Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet"

Transkript

1 Tema Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Marianne Røed Arbeidslivsforskning forskerseminar

2 Tema - presiseringer Arbeidsinnvandring? Hovedmotivet for migrasjonen er å bedre arbeidsmarkedssituasjonen Empirisk sett er arbeidsinnvandrere kjennetegnet ved: - relativt unge, ofte single, - går rett inn i arbeidsstyrken Effekter? Økonomisk forskning fokuserer på jobber og lønninger Avhengige variable er gjerne - lønn, sysselstingssannsynlighet, arbeidsløshetsrisiko, i den opprinnelige befolkningen. To hovedspørsmål i den økonomiske forskningslitteraturen: 1) Hva skjer med inntektsmulighetene for arbeidsstyrken som helhet - i gjennomsnitt? 2) Hvordan påvirkes de relative inntektsmulighetene - etter utdanning, etter plassering i lønns- inntektsfordelingen, med- og uten innvandrerbakgrunn?

3 Disposisjon: Teori og empiri - Skissere noen sammenhenger basert på økonomisk teori om effekter av innvandring i arbeidsmarkedet - Referere fra en stor empirisk litteratur som prøver å beskrive hva som faktisk har skjedd i innvandringsland - Resultater av analyser basert på norske data

4 Teori tilpasningsmekanismer i markedsøkonomien I forhold til arbeidsmarkedet betyr innvandring: -en økning i tilbudet av arbeidskraft, det blir flere arbeidere pr enhet kapital/ naturresurss -en endring av arbeidstilbudets sammensetning med hensyn til kompetanse Tre generelle tilpasningsmekanismer utløses i markedet: -endringer i lønninger og/eller arbeidsløshetsrisiko og i prisen på andre produksjonsfaktorer - endringer i mobilitetsmønstrene i arbeidsmarkedet; mellom aktive og passive tilstander, mellom geografiske områder, mellom jobber, næringer -endringer i investeringenes nivå og sammensetning; hva som produseres og hvor mye

5 Innvandring påvirker (bare) tilbudet av arbeidskraft Hvis tilbudet av en type arbeidskraft øker og etterspørselssammenhengene i arbeidsmarkedet ikke påvirkes da: -Synker lønningene /stiger arbeidsløshetsrisikoen for denne typen arbeidskraft og nære alternativer (konkurrerende kompetanse) - Stiger lønningene /synker arbeidsløshetsrisikoen til arbeidskraft som benyttes i kombinasjon med den som tilbudet øker av (komplementær kompetanse) Hva skal til for at etterspørselssammenhengene ikke endres? Alt annet enn endringen i tilbudet av arbeidskraft må ligge fast: tilbudet av andre faktorer, etterspørselen i produktmarkedet, teknologi, organisasjonsstrukturen i arbeidsmarkedet Svaret på de to hovedspørsmålene blir da entydige : - Arbeidsstyrken i gjennomsnitt får redusert lønn (årsak: det blir mer arbeidskraft i forhold til andre produksjonsfaktorer) - Relative lønninger øker for komplementære arbeidskraft og synker for den konkurrerende. (årsak: den marginale produktiviteten øker for komplementær og synker for alternativ når innvandrerne ansettes)

6 Innvandringen kan påvirke etterspørselen i arbeidsmarkedet gjennom forskjellige mekanismer Kapital avkastningen øker => øke tilgang på kapital. I små åpne økonomier kan dette gå fort Kapital avkastningen vris øker relativt mye innen virksomheter som har fått større tilgang på den typen arbeidskraft de bruker mye av => relativt stor økning i tilgang på kapitel til disse sektorene. Organiseringen av arbeidsmarkedet kan bli mer (mindre) effektiv: Bedre utnyttelse av stordriftsfordeler i produksjonen Spesialiserings gevinster kan oppstå Ubalanser mellom lokale arbeidsmarkeder kan raskere oppheves hvis innvandrere er mer geografisk mobile enn den opprinnelige befolkningen Økt etterspørsel i produktmarkedet Økonomisk teori gir ikke lenger entydige svar med hensyn til Om arbeidsstyrken i gjennomsnitt får redusert lønn som følge av innvandring Hvordan relative lønninger påvirkes

7 Betydningen reguleringer i arbeidsmarkedet Minstelønn bunden i arbeidsmarkedet ligger fast Forhindrer/begrenser innvandreres mulighet til å by under => Innvandring slår i større grad ut i høyere arbeidløshetsrisiko Oppsigelsesvern Beskytter- insiderne - den opprinnelige arbeidsstyrken - mot konkurranse fra nykommere - innvandrerene => Det er først og fremst innvandrere selv som blir arbeidløse Graden av regulering kan dermed påvirke hvordan innvandringsstrømmen svinger med konjunkturene i mottakerlandet. -I regulerte arbeidsmarkeder er det lite attraktivt å innvandre når det ikke er mange ledige jobber. Resultat: Arbeidsinnvandring bidrar i større grad til å løse opp flaskehalser i oppgangstider enn til lønnsreduksjon i nedgangstider

8 Empiriske studier: Hvilke effekter måles? Det som (ofte) måles i de empirisk studiene er lønnsog/eller sysselsettings effekter av innvandring til det arbeidsmarkedet individet opererer i Må skille mellom: - Effekt av innvandring til eget marked konkurrerende (likeartet kompetanse) - Effekt av total innvandring til hele markedet komplementær (ulik kompetanse) + konkurrerende I praksis kan være vanskelig å skille mellom komplementære og konkurrerende grupper

9 Tre empiriske strategier for å identifisere lønns-og sysselsettingseffekter av innvandring 1) Regional variasjon i innvandrig. Lønns- og sysselsettingsutviklingen i geografiske områder analyseres som effekt av innvandrerandelen i område. Hovedproblemer: -Vanskelig å korrigere for at den geografiske fordelingen av innvandrere påvirkes av den økonomiske utviklingen i området -Den nasjonale migrasjonen av jobber og folk påvirkes av den regionale fordelingen av innvandringen 2) Variasjon i innvandring mellom kompetansegrupper. Lønns- og sysselsettingsutviklingen til kompetansegrupper analyseres som effekt av innvandrerandelen i gruppene innen det nasjonale arbeidsmarkedet over tid. Hovedproblem: - Finne nok variasjon mellom grupper som er tilstrekkelig ikke-konkurrerende 3) Naturlige eksperimenter. Analysere effekten på lønns- og sysselsettingsutviklingen av innvandring som er et resultat av ikke økonomiske begivenheter. Hovedproblem: -Det er få slike begivenheter

10 Studier basert på regional variasjon Lønnseffekt av at konkurrerende kompetanse innvandere Longhi et.al (2005) trekker følgende konklusjoner fra en oppsummerings (meta) analyse av studier fra USA og Europa (med i alt 350 forskjellige estimater) Det er en svakt negative lønnseffekt av innvandring til eget marked Mer negativ effekt blant de lavest utdannete og tidligere innvandrere Lønnseffekt av total innvandring Dustman et al (2007) estimerer den samlete lønnseffekten av innvandring til UK fra for forskjellige grupper Finner: - Positiv effekt for den opprinnelige arbeidsstyrken i gjennomsnitt - Negativ effekt for de lavest lønnsnivåene blant de 20% som tjener dårligs. - Mest positiv effekt for de som ligger rundt midten av lønnsfordelingen

11 Studier basert på kompetansegrupper i det nasjonale arbeidsmarkeder Borjas (2003) danner ikke-konkurrerende grupper ved å skille mellom utdanningsnivåer, erfaringslengde og år Lønnseffekt av at konkurrerende kompetanse innvandere blir betydelig mer negativ enn i de regionale studiene Lønnseffekten av total innvandring til USA i perioden : The wage impact differ dramatically across educational groups with the wage falling by 8.9 percent for high school dropouts, 4.9 percent for college graduates, 2.6 percent for high school graduates...

12 Studier basert på naturlige eksperimenter Card (1990) analyserer The Mariel boat lift : mennesker dro fra Cuba til Miami i1980. Finner ingen negativ lønnseffekt, men en reduksjon i befolkningsveksten I Miami- området Friedberg (2003) analyserer innvandringen til Israel etter Sojets fall. Befolkningen økte med 12 prosent fra Finner ingen negativ lønnseffekt for noen grupper positiv

13 Det norske arbeidsmarkedet - effekter av innvandring til eget marked Kompetansegrupper i det nasjonale arbeidsmarkede Kilde 1: Grunnlagsdataene til SSBs lønnsstatistikk. Gir representative tverrsnitt av ansatte i privat og offentlig sektor m.h.t. bl.a. timelønn, utdanning, opprinnelsesland og opplysninger om arbeidsstedets næring og geografisk beliggenhet - fra Estimerer: Log (timelønn) = αx+ βm M = andel innvandrere innen arbeidstakergruppe som er definert ved utdannings nivå (4 dummier), utdanningsfelt (8 dummier), lengde på erfaring (7 dummier). På landsbasis. X = kontroll for bl.a. erfaring, utdanning (fagfelt, nivå) fødeland, fylke og næring

14 Lønnseffekter av innvandring i Norge Effekt av et prosentpoeng endring i innvandrerandel innen egen erfarings/utdanningsgruppe på prosent endring i timelønn, 1997, 1999, 2001, 2003, MENN, HELTID Arbeidstakergrupper som analyseres Effekt av prosentandel innvandrere i markedet Vestlige Ikke-vestlige Høy og lav utdanning Alle 0.41*** -0,15 Norske 0.54*** Vestlige innvandrere 0,00 0,32*** Ikke vestlige 0,

15 Lønnseffekter av innvandring i Norge Effekt av et prosentpoeng endring i innvandrerandel innen egen gruppe på prosent endring i timelønn, 1997, 1999, 2001,2003, MENN, HELTID Arbeidstakergrupper som analyseres Effekt av prosentandel innvandrere i eget marked Vestlige Ikke-vestlige Høy utdanning Lav utdanning Alle 0,17 0,36*** Norske 0,12 0,76*** Vestlige innvandrere -0,05 0,35*** Ikke vestlige 0,00 0,37*** Alle 0,51-0,56*** Norske 0,57-0,47*** Vestlige innvandrere 0,58-0,45*** Ikke vestlige 0,10-0,16**

16 Lønnseffekter variasjon over lønnsfordelingen Arbeidstakergrupper som analyseres Høy utdanning, norsk % lønnstakere som tjener mindre Effekt av prosentandel innvandrere i eget marked Vestlig Ikke-vestlig *** *** * 0.57** * ** 0.13** Lav utdanning, norsk *** -0.51*** * -0.59*** *** *** -0.27*** -0.55*** -0.17***

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike

Detaljer

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Detaljer

Får omstillinger fram glasstaket i arbeidslivet? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning

Får omstillinger fram glasstaket i arbeidslivet? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Får omstillinger fram glasstaket i arbeidslivet? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Disposisjon 1. Hvorfor kan det være kjønnsforskjeller på toppen i arbeidsmarkedet? 2. Hvor store er kjønnsforskjellene

Detaljer

Marianne Røed og Pål Schøne Virkninger av arbeidsinnvandring en kunnskapsoversikt

Marianne Røed og Pål Schøne Virkninger av arbeidsinnvandring en kunnskapsoversikt Marianne Røed og Pål Schøne Virkninger av arbeidsinnvandring en kunnskapsoversikt Institutt for samfunnsforskning Oslo 2007 ISF 2007 Rapport 2007:12 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

RAPPORT 2005: 4. Marianne Røed. Effekter av innvandring i arbeidsmarkedet en norsk kontekst

RAPPORT 2005: 4. Marianne Røed. Effekter av innvandring i arbeidsmarkedet en norsk kontekst RAPPORT 2005: 4 Marianne Røed Effekter av innvandring i arbeidsmarkedet en norsk kontekst ISF 2005 Rapport 2005:4 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no

Detaljer

Forord... 11. Innledning... 13

Forord... 11. Innledning... 13 Innhold Forord... 11 Innledning... 13 1 Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser 17 Innledning... 17 Vekst i studenttallene gjennom 50 år... 19 Radikal økning i befolkningens utdanningsnivå...

Detaljer

Diskriminering av ikke-vestlige innvandrere: Noen empiriske funn. Marianne Røed og Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning

Diskriminering av ikke-vestlige innvandrere: Noen empiriske funn. Marianne Røed og Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Diskriminering av ikke-vestlige innvandrere: Noen empiriske funn Marianne Røed og Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Disposisjon Innledning og motivasjon Teoretisk utgangspunkt Metode: Hvordan

Detaljer

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Erling Holmøy Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Rekordhøy innvandring Etter EU-utvidelsen

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 0 10 20 30 40 50 Innvandring til Norge 1990-2010

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 24.01.2018 1 Oversikt Forrige uke lærte vi at komparative fortrinn kan brukes til å forklare handelsmønstre Et land har komparativt fortrinn i

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Innvandring og arbeidsliv Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Min klassereise Lier gartneri Trender Konjukturnedgang og økende arbeidsledighet Digitalisering. Stadig færre jobber til lavkvalifiserte.

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? - eller m.a.o., kan høyere innvandring (åpnere grenser) gi en mer effektiv fordeling av arbeidskraftsresursene mellom regioner i mottakerlandet?

Detaljer

Arbeidsinnvandring Varig gevinst?

Arbeidsinnvandring Varig gevinst? Arbeidsinnvandring Varig gevinst? Bernt Bratsberg Frischsenterets 15 års jubileum 22.01.2014 Spennende tider for norsk migrasjonsforskning EU utvidelsene i 2004 og 2007 åpnet det norske arbeidsmarkedet

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

Konsekvenser av innvandring for lønninger i det norske arbeidsmarkedet

Konsekvenser av innvandring for lønninger i det norske arbeidsmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2015 Konsekvenser av innvandring for lønninger i det norske arbeidsmarkedet En strukturell kompetansegruppetilnærming Ingelin Orten og Erik Solli Veileder: Erik Ø. Sørensen

Detaljer

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Introduksjon Ricardo Forklarer handel med forskjeller i arbeidsproduktivitet

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Påvirker innvandring lønnsveksten i Norge?

Påvirker innvandring lønnsveksten i Norge? Anders Gram Giskemo Påvirker innvandring lønnsveksten i Norge? - En flernivåanalyse av innvandringens effekt på lønnsvekst i Norge fra 2005 til 2010. Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for sosiologi

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Litt om Senter for innovasjonsforskning Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien Felles

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Påvirker innvandring investeringen i utdanning?

Påvirker innvandring investeringen i utdanning? Påvirker innvandring investeringen i utdanning? Påvirker innvandring investeringen i utdanning? Idunn Brekke Ph.d. i sosiologi, forsker 2 ved Institutt for samfunnsforskning og førsteamanuensis ved Institutt

Detaljer

Pensjon og arbeidsinsentiver

Pensjon og arbeidsinsentiver Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Arbeidsinnvandring og lønnsstruktur:

Arbeidsinnvandring og lønnsstruktur: Arbeidsinnvandring og lønnsstruktur: Erfaringer fra bygg og anlegg Bernt Bratsberg Oddbjørn Raaum Fafo Østforum, 8. september 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering

Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering Kristian Rose Tronstad Forsker Avd. internasjonale studier og migrasjon Tlf. 99 54 59 36 kristian.tronstad@nibr.hioa.no Opplegg

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Den svenske arbeidsinnvandringen: Fortrenges norsk ungdom i arbeidsmarkedet?

Den svenske arbeidsinnvandringen: Fortrenges norsk ungdom i arbeidsmarkedet? Den svenske arbeidsinnvandringen: Fortrenges norsk ungdom i arbeidsmarkedet? En empirisk analyse av ungdomsarbeidsinnvandringen fra Sverige Camilla S. Sundt Masteroppgave ved programmet Master in Economics

Detaljer

SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 30 NR 3 2013

SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 30 NR 3 2013 Denne digitale versjonen av tidsskriftet er publisert på Institutt for samfunnsforsknings nettsider, og kan kun leses på skjerm. Artiklene kan kjøpes for nedlasting og print på www.idunn.no. Abonnement

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Mandag 10.september, 2012

Mandag 10.september, 2012 ECON 2915 Mandag 10.september, 2012 Tema på forelesning de første seks gangene Økonomisk vekst (1) Innledning til økonomisk vekst. Rammeverk for analysen. (2) Produksjonsfunksjonen. Solow-modellen. (3)

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns og arbeidsvilkår

Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns og arbeidsvilkår Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns og arbeidsvilkår Bernt Bratsberg, Frischsenteret Nasjonal konferanse om trepartssamarbeid og sosial dumping Arbeidsdepartementet 21. september 2012 Bakgrunn Arbeidsinnvandring

Detaljer

Hvordan dekkes fremtidens kompetansebehov? Torbjørn Hægeland Statistisk sentralbyrå 27. oktober 2014

Hvordan dekkes fremtidens kompetansebehov? Torbjørn Hægeland Statistisk sentralbyrå 27. oktober 2014 1 Hvordan dekkes fremtidens kompetansebehov? Torbjørn Hægeland Statistisk sentralbyrå 27. oktober 2014 1 Hva skal vi leve av? Spørsmålet «Utdanner vi rett kompetanse for fremtiden?» er nært beslektet med

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3514 Anvendt økonometri

Eksamensoppgave i SØK3514 Anvendt økonometri Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3514 Anvendt økonometri Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 24. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 6 timer (09.00

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet

Detaljer

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Eksamen Econ 1410 Vår 2007 Sensurveiledning OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Svar: Med et lands bytteforhold forstår vi prisen på eksport relativt til prisen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Den konvensjonelle visdom

Den konvensjonelle visdom Fremtidens arbeidsmarked: Den konvensjonelle visdom Kravene til effektivitet og lønnsomhet blir større Det er nødvendig med hyppigere omstillinger Samlebånd erstattes med fleksibel spesialisering Hierarki

Detaljer

Utviklingen i langtidsledigheten

Utviklingen i langtidsledigheten Utviklingen i langtidsledigheten AV TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I perioden 2003 til 2007 har antall helt ledige blitt halvert. Nedgangen i ledigheten har vært større: for menn enn for kvinner. for de under

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk International Migration Outlook: SOPEMI 2009 Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009 Sammendrag på norsk Innvandring til OECD-land har gått påtagelig opp over de siste tjue

Detaljer

Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken

Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken Nordisk Arbeidsløshetsforsikringsmøte 26. - 27. juni 2014 Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør, NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 03.07.2014

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Steinar Holden, 9. september 2004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! Arbeidsmarked og likevektsledighet... 1 Modellen... 2 Lønnskurven... 2 Priskurven...

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Økt flyktningetilstrømming hvilke utfordringer følger for bosetting, kvalifisering og arbeidsmarkedsintegrering? Anne Britt Djuve, Fafo

Økt flyktningetilstrømming hvilke utfordringer følger for bosetting, kvalifisering og arbeidsmarkedsintegrering? Anne Britt Djuve, Fafo Økt flyktningetilstrømming hvilke utfordringer følger for bosetting, kvalifisering og arbeidsmarkedsintegrering? Anne Britt Djuve, Fafo Aksetittel 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer Magne Bråthen Effekten av overgangsordningen på sysselsettingen blant 67 - åringene Frem til 2008 ble alderspensjonen for 67-69

Detaljer

Likelønnsutviklingen i Norge

Likelønnsutviklingen i Norge Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Arbeidsinnvandring og lønnsutvikling

Arbeidsinnvandring og lønnsutvikling Arbeidsinnvandring og lønnsutvikling Bernt Bratsberg Avslutningskonferanse for Arbeidslivsprogrammet 27. januar 2010 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

Detaljer

Temaet for denne artikkelen er velferdseffekter av

Temaet for denne artikkelen er velferdseffekter av MARIANNE RØED: Velferdseffekter av innvandring til velferdsstaten Temaet for denne artikkelen er velferdseffekter av arbeidsinnvandring til velferdsstater for mottakerlandets innbyggere. Siden tidlig på

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Den nye verden og den nye økonomien

Den nye verden og den nye økonomien Den nye verden og den nye økonomien Ragnar Torvik Global business day 1 4. april 2017 Den gamle verden 1764: Spinning Jenny en arbeider kunne nå produsere like mye som 25 arbeidere tidligere Ludditter:

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet:

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet: Innhold INNHOLD 1 VELFERDSSTATENS BÆREKRAFT 2 2 ANTALL 62-67-ÅRINGER (YNGRE ELDRE) I BEFOLKNINGEN 3 2.1 ARBEIDSDELTAKELSE I ULIKE ALDERSGRUPPER 6 2.2 UTDANNINGSNIVÅ HOS ULIKE ALDERSGRUPPER 8 2.3 ARBEIDSDELTAKELSE

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

Omstilling Muligheter og utfordringar

Omstilling Muligheter og utfordringar Omstilling Muligheter og utfordringar Presentasjon på NFR-konferansen Arbeid, integrering og velferd 7.November 2006 Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole (NHH) 10.11.2006 1 Omstilling i norsk økonomi

Detaljer

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 2 Innvandring

Detaljer

Kvalifisering og integrering i Norge (og land vi liker å sammenligne oss med)

Kvalifisering og integrering i Norge (og land vi liker å sammenligne oss med) Kvalifisering og integrering i Norge (og land vi liker å sammenligne oss med) IMDI fagdag, Tønsberg 7/12-2017 Kristian Rose Tronstad forsker Internasjonale studier og migrsjon 67235676 kristian.tronstad@nibr.hioa.no

Detaljer

Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene?

Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene? Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene? Foredrag Vestlandskonferansen Grieghallen 16. februar 2012 Kjell G. Salvanes Professor NHH Bakgrunn Hva er det økonomiske bakteppet? Finansiell krise

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa?

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Økonomisk integrasjon i arbeidslivet og velferdsstaten Jon Horgen Friberg Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21.

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,

Detaljer

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader: Produsentene K&W: kap.9+11+1 Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste)

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Bedre bruk av arbeidskraftressursene Knut Røed

Bedre bruk av arbeidskraftressursene Knut Røed Bedre bruk av arbeidskraftressursene Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Den «vanskelig tilgjengelige» reserven Omlag 15 %

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer