Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Transkript

1 Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010

2 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?

3 Internasjonale trender kan tyde på det..

4 Hva ligger bak dette? Global utryddingsbølge av arter Økt fokus på naturkapital Verdsetting og nye finansielle motiver Nye markeder for naturgoder MILJØFINANS

5 Prissetting av tjenester fra naturen Økosystemer: grunnlaget for liv og for økonomisk utvikling. Prissetting er ikke et nytt fenomen. Kostnader for forringelse av naturressurser har ingen/unøyaktig pris i dagens økonomiske system Må inn i økonomiske beslutninger gjennom skatt/avgift ol. Næringslivet er på hugget, men også politikere begynner å ane den egentlige økonomiske verdien av naturkapital World Sustainable Business Councils 200 medlemmer har uttalt at de er rede til å støtte introduksjon av prissetting på tjenester fra økosystemer. (Norske selskaper: Det Norske Veritas, DnB NOR, Grieg International, Statoil, Statkraft, Storebrand, Norsk Hydro og Leif Höeg) Mange store selskaper ser nå på tap av biologisk mangfold som en større trussel enn terrorisme for profitt.

6 Total økonomisk verdi BRUKSVERDI IKKE-BRUKSVERDI Direkte Indirekte Alternativ Altruistisk Til låns Eksistens

7 TEEB The Economics of Ecosystems and Biodiversity - initiert under G8 i 2007

8 TEEB: Enorme økonomiske verdier Stern-rapporten for økosystem, 500 forskere fra hele verden Beregner det økonomiske tapet av økosystemtjenester som ødelegges og forsvinner Tap av naturkapital estimeres til å ha en verdi av milliarder kr. årlig. Vi vurderer å lage en norsk rapport om verdien av økosystemtjenester og naturmangfold,. Målet er at også de økonomiske verdiene av intakt og mangfoldig norsk natur blir vurdert før det tas beslutninger som kan ødelegge naturen Miljø og utviklingsminister Erik Solheim

9 Fører til nye finansielle verktøy for naturgoder Karbonmarkeder Payments for Ecosystem Services (PES) Proactive Investment in Natural Capital (PINC)

10 REDD + UN REDD (UN Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation) Hensikten med UN-REDD+ programmet er å gjøre det økonomisk lønnsomt å forvalte skogene på en bærekraftig måte. Endret økonomisk logikk: Betaler skogeiere for å IKKE hugge skog. Vern sett på som finansiell investering, ikke kostnad Stoltenbergs hjertebarn

11 Skogskarbon: en ny «cash-crop»? Dagens pris på karbon alene gir trær og jordsmonn i Amazonas en aksjeverdi på 1,5 3 trillioner dollar. På toppen kommer verdien av andre tjenester. Karbonmarkedet har potensial til å bli verdens største marked Men.. EUs kvotemarked inkluderer ikke skog, selv om 410 millioner tonn CO 2 fjernes fra atmosfæren I 2008 gjennom EUs skog, 8 % av totale utslipp blant de 27 medlemsstatene. Skogskarbon handles i det frivillige karbonmarkedet og andre nasjonale kvotesystemer USA, New Zealand, Australia, Canada satser i stor grad på skogskarbon

12 Skogskarbonprosjekter Kilde:

13 Hva skjer i EU? Høring om økt inkludering av skog = tilgang til markedsmekanismene som er hjørnestenene i EUs klimapolitikk? Motstandere: karbonberegning fra skog er for usikker, og inklusjon vil utvanne EUs innsats EUs medlemsstater og selskaper utvikler nå egne strategier for en biobasert økonomi EUs Bio-Economy Strategi presenteres høsten 2011 Fornybardirektivet USA ligger foran EU på noen områder

14 Hva er skogen verdt i fremtiden? Paradigmeskifte? Ja. Ny økonomi rundt skog og naturgoder vil tvinge seg frem på grunn av ressursmangel og lite bærekraftig bruk Internasjonale og velfungerende markeder for økosystemtjenester ligger et stykke frem i tid, men karbonmarkeder endrer økonomien rundt skog allerede. Skogeiere bør posisjonere seg strategisk for å kunne høste fremtidig økonomisk gevinst Politiske rammevilkår i Norge (og internasjonale markeder) vil være avgjørende for lønnsomheten.

15 Takk for meg!