Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet

Transkript

1 Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet

2 Bakgrunn FNs statistiske kontor leder et samarbeid mellom Eurostat, Verdensbanken og enkelt land som skal utvikle et omforent system for å inkludere økosystemtjenestene i nasjonalregnskapet Opplegget innebærer at økosystemtjenester dokumenteres og langt på vei verdsettes monetært på lik linje med annen økonomisk aktivitet i nasjonalregnskapet Men til forskjell fra annen økonomisk aktivitet innebærer systemet en geografisk tilnærming hvor de ulike økosystemtjenestene knyttes til en lokalisering Flere enkelt land har kommet vesentlig lenger enn Norge; UK NEA, Australia, Canada, Nederland mm.

3 Økosystemtjenester Areal klassifikasjon Økosystemtype Økosystemtjeneste Bebygd overflate Urbane blå-grønne områder Regulerende; luft Kulturelle; rekreasjon, Jordbruksland Matkorn, raps mm. Forsyning; mat, fôr Gressletter Skog Elver og innsjøer Kyst og hav Beitemark Større parkområder Myrområder Løvskog Boreal skog Fjellbjørkeskog Elvedaler Våtmarker Strand Fjorder Forsyning; husdyrbeite Regulerende; karbon, avrenning Kulturelle; rekreasjon, biodiversitet Forsyning; brensel, byggemateriale, industriråvare Regulerende; karbonbinding, avrenning Kulturelle; rekreasjon, biodiversitet Forsyning; drikkevann, fisk, Regulerende; avrenning, vannrensing Kulturelle; rekreasjon Forsyning; sjømat Kulturelle; rekreasjon

4 Nasjonalregnskapet En detaljert oversikt over et lands samlede økonomi Gir den økonomiske verdiskapningen i samfunnet, verdiskapningen fordelt på sektorer og/eller regioner (fylker) Brukes til makroøkonomisk overvåkning og politikkstyring, sektoranalyser av spesifikke aspekt ved økonomien, internasjonale sammenligninger All aktivitet som enkelt kan verdsettes monetært med transaksjonspriser er med

5 Problemstilling I hvilken grad kan inkludering av økosystemtjenester i nasjonalregnskapet lede til bedre beslutninger i forbindelse med avveininger mellom utvikling og bevaring? Er nytteverdien av dette størst regionalt eller nasjonalt? Vi belyser disse spørsmålene ved å se på Oslocaset

6 Usikkerhet i ulike formål med økonomisk verdsetting av økosystemtjenester + «Big Numbers» Monitoring Screening Ranking Incentives Compensation Sanction 0 - Benefits «billions» «millions» Capital Value t=0 Capital value t=1 Benefits Costs Net Benefits a1 a2 a3 Marg.costs Price Willingness to pay Fine Interim damages Compensation Source: Barton (2015)

7 SEEA EEA prosessen: 1) Hvilke typer av økosystemer er tilstede innenfor en gitt arealenhet? 2) Hvordan kan vi karakterisere disse økosystemene mht. utstrekning, tilstand og avhengighet av andre økosystemer utenfor arealenheten? 3) Hvilke økosystemtjenester blir generert og i hvilket omfang? 4) Er tjenestene inkludert i Nasjonalregnskapet (NR), eller må vi finne en alternativ måte å verdsette dem på? 5) I hvilken grad bidrar tjenestene til velferden? System of Environmental Economic Accounts Experimental Ecosystems Accounts (SEEA EEA): Andre innsatsfaktorer: arbeidskraft, kapital mm. Individuell og aggregert velferd (5) Mottagere: husholdninger, Bedrifter, offentlig sektor Nytteverdi Inkl. i NR/ Ikke inkl. i NR (4) Økosystem tjenester (3) Økosystemkarakteristika og prosesser (2) Økosystem beholdning (1)

8 Konto for økosystem utstrekning Enhet: Oslo kommune Bebygde overflater Jordbruks land Gress Skog Total Utstrekning 2005 (hektar) Tillegg - Menneskeskapt - Naturlig - Revurderinger Fradrag - Menneskeskapt - Naturlig - Revurderinger Netto endringer Utstrekning

9 Konto for økosystem tilstand Enhet: Oslo kommune Kunstige overflater Jordbruks land Skog/utmark Innsjøer, elv og Kyst og sjø Vegetasjon Inngående Utgående Luftkvalitet Inngående (døgn PM 10 >50 µg/m 3 ) Utgående Vannkvalitet Inngående ,65 m (siktdyp) Utgående ,34 m Jordkvalitet Inngående Utgående Karbonbinding Inngående ,517 (CO2 mill. tonn) Utgående ,495 Biodiversitet Inngående 0,5 (NQI 1) Utgående 0,6 Habitat fragmentering Inngående Utgående

10 Verdsetting av økosystemtjenester Ressursrente; Inntekt-råvarer-lønn-kapital Norge (2016) mill. kroner RR Jordbruk RR Skogbruk RR Fiske og fangst 3283 RR Fiskeoppdrett RR div. eget bruk 2877 RR Vannkraft Erstatningskostnader; hva måtte/ville du ha betalt dersom ikke ØT fantes? Unngåtte skadekostnader; hvilke skadekostnader ville du ha hatt dersom ikke ØT fantes?

11 Konto for økosystemtjeneste tilbud Enhet: Oslo kommune År: Kunstige overflater Jordbruks land Skog/utmark Innsjøer, elv og myr Kyst og sjø Tradisjonell høsting Tømmer -8,1 mill. Jordbruksavlinger -8,2 mill. Fisk + Regulerende Karbonlagring (Nok) -8,8 mill. Flomkontroll Vannrensing Luftrensing Kulturelle tjenester Rekreasjon 23,4 mill. besøk (Skogen er verd 2-13 mia) Utdanning og forskning Religiøse og åndelige

12 Konto for økosystemtjeneste bruk Enhet: Oslo kommune År: 2016 Primær næringer Elektrisitet og gass Andre industrier Offentlig sektor Eksport Husholdninger Skog/utmark Tradisjonell høsting Tømmer -8,1 Jordbruksavlinger -8,2 Fisk + Regulerende Karbonlagring -8,8 Flomkontroll Vannrensing Luftrensing Kulturelle tjenester Rekreasjon 2-13 mia. Utdanning og forskning Religiøse og åndelige

13 Diskusjon Kan etableringen og driften av SEEA-EEA tenkes å være veldig ressurskrevende, eller har vi mye av dataene tilgjengelige? Monetær verdi av rekreasjon i nasjonalregnskapsforstand? Behov for å definere potensielt tilbud og kapasitet? Hvor interessant er monetær verdsetting på kommunenivå? Hvilke andre verdsettingsmetoder er mulige i SEEA-EEA sammenheng, og er mer bruk av slike metoder i Norge ønskelig og nyttig for å gjøre økosystemtjeneste-begrepet mer policy-relevant? Både fysisk og monetær måling av økosystemtjenester innebærer implisitte normative vurderinger hvilken legitimitet har disse?