Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/ Erik Grønn. BI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/12-2013. Erik Grønn. BI. 46410778. erik.gronn@bi.no"

Transkript

1 Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/ Erik Grønn. BI

2 Hva er nyttekostnadsanalyse (NKA)? (45 min.pluss 20.min.) 1. Motivasjon. Definisjoner. 2. Hvorfor er NKA kontroversielt? 3. En strategi for en nyttekostnadsanalyse. 4. Fordelingsproblemer. 5. Verdsettingsproblemer. Tomater, sykler Arbeidskraft Liv, helse Miljø, kultur 6. Nåverdikriteriet/Diskontering over tid. Hva skal vi gjøre med de ufødte generasjoner? 7. NKA er det skjebne noe vi bare må gjøre?

3 Motivasjon. Definisjoner. Def. 1 : Nyttekostnadsanalyse er samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger - ta med alt, for alle. Eksempler 1: Bygging av Norges første jernbane mellom Oslo og Eidsvoll, Tunnel under Drøbaksundet, Bør Nordlandsbanen forlenges, En ny vinterolympiade i Norge, Boliger i Nordmarka, Bør det satses mer midler til kreftforskning, Bør det innføres 30 km fartsgrense på visse veier, Strengere sikkerhetskrav på oljeplattformene i Nordsjøen, Gratis skolemat i grunnskolen..

4 Def.2 : Nyttekostnadsanalyse (NKA) = Systematiske forsøk på å måle og veie sammen alle kostnader og gevinster ved offentlige prosjekter, med henblikk på om prosjektene bør gjennomføres eller ikke. Åpenbare vanskeligheter : Systematiske forsøk, Måle, Veie sammen, Alle gevinster og kostnader, Offentlige prosjekter, Gjennomføres eller ikke. Eksempel 2 : En vei skal kanskje bygges, fra A til B. For : Tid (X), Helse (Y) Mot : Kostnader (C), Miljø (Z). 1. Anta at en avgjørelse skal tas. 2. Anta at det finnes et riktig svar. 3. Anta at spørsmålet er viktig. Nåverdien = NV = X + Y Z C. Hm! Hva gjør vi???

5 Hvorfor er NKA kontroversielt? Økonomiske/politiske pressgrupper Liker ikke å sette kroner og øre på ting Teoretiske tåpeligheter Verdsetting av ikke-markedsmessige verdier ( moralske verdier, miljø ) endrer preferansene En mann sier om en kvinne enten A eller B : A : Jeg vil gifte meg med henne fordi jeg elsker henne. B : Jeg vil gifte meg med henne fordi jeg elsker henne og hun er arving til en million-formue. Er det en del av vår genetiske arv at visse avveiningsspørsmål skal unngås?

6 En strategi for en nyttekostnadsanalyse. 1. Identifiser alle berørte parter av et prosjekt. Hovedproblemet her er å ta med alt, i prinsippet, men samtidig unngå dobbeltellinger (en ny bro kan spare tid for beboerne rundt broen, og vil da også øke boligenes markedsverdi). Det vil ofte være tilfelle at vi bare må gi opp å prøve å tallfeste alle effektene på alle berørte grupper tall vi kan stole på er bedre enn å spå i kaffegrut. 2. Mål kostnader og gevinster hos de berørte partene hvor og når de oppstår. Vi må her skille mellom 3 tilfelle : a) Markedspriser fins og de kan brukes. b) Markedspriser fins, men de kan ikke brukes. ( Stikkord : monopoler, arbeidsløshet, skatter, eksterne virkninger, ulikevekt ) c) Markedspriser fins ikke. ( Stikkord : Tidsbesparelse, miljøgoder, kulturelle goder, rekreasjonsgoder, liv og helse )

7 3. Vei sammen kostnader og gevinster. Problemområdet har 2 dimensjoner. a) Vei sammen kostnader og gevinster på samme tidspunkt for forskjellige inntektsgrupper, alderstrinn, yrker, geografiske områder osv, a) Vei sammen kostnader og gevinster over tid for forskjellige generasjoner.

8 Fordelingsproblemer. Bør det innføres fordelingsvekter eller skal alle behandles likt? Hva med taperne ved et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt? Skal de kompenseres ( av vinnerne )? Kaldor Hicks kriteriet: Et prosjekt bør gjennomføres hvis og bare hvis det skaper nok verdier på vinnernes hender til at de,i prinsippet, kan kompensere taperne, uten at vinnerne selv taper på at en slik kompensasjon utbetales etter at prosjektet er satt i gang selv om kompensasjonen faktisk ikke betales ut.

9 Verdsettingsproblemer. Tomater, sykler. Ingen problemer. Markedsprisene er greie. Arbeidskraft. Ikke så greit. Det fins lønninger, men. Hva er kostnadene ved å sette arbeidsløse arbeidere i arbeid? Svar : Det eneste som går tapt er ( verdien av) arbeidernes fritid. Eksistensen av arbeidsledighetstrygd endrer ingenting. Liv, helse. Har et menneskeliv en uendelig verdi? Svar : Ja og Nei. På mange områder tvinges vi til å sette en pris på risikoreduksjon : Investeringer i trafikksikkerhet, redningsutstyr på skip og oljeinstallasjoner, regulering av alkohol og tobakk, forskning og utvikling av legemidler, utgifter til medisinsk behandling

10 La oss prøve begrepet Verdien av et statistisk liv = VSL: VSL = En enhets reduksjon i forventet antall dødsfall over en større populasjon av individer over en gitt periode. Vi vil gjerne ha svar på følgende type spørsmål: - Hvor mye er det verdt at risikoen for å dø på en arbeidsplass går ned fra 2% til 1%? - Hvor mye er det verdt at antall drepte på en veistrekning reduseres med 10 %? - Hvor dyr medisin kan vi benytte for å redusere dødsraten i sykdom X med 25%? Verdien av et spart liv har flere komponenter : - Personens egen velferdsgevinst - Familie og andres velferdsgevinst (spart sorg og savn) - Produksjonsgevinst: Økningen i fremtidig verdiskapning som personen kan bidra med - Sparte kostnader til behandling og medisiner

11 Teknikker for verdsetting av liv og helse : Avdekke de preferanser som ligger implisitt i samfunnets disposisjoner for øvrig En persons liv er verdt personens neddiskonterte inntekt En persons liv er verdt den neddiskonterte nåverdien av tapet hos andre hvis personen dør. En persons liv er verdt hva en selv verdsetter sitt liv til gjennom de handlinger en foretar ( forsikring) Risikofylte yrker er bedre betalt som kompensasjon for den høyere risikoen Så hva er vi verdt? Hagen-utvalget har kommet med nye anbefalinger: VSL = 30 millioner (2012-kroner) for ulykker (40-åringer) VSL for barn, til bruk i sensitivitetsanalyser, settes til 60 millioner (2012-kroner).

12 Miljø, kultur. Hva er et miljøgode? Økonomers synspunkt: Hvis X er et miljøgode, må X være godt for menneskene. ( Mennesket er alle tings mål ) Betalingsvilligheten for et miljøgode har 3 aspekter: 1. Bruksverdien (lufta vi puster inn, fisken i havet 2. Opsjonsverdien (muligheten til å kunne benytte et gode) 3. Bevarings eller eksistensverdien (truede dyrearter) Målemetoder: Indirekte metoder (eiendomspriser, tids og reisekostnader) Direkte metoder Intervjumetoder og folkeavstemninger

13 Nåverdikriteriet/Diskontering over tid. Gevinster og kostnader ved offentlige prosjekter har ofte forskjellig tidsprofil kostnadene kommer i de første årene, mens gevinstene strekker seg langt inn i fremtiden, kanskje 100 år. Hvordan skal vi gjøre slike verdistrømmer sammenlignbare? Jo, vi diskonterer. Vi beregner prosjektenes nåverdi, NV, ved hjelp av en rente, r, kalt diskonteringsrenten. Hvis B 0, B 1, -----, B T og C 0, C 1,.., C T er gevinster og kostnader av prosjektet i år (år 0) og i fremtidige år, 1,, T, har vi for nåverdien NV = B 0 C 0 + B 1+ C 1 1+r + + B T+ C T (1+r) T Størrelsen 1 1+r kalles diskonteringsfaktoren. Vi kaller videre bare 1 1+r for d, 1 1+r = d.

14 Vi tenker på to prosjekter, som begge har kostnader på 100 i år 0, og som begge skaper verdier i år 1 og år 2, men ikke noe etter år 2.

15 P1 : -100, 60, 60. P2 : -100, 0, 125. Prosjekt 2 er åpenbart det mest langsiktige prosjektet. Hva er prosjektenes nåverdi, NV1 og NV2, for forskjellige verdier av r? r=0 r=0,05 r=0,10 r=0,15 NV ,60 4,40-2,20 NV ,75 3,75-5,00

16 Det vi ser her er at ved å sette r > 0, eller d < 1, så undervurderer vi på en måte fremtidens behov - og denne diskriminering av fremtiden, eller innsnevring av perspektivet, blir sterkere og sterkere jo større r er. Er vi tilstrekkelig nærsynte, er det bare dagen i dag som teller. Hva er riktig? Har vi moralsk rett til først og fremst å tenke på oss selv? Med drivhuseffekt og global oppvarming er dette en spesielt hot problemstilling; det vi slipper ut av karbondioksyd når vi kjører bil i dag, kan bli i atmosfæren i kanskje 300 år før det utveksles med de store havdypene. Verden har blitt mer langsiktig. Finnes det moralsk forsvarlige argumenter for å operere med en r på ca. 4 %?

17 Først et logisk argument : Hvis vi er optimister og antar at mennesker skal eksistere i all fremtid ( i et uendelig antall år), så vil, med fullstendig intergenerasjonsmessig likhet, altså r = 0, dette føre til at ingen generasjon kan forbruke noe av jordens ressurser, siden jorden (universet) bare har en endelig mengde ressurser. Tre mer jordnære argumenter for en positiv r: 1. Perspektivisk forkortning. Det er en del av den menneskelige natur at vi heller vil ha noe før enn senere, alt annet likt. 2. De som kommer etter oss, nyter godt av våre investeringer og forsakelser og vil ha et mye høyere teknologisk nivå. 3. Det må aksepteres at vi har motvilje mot for store ulikheter på tvers av generasjonene.

18 Hagen-utvalget (NOU 2012:16) har kommet med nye anbefalinger om nivået på diskonteringsrenten: Et prinsipp er enkelhet (samme rente for alle typer prosjekter), videre bør offentlig forretningsdrift stå overfor samme avkastningskrav som private bedrifter, og tilslutt korrigerer man for langsiktig risiko på den måten at langsiktige prosjekter har «etter hvert» en lavere kalkulasjonsrente enn kortsiktige prosjekter.

19 Tallene: Den risikojusterte renten er 4% i første 40 årene, fra år 40 til år 75 settes den lik 3% og etter 75 år brukes en rente på 2% (miljø).

20 NKA er det skjebne noe vi bare må Mitt svar er ja. gjøre?

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11 I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 Foreleser: Finn R. Førsund Verdsetting av miljøgoder 1 Hvorfor verdsette miljøgoder? Det generelle utgangspunkt

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi

Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi Forelesning 6: Verdsetting Formål ulike typer verdi verdsettingsmetoder (fordeler og ulemper ved de forskjellige metodene) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av brannverntiltak

Nyttekostnadsanalyse av brannverntiltak Nyttekostnadsanalyse av brannverntiltak Brannvernkonferansen 2016 Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) Side 2 Hva er nyttekostnadsanalyse? En samfunnsøkonomisk analyse som tar sikte på

Detaljer

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Bakgrunn: Sweco i samarbeid med NIVA jobber for tiden med en utredning om økonomiske

Detaljer

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER SSØ - Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse 21.09.05 VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for

Detaljer

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler

Detaljer

Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse

Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse Stiglitz kap 10, 11 NOU 2012:16 (kap. 2 og 3) (Notater korrigert 13.04 kl 13:00) Vurdering av politiske tiltak

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger

Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger Harald Minken TØI Innlegg på Virkes samferdselskonferanse 20. november 2014 Disposisjon 1. Hvorfor vi bør bry oss om

Detaljer

Å sette pris på biblioteket er biblioteket verdt prisen? Svanhild Aabø Høgskolen i Oslo

Å sette pris på biblioteket er biblioteket verdt prisen? Svanhild Aabø Høgskolen i Oslo Å sette pris på biblioteket er biblioteket verdt prisen? Svanhild Aabø Høgskolen i Oslo Virkninger av ulike aspekter ved folkebibliotekvirksomhet: Lesing (Toyne and Usherwood, 2001) IT tilgang og tjenester

Detaljer

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Ingvild Melvær Hanssen 5. Juni 2014 DFØs nettverk for samfunnsøkonomiske analyser Rundskrivets virkeområde «Rundskrivet fastsetter

Detaljer

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Nytte- kostnadsanalyse Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Anvendt på diskrete/kontinuerlige valg Investeringer i samferdsel, høyhastighetstog Refusjon av utgifter til legemidler, sykehusbudsjett

Detaljer

Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser

Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Molde/Oslo, 15.01.2013 Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Innledning Metier og Møreforsking Molde AS (MM) gir herved en felles høringsuttalelse. NOU 2012:16 framstår som svært godt

Detaljer

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier? 1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også

Detaljer

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning». Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert

Detaljer

Introduksjon til ECON3010

Introduksjon til ECON3010 Introduksjon til ECON3010 Tone Ognedal januar 2017 1 / 18 Kursansvarlig: Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på Frontersiden Forelesninger: se forelesningsplanen Obligatorisk deltakelse

Detaljer

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom

Detaljer

2.1 Konsekvensanalyse. Hva er en konsekvensanalyse?

2.1 Konsekvensanalyse. Hva er en konsekvensanalyse? 2.1 Konsekvensanalyse Konsekvensanalyse er en metode eller teknikk som skal sette oss i stand til å beskrive forventede konsekvenser ved å foreta tiltak på vegnettet eller på andre eksisterende forhold

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Hvorfor samfunnsøkonomiske analyser? Samfunnets ressurser er knappe Fatte beslutninger til det beste for samfunnet

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer TØI rapport 501/2000 Forfattere: Hanne Samstad Tom E. Markussen Oslo 2000, 75 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som Er tradisjonell nytte-kostnadsanalyse et egnet verktøy for å evaluere den samfunnsøkonomiske

Detaljer

På vei til bedre beslutninger: om nyttekostnadsanalyse

På vei til bedre beslutninger: om nyttekostnadsanalyse På vei til bedre beslutninger: om nyttekostnadsanalyse Innlegg ved SSØ-dagen 27.1.2011 Lasse Fridstrøm instituttsjef Transportøkonomisk institutt (TØI) 28/01/2011 Page 1 Disposisjon 1. Nyttekostnadsanalyse

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper

Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper og bompengeandelen i nye prosjekter reduseres Christian Riis Professor i samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI Bomvegfinansiering Bomvegfinansiering: Virkemiddel

Detaljer

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013 economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser

Detaljer

Kan en konstruksjon bli sikker...?

Kan en konstruksjon bli sikker...? 1 Kan en konstruksjon bli sikker...? Trondheim 7. og 8.12.2005 Stein Haugen Stein.Haugen@ntnu.no Professor II (risikoanalyse), Inst for Produksjons- og Kvalitetsteknikk, NTNU Sjef FoU, Safetec Nordic AS

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport:

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport: Vedlegg 1 Grunnlag for KVU E16 Bjørgo -Øye Underlagsrapport: Prissatte konsekvenser E16 Bjørgo Øye 15. mars 2011 Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 2 Metode... 2 Prosjektforutsetninger... 2 1 Beregningsresultater

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Innhold 1. Miljøtiltak innen mobilitet 2. Kan samfunnsøkonomisk analyser gjennomføres for mobilitetstiltak?

Detaljer

Nytte- kostnadsanalyse. Torino og Vista Analyse AS

Nytte- kostnadsanalyse. Torino og Vista Analyse AS Nytte- kostnadsanalyse Steinar Strøm, Universitetet i Torino og Vista Analyse AS 16.2. 2011 Anvendt på diskrete/kontinuerlige valg Investeringer i samferdsel, høyhastighetstog Refusjon av utgifter til

Detaljer

ULIKE METODER FOR BEREGNING AV HVA ET LIV ER VERDT.

ULIKE METODER FOR BEREGNING AV HVA ET LIV ER VERDT. TR 530 Prosjektoppgave ULIKE METODER FOR BEREGNING AV HVA ET LIV ER VERDT. TIL BRUK I NYTTEKOSTNADS ANALYSER. Avgitt av student Bjørnar Aas Studentnummer: 980196 Høgskolen i Molde 11.04.2002 2 1Sammendrag

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

BELLONA. Bellonas høringsuttalelse NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. www.bellona.no Finansdepartementet ostmottak fin.de.no.

BELLONA. Bellonas høringsuttalelse NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. www.bellona.no Finansdepartementet ostmottak fin.de.no. BELLONA www.bellona.no Finansdepartementet ostmottak fin.de.no. Oslo, 27/01/2013 Deres ref: 11/951 JNH/NZM Bellonas høringsuttalelse NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. Det vises til høringsbrev av

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet IS-1281 Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Heftets tittel: Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Utgitt: 06/2005 Bestillingsnummer:

Detaljer

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping, 23. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK. No. 0115 BJØRN SANDVIK

ARBEIDSNOTAT. Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK. No. 0115 BJØRN SANDVIK ARBEIDSNOTAT No. 0115 BJØRN SANDVIK FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN Formueskatt på unoterte foretak Bjørn Sandvik Institutt for økonomi, UiB August 3, 2015

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

En lysende idé på det store verdensmarkedet. - Hvordan tørre tenke stort!

En lysende idé på det store verdensmarkedet. - Hvordan tørre tenke stort! En lysende idé på det store verdensmarkedet. - Hvordan tørre tenke stort! Hvem er jeg? Siri Damsleth Skøien (30) Gründer av Comlight AS- Daglig leder Diplommarkedsfører BI, spesialisering bedriftsutvikling

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse side 1 side 2 Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse Motivasjon Vika Konferansesenter, 22. september Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold

Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold Håndbok 140 Konsekvensanalyser EFFEKT 6 Interreg Drift og vedlikehold av lavtrafikkerte veger Teknologidagene, Trondheim 14. oktober 2010 Anders Straume,

Detaljer

Verdsetting av luftforurensning og støy

Verdsetting av luftforurensning og støy Verdsetting av luftforurensning og støy Kristin Magnussen, Ståle Navrud og Orlando San Martin Kristin.magnussen@sweco.no 1 Verdien av tid, sikkerhet og miljø i transportsektoren Formål: Nye enhetspriser

Detaljer

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi: Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 29.01.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte

Detaljer

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et

Detaljer

Rapport 5/2002. Miljø og nyttekostnadsanalyse. Noen prinsipielle vurderinger. Karine Nyborg

Rapport 5/2002. Miljø og nyttekostnadsanalyse. Noen prinsipielle vurderinger. Karine Nyborg Rapport 5/2002 Miljø og nyttekostnadsanalyse Noen prinsipielle vurderinger Karine Nyborg Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport 5/2002

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 11.1 Årlige innbetalinger 600 000 - utbetalinger til variable kostnader 350 000 - utbetalinger til betalbare faste kostnader 50 000 Årlig innbetalingsoverskudd

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder?

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder? Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper 1. Hvem er du? 10 9 88.8% 7 5 4 3 1 11.2% 1 2 1 Kvinne 2 Mann Kvinne 11,2% Mann 88,8% N 169 2. Hva er din alder? 10 9 7 5 4 3 29.2% 38.7% 1 15.5%

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30. 1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse.

Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse. Økonomisk Institutt, september 2006 Robert G. Hansen, rom 207 Oppsummering av forelesningen 08.09 Hovedtemaer: () Noen kostnadsbegreper (S & W kapittel 2 i både 3. og 4. utgave) (2) Handel: bsolutte og

Detaljer

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? 1 Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? NTL-konferanse 17. februar 2017 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall 20-66 år per person 67+ år 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000

Detaljer

MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy

MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Skriftlig eksamen: MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Eksamensdato: 19.06.2002, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

= 5, forventet inntekt er 26

= 5, forventet inntekt er 26 Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Seminar for Aetat 17. mars 2005 Agenda 9:00 Introduksjon Aetat/SSØ 9:10 Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser. Gruppeleder Espen Frøyland, SSØ 9:20 Gjennomgang av de viktigste

Detaljer

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1. Vidar Christiansen Eksamen i econ360 H0 sensorveiledning. Oppgave U / N F U / X N U / N U / X er den kompensasjon i form av økt forbruk av gode som forbrukeren må ha for å være villig til å arbeide en

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

Department of Economics University of Oslo

Department of Economics University of Oslo - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Grønne skatter og miljøavtaler Michael Hoel, CREE/UiO Frokostseminar 9. februar 2016 NOU 2015:15 SETT PRIS PÅ MILJØET Medlemmer: Lars-Erik Borge,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Pensjonsopptjening og uttak to sider av samme sak? Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjonsopptjening og uttak to sider av samme sak? Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjonsopptjening og uttak to sider av samme sak? Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon overalt Pensjon er vanskelig Gjennom generasjoner er dette sagt og trolig ment Pensjonsreformen brakte helt nye

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13 Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser Bakgrunn Prosjekt: Metodeutvikling for nytte-kostnadsanalyser av nasjonale databaser, med utprøving på nasjonal

Detaljer

Ledernes barrierer i sykefraværsarbeidet hvordan brytes de? Lillestrøm 7. November 2006 Professor Aslaug Mikkelsen

Ledernes barrierer i sykefraværsarbeidet hvordan brytes de? Lillestrøm 7. November 2006 Professor Aslaug Mikkelsen Ledernes barrierer i sykefraværsarbeidet hvordan brytes de? Lillestrøm 7. November 2006 Professor Aslaug Mikkelsen Er ledernes atferd som en bombe i lasten? Lederne kan fremme helse og virke inkluderende

Detaljer

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM Høringsinstanser iht. vedlagte liste DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT I-iORDALAND FYLKESKOiVllvlUNL Saknr. 2_C>l2jC>8S2 p;3ok.nr. / 19 OKT, 201/ Arkivnr, I OO Saksh. Ilksp. U.ofi'. Deres ref Vår ref 11/951JNH/NZM

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?

Detaljer