Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns og arbeidsvilkår

Transkript

1 Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns og arbeidsvilkår Bernt Bratsberg, Frischsenteret Nasjonal konferanse om trepartssamarbeid og sosial dumping Arbeidsdepartementet 21. september 2012

2 Bakgrunn Arbeidsinnvandring medfører økt arbeidstilbud Økonomisk teori: Økt tilbud av arbeidskraft, lønna går ned for at bedriftene skal være villige til å ansatte flere. Kompliserende: Ulik kompetanse hos arbeidskraften; noen grupper erstattes enkelt, andre ikke Komplementariteter; en type arbeidskraft mer produktiv når bruken av en annen type øker Institusjoner/ikke fullkommen konkurranse Lang sikt; tilpasning av realkapitalen Fokus i litteraturen på lønn/sysselsetting, lite på arbeidsmiljø, arbeidstid, etc

3 Effekt av arbeidsinnvandring på lønn = forskjell i lønnsutvikling med og uten innvandring => behov for kunnskap om kontrafaktisk lønnsutvikling Empirisk: Observerer ikke fall i lønninger ved stor arbeidsinnvandring. Ofte i tider med høy lønnsvekst at vi opplever økning i antall arbeidsinnvandrere Gjennomgang av internasjonal empiriske studier viser både positive og negative effektestimater; studier konkluderer ofte med at det er ingen eller liten effekt Negative effekter for arbeidstakere med lav kompetanse; gjerne for innvandrere selv

4 Innvandringens påvirkning på arbeidsmarkedet (lønn og arbeidsvilkår) en sentral problemstilling i litteraturen. Men, vanskelig å måle («identifisere») empirisk Eksempel: Zorlu, A., and J. Hartog (2005), The Effect of Immigration on Wages in Three European Countries, Journal of Population Economics 18(1): Observerer lønnsnivå og innvandrerandeler på tvers av norske fylker i 1997 (KIRUT data): o Oslo, høyt lønnsnivå og mange innvandrere o Nord Trøndelag, lavt lønnsnivå og få innvandrere Positiv samvariasjon mellom lønnsnivå og innvandrerandel i data => innvandring har positiv effekt på lønninger, eller?? Empiriske utfordringer I. Arbeidsinnvandrere er typisk overrepresentert i arbeidsmarkeder med høy etterspørsel etter arbeidskraft; fraværende i markeder preget av lav etterspørsel. Innvandrere søker og kommer inn der jobbmulighetene er gode (både tid og rom) II. Mobilitet i majoritetsbefolkningen, herunder seleksjon i strømmen ut (når innvandrerne kommer inn) Identifikasjon krever kilde til variasjon i innvandringsstrøm som er uavhengig av etterspørselen

5 Litt om arbeidsinnvandringen (fra Europa) siste 20 år Innvandring (1000) EU8+2 Arbeid EU15 Annet Norden Andre ganger så høy innvandring i 2010 som i 1990 Særlig vekst i innvandring fra nye EU land etter av 4 arbeidsrelatert i senere år Innvandring fra Europa (alder 18 54), etter land og innvandringsmotiv

6 Mange fra Europa jobber i Norge uten å være «innvandrere» Bosatte Nye korttidsopphold Innstrømming (1000) Arbeid Annet Utstasjonert Ordinær Innstrømming av innvandrere og arbeidstakere på korttidsopphold fra Europa, Dobbelt så mange kommer på korttidsopphold enn arbeidsrelatert innvandring Nesten halvparten av disse utstasjonert av utenlandsk arbeidsgiver

7 Mange på korttidsopphold kommer igjen, år etter år Korttidsopphold (1000) Utstasjonert Ordinær Nye korttid Alle, inkl sirkulær Siden 2006, ,000 fra Europa jobber i Norge uten å være bosatt Arbeidstakere fra Europa på korttidsopphold: Ny innstrømming vs. total

8 Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns og arbeidsvilkår Fire studier fra Frischsenteret: 1. Lønn, sysselsetting og priser i bygg og anlegg; tidsutvikling på detaljert bransjenivå 2. Lønn og inntekt hele arbeidsstyrken; tidsutvikling innen kompetansegrupper 3. Ungdomssysselsetting, svenske ungdommers inntog; tidsutvikling innen fylker 4. Inntekt og bistillinger blant norske (sykehus)leger; tidsutvikling innen erfaringsnivå Studiene ser på relativ sysselsetting, lønns, eller inntektsutvikling for grupper av norske arbeidstakere, hvor noen er berørt av arbeidsinnvandring, andre ikke. Alle studiene bygger på longitudinelle individdata, registerdata

9 Studie 1: Lønn, sysselsetting og priser i bygg og anlegg Studerer bruk av utenlandsk arbeidskraft og lønn i bygg og anlegg, Identifikasjon av effekter trekker på sertifiseringsregler Lett for utlendinger å finne arbeid i snekker/tømrer og malerfagene Vanskelig i elektrisk installasjon og VVS Gir opphav til høy innstrømming til snekker og malertjenester, lav til elektrisk og VVS installasjon Lønnsvekst blant elektrikere og rørleggere «kontrafaktisk» mål på hva som ville vært lønnsveksten i andre fag dersom innstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft ikke fant sted

10 4 sentrale bidrag fra studien: a. Eksogen variasjon i innvandrerandel innen bransjer i bygg og anlegg b. Tar hensyn til og korrigerer for selektiv mobilitet blant norske bygningsarbeidere c. Ulike effekter avhengig av kompetanse? Er effektene for tidligere ankomne innvandrere sterkere? d. Priseffekter

11 Gj.snitt endring innvandrerandel Vei Glass Grunn Utleie Elektr Blikk Tak Install VVS Snekker Oppfør Bro Gulv Annen anlegg Maler Innvandrerandel 1998 Annen ferdig Dobling av innvandrerandel i snekkertjenester over tid; ingen endring i elektrisk installasjon og VVS Innvandrerandel i 1998 og årlig endring fram til 2005, etter detaljert bransje

12 Funn 1: Økt innvandring gir lavere lønnsvekst for berørte grupper Gj.snitt endring ln lønn norske arbeidstakere VVS Elektr Vei Bro Install Utleie Grunn Oppfør Annen Blikk anlegg Glass Tak Gulv Annen ferdig Maler Snekker Gj.snitt endring innvandrerandel Helning på regresjonslinje gir mål på effekten av innvandring på (ln) lønn: 0,8 Økning innv andel 1 pp gir 0,8% lavere lønn Endring i innvandrerandel og lønnsvekst , etter detaljert bransje

13 Funn 2: Effekten av innvandring «skjules» av endret sammensetning av norske arbeidstakere Install Alle Uten dem som går av Gj.snitt endring ln lønn norske arbeidstakere Vei Install Grunn Vei Oppfør Utleie Blikk Snekker VVSElektr Annen anlegg Bro Gulv Maler Elektr Glass Grunn VVS Bro Tak Oppfør Utleie Annen ferdig Annen Blikkanlegg Glass Gulv Snekker Maler Tak Annen ferdig Gj.snitt endring innvandrerandel Systematisk avgang fra bransjen: 1. Størst der innv. økte særlig mye 2. Domineres av dem med lav lønn i utgangspunktet Endring i innvandrerandel og lønnsvekst , etter detaljert bransje

14 Funn 3: Variasjon i lønnseffekter for ulike grupper arbeidstakere Lønnseffekter for nordmenn og innvandrere etter utdanning: Nordmenn Innvandrere % av sampel Lønnseffekt % av sampel Lønnseffekt Lav utdanning (.170) (.248) Fullført videregående (.168) (.319) Høyere utdanning (.201) (.370) Like effekter for innvandrere og nordmenn uten høyere utdanning, tilsier høy substitusjon Liten effekt for nordmenn med høyere utdanning, tilsier lav substitusjon

15 Funn 4: Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft gir lavere prisvekst Elektr Gj.snitt endring ln pris VVS Vei Grunn Gen. oppføring Annet Maler Snekker Helning på regresjonslinje: 1,2 Større enn lønnseffekt Gj.snitt endring innvandrerandel Endring i innvandrerandel og prisvekst , etter detaljert bransje

16 Studie 2: Wage Impacts of Immigration in Norway Økonomisk teori tilsier at effekten av innvandring på lønnsnivået for nordmenn avhenger av hvor substituerbare innvandrerne og nordmenn er. Større effekt hvis innvandrere og nordmenn er lik arbeidskraft, liten effekt hvis de er ulike. Studien ser på effekter av innvandring fra 3 verdenshjørner: Norden, andre rike land (UK, Tyskland, Polen) og fattige land utenfor Europa (Pakistan, Tyrkia, Vietnam), data fra , hele arbeidsstyrken. Metode: Borjas (2003) 32 kompetansegrupper definert ved utdanningsnivå og erfaring.

17 Dele arbeidsstyrken i 32 kompetansegrupper, gitt ved 4 utdanningsnivå (vertikalaksen) og 8 erfaringsintervall (horisontalaksen) Størst økning i innvandrerandel i lav utdanning/ lav erfaring grupper Utviklingen i innvandrerandel innen kompetansegruppe,

18 Variasjon i lønn/inntekt og innvandring på tvers av kompetansegrupper brukes til å estimere effekter av innvandring. Studien finner at innvandringen påvirker lønn blant norske arbeidstakere, effektanslag 0,5 arbeidsinntekt blant norske arbeidstakere, effektanslag 0,9 lønn blant innvandrere, effektanslag 0,9 Stor lønnseffekt av innvandring fra Norden, liten effekt av innvandring fra lavinntektsland

19 Studie 3: Den svenske arbeidsinnvandringen: Fortrenges norsk ungdom i arbeidsmarkedet? Beskrivende statistikk Svensk ungdom i arbeid i Norge Alder 17 25; tidsperiode Datakilder: koblete og ukoblete filer fra Statistisk sentralbyrå sin statistikkversjon av NAVs Arbeidstaker og arbeidsgiverregister og Skattedirektoratets Lønns og trekkoppgaveregister; SFU registrerte arbeidsforhold; Folkeregisteret; SSBs «dnrregister» Spørsmål: Hvor mange? Hvor jobber de? Hvilke bransjer? Valg av arbeidsfylke hvorfor Oslo? Analyser Påvirkes arbeidsmarkedsutfall for norske ungdommer? Fokus på skoleungdom, 17 åringer (mellom 1. og 2. år på videregående) Har de deltidsjobb? Hva har de i inntekt? Sammenligne med 25 åringer i høyere utdanning

20 Svensk ungdom i jobb i Norge: Antall svensker i Norge Landsbasis, Antall svenske ungdommer med jobb i Norge økte fra ca 1000 i 1992 til i 2009 Sterke økninger og Samsvarer med perioder med høy ungdomsledighet i Sverige (20 25% for åringer, mot ca 10% og fallende i Norge) Antall svensk ungdommer alder i arbeid i Norge,

21 Variasjon på tvers av fylker: Oslo Hedemark Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nordland Antall svensker i Norge Akershus Buskerud Oppland Sogn og fjordane Troms Finmark Østfold Rogaland Hordaland Vestfold Aust Agder Vest Agder Nord Trøndelag Telemark Halvparten av de svenske ungdommene jobber i Oslo Også mange i Akershus og Buskerud Færrest i Agderfylkene, Nord Trøndelag Ujevn tidsutvikling på tvers av fylker Antall svensk ungdom (17-25 år) i arbeid i Norge per fylke,

22 Andel svensker på lands- og fylkesnivå Norge Østfold Akershus Oslo Hedemark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Andel svensker Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finmark Andel av ungdom som er svensk per fylke, Andel = antall svenske i jobb / (antall norske bosatt i fylke + antall svenske i jobb), alder 17 25

23 Tidsutvikling i avhengig variabel: Andel i deltidsjobb etter utdannelsesnivå Andel Overkant av 70% av 17 åringer i videregående har sommerjobb eller deltidsjobb, sterkt konjunkturmønster Gutter 17 år (vgs) Jenter 17 år (vgs) Gutter 25 år (høyere utd) Jenter 25 år (høyere utd) Betinget på under utdanning i september Andel norsk ungdom i jobb, gitt at de er under utdanning,

24 Sentrale funn: 1. Økning i antall svenske ungdommer gir lavere sannsynlighet for at norsk skoleungdom alder 17 har deltidsjobb Effektanslag = 0,5 Når andelen svensk ungdom øker med 1 prosentpoeng, faller jobbraten blant norske 17 åringer med ½ prosentpoeng «2 svenske ungdommer tar deltidsjobben fra 1 norsk 17 åring» 2. Sannsynlighet for at norske studenter alder 25 har deltidsjobb er upåvirket 3. Sterke inntektseffekter: 17 åringer: 1,8 25 åringer: 0,7

25 Studie 4: Inntektseffekter blant leger Helsepersonellregister (HPR): Autoriserte leger (lisens) Kobler på inntekt og arbeidsforhold fra ulike registre, o Arbeidstakerregisteret, LTO, pensjonsgivende inntekt fra ligningsregisteret Innvandrere: Personer med legelisens og registrert inntekt/arbeid kombinert med informasjon om landbakgrunn/korttidsopphold (D nummer) Karriereforløp blant leger; turnus, videreutdanning, spesialisering Mange inntektskilder! o Hovedstilling o Bijobber o Næringsinntekt

26 Hvorfor kaste seg over legene? Typisk funn internasjonalt: Effektene av innvandring er små for innfødte med høy utdanning. Også i vår norske studie av Bygg og anlegg; null effekter for dem med høyere utdanning Hvorfor? o Positive komplementariteter? o Utenlandsk arbeidskraft med høy utdanning; hvem konkurrerer de med? Metodisk problem: Hvilket delmarked skal utenlandsk arbeidskraft med høy utdanning tilordnes? Helsepersonell: Godkjenning som sikrer likeverdige kvalifikasjoner

27 Norske og utenlandske (autoriserte) leger med yrkesinntekt i Norge, Autoriserte leger med yrkesinntekt Utenlandske ikke-bosatt Utenlandske bosatt Norske

28 Utenlandske leger fordeler seg ujevnt over karriereløpet for norske leger Foreign-born drs Year incl D-nrs w/o D-nrs

29 Andel utenlandske leger etter alder Share foreign-born drs Year incl D-nrs w/o D-nrs

30 Utenlandske leger påvirker årsinntekten til norske leger Change in log earnings (detrended) Change in foreign share Effektanslag gitt ved helning: 0,8 Årlig endring i innvandrerandel og inntekt for norske leger , etter aldersgruppe

31 Sykehusleger og inntektskilder: Effekter av andel utenlandske leger på inntekt og bijobb blant norske leger Inntektskilder for sykehuslegene SYKEHUSLEGER Kontantlønn fra hovedarbeidsgiver Har bijobb? Lønn fra bijobb Koeff på andel utenlandske leger (0.232) (0.062) (0.276) Observasjoner Sterkest effekt på biinntekter

32 Oppsummering Fire norske studier av arbeidsinnvandringens virkninger på lønn og sysselsetting blant norske arbeidstakere Finner at innvandringen presser lønna til berørte grupper Større effekt på yrkesinntekt, også virkning på arbeidstid Generelt større lønnseffekter for innvandrerne selv; tilsier ikkeperfekte substitutter Likevel, høy grad av substitusjon i bygg og anlegg for dem uten høyere utdanning Finner effekter både for lav kompetanse (skoleungdom) og høy kompetanse (sykehusleger) Aller størst effekt kommer fra innstrømming av nordiske borgere

33 Arbeidsinnvandringen demper lønnsveksten, men også prisveksten Gir betydelige konsumentoverskudd Nordisk innvandring en makroøkonomisk stabilisator; demper presset på lønninger og priser i høykonjunktur, fellesmarked gir muligheter for nordmenn i lavkonjunktur Negative lønns og sysselsettingseffekter er målt relativt til grupper som ikke er direkte berørt av innvandringen. Men har arbeidsinnvandringen en positiv effekt på økonomien; blir kaka større? Røed, Bratsberg og Schøne (2011) finner at innvandrerne øker den økonomiske effektiviteten ved å dempe regionale forskjeller

34 Relaterte studier fra Frischsenteret Bratsberg, Bernt, and Oddbjørn Raaum (2012), Immigration and Wages: Evidence from Construction, The Economic Journal, forthcoming. Bratsberg, Bernt, and Oddbjørn Raaum (2012), Labor market impacts of high skill immigration: Are doctors immune to competition? Frisch Centre, in progress. Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, Marianne Røed, and Pål Schøne (2012), Wage Impacts of Immigration in Norway, Frisch Centre, March Revised and resubmitted to Scandinavian Journal of Economics. Sundt, Camilla S. (2012), Den svenske arbeidsinnvandringen: Fortrenges norsk ungdom i arbeidsmarkedet? Masteroppgave, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.