering 10

11 Betydningen av nye økonomier Kina og India Sterk vekst i BNP og i internasjonal handel Potensielt stor innvirkning på verdensmarkedene Øker verdens tilbud av varer og tjenester betydelig Øker verdens etterspørsel etter varer og tjenester Handelsmønster Eksport av arbeidsintensive varer (og tjenester) Import av andre kapitalintensive varer, råvarer og energi Øst-Europa Vertsland for kostnadsreduserende FDI Hjemland for mobil arbeidskraft Potensielt betydelig marked for varer og tjenester Jan I. Haaland, Globalisering 11

12 Scenarier for global utvikling En gruppe forskere på NHH har foretatt modellberegninger av mulige langsiktige virkninger for verdensøkonomien og Norge av fortsatt globalisering representert ved Utviklingen i Kina og India Arbeidsvandring fra Øst-Europa Norske investeringer i utlandet Beregningene gir et grovt bilde av mulige utviklingsbaner på lang sikt De setter søkelyset på muligheter og utfordringer Kilde: Bjorvatn, Norman, Orvedal og Tenold De gode hjelperne, SNF 2006 Globetrotterne, SNF Jan I. Haaland, Globalisering 12

13 Kina/India tidenes tilbudssidesjokk? Næringsstruktur Kina/India: Sterk vekst i arbeidsintensiv produksjon OECD: vekst i kapital- og kunnskapsintensiv prod. Verdensmarkedspriser Arbeidsintensive varer billigere Andre varer/tjenester små endringer Råvarer og energi økt prispress Faktorpriser Kina/India: Betydelig lønnsvekst OECD: Svak lønnsnedgang, økt avkastning på investering i kapital og kunnskap Nasjonalinntekt Kina/India og OECD: Gevinster fra handel 200 % 180 % 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Arbeidsintensiv produksjon (i % av OECD 1990) Kina-India OECD Kilde: Bjorvatn, et al Jan I. Haaland, Globalisering 13

14 Mulige virkninger for Norge Endring i næringsstruktur Omstillinger fra arbeidsintensive til kunnskapsintensive bransjer (varer og tjenester) Men vi har allerede bygget ned det meste av arbeidsintensiv industri Endring i investeringsmønster Potensielt store direkteinvesteringer i utlandet For å komme nærmere markedene For å spare kostnader gjennom oppsplitting av produksjonen Endringer i arbeidsstyrken Økt andel med høyere utdannelse Potensielt stor økning i arbeidsinnvandring i en periode men deretter reversering (pga. økt lønnsnivå i Øst-Europa) Jan I. Haaland, Globalisering 14

15 Bedriftsvandring eksplosjon? Investeringslysten ute er større Jo mer man har av virksomhet hjemme Norske bedriftsinvesteringer ute mrd kr 0.25 Jo større kostnadsforskjellene er Det er positive koblinger i kunnskapsintensiv virksomhet Klyngeeffekter hjemme Læringseffekter ute Norske bedriftsinvesteringer ute Avkastning hjemme (h.akse) Avkastning ute (h.akse) FDI og kunnskapsintensiv virksomhet hjemme er derfor gjensidig selvforsterkende Kilde: Bjorvatn m.fl., Globetrotterne, SNF, Jan I. Haaland, Globalisering 15

16 Arbeidstilbud og sysselsetting Mulig langsiktig utvikling i arbeidsstyrken og sysselsettingsmønsteret Arbeidstilbud Sysselsatte (1000 normalårsverk) Arbeidsinnvandrere Skjermet Norsk, uten høyere utdannelse Norsk, høyere utdannelse 500 Konkurranseutsatt Kilde: Bjorvatn m.fl., Globetrotterne, SNF, Jan I. Haaland, Globalisering 16

17 Muligheter og utfordringer for Norge Gevinster ved globalisering Bytteforholdsgevinst Lavere pris på import Høyere priser på energi og kapitalintensiv eksport Høyere avkastning på Finansformuen ute Bedriftsinvesteringer ute Utfordringer Stort omstillingsbehov Men ikke større enn vi har sett de siste årene Inntektsfordeling Økt kapitalavkastning; moderat lønnsutvikling Regional utvikling Vekst også utenfor Oslofjordområdet? Jan I. Haaland, Globalisering 17

18 Regional utvikling Kumulativ nettoflytting Oslo-området har Oslofjord Indre østland Sør Vest Midt Nord Høyere andel av arbeidskraft med høyere utdannelse Høyere andel av kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon Resten av landet har Større del av tradisjonell konkurranseutsatt industri Utfordring Utviklingen i næringsstruktur kan da lett forsterke sentraliseringen Jan I. Haaland, Globalisering 18

19 Globalisering og økonomisk politikk Globalisering og økonomisk integrasjon endrer Grunnlaget for økonomisk politikk Mulighetene til å utøve politikk Virkningene av økonomisk politikk men behovet for god økonomisk politikk forsvinner ikke. Det trengs fortsatt Reguleringer ved markedssvikt nasjonalt og globalt Miljøpolitikk, konkurransepolitikk.. Tilrettelegging for å fremme en god næringsutvikling Næringspolitikk i vid forstand Jan I. Haaland, Globalisering 19

20 Utforming av en næringsrettet politikken Generelle krav Helhetlig politikk, fordi Det er helheten som teller Er ikke helheten konkurransedyktig, vil mobile bedrifter og folk stemme med føttene Næringsnøytral politikk, fordi Det er umulig å plukke vinnere - politikken må heller legge til rette for at de beste kan vinne Det er vanskelig å vinne vinnere Spesifikk støtte til noen næringer vil hemme andre I en integrert verden vil spesifikk støtte være både uønsket og ulovlig Jan I. Haaland, Globalisering 20

21 Elementer av en helhetlig politikk Åpne, konkurranseutsatte markeder For å sikre vekstmuligheter for konkurransedyktige næringer For å hindre sløsing av ressurser gjennom kunstig skjerming Fordi skjerming av noen bransjer hindrer andre Bygge på styrke Næringsutvikling må baseres på regionale fortrinn og større grad av regional spesialisering Næringer som viser styrke, må få utvikle seg Klyngevennlig Konkurransedyktig politikk overfor mobile aktører Sterkere samspill mellom forskning og næringsliv Sikring av kritisk masse regionalt og nasjonalt Stabile rammevilkår Jan I. Haaland, Globalisering 21

22 Elementer av en helhetlig politikk, fort. Fra distriktspolitikk til regionalpolitikk Byene som regionale tyngdepunkt Regioner som må være attraktive for bedrifter og folk Regional utvikling basert på regionale styrker og regional spesialisering Styrke intra-regional infrastruktur En mer effektiv velferdsstat Større krav til balanse mellom skatter og ytelser Mindre muligheter til kryssubsidiering Skille mellom forsyningsansvar og produksjonsansvar Konsentrasjon om kjerneoppgaver Jan I. Haaland, Globalisering 22

23 Noen konklusjoner Globaliseringen innebærer sterkere internasjonal konkurranse større mobilitet raskere teknologiske endringer Det stiller krav til mer effektiv drift i næringslivet og i det offentlige mer målrettet og helhetlig politikk vilje og evne til omstillinger bedre utnyttelse av de samlede ressurser, spesielt kunnskap og kapital Lykkes man med dette, kan globalisering bidra til vekst og utvikling hvis ikke kan det lett bli en trussel Jan I. Haaland, Globalisering 23