Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk"

Transkript

1 Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk Formål - forstå hovedlinjene i norsk miljøpolitikk (ulike forvaltningregimer, prinsippene bak virkemiddelbruk) se disse hovedlinjene i et historisk perspektiv (hvor var vi hvor er vi hvor går vi?) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Disposisjon Dagens norske miljøpolitikk forvaltningsområder forvaltningsprinsipp bruk av økonomiske virkemiddel? Langsiktige linjer i norsk miljøpolitikk fra "klassisk vern" til "aktiv planlegging" "nye" miljøproblemer klima oljesektoren hva sier forskninga om norsk miljøpolitikk E. Romstad: ECN 170 Forelesning

2 Norsk miljøpolitikk (1) Virkemiddel Politikkelement Vern/forbud Plan Økonomi Arealforvaltning Fylke/kommune Tilskott enkelte bruksformål Arter Biologisk mangfold Forurensninger Kraft/næringsinteresser (verker og bruk) Klima Rødliste/trua "Frivillig" vern Nasj.park/reserv. Adm.kvoter Konsesjoner Noen utslippsskatter Drivstoffavgifter Oms.kvoter Merknad: Rovdyrforvaltning et spesielt og konfliktfylt område med masse "følelser". Rovdyrsonepolitikken har ikke vært spesielt vellykka (gjelder både fra miljø- og næringssynspunkt)... norsk miljøpolitikk (2) Miljøstatus De fleste "punktutslipp" er nå korrigert unnatak: kloakk fra spredt bebyggelse Arealavrenning ("diffuse utslipp") fra landbruket (overgjødsling) gjenstår fortsatt sprøytemiddelrester: bedre men ikke full kontroll Biologisk mangfold: store utfordringer gjentstår (spes. knytta til arealbruk) artsvern OK, men arters overlevelse spes Konsesjonssakene som har fått mest fokus: oljeboring i Lofoten E. Romstad: ECN 170 Forelesning

3 ... norsk miljøpolitikk (3) Økonomiske virkemidler miljøavgiftsutvalgene (Finansdept) klimapolitikken: omsettelige kvoter (MDep + Fin) arealforvaltninga (landbruk): arealstøtte (LMD) Kompensasjonsordninger (bøte på skade til særdeles utsatte grupper) erstatning for rovdyrtap (LMD) merknad 1: Sverige har et system med betaling etter forventa tap, ikke faktiske tap merknad 2: Hvorfor ikke kompensasjon til eiere av jaktretter? Norsk miljøpolitisk historie (1) Hovedtrekk: Fra klassisk vern til aktiv planlegging Miljøpolitikken fram til 1970 klassisk vern (artsvern, nasjonalparker) kraftutbyggingskonfliktene (Mardøla, seinere Alta) noen enkeltsaker på forurensingssida (fluorutslippa Årdal-Sunndal)... etter 1970 miljøpolitikken inn i planarbeidet (nasjonale planer, etter hvert også kommuneplanene) Miljøverndepartementet oppretta 1972 (prof. Olav Gjærevoll NTH -- "blome Olav") "føre-var" prinsippet E. Romstad: ECN 170 Forelesning

4 ... norsk miljøpolitisk historie (2) Miljøproblemer viser seg over tid tallet: DDT og andre profilerte miljøgifter i dag ute av bruk: bidragende årsak til at rovfugl som ørn og falk er i framvekst (arter på toppen av næringskjeden, DDT påvirka hardhet i egga) nye: kommer stadig til (70-tallet: PCB/asbest) siste: klima / olje Nye problemer: en del av miljøpolitikkens egenart -- vil alltid være på etterskudd, sjøl med en "føre-var" politikk avvegning: hvor mye føre var ("for mye": og noen kostnader)... norsk miljøpolitisk historie (3) Norsk miljøpolitikk påvirka/forma av næringslivsinteresser ingen "bombe" - politikk utvikles med viktige interessenter involvert (= demokratiforståelse) to nyere dr.grader ved UiO: sterke økonomiske interesser, med industrien i førersetet, har spilt en nøkkelrolle innen disse politikkområdene miljøinteresser, i allianse med naturvitenskapelige miljøer, vært betydningsfulle motkrefter Norsk klimapolitikk: PIL og NHO E. Romstad: ECN 170 Forelesning

5 ... norsk miljøpolitisk historie (4) Fluorutslipp fra aluminiumsverka i Årdal og Sunndal (50-tallet) løfta sakene opp på nasjonalt nivå: første forurensningssak som fikk nasjonal oppmerksomhet starten: industriprep. møtte som sakkyndige sakkunnskap ikke omgjort til forurensningspolitikk uten engasjerte aktører: stor betydning gjennom kombinasjon av veterinærmedisinske diagnoser og en sterk landbruksinteresse... norsk miljøpolitisk historie (5) Fra fluor i Årdal/Sunndal til sur nedbør sosiale bevegelser stor betydning i allianse med naturvitenskapelige miljøer i overgangen til 1970-talle motkreftene vant fram vedr. oljefyrt kraftverk i Vestfold (Røykskaderådet sa nei til konsesjon) 80-tallet: sur nedbør (fra England + kontinentet) omfattende skogprosjekt skulle dokumentere forsuringseffekter, men mislyktes Eilif Dahl (UMB): ikke rart - bufringskapasiteten i jord er stor - planter dør ikke av forsuring men av aluminiumsforgiftning (sideeffekt av at forsuringsbufferen aktiveres) E. Romstad: ECN 170 Forelesning

6 Dagens miljøutfordringer Klima lønnsomt for verden (Sternrapporten) men best for den enkelte å være gratispassasjer på at andre gjør noe 1/N : "gratispassasjer" - byrdefordeling nasjonale og internasjonale virkemidler Biologisk mangfold har ikke fått på plass prinsipp for arealforvaltning i Norge (eller resten av verden) mulig unnatak: Australia's "bush tender" egen forskning: auksjoner av biologisk mangfold kontrakter Oppsummering Hovedtrekk over tid: klassisk vern plan miljøstatus har gjennomgående blitt bedre (punktutslipp og giftige stoff) "velstandsfella" : bruk og kast Bredt spekter av virkemiddel økonomiske virkemiddel mest brukt på de "nye problema" = klima "Føre var" innført på "pratestadiet", men aldri skikkelig operasjonalisert - (økonomi: opsjonsverdi) E. Romstad: ECN 170 Forelesning

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse")

Detaljer

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, eksterne effekter Formål gi en faglig basis for å forstå hvorfor miljøproblem oppstår og hvordan de kan korrigeres kople årsaker og korrigeringer til

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi

Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi Forelesning 6: Verdsetting Formål ulike typer verdi verdsettingsmetoder (fordeler og ulemper ved de forskjellige metodene) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Diskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013

Diskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013 Diskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013 Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske øyne

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018 Innhold Når

Detaljer

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

Rettferdige virkemidler - det er mulig!

Rettferdige virkemidler - det er mulig! Rettferdige virkemidler - det er mulig! Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap www.umb.no/handelshogskolen/ Bakgrunn og disposisjon Bakgrunn betydeligb summer brukt

Detaljer

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Gardermoen 26. oktober 2009 Harald Noreik Seniorrådgiver Avd. for regional planlegging, Miljøverndepartementet Disposisjon Mål og status for vindkraftutbyggingen

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Virkemidler for innovasjon

Virkemidler for innovasjon Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser

Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser Formål - forstå prinsipp for forvaltning av fornybare ressurser (Hotellings regel med modifisering for fornybar) stabilitet i biologiske populasjoner

Detaljer

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Last ned Mellom himmel og jord - Ottar Julsrud Last ned Forfatter: Ottar Julsrud ISBN: 9788274775664 Antall sider: 163 Format: PDF Filstørrelse: 10.56 Mb Et øyeblikksbilde fra miljødebatten gir kanskje

Detaljer

Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken

Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken

Detaljer

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Agenda Hva har vi gjort i prosjektet Hvorfor har vi gjort dette? Funn Anbefalinger Hva: Fossilfritt landbruk innen 2030 Overgang mot bioøkonomi, samspill mellom industri

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30. 1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning

Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning Heidi Sørensen, statssekretær i Miljøverndepartementet Vansjøkonferansen, Moss, 23.09.08 Kjære alle sammen Det er en glede

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Ås kommune - endelig behandling. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Ås kommune - endelig behandling. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Plan for ivaretakelse av naturmangfold i - endelig behandling Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-14 Behandlingsrekkefølge Møtedato Klima- og miljøutvalg 09.04.2019 Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

Miljøforvaltning mellom lovverk og penger

Miljøforvaltning mellom lovverk og penger Miljøforvaltning mellom lovverk og penger Arild Vatn Institutt for miljø- og utviklingsstudier Presentasjon på Forskningsrådets konferanse Norsk miljøforskning underveis. Scandic Holmenkollen Park, Oslo,

Detaljer

REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER. Eirin Hongslo

REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER. Eirin Hongslo REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER Eirin Hongslo REINMAN Finansiert av Norges forskningsråd: Miljø 2015 Samarbeid mellom NINA og Institutt for landskapsplanlegging (UMB)

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Arealstrategi og dispensasjoner

Arealstrategi og dispensasjoner Arealstrategi og dispensasjoner Mathea Nybakke 28. November 2018 Foto: Mathea Nybakke Disposisjon EVAPLAN 2008 fungerer plan- og bygningsloven etter intensjonene? Arealstrategi Hva? Hvorfor? Eksempler

Detaljer

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk

Detaljer

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet EUs KLIMAPAKKE Fra sprikende staur til skreddersøm? Jørgen Wettestad Seminar om EUs satsning på fornybar energi, Polhøgda 17/6 2009 Struktur Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Kommuneplan for Vågan

Kommuneplan for Vågan Vågan kommune Kommuneplan for Vågan Forslag til planprogram for revisjon av arealplanen Regionalt planforum Bodø 12. juni 2013 Eirik Wiggen, Norconsult AS Kommunal planstrategi 2013 Kommuneplanen fra 2008

Detaljer

Frisch-senteret 15 år

Frisch-senteret 15 år Frisch-senteret 15 år Senteret som premissleverandør for forvaltning og politikk Tom Rådahl 22. januar 2013 1 Klima- og Klima- og miljødepartementet Politikk dekker et bredt spekter Konsentrerer meg om

Detaljer

Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16. Kommunens bruk av veiledning og tilsyn

Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16. Kommunens bruk av veiledning og tilsyn Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16 Kommunens bruk av veiledning og tilsyn Kommunen er lokal barnehagemyndighet Kommunen har som lokal barnehagemyndighet tre virkemidler

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

Høyring av regional plan etter vassforskrifta. Sølve Sondbø, seniorrådgjevar

Høyring av regional plan etter vassforskrifta. Sølve Sondbø, seniorrådgjevar Høyring av regional plan etter vassforskrifta Sølve Sondbø, seniorrådgjevar FormåVassforskrifta sitt formål: Sikre at vassførekomstar skal minst oppretthalde eller oppnå God økologisk og god kjemisk tilstand

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www.vista-analyse.no Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg. Last ned

Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg. Last ned Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg Last ned Forfatter: Svein Sjøberg ISBN: 9788205376441 Antall sider: 440 Format: PDF Filstørrelse:32.32 Mb Naturfag som allmenndannelse er blitt et

Detaljer

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen 2 Hovedpunkter i innlegget Bakgrunn Hva sier bestillingen fra 2007 Hva er en regional

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:

Detaljer

Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten

Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten Innhold 7 Forord... 5 Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett... 15 1.1 Innledning om miljøforvaltningsrett... 15 1.2 Hva omfatter miljøforvaltningsretten?... 17 1.3 «Miljøhensyn», «miljøinteresser»,

Detaljer

Landbrukspolitikk "sett fra LMD"

Landbrukspolitikk sett fra LMD Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitikk "sett fra LMD" Presentasjon Norsk landbrukssamvirke Leif Forsell 31.01.18 Torbjørn Tandberg "For å skjøna ting i makro, må du skjøna dei i mikro" - Fra

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv Statssekretær Kjetil Lund EnergiRike-konferansen 7.-8. august 2012 1 Vi må kutte utslippene med 50-85 % innen 2050 Globale utslipp av klimagasser

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering vedtatt i Planstrategi 2017-2020 Planene inngår i plan- og styringssystemet beskriver hvordan vi samordner planer beskriver

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven 4/10: Saksbehandlingsregler og arealplanlegging

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Overvåking av fjorden i 40 år Interkommunalt samarbeid for å Koordinere overvåkning av miljøforholdene i en felles fjord. Varsle dersom en

Detaljer

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Forsker Arne Fredheim 1 Kunnskap som strategisk virkemiddel for utviklingen av havbruksnæringen og forvaltning av villaksressurser Kunnskap fra andre sektorer

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Landbruksmeldinga en samfunnsøkonomisk kommentar

Landbruksmeldinga en samfunnsøkonomisk kommentar Landbruksmeldinga en samfunnsøkonomisk kommentar Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap http://www.umb.no/handelshogskolen/ Bakgrunn og hovedtema 2 Bakgrunn (slik

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Verdensarvutredning i Lofoten

Verdensarvutredning i Lofoten Verdensarvutredning i Lofoten Orientering 03.03.11 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten Lofoten består av seks øykommuner: Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy

Detaljer

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Geonor-konferansen Mo i Rana, 1.-2. februar 2012 Norsk Bergindustri "Hvordan mobilisere Bergindustrien for økt FoU-aktivitet? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Hva ønsker vi at bergindustrien

Detaljer

Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål

Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål Underdirektør Trond Løfsgaard Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1 CV NLH Landbruksøkonomi 1978 Herredsagronom Sørum Fylkesagronom i arealforvaltning

Detaljer

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Per Ingvar Haukeland Senter for natur- og kulturbasert nyskaping -Bø Kystnasjonalparkseminar 14. oktober 2010

Detaljer

Interaktiv del med bruk av mentometer: FVP Kap. 5 Prioriteringer i planarbeidet

Interaktiv del med bruk av mentometer: FVP Kap. 5 Prioriteringer i planarbeidet Interaktiv del med bruk av mentometer: FVP Kap. 5 Prioriteringer i planarbeidet Vannregionutvalgsmøte 26. mai 2015 vannregion Glomma Del av prosjektet Glomma & Lågen United -Innovative grep for bære- og

Detaljer

REGIONAL PLAN LOKALISERING TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN. Styringsgruppens møte 27. juni 2018

REGIONAL PLAN LOKALISERING TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN. Styringsgruppens møte 27. juni 2018 REGIONAL PLAN LOKALISERING TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN Styringsgruppens møte 27. juni 2018 Agenda 1. Velkommen og presentasjonsrunde 2. Styringsgruppens oppgave og mandat 3. Samarbeid i styringsgruppen

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Salten. -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre. Jan Wasmuth

Salten. -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre. Jan Wasmuth Salten -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre Jan Wasmuth De tre vannområdene Nord-Salten Hamarøy Sørfold Steigen Deler av Tysfjord

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer