Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere.
|
|
- Svein-Erik Carlsson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 naturen er vår livsforsikring Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere. Livsviktige ressurser Jorda er en levende helhet, og mangfoldet av arter og økosystemer er vårt livsgrunnlag. Naturen gir oss mat, klær, byggematerialer, medisiner og brensel. I tillegg leverer friske økosystemer rent vann og ren luft, de binder CO2, sikrer pollinering av planter, resirkulerer næringsstoffer, demper flommer og mye mer. Dette tar vi kanskje som en selvfølge, til tross for at det er helt livsnødvendig for livet på jorda. Verdien av de tjenestene som økosystemene gir oss, er beregnet til å tilsvare svimlende milliarder amerikanske dollar - hvert år! Naturens mangfold av gener, arter og økosystemer er som et skattkammer. Noen ganger finner vi også glitrende juveler: En sveitsisk forsker samlet en gang jordprøver fra Hardangervidda. Disse prøvene inneholdt en sopp som produserer et svært viktig stoff, Cyclosporin A. I dag brukes dette stoffet ved organtransplantasjoner, og omsetningen er på 10 milliarder kroner årlig. Å bevare natur og økosystemer er også et av de beste klimatiltakene vi har. Et stort mangfold og robuste bestander styrker naturens egen motstandskraft mot farlige klimaendringer. Hver dag forsvinner om lag 50 arter på verdensbasis, og utrydningshastigheten er mellom 100 og 1000 ganger raskere enn det som er naturlig fra naturens side. Mangfoldet forsvinner Vårt naturgrunnlag er utsatt for et enormt press fordi vi stadig blir flere mennesker og flere som forbruker mer. I dag er tapet av verdens planteog dyrearter og ødeleggelsen av økosystemer et av våre aller største miljøproblemer. Forskere anslår at så mye som 60 % av jordas økosystemer er ødelagt bare i løpet av de siste 50 årene. På norsk rødliste over truede arter er nesten 2000 arter truet, og bare i 2008 ble det dokumentert at 16 arter var borte fra norsk natur. Påvirkningene på naturmiljøet skjer i et tempo som langt overgår en naturlig utvikling. De viktigste årsakene til at naturens mangfold går tapt, er ødeleggelse av artenes leveområder, forurensing, overhøsting, fremmede arter og klimaendringer. Mange mener at det er dyrt å ta vare på naturen. Sannheten er at det kan være dyrere å la være. 2
3 Samspillet mellom arter har utviklet seg gjennom millioner år og er så sammenvevd at hvis en art forsvinner, kan det forrykke den fine balansen og få konsekvenser for mange andre arter i økosystemet. Det haster! Planeten vår er som en ballong som har måttet tåle et stadig større trykk. Hvis vi fortsetter å ødelegge natur, risikerer vi uopprettelige og dramatiske sammenbrudd i naturens komplekse samspill. Den dagen ballongen sprekker, er det for sent. Derfor haster det å snu utviklingen. I 2001 forpliktet Norge og mange andre land seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen Men i FNs naturmangfoldår 2010 er målene fortsatt langt unna, både i Norge og globalt. Naturmangfoldåret må markere slutten på tidsepoken da vi stadig bruker opp mer natur. Fra og med 2010 må norsk naturkapital igjen økes. Foto: Framside øverst (fra venstre til høyre): Mennesker Fotolia, Havsuler WWF-Canon / Martin HARVEY, Fabrikk Mauri Rautkari/WWFCanon. Framside nederst: Elv Daniel Petrescu Side 3 (fra venstre til høyre): Fisk Cat Holloway/WWF-Canon, Panda Susan A. Mainka/WWF-Canon. 3
4 Hvordan gi plass til naturen i norge? WWF mener at regjeringen må slå fast at norsk natur skal være i bedre stand i 2020 enn den er i dag, og legge fram konkrete og forpliktende planer for hvordan det skal skje. Det er avgjørende at Norge kommer videre fra å kartlegge og overvåke tapet av artsmangfold til å bygge opp igjen natur vi har ødelagt. Norsk natur må gjøres mer robust for å tåle klimaendringene som kommer, og vi må bygge opp igjen leveområdene og artene som i dag er truet. Naturvernet må nå få samme politiske tyngde som klimaarbeidet har. WWFs krav Øk skogvernet og øk midler til vern. Lag en handlingsplan som setter oss på kurs mot 5 % vern av skog innen 2015, og 10 % innen Nesten halvparten av artene på den norske rødlista er knyttet til skog. Miljøsertifisert skogsdrift kombinert med nok vern kan redde mange arter. Etabler et nettverk av marine verneområder langs norskekysten og i åpne farvann som sikrer korallrev, tareskog, sjøfugl og gyteområder, innen Norsk hav og kyst har naturverdier i verdensmålestokk. I dag er omtrent ingenting vernet. Øk vannføringen i elver med gamle vannkraftutbygginger slik at livet i de tørrlagte vassdragene kommer tilbake. Opprett permanente områder i norske farvann som er vernet mot petroleumsvirksomhet innen 2015, inkludert Lofoten, Vesterålen, Senja, Finnmarkskysten, Mørekysten og Svalbard. Stans fisket på truede arter og iverksett en strategi for gjenoppbygging av disse bestandene (spesielt for hummer, kysttorsk, uer, kveite, brosme og pigghå). Bekjemp fremmede arter aktivt. Øk fisket på kongekrabben og innfør forbud mot utslipp av ballastvann i norske havområder. WWF mener at den nye epoken for naturmangfoldet først og fremst krever politisk vilje til å prioritere og tilstrekkelig faglig kapasitet. Dette er en investering i en bærekraftig framtid som vil gi positiv avkastning. 4
5 n Etabler en bærekraftig rovdyrpolitikk. Dette må innebære ingen lavere bestandsmål enn dagens rovdyrforlik og bekjempelse av ulovlig jakt. n Prioriter å redde minst 15 truede arter hvert år og lag forpliktende handlingsplaner slik at de på sikt kan tas ut av rødlista over truede arter. n Velg ut minst 10 områder med viktige naturtyper hvert år og lag handlingsplaner som sikrer naturverdiene. n Styrk norske kommuners kompetanse og kapasitet slik at de blir i stand til å følge opp de nye plan- og miljøoppgavene. Øremerk midler til miljøvernledere, slik det var på 90-tallet. Verdensøkonomien vil bli skadelidende hvis det raske tapet av naturmangfold som vi ser i dag fortsetter. Finansminister Sigbjørn Johnsen, Trondheimskonferansen 1-5. feb 2010 Foto: Side 5 (fra venstre til høyre): Skog: Michel Gunther/WWF-Canon. Barn: WWF/Troy Fleece. 5
6 Norsk politikk Mot en grønnere Framtid 1. Integrer naturhensyn og klimatilpasning i alle sektorer. 2. Kutt Norges klimagassutslipp med 40 % innen Invester i bevaring og gjenoppbygging av natur. Fjern miljøfiendtlige subsidier Miljømidler på statsbudsjettet Bruk Naturmangfoldloven Skogvern og skogsertifisering Skjøtselsplaner for verdifulle kulturlandskap Helhetlig vannforvaltning, EUs vanndirektiv Bekjempelse av fremmede arter VEIEN TIL RIKERE NORSK NATUR Marine verneområder Miljøkompetanse i kommunene Petroleumsfrie områder Stans i fisket på rødlista arter og helhetlig fiskeriforvaltning Kunnskapsbasert rovdyrforvaltning Oppdrettsfrie områder og miljøsertifisering Klimaforliket 6
7 Norge taper natur hvert år: Det er viktig at alle samfunnssektorer forstår hvor alvorlig situasjonen er, og at vi har dårlig tid. Vi er helt avhengige av alle sektorers hjelp for å finne en løsning. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, Trondheimskonferansen 1-5.feb 2010
8 Engelsk versjon av brosjyren, Make Space for Nature, er publisert i mars 2010 av WWF-World Wide Fund for Nature Norsk versjon, Gi plass til naturen, er publisert i mai 2010 av WWF-Norge Panda symbol WWF World Wide Fund For Nature (Formerly World Wildlife Fund) WWF and living planet are Registered Trademarks WWF arbeider for å stanse dagens naturødeleggelser og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen, ved å: - Verne mangfoldet av arter og økosystemer - Sikre bærekraftig bruk av fornybare ressurser - Bekjempe forurensing og overforbruk av ressurser For mer informasjon: Ingeborg Wessel Finstad Rådgiver naturmangfold WWF-Norge Pb St.Olavs plass 0130 Oslo Tel: E-post: iwfinstad@wwf.no www. panda.org www. wwf.no
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerWWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens
DetaljerNaturindeks - kunnskap og politikk
Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport
DetaljerWWFs frivillige oljevern
Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt
DetaljerWWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerTigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging
Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerNaturmangfold trusler og muligheter
Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerKunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?
Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerNaturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues
DetaljerBevaring av verdens naturmangfold
Bevaring av verdens naturmangfold FNs tusenårsrapport og WWFs naturvernarbeid Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Tønsberg 03.04.06 Naturen: vårt livsgrunnlag Naturens mangfold er naturens egen livsforsikring
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerGammelskog - myldrende liv!
Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,
DetaljerHavet som spiskammer bærekraftige valg
Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerHvis jeg ble fiskeridirektør
Hvis jeg ble fiskeridirektør Fiskeridirektoratet, Bergen 18 september 2008 Rasmus Hansson, WWF Da ville jeg se bakover. Norge snart verdens fremste MSC-land (sei, makrell, sild, hyse, Barentstorsk.) og
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerTorskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund
Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerMAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010
MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen
DetaljerKlimaendringer - på land og i vann
Klimaendringer - på land og i vann Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 04.08. 2012 Klimatrussel og naturmangfoldtap er de største miljøutfordringene Det er vi mennesker som har skapt miljøproblemene Det er
DetaljerHva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig
DetaljerMiljøorganisasjo nene vakthund, pådriver og løsningsskaper
Miljøorganisasjo nene vakthund, pådriver og løsningsskaper Miljøgiftkonferansen 2012 Nina Jensen, WWF-Norge 18 januar 2012 zac / WWF-UK Jiri Rez WWF +100 WWF er representert I over 100 land på 5 kontinenter
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
Detaljerbærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF
Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerPresentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby
Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo
DetaljerNorge i førersetet på miljøsertifisering
Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig
DetaljerVil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,
Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
Detaljerm1 2013 Dette er Miljødirektoratet
m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,
DetaljerTakk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.
Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i
DetaljerEn bedre framtid for Norge
En bedre framtid for Norge FOREDRAG I BEKKELAGET ROTARYKLUBB TIRSDAG 23.09.08 KL. 19:00. Rasmus Hansson WWF 23. September 2008 Hva må bli bedre i Norge? Veiene er elendige! Rusmisbrukerne får ingenting!..
DetaljerEt hav av muligheter, men også begrensninger
Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede
DetaljerFor å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
DetaljerHvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus
Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret
DetaljerHavets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018
Havets tilstand Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond Norges Dykkeforbund 20. april 2018 Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over
DetaljerEt nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF
Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerVillaksen - vårt arvesølv
Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar
DetaljerKlimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?
Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 18.10. 2013 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende
DetaljerBeredskap sett fra WWFs ståsted
Beredskap sett fra WWFs ståsted Arena-seminar, Stokmarknes, 27. februar 2007 Anne-Beth Skrede Skipsfartsrådgiver WWF-Norge, abskrede@wwf.no WWF world wide fund for nature Verdens naturfond WWF arbeider
DetaljerHøringsutkast. Kommunedelplan for naturmangfold
Plannummer Høringsutkast Kommunedelplan for naturmangfold 2 Innledning består i tillegg til selve plandokumentet av en planbeskrivelse som utgjør bakgrunnen og grunnlaget for planen. I tillegg til planen
DetaljerLandsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerHandlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge : : : info@wwf.no www.wwf.no 08. 12.04 Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF Av: Kristin Thorsrud
DetaljerSkrei. Foto: Erling Svensen
Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her
DetaljerVann og energi i et verdensperspektiv
Vann og energi i et verdensperspektiv Av Pernille L. Hoel Pernille L. Hoel er adferdsøkolog og rådgiver i energi og naturmangfold hos WWF-Norge. Innlegg på Verdens vanndag 20. mars 2014. WWF jobber med
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerSkogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF
Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.
DetaljerVil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?
Forventninger til Forvaltningsplanen i Lofoten og Vesterålen for Lofoten og Barentshavet. Noen av spørsmålene dreide seg om kjennskap, involvering, tillit og forventninger til planen. Undersøkelsen indikerer
DetaljerInnspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 cpedersen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
DetaljerREDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerMiljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson
Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,
DetaljerNaturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.
DetaljerRen kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerSkogforvaltning i Norge
Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
Detaljer- Norsk bistand må legges om slik at den rettes inn mot å oppfylle FNs nye bærekraftmål
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Utenriksdepartementets budsjett: - Norsk bistand må legges om slik at
DetaljerInformasjon til alle delegasjonene
Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerJanuar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?
Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka
DetaljerMiljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013
Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen
DetaljerStans tapet av naturmangfold!
Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerMiljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.
Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerNye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG
Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?
DetaljerHøringsutkast. Kommunedelplan for naturmangfold
Plannummer Høringsutkast Kommunedelplan for naturmangfold 2 Innledning består i tillegg til selve plandokumentet av en planbeskrivelse som utgjør bakgrunnen og grunnlaget for planen. Som tillegg til planen
DetaljerStans tapet av naturmangfold!
Sabimas strategi 2018 2021 Stans tapet av naturmangfold! Over 100 arter har blitt utryddet de siste 200 årene. Hver femte art av planter, dyr og sopp står videre i fare for å dø ut fra norsk natur om vi
DetaljerIngolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen
Ingolf Røttingen Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen 13.10.2005 1 1 Forvaltningsplan Barentshavet skal foreligge som en Stortingsmelding våren 2006
DetaljerKlimaendringer og «sense of urgency»
Klimaendringer og «sense of urgency» Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning NCE Maritime CleanTechs årskonferanse, Solstrand Hotel & Bad, Os, 30. november 2018. Målet er maks
DetaljerNaturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven
: nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og
DetaljerVannforvaltning og miljøutfordringer
Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerTakk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.
Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått
DetaljerKrafttak for kysttorsken
Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger
DetaljerNaturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,
Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill
DetaljerKlima, miljø og livsstil
Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter
DetaljerIdéer til inspirasjon: Verdens Miljødag. 5. juni 2018
Idéer til inspirasjon: Verdens Miljødag 5. juni 2018 Innledning Mange lokallag i Senterpartiet har lang tradisjon for å markere Verdens Miljødag, enten på selve dagen 5. juni, eller helgen som faller nærmest.
DetaljerBærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06
Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter
DetaljerFylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1
Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages
DetaljerWWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge
WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner
DetaljerNaturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerNaturmangfoldloven er viktig
Verdier av økosystemtjenester Klikk for å redigere undertittelstil Naturmangfoldloven er viktig SABIMA-konferanse 4.12.2013 Stein Lier-Hansen i malen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerLokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato
Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato 29.05.12 Energi og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Klimameldingen må styrke skogvernet og forhindre planting av fremmede treslag på nye arealer som
Detaljer