Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/ Erik Grønn. BI erik.gronn@bi.no

Transkript

1 Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/ Erik Grønn. BI erik.gronn@bi.no

2 Hva er nyttekostnadsanalyse (NKA)? (45 min.pluss 20.min.) 1. Motivasjon. Definisjoner. 2. Hvorfor er NKA kontroversielt? 3. En strategi for en nyttekostnadsanalyse. 4. Fordelingsproblemer. 5. Verdsettingsproblemer. Tomater, sykler Arbeidskraft Liv, helse Miljø, kultur 6. Nåverdikriteriet/Diskontering over tid. Hva skal vi gjøre med de ufødte generasjoner? 7. NKA er det skjebne noe vi bare må gjøre?

3 Motivasjon. Definisjoner. Def. 1 : Nyttekostnadsanalyse er samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger - ta med alt, for alle. Eksempler 1: Bygging av Norges første jernbane mellom Oslo og Eidsvoll, Tunnel under Drøbaksundet, Bør Nordlandsbanen forlenges, En ny vinterolympiade i Norge, Boliger i Nordmarka, Bør det satses mer midler til kreftforskning, Bør det innføres 30 km fartsgrense på visse veier, Strengere sikkerhetskrav på oljeplattformene i Nordsjøen, Gratis skolemat i grunnskolen..

4 Def.2 : Nyttekostnadsanalyse (NKA) = Systematiske forsøk på å måle og veie sammen alle kostnader og gevinster ved offentlige prosjekter, med henblikk på om prosjektene bør gjennomføres eller ikke. Åpenbare vanskeligheter : Systematiske forsøk, Måle, Veie sammen, Alle gevinster og kostnader, Offentlige prosjekter, Gjennomføres eller ikke. Eksempel 2 : En vei skal kanskje bygges, fra A til B. For : Tid (X), Helse (Y) Mot : Kostnader (C), Miljø (Z). 1. Anta at en avgjørelse skal tas. 2. Anta at det finnes et riktig svar. 3. Anta at spørsmålet er viktig. Nåverdien = NV = X + Y Z C. Hm! Hva gjør vi???

5 Hvorfor er NKA kontroversielt? Økonomiske/politiske pressgrupper Liker ikke å sette kroner og øre på ting Teoretiske tåpeligheter Verdsetting av ikke-markedsmessige verdier ( moralske verdier, miljø ) endrer preferansene En mann sier om en kvinne enten A eller B : A : Jeg vil gifte meg med henne fordi jeg elsker henne. B : Jeg vil gifte meg med henne fordi jeg elsker henne og hun er arving til en million-formue. Er det en del av vår genetiske arv at visse avveiningsspørsmål skal unngås?

6 En strategi for en nyttekostnadsanalyse. 1. Identifiser alle berørte parter av et prosjekt. Hovedproblemet her er å ta med alt, i prinsippet, men samtidig unngå dobbeltellinger (en ny bro kan spare tid for beboerne rundt broen, og vil da også øke boligenes markedsverdi). Det vil ofte være tilfelle at vi bare må gi opp å prøve å tallfeste alle effektene på alle berørte grupper tall vi kan stole på er bedre enn å spå i kaffegrut. 2. Mål kostnader og gevinster hos de berørte partene hvor og når de oppstår. Vi må her skille mellom 3 tilfelle : a) Markedspriser fins og de kan brukes. b) Markedspriser fins, men de kan ikke brukes. ( Stikkord : monopoler, arbeidsløshet, skatter, eksterne virkninger, ulikevekt ) c) Markedspriser fins ikke. ( Stikkord : Tidsbesparelse, miljøgoder, kulturelle goder, rekreasjonsgoder, liv og helse )

7 3. Vei sammen kostnader og gevinster. Problemområdet har 2 dimensjoner. a) Vei sammen kostnader og gevinster på samme tidspunkt for forskjellige inntektsgrupper, alderstrinn, yrker, geografiske områder osv, a) Vei sammen kostnader og gevinster over tid for forskjellige generasjoner.

8 Fordelingsproblemer. Bør det innføres fordelingsvekter eller skal alle behandles likt? Hva med taperne ved et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt? Skal de kompenseres ( av vinnerne )? Kaldor Hicks kriteriet: Et prosjekt bør gjennomføres hvis og bare hvis det skaper nok verdier på vinnernes hender til at de,i prinsippet, kan kompensere taperne, uten at vinnerne selv taper på at en slik kompensasjon utbetales etter at prosjektet er satt i gang selv om kompensasjonen faktisk ikke betales ut.

9 Verdsettingsproblemer. Tomater, sykler. Ingen problemer. Markedsprisene er greie. Arbeidskraft. Ikke så greit. Det fins lønninger, men. Hva er kostnadene ved å sette arbeidsløse arbeidere i arbeid? Svar : Det eneste som går tapt er ( verdien av) arbeidernes fritid. Eksistensen av arbeidsledighetstrygd endrer ingenting. Liv, helse. Har et menneskeliv en uendelig verdi? Svar : Ja og Nei. På mange områder tvinges vi til å sette en pris på risikoreduksjon : Investeringer i trafikksikkerhet, redningsutstyr på skip og oljeinstallasjoner, regulering av alkohol og tobakk, forskning og utvikling av legemidler, utgifter til medisinsk behandling

10 La oss prøve begrepet Verdien av et statistisk liv = VSL: VSL = En enhets reduksjon i forventet antall dødsfall over en større populasjon av individer over en gitt periode. Vi vil gjerne ha svar på følgende type spørsmål: - Hvor mye er det verdt at risikoen for å dø på en arbeidsplass går ned fra 2% til 1%? - Hvor mye er det verdt at antall drepte på en veistrekning reduseres med 10 %? - Hvor dyr medisin kan vi benytte for å redusere dødsraten i sykdom X med 25%? Verdien av et spart liv har flere komponenter : - Personens egen velferdsgevinst - Familie og andres velferdsgevinst (spart sorg og savn) - Produksjonsgevinst: Økningen i fremtidig verdiskapning som personen kan bidra med - Sparte kostnader til behandling og medisiner

11 Teknikker for verdsetting av liv og helse : Avdekke de preferanser som ligger implisitt i samfunnets disposisjoner for øvrig En persons liv er verdt personens neddiskonterte inntekt En persons liv er verdt den neddiskonterte nåverdien av tapet hos andre hvis personen dør. En persons liv er verdt hva en selv verdsetter sitt liv til gjennom de handlinger en foretar ( forsikring) Risikofylte yrker er bedre betalt som kompensasjon for den høyere risikoen Så hva er vi verdt? Hagen-utvalget har kommet med nye anbefalinger: VSL = 30 millioner (2012-kroner) for ulykker (40-åringer) VSL for barn, til bruk i sensitivitetsanalyser, settes til 60 millioner (2012-kroner).

12 Miljø, kultur. Hva er et miljøgode? Økonomers synspunkt: Hvis X er et miljøgode, må X være godt for menneskene. ( Mennesket er alle tings mål ) Betalingsvilligheten for et miljøgode har 3 aspekter: 1. Bruksverdien (lufta vi puster inn, fisken i havet 2. Opsjonsverdien (muligheten til å kunne benytte et gode) 3. Bevarings eller eksistensverdien (truede dyrearter) Målemetoder: Indirekte metoder (eiendomspriser, tids og reisekostnader) Direkte metoder Intervjumetoder og folkeavstemninger

13 Nåverdikriteriet/Diskontering over tid. Gevinster og kostnader ved offentlige prosjekter har ofte forskjellig tidsprofil kostnadene kommer i de første årene, mens gevinstene strekker seg langt inn i fremtiden, kanskje 100 år. Hvordan skal vi gjøre slike verdistrømmer sammenlignbare? Jo, vi diskonterer. Vi beregner prosjektenes nåverdi, NV, ved hjelp av en rente, r, kalt diskonteringsrenten. Hvis B 0, B 1, -----, B T og C 0, C 1,.., C T er gevinster og kostnader av prosjektet i år (år 0) og i fremtidige år, 1,, T, har vi for nåverdien NV = B 0 C 0 + B 1+ C 1 1+r + + B T+ C T (1+r) T Størrelsen 1 1+r kalles diskonteringsfaktoren. Vi kaller videre bare 1 1+r for d, 1 1+r = d.

14 Vi tenker på to prosjekter, som begge har kostnader på 100 i år 0, og som begge skaper verdier i år 1 og år 2, men ikke noe etter år 2.

15 P1 : -100, 60, 60. P2 : -100, 0, 125. Prosjekt 2 er åpenbart det mest langsiktige prosjektet. Hva er prosjektenes nåverdi, NV1 og NV2, for forskjellige verdier av r? r=0 r=0,05 r=0,10 r=0,15 NV ,60 4,40-2,20 NV ,75 3,75-5,00

16 Det vi ser her er at ved å sette r > 0, eller d < 1, så undervurderer vi på en måte fremtidens behov - og denne diskriminering av fremtiden, eller innsnevring av perspektivet, blir sterkere og sterkere jo større r er. Er vi tilstrekkelig nærsynte, er det bare dagen i dag som teller. Hva er riktig? Har vi moralsk rett til først og fremst å tenke på oss selv? Med drivhuseffekt og global oppvarming er dette en spesielt hot problemstilling; det vi slipper ut av karbondioksyd når vi kjører bil i dag, kan bli i atmosfæren i kanskje 300 år før det utveksles med de store havdypene. Verden har blitt mer langsiktig. Finnes det moralsk forsvarlige argumenter for å operere med en r på ca. 4 %?

17 Først et logisk argument : Hvis vi er optimister og antar at mennesker skal eksistere i all fremtid ( i et uendelig antall år), så vil, med fullstendig intergenerasjonsmessig likhet, altså r = 0, dette føre til at ingen generasjon kan forbruke noe av jordens ressurser, siden jorden (universet) bare har en endelig mengde ressurser. Tre mer jordnære argumenter for en positiv r: 1. Perspektivisk forkortning. Det er en del av den menneskelige natur at vi heller vil ha noe før enn senere, alt annet likt. 2. De som kommer etter oss, nyter godt av våre investeringer og forsakelser og vil ha et mye høyere teknologisk nivå. 3. Det må aksepteres at vi har motvilje mot for store ulikheter på tvers av generasjonene.

18 Hagen-utvalget (NOU 2012:16) har kommet med nye anbefalinger om nivået på diskonteringsrenten: Et prinsipp er enkelhet (samme rente for alle typer prosjekter), videre bør offentlig forretningsdrift stå overfor samme avkastningskrav som private bedrifter, og tilslutt korrigerer man for langsiktig risiko på den måten at langsiktige prosjekter har «etter hvert» en lavere kalkulasjonsrente enn kortsiktige prosjekter.

19 Tallene: Den risikojusterte renten er 4% i første 40 årene, fra år 40 til år 75 settes den lik 3% og etter 75 år brukes en rente på 2% (miljø).

20 NKA er det skjebne noe vi bare må Mitt svar er ja. gjøre?