WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

Transkript

1 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: MVA Tlf: facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 I dag forsvinner jordklodens artsmangfold i et urovekkende tempo. Menneskelig påvirkning på arters leveområder, både direkte og indirekte, er uten tvil hovedårsaken til at unike dyr og planter forsvinner fra jordens overflate. Menneskeskapte naturødeleggelser er et globalt problem som må adresseres globalt, men som det er avgjørende at forankres nasjonalt. WWF-Norge mener at Strategiplanen for Biologisk Mangfold , Aichi-målene og Nagoya-protokollen til sammen representerer et effektivt globalt veikart for å stanse tapet av biologisk mangfold innen WWF er fornøyd med partenes visjon og vilje til å vedta disse forpliktelsene i Imidlertid er WWF bekymret for at nesten to år senere er det lite som tyder på fremgang i å møte disse forpliktelsene, og at tapet av naturmangfold fortsetter. Det er derfor avgjørende at Norge bidrar til å løfte tapet av biologisk mangfold til et enda høyere nivå på partsmøtet i India, og går i bresjen for å sikre at alle partslandene bidrar til å stanse dette tapet, både globalt og nasjonalt. Her må Norge ta en lederrolle og sikre at formålet med CBD blir fulgt opp etter beste hensikt. WWF-Norge oppfordrer den norske delegasjonen til å akselerere gjennomføringen av CBD ved at: 1. De finansielle behovene for gjennomføring identifiseres og implementering i utviklingsland støttes (jfr artikkel 20)

2 2. Iverksette umiddelbare tiltak for å stanse tapet av biologisk mangfold i verdens skoger, deriblant styrking av skogvernet 3. Tap av biologisk mangfold og klimaendringer må sees i sammenheng 4. Nagoya-protokollen ratifiseres 1. De finansielle behovene for gjennomføring identifiseres og implementering i utviklingsland støttes (jfr artikkel 20) Det koster penger å stanse tapet av naturmangfold og sikre vår felles naturarv. Det er behov for å tidoble finansieringen av arbeidet for å hindre ytterligere tap av naturmangfold. Her, som i klimaarbeidet, må de rike landene gå foran. Første skritt er å flytte ressurser fra ødeleggende subsidier, som hogst, veiutbygging og landkonvertering, til bevaring av naturmangfold. De rike landene må øke sine offentlige bidrag i tråd med deres forpliktelser i artikkel 20 av CBD for å sikre en bedre implementering i utviklingsland. Det er positivt og viktig at Norge bidrar til finansiering gjennom GEF og gjennom multilaterale kanaler som Verdensbanken og Forørkningskonvensjonens finansielle mekanisme, med vekt på å styrke kompetanse og evne til å iverksette tiltak. I tillegg er klima- og skogprosjektet på 2,5 milliarder kroner er et viktig løft for bevaring av biologisk mangfold. Det er imidlertid klare behov for støtte til implementering av CBD i utviklingsland ut over skogsatsingen, og her må Norge ta et større ansvar for å fremme dette arbeidet i det bilaterale utviklingssamarbeidet. WWF-Norge mener den norske delegasjonen må fremme følgende punkter på toppmøtet: a. De rike partslandene, herunder Norge, setter av midler til å støtte nasjonale strategier og planer for implementering av CBD også i det bilaterale bistandssamarbeidet, ref. det som skjer på andre prioriterte områder for norsk bistand (REDD, OfD etc.). Det vil styrke implementeringen av CBD at land som selv ønsker det vet at Norge stiller midler til disposisjon til utvikling av egne strategiske planer og til iverksettelsen av disse. 2

3 Vi mener at Norge ved å etablere en støtteordning i det bilaterale arbeidet i større grad kan bidra til konkrete løsninger for at landene kan oppfylle sine forpliktelser under CBD. b. Norge øremerker midler til å styrke det sivile samfunn og frivillige organisasjoners evne og mulighet til å engasjere seg i implementeringen av CBD i land som mottar bistand. Vi vet fra tidligere erfaring hvor viktig sivilsamfunnet er både i forhold til tjenesteleveranser og som vaktbikkjer overfor myndighetenes implementering av planer og bruk av midler. I en støtteordning i det bilaterale samarbeidet må det derfor også følge en egen øremerket bevilgning som frivillige organisasjoner i landene kan søke på til implementeringen av CBD forpliktelser. 2. Iverksette umiddelbare tiltak for å stanse tapet av naturmangfold i verdens skoger Presset på verdens skoger er økende, og over halvparten av verdens naturlige skoger har forsvunnet siden Hvert år blir omtrent 13 millioner hektar skog ødelagt på verdensbasis. Skogbruk, landkonvertering til landbruksformål, fremmede arter og ny infrastruktur fragmenterer og reduserer verdens skoger i et hurtig tempo. Økosystemer i skog rommer millioner av kjente og mulig enda flere ukjente arter, hvor artenes sameksistens og intakte livsmiljøer er avgjørende for artenes overlevelse. Mange skoglevende arter forsvinner før de er oppdaget av vitenskapen, fordi deres leveområder har forsvunnet i et tempo de ikke har klart å tilpasse seg. Bevaring av naturskog er avgjørende i kampen for å bevare det biologiske mangfoldet i skogen, og skal tapet av naturmangfold stanses må verdens resterende intakte skoger bevares for fremtiden. Et svært viktig virkemiddel for å stanse tap av naturmangfold i verdens skoger er gjennom økt skogvern og bærekraftig skogbruk. Avskoging fortsetter i alarmerende hastighet og dette har stor negativ effekt for klima, naturmangfold og mennesker. I tillegg bidrar avskoging til å undergrave menneskerettighetene til skogfolk og andre utenfor skogområdene som er avhengig av intakte skoger som sitt livsgrunnlag. Avskoging og degradering av skog må derfor stanses innen Alle subsidier som bidrar til tap av naturmangfoldet, spesielt miljøødeleggende og ikke bærekraftig skogbruk- og landbrukssubsidier må avskaffes. Dette er avgjørende for å redusere noen av de viktigste drivkreftene bak tap av biologisk mangfold. Positive mekanismer som fremmer bevaring og styrking av naturmangfoldet må utvikles og anvendes bredt. 3

4 REDD+ dreier seg om å stanse både storskala avskoging og forringelse av skogen. Ideen bak REDD+ er å utvikle et insentivbasert system der det blir økonomisk attraktivt å la være å hugge ned skogen. I praksis betyr dette at rike land i nord betaler skogland i sør for å la være å hugge ned skogene sine. Som kjent binder skog enorme mengder CO ², og hvis skogen hugges slippes denne CO ² -en ut i atmosfæren. Det må legges mer vekt på sammenhengen mellom CBD og internasjonale klimaavtaler, der skogbevaring (REDD+) er et sentralt tema. REDD+ må prioritere bevaring av naturskog og bidra til målsetningene i CBD om 17 prosent representativt vern. WWF-Norge mener den norske delegasjonen må fremme følgende punkter på toppmøtet: a. Norge må promotere og styrke sosiale og miljømessige sikringsmekanismer for REDD+ som sikrer urfolk og lokale samfunnsinteresser rettigheter og involvering i prosesser, og at det biologiske mangfoldet i tropiske skoger ivaretas og/eller styrkes. b. Norge må oppfordre partene til å fremheve bruken og nytten av sertifiseringsordninger som Forest Stewardship Council (FSC) som et instrument i utarbeidelsen av måling, rapportering og verifiseringssystemer (MRV) for REDD+ og håndhevelsen av REDD+ sikringsmekanismer. c. Viktigheten av mobiliseringen av effektiv, langsiktig og forutsigbar finansiering av REDD+ må vektlegges, og det må skapes et engasjement for økt bilateral og multilateral finansiering i tillegg til og utforske mulighetene for nye og innovative finansieringsmåter d. Alle subsidier som bidrar til tap av naturmangfoldet, spesielt miljøødeleggende og ikke bærekraftig skogbruk- og landbrukssubsidier må avskaffes. 3. Tap av biologisk mangfold og klimaendringer må sees i sammenheng 4

5 Verden står ovenfor to alarmerende kriser: biomangfoldkrisen og klimakrisen. Tap av biologisk mangfold og klimaendringene må sees i sammenheng og adresseres slik at de ikke går på bekostning av hverandre. Klimautslippene må stanses, og verdens land må starte omstillingen til et 100 prosent fornybarsamfunn. I dette arbeidet er det svært viktig at kun dokumenterte klimatiltak som faktisk reduserer klimautslipp iverksettes og at dette ikke går på bekostning av det biologiske mangfoldet. Intakte og robuste økosystemer er klodens beste immunforsvar mot klimaendringene. Derfor er det viktig å sikre og styrke verdens pressede økosystemer gjennom vern og bærekraftig forvaltning. WWF-Norge mener den norske delegasjonen må fremme følgende punkter på toppmøtet: a. Udokumenterte klimatiltak blir adressert og at naturødeleggende klimatiltak stanses med umiddelbar virkning b. Linken mellom tap av biologisk mangfold og tiltak for å redusere klimaendringene må styrkes og forsterke hverandre, da de utvilsomt er avhengig av hverandre for å lykkes 4. Ratifisering av Nagoya-protokollen For at CBD skal ha en reel funksjon må samtlige partsland ratifisere og implementere Nagoyaprotokollen. WWF-Norge er glade for at Norge er i gang med det formelle arbeidet som kreves for å ratifisere protokollen, men vi mener at dette kun er av betydning for å stanse tap av biologisk mangfold dersom det skjer i samtlige partsland. Økosystemer og arters leveområder styres ikke av geopolitiske grenser, og vår eneste mulighet for å kunne klare å stanse utryddelse av sårbare arter er gjennom en felles global innsats. Her har Norge en unik mulighet til å ta en ledende rolle, både fordi vi alt er i gang med ratifiseringsarbeidet og arbeidet med vår egen nasjonale handlingsplan. WWF-Norge mener den norske delegasjonen må fremme følgende punkt på toppmøtet: a. Skal CBD ha en reell mulighet til å fungere som virkemiddel for å stanse utryddelse av verdens arter og økosystemer må samtlige partsland ratifisere Nagoya-protokollen og 5

6 starte arbeidet med strategiske handlingsplaner og oppfylle Aichi-målene Avslutningsvis ønsker WWF-Norge den norske delegasjonen lykke til på toppmøtet i India. Vi ser frem til å følge toppmøtet og opprettholde dialogen i etterkant av møtet. WWF-Norge ønsker å understreke viktigheten av at det er samsvar mellom nasjonal oppfølging av Aichi-målene og Norges rolle under forhandlingene i India. For at Norge skal virke troverdig internasjonalt må Norge kunne vise til nasjonal oppfølging som er i samsvar med vedtatte nasjonale målsetninger. Dette gjelder spesielt Norges oppfølging av norsk skogbevaring, hvor målet om 17 prosent representativt skogbevaring innen 2020 langt fra er oppfylt. WWF-Norge ønsker et oppfølgingsmøte med Miljøverndepartementet etter toppmøtet i India hvor nasjonal oppfølging av CDB blir tema. På møtet vil vi presentere WWF-Norges nylig lanserte skogvernrapport «Skogkur 2020», med våre innspill til hvordan 17 prosent skogbevaring i Norge kan oppnås innen Vi viser for øvrig til vedlegg for fullstendig oversikt over WWFs internasjonale posisjoner til COP 11. Vennlig hilsen WWF-Norge Nina Jensen generalsekretær i WWF njensen@wwf.no Tine Marie Hagelin rådgiver naturmangfold thagelin@wwf.no 6