Forbruk og levekår i norske familier. Aschehougs etterutdanningskurs 2006 Elling Borgeraas, SIFO

Transkript

1 Forbruk og levekår i norske familier Aschehougs etterutdanningskurs 2006 Elling Borgeraas, SIFO

2 Dimensjoner ved forbruk: Bruksverdi: forbruket tilfredsstiller behov. a) løse praktiske - ofte livsnødvendige oppgaver/behov b) skape nye bruksområder jfr. diskusjonen om etterspørsel- vs. tilbudsstyrt utvikling - kommersialisering Bytteverdi -pris Symbolverdi: identitetsarbeid sosial status - forbrukskultur - forbruk som integrasjon - forbruk som distansering (klasser, sosiale lag, livsstiler, kjønn)

3 To (viktige) debatter: 1. Hva er viktigst: forbrukets bruks- eller symbolverdi? 2. Hvordan anvendes forbruksgjenstandene i integrasjon og distanseringsprosessene. Trege (klasser/lag/kjønn) vs. flytende (postmodernisme voluntaristiske) prosesser. Presentasjonen er organisert langs disse dimensjonene.

4 Bruksverdi: forbruk og levekår Levekår: 1.Ressurser: De materielle, personlige og sosiale ressursene som står til rådighet for et individ eller en familie og som de kan bruke til å kontrollere og bevisst styre sine livsvilkår. 2. Tilgang til arenaer anvende ressurser og/eller bygge opp ressurser med. For eksempel: * arbeidsmarked * utdanning

5 Levekårsindikatorer Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligforhold og tilgang til tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter

6 Levekår vs. livskvalitet Relativ lav korrelasjon mellom faktiske vilkår og subjektiv tilfredsstillelse. Dette skyldes bla. at folks tilfredshet med sine levekår ikke bestemmes så mye av vilkårene, men av forholdet mellom vilkårene og folks forventninger og aspirasjoner

7 Dansk bonde i 1920-årene: When I married in 1904, my daily wages during the winter season would buy me a big rye loaf and a pound of margarine. Today I am able to buy a rye loaf, a wheat loaf, two pounds of butter, two pounds of margarine, two pounds of bacon, four pounds of sugar, and twenty pounds of potatoes. (Freedom and Welfare (1953): 49).

8 Den klassiske tilnærmingen til studier av levekår: Realinntekt, dvs. det kvantum varer som kan kjøpes for en gitt sum penger. Eden (1797): It is hardly possible to form any accurate judgment of the condition of the labouring classes in any district of the Kingdom without first knowing what labouring man earns and how much of the necessaries of life he can purchase by his earnings ( The State of the Poor ) Engel ( ) Fattigdom: Rowntree ( )

9 Engels lov Som levekårsmål: Når inntekten stiger reduseres andelen av det totale husholdningsbudsjett som brukes til mat. Som fattigdomsmål: Jo fattigere en familie er, jo større del av inntekten må den bruke på nødvendighetsvarer

10 Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Forbruksundersøkelsene Elling Borgeraas, SIFO

11

12 Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Forbruksundersøkelsen 2005 Elling Borgeraas, SIFO

13 Sosial orientering i forbruk Pakker: Lister av varer og tjenester som inneholder livsnødvendigheter som inneholder kulturelt nødvendige signalvarer som inneholder muligheter til sparing/ buffer Standardbudsjettet: en nasjonal pakke Subkulturelle standardpakker: varierer med sosial klasse (yrkestilhørighet) varierer med sosial status (innen klassene) Individuelt nivå: Forbruksbaserte livsstiler Grunnlag for sosial tilhørighet og identitet Grunnlag for deltakelse i sosiale nettverk Grunnlag for deltakelse i sosiale aktiviteter Grunnlag for trygghet Elling Borgeraas, SIFO

14 Pakker som sosial føring Pakker er en konservativ sosial føring: De må vedlikeholdes (bolig) De må justeres (over tid: alder, teknologi) De kanaliserer ressurser i bestemte retninger De binder opp ressurser Å forlate eller tape en forbruksbasert livsstil: Husholdet som kompleks komponent aktør Tap av sosial deltakelse, identitet og trygghet Vi frykter det ukjente, det vi ikke har kontroll over Elling Borgeraas, SIFO

15 Kommersialisering: økende bruk av markedsløsninger på områder som tidligere var preget av ikke økonomiske fordelingsmekanismer Marked, stat og familie (det sivile samfunnet) MARKED STAT "Samfunnslivet" DET SIVILE SAMFUNN De tre store forbruksbølgene etter krigen: 1. Rasjonering. Stat 2. Demokratisering gjennom eie/tilgang eks. lønnskonto, telefon. Stat/marked 3. I dag utnytte markedet best mulig. Forbrukeren som en rasjonell markedsaktør. Marked

16 Forbrukerkompetanse - utfordringer Flere/nye markeder Flere valgmuligheter Større kompleksitet Ny rasjonalitet fra sosial til økonomisk rasjonalitet? Økt krav til aktivitet informasjonsinnhenting Krav til forbrukerkompetanse

17

18

19

20

21 Kredittkjøp. Hovedskille mellom: Produktiv gjeld investeringshushold (utnytter gjeld som en mulighet) og Uproduktiv gjeld forbrukshushold (vil ofte tape fordi en ikke investerer) Kan relateres til umiddelbar vs. utsatt behovstilfredsstillelse. Toppen av den gode spiralen formue, økonomisk sikkerhet Bunnen av den dårlige spiralen: ingen realverdier, inkasso frivillig eller tvungen gjeldsordning.

22 Lindorff i rød sone, hvorav også var registrert i i rød sone med dårlig eller ingen kredittrangering Størst vekst i problemomfanget blant personer under 30 år

23 N=914. Sign p<.01 (kjikv.test) Andel med betalingsproblemer under 30 år år år år

24 N=887. Sign p<.01 (kjikv.test) Andel med forbrukslån under 30 år år år år

25 N=915. Sign p<.001 (kjikv.test) Andel som bruker kredittkort under 30 år år år år

26 N=914. Sign p<.001 (kjikv.test) Andel med bet.problemer etter kort-innb Betalt alt - har ikke kort 0.04 Betalt avdrag 0.16

27 N=886. Sign p<.001 (kjikv.test) Andel med bet.problemer etter forbrukslån Nei 0.04 Ja 0.13