Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk"

Transkript

1 Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk Formål - forstå hovedlinjene i norsk miljøpolitikk (ulike forvaltningregimer, prinsippene bak virkemiddelbruk) se disse hovedlinjene i et historisk perspektiv (hvor var vi hvor er vi hvor går vi?) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Disposisjon Dagens norske miljøpolitikk forvaltningsområder forvaltningsprinsipp bruk av økonomiske virkemiddel? Langsiktige linjer i norsk miljøpolitikk fra "klassisk vern" til "aktiv planlegging" "nye" miljøproblemer klima oljesektoren hva sier forskninga om norsk miljøpolitikk E. Romstad: ECN 170 Forelesning

2 Norsk miljøpolitikk (1) Virkemiddel Politikkelement Vern/forbud Plan Økonomi Arealforvaltning Fylke/kommune Tilskott enkelte bruksformål Arter Biologisk mangfold Forurensninger Kraft/næringsinteresser (verker og bruk) Klima Rødliste/trua "Frivillig" vern Nasj.park/reserv. Adm.kvoter Konsesjoner Noen utslippsskatter Drivstoffavgifter Oms.kvoter Merknad: Rovdyrforvaltning et spesielt og konfliktfylt område med masse "følelser". Rovdyrsonepolitikken har ikke vært spesielt vellykka (gjelder både fra miljø- og næringssynspunkt)... norsk miljøpolitikk (2) Miljøstatus De fleste "punktutslipp" er nå korrigert unnatak: kloakk fra spredt bebyggelse Arealavrenning ("diffuse utslipp") fra landbruket (overgjødsling) gjenstår fortsatt sprøytemiddelrester: bedre men ikke full kontroll Biologisk mangfold: store utfordringer gjentstår (spes. knytta til arealbruk) artsvern OK, men arters overlevelse spes Konsesjonssakene som har fått mest fokus: oljeboring i Lofoten E. Romstad: ECN 170 Forelesning

3 ... norsk miljøpolitikk (3) Økonomiske virkemidler miljøavgiftsutvalgene (Finansdept) klimapolitikken: omsettelige kvoter (MDep + Fin) arealforvaltninga (landbruk): arealstøtte (LMD) Kompensasjonsordninger (bøte på skade til særdeles utsatte grupper) erstatning for rovdyrtap (LMD) merknad 1: Sverige har et system med betaling etter forventa tap, ikke faktiske tap merknad 2: Hvorfor ikke kompensasjon til eiere av jaktretter? Norsk miljøpolitisk historie (1) Hovedtrekk: Fra klassisk vern til aktiv planlegging Miljøpolitikken fram til 1970 klassisk vern (artsvern, nasjonalparker) kraftutbyggingskonfliktene (Mardøla, seinere Alta) noen enkeltsaker på forurensingssida (fluorutslippa Årdal-Sunndal)... etter 1970 miljøpolitikken inn i planarbeidet (nasjonale planer, etter hvert også kommuneplanene) Miljøverndepartementet oppretta 1972 (prof. Olav Gjærevoll NTH -- "blome Olav") "føre-var" prinsippet E. Romstad: ECN 170 Forelesning

4 ... norsk miljøpolitisk historie (2) Miljøproblemer viser seg over tid tallet: DDT og andre profilerte miljøgifter i dag ute av bruk: bidragende årsak til at rovfugl som ørn og falk er i framvekst (arter på toppen av næringskjeden, DDT påvirka hardhet i egga) nye: kommer stadig til (70-tallet: PCB/asbest) siste: klima / olje Nye problemer: en del av miljøpolitikkens egenart -- vil alltid være på etterskudd, sjøl med en "føre-var" politikk avvegning: hvor mye føre var ("for mye": og noen kostnader)... norsk miljøpolitisk historie (3) Norsk miljøpolitikk påvirka/forma av næringslivsinteresser ingen "bombe" - politikk utvikles med viktige interessenter involvert (= demokratiforståelse) to nyere dr.grader ved UiO: sterke økonomiske interesser, med industrien i førersetet, har spilt en nøkkelrolle innen disse politikkområdene miljøinteresser, i allianse med naturvitenskapelige miljøer, vært betydningsfulle motkrefter Norsk klimapolitikk: PIL og NHO E. Romstad: ECN 170 Forelesning

5 ... norsk miljøpolitisk historie (4) Fluorutslipp fra aluminiumsverka i Årdal og Sunndal (50-tallet) løfta sakene opp på nasjonalt nivå: første forurensningssak som fikk nasjonal oppmerksomhet starten: industriprep. møtte som sakkyndige sakkunnskap ikke omgjort til forurensningspolitikk uten engasjerte aktører: stor betydning gjennom kombinasjon av veterinærmedisinske diagnoser og en sterk landbruksinteresse... norsk miljøpolitisk historie (5) Fra fluor i Årdal/Sunndal til sur nedbør sosiale bevegelser stor betydning i allianse med naturvitenskapelige miljøer i overgangen til 1970-talle motkreftene vant fram vedr. oljefyrt kraftverk i Vestfold (Røykskaderådet sa nei til konsesjon) 80-tallet: sur nedbør (fra England + kontinentet) omfattende skogprosjekt skulle dokumentere forsuringseffekter, men mislyktes Eilif Dahl (UMB): ikke rart - bufringskapasiteten i jord er stor - planter dør ikke av forsuring men av aluminiumsforgiftning (sideeffekt av at forsuringsbufferen aktiveres) E. Romstad: ECN 170 Forelesning

6 Dagens miljøutfordringer Klima lønnsomt for verden (Sternrapporten) men best for den enkelte å være gratispassasjer på at andre gjør noe 1/N : "gratispassasjer" - byrdefordeling nasjonale og internasjonale virkemidler Biologisk mangfold har ikke fått på plass prinsipp for arealforvaltning i Norge (eller resten av verden) mulig unnatak: Australia's "bush tender" egen forskning: auksjoner av biologisk mangfold kontrakter Oppsummering Hovedtrekk over tid: klassisk vern plan miljøstatus har gjennomgående blitt bedre (punktutslipp og giftige stoff) "velstandsfella" : bruk og kast Bredt spekter av virkemiddel økonomiske virkemiddel mest brukt på de "nye problema" = klima "Føre var" innført på "pratestadiet", men aldri skikkelig operasjonalisert - (økonomi: opsjonsverdi) E. Romstad: ECN 170 Forelesning

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse")

Detaljer

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, eksterne effekter Formål gi en faglig basis for å forstå hvorfor miljøproblem oppstår og hvordan de kan korrigeres kople årsaker og korrigeringer til

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi

Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi Forelesning 6: Verdsetting Formål ulike typer verdi verdsettingsmetoder (fordeler og ulemper ved de forskjellige metodene) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Gardermoen 26. oktober 2009 Harald Noreik Seniorrådgiver Avd. for regional planlegging, Miljøverndepartementet Disposisjon Mål og status for vindkraftutbyggingen

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Virkemidler for innovasjon

Virkemidler for innovasjon Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser

Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser Formål - forstå prinsipp for forvaltning av fornybare ressurser (Hotellings regel med modifisering for fornybar) stabilitet i biologiske populasjoner

Detaljer

Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken

Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken

Detaljer

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Agenda Hva har vi gjort i prosjektet Hvorfor har vi gjort dette? Funn Anbefalinger Hva: Fossilfritt landbruk innen 2030 Overgang mot bioøkonomi, samspill mellom industri

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte

Detaljer

Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning

Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning Heidi Sørensen, statssekretær i Miljøverndepartementet Vansjøkonferansen, Moss, 23.09.08 Kjære alle sammen Det er en glede

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes

Detaljer

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30. 1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen

Detaljer

Last ned Mellom himmel og jord - Ottar Julsrud Last ned Forfatter: Ottar Julsrud ISBN: 9788274775664 Antall sider: 163 Format: PDF Filstørrelse: 10.56 Mb Et øyeblikksbilde fra miljødebatten gir kanskje

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16. Kommunens bruk av veiledning og tilsyn

Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16. Kommunens bruk av veiledning og tilsyn Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16 Kommunens bruk av veiledning og tilsyn Kommunen er lokal barnehagemyndighet Kommunen har som lokal barnehagemyndighet tre virkemidler

Detaljer

Miljøforvaltning mellom lovverk og penger

Miljøforvaltning mellom lovverk og penger Miljøforvaltning mellom lovverk og penger Arild Vatn Institutt for miljø- og utviklingsstudier Presentasjon på Forskningsrådets konferanse Norsk miljøforskning underveis. Scandic Holmenkollen Park, Oslo,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Kommuneplan for Vågan

Kommuneplan for Vågan Vågan kommune Kommuneplan for Vågan Forslag til planprogram for revisjon av arealplanen Regionalt planforum Bodø 12. juni 2013 Eirik Wiggen, Norconsult AS Kommunal planstrategi 2013 Kommuneplanen fra 2008

Detaljer

Frisch-senteret 15 år

Frisch-senteret 15 år Frisch-senteret 15 år Senteret som premissleverandør for forvaltning og politikk Tom Rådahl 22. januar 2013 1 Klima- og Klima- og miljødepartementet Politikk dekker et bredt spekter Konsentrerer meg om

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www.vista-analyse.no Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Interaktiv del med bruk av mentometer: FVP Kap. 5 Prioriteringer i planarbeidet

Interaktiv del med bruk av mentometer: FVP Kap. 5 Prioriteringer i planarbeidet Interaktiv del med bruk av mentometer: FVP Kap. 5 Prioriteringer i planarbeidet Vannregionutvalgsmøte 26. mai 2015 vannregion Glomma Del av prosjektet Glomma & Lågen United -Innovative grep for bære- og

Detaljer

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv Statssekretær Kjetil Lund EnergiRike-konferansen 7.-8. august 2012 1 Vi må kutte utslippene med 50-85 % innen 2050 Globale utslipp av klimagasser

Detaljer

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål

Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål Underdirektør Trond Løfsgaard Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1 CV NLH Landbruksøkonomi 1978 Herredsagronom Sørum Fylkesagronom i arealforvaltning

Detaljer

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven 4/10: Saksbehandlingsregler og arealplanlegging

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet EUs KLIMAPAKKE Fra sprikende staur til skreddersøm? Jørgen Wettestad Seminar om EUs satsning på fornybar energi, Polhøgda 17/6 2009 Struktur Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Salten. -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre. Jan Wasmuth

Salten. -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre. Jan Wasmuth Salten -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre Jan Wasmuth De tre vannområdene Nord-Salten Hamarøy Sørfold Steigen Deler av Tysfjord

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER. Eirin Hongslo

REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER. Eirin Hongslo REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER Eirin Hongslo REINMAN Finansiert av Norges forskningsråd: Miljø 2015 Samarbeid mellom NINA og Institutt for landskapsplanlegging (UMB)

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for kommuneplan Samt innspill til varsel om oppstart av planarbeid

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for kommuneplan Samt innspill til varsel om oppstart av planarbeid VEDLEGG 2 Oppsummering av uttalelser og innspill Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for kommuneplan 2015-2027 Samt innspill til varsel om oppstart av planarbeid Det er i oppsummeringen

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Vannprising egnet virkemiddel til å nå godt vannmiljø også i Norge?

Vannprising egnet virkemiddel til å nå godt vannmiljø også i Norge? Vannprising egnet virkemiddel til å nå godt vannmiljø også i Norge? kristin.magnussen@sweco.no 1 Utgangspunkt: Rapport på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet: Vannprising og miljømålene etter

Detaljer

NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.

NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver. NYDYRKING Fagdag i Stavanger 14.9.17 Jostein Tostrup Rådgiver Jostein.tostrup@landbruksdirektoratet.no Hvem er vi? - Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet

Detaljer

Department of Economics University of Oslo

Department of Economics University of Oslo - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Grønne skatter og miljøavtaler Michael Hoel, CREE/UiO Frokostseminar 9. februar 2016 NOU 2015:15 SETT PRIS PÅ MILJØET Medlemmer: Lars-Erik Borge,

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Institusjoner og miljø

Institusjoner og miljø Institusjoner og miljø ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Foredrag på Hansedagen, 5. februar 2010 Innledning Miljøspørsmål handler om hvordan vi griper inn i hverandres

Detaljer

2.10. Miljø- og ressursøkonomi

2.10. Miljø- og ressursøkonomi 2.10. Miljø- og ressursøkonomi Verdsetting av støy fra flytrafikk Med økende flytrafikk er plage fra flystøy en aktuell problemstilling i boligområder i nærheten av flyplasser. Dagens verdsetting av disse

Detaljer

Hjelpeskjema KOSTRA tabell 32 - Forvaltning av landbruksarealer - til bruk i kommunenes løpende saksbehandling for rapporteringsåret 2017

Hjelpeskjema KOSTRA tabell 32 - Forvaltning av landbruksarealer - til bruk i kommunenes løpende saksbehandling for rapporteringsåret 2017 Hjelpeskjema KOSTRA tabell 32 - Forvaltning av landbruksarealer - til bruk i kommunenes løpende saksbehandling for rapporteringsåret 2017 2.2. Antall søknader behandlet etter jordloven 9 Har kommunen i

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen 2 Hovedpunkter i innlegget Bakgrunn Hva sier bestillingen fra 2007 Hva er en regional

Detaljer

Om vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker

Om vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker Om vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker Audun Garberg, politisk rådgiver i Miljøverndepartementet Vassdragsseminar, Trondheim, 15. november 2010 Foto: Jon Lasse Bratli Norsk

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016

Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016 Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016 Våre fagområder i hovedtrekk Vi iverksetter gjeldende miljøpolitikk innen: bevaring av natur og arter bevaring

Detaljer

Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 2 DISPOSISJON KORT OM PROSJEKTETS HOVEDMÅL TRILLEMARKA-CASET Case-studiens

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen. (Sydvaranger Gruve)

Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen. (Sydvaranger Gruve) Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen (Sydvaranger Gruve) Bergindustriens miljøpåvirkning Deponi Avfall Biologisk mangfold Friluftsliv Vannkvalitet Kulturminner Kjemikalier Klima, støy

Detaljer

Påslippsavtaler hva bør vektlegges?

Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslipp til offentlig avløpsnett i Gjøvik kommune Marit Skjel Avdelingsleder Forvaltning og miljø, VAR-seksjonen VA-dagene for Innlandet 09.11.11 Agenda Historikk Regelverk

Detaljer

Innst. S. nr. 139 ( )

Innst. S. nr. 139 ( ) Innst. S. nr. 139 (2000-2001) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Norges oppfølging av OSPAR-konvensjonen innen industri-, avløps- og landbrukssektoren

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer