Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF"

Transkript

1 Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF

2 Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig prosent av europeerne mener skogvern er viktig eller meget viktig. - 8 av 10 europeere mener skogvernet i eget land bør økes, knapt 6 av 10 nordmenn mener det samme, mens en fjerdedel av nordmennene er imot økt skogvern

3 Skogvern er nødvendig (1) Skogvern er den viktigste måten for å bevare unike skogtyper, spesielle arter og deres levesteder. For mangfoldet er det nødvendig at noen skogområder får utvikle seg fritt. Både et tilfredsstillende skogvern og et mer miljøvennlig skogbruk er nødvendig for å sikre vår unike naturarv.

4 Skogvern er nødvendig (2) Skogvern er viktig fordi slike områder: sikrer naturlige genbanker for framtida er referanseområder for forskning og naturovervåking er verdifulle som undervisningsobjekter gir verdifull naturopplevelse. Vern sikrer vår naturarv, som igjen er en sentral del av vår kulturarv og identitet skogene, naturen og det biologiske mangfoldet har en egenverdi som vi ikke har rett til å ødelegge for framtidige generasjoners muligheter

5 Hvitryggspetten forsvant Hvitryggspettens utbredelse: Rød + grønn farge: Utbredelse for hundre år siden. Grønn farge: Dagens utbredels

6 Vern i Norge 1 % 4 % Skogbruksareal Vern i dag Nytt vernebehov 95 %

7 Vernet idag og nytt vernebehov Fremtidig vernebehov Vern i dag Km Øst Norge Vest Norge Trøndelag Nord Norge

8 Hva må vernes? gjenværende intakte områder av lavereliggende skogtyper gjenværende, forholdsvis intakte forerkomster av rike skogtyper skogtyper som Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta gjenværende forekomster av gammel naturskog og urskog store, sammenhengende områder, særlig lavereliggende skog områder med konsentrasjoner av rødlista arter, spesielt viktig skogmiljø og skogtyper som Norge har et internasjonalt ansvar for

9 Miljøhensyn Kjønn og alder

10 Miljøhensyn Utdannelse

11 Miljøhensyn Geografisk tilhørighet

12 Miljøhensyn Partipolitisk tilhørighet

13 Politikerne om skogvernet: Over 1400 av de vel 3000 truede og sårbare artene i Norge lever i skog. Blant annet derfor mener Regjeringen det er nødvendig å øke skogvernet (St. Meld. nr. 25 ( ) Stortinget har vedtatt St. Meld. nr. 25 og sagt at skogvernsatsingen skal følge Skogforsk og NINA sin anbefalinger og prioriteringer (NINA Fagrapport 54) HM Kongen sa i Trontalen i år at Regjeringen vil prioritere tiltak for å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 Statsbudsjettet 2005: Regjeringen understreker behovet for å øke skogvernet

14 Alle pratet men ingen gjorde noe... Første WWF-område sikret i 1997 Hvorfor? For å bruke konkrete resultater i en politisk skogvern-sammenheng.wwf og enkeltskogeiere tar ansvar for skogvernet siden hverken skognæringen, politikerne eller myndighetene gjør det. Forskning viser at folk er villige til å betale for skogvern (NLH/WWF-prosjekt 1997).

15

16 Langmorkje 2002

17 Skogtaksatorer: Ikke noe spesielt med skogen i Langmorkje

18 Avtalens innhold (1) Privatrettslig avtale om hogstutsettelse Mellom WWF-Norges stiftelse til bevaring av biologisk mangfold, heretter kalt Stiftelsen, og Langmorkje Almenning, heretter kalt Rettighetshaver

19 Avtalens innhold (2) 1. Formål Formålet med avtalen er å sikre og eventuelt utvikle områdets naturverdier av fauna og flora de neste 25 år etter at avtalen er signert. Partene er enige om å samarbeide, eventuelt også med andre, for at områdets økologiske kvaliteter skal bli best mulig ivaretatt i avtaleperioden.

20 Avtalens innhold (3) 2. Avtalens varighet Avtaleperioden er 25 år. 3. Erstatning Erstatning til Rettighetshaver for å avstå fra skogsdrift og uttak av trevirke er avtalt til et engangs-beløp på kroner...

21 Avtalens innhold (4) 4. Areal 5. Rettighetshavers rettigheter og plikter 6. Stiftelsens rettigheter og plikter 7. Tinglysning 8. Virkning av offentlige vedtak

22 Avtalens innhold (5) 9. Opphør av Stiftelsen 10. Forholdet til andre rettighetshavere 11. Avtalens godkjenning 12. Voldgift

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal 13/95 Barskog 10-07-95 10:14 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Kopi: asbjorn.tingstad@dirnat.no Oslo, 29.05. 2008 EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Vi viser til invitasjon til høring om evaluering av Frivillig

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet NINA Norsk institutt for naturforskning Liste over prioriterte mangler ved skogvernet Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud NINA Oppdragsmelding 769 NINA

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Levende skoger... naturarv for framtida

Levende skoger... naturarv for framtida Levende skoger... naturarv for framtida 1 Levende skoger... - naturarv for framtida Gamle kragg-furuer blir sjeldnere og sjeldnere å se i våre skoger. Frodig edellauvskog er Norges mest artsrike naturtype.

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Bevaringstanken har tidligere medført

Bevaringstanken har tidligere medført 21/94 Oslo skog 12-10-94 12:25 Side 1 (Svart plate) Nr. 21 1994 Flerbrukshensyn avgjørende for barskogenes biologiske mangfold Bevaringstanken har tidligere medført at enkelte reservater er opprettet frivillig,

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato 29.05.12 Energi og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Klimameldingen må styrke skogvernet og forhindre planting av fremmede treslag på nye arealer som

Detaljer

Innspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi

Innspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 cpedersen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr.

Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 Dep Oslo, 24. januar 2005 0030 Oslo Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr.

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum 02.08.12 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 2016: Uttalelse fra Naturvernforbundet

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Inngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende områder med tilnærmet urørt natur, er en vanlig oppfatning i Norge. Virkeligheten er at det finnes langt mindre

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 5 Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Frivillig vern av skog i Agderfylkene. Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen

Frivillig vern av skog i Agderfylkene. Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen Frivillig vern av skog i Agderfylkene Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen Frivillig vern av skog en suksesshistorie Hovedmålet med å opprette verneområder

Detaljer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om

Detaljer

Kystregnskog: Midt-Norges stolthet

Kystregnskog: Midt-Norges stolthet Kystregnskog: Midt-Norges stolthet Design: Dr.scient Claudia Melis Tekst: Dr.scient Claudia Melis og Skogrådgiver WWF-Norge, Arnodd Håpnes WWF-Norge Kr. Augusts gate 7 A Pb. 6784 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige

Detaljer

Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat

Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat En studie av kollisjonsfare for fugl og tiltak for å øke det biologiske mangfoldet i kraftgaten Statnetts kraftledning mellom Viklandet

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg 2013 1

Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg 2013 1 Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg 2013 1 Innledning Det står dårlig til med skogvernet i Norge. Altfor lite produktiv skog har blitt verna, og våre verneverdige skoger står uten reell beskyttelse

Detaljer

Verneplan for vassdrag

Verneplan for vassdrag Verneplan for vassdrag Gammel arv og nye muligheter Sylvia Smith-Meyer Senioringeniør NVE, Skred og vassdragsavdelingen Vedtatt av Stortinget i 1973, 1980, 1986, 1993, 2005 og 2009. Vernet gjelder først

Detaljer

Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard

Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 LONGYEARBYEN Deres ref Vår ref Dato 3 JUN 2009 200901602 Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard -

Detaljer

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Vannforvaltning og miljøutfordringer Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,

Detaljer

Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen

Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen v/ Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet Oslo 4. desember 2013 Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914 Norges eldste natur- og

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF

Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge : : : info@wwf.no www.wwf.no 08. 12.04 Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF Av: Kristin Thorsrud

Detaljer

Storsalamander og virkemidler

Storsalamander og virkemidler Storsalamander og virkemidler Status med dagens rødliste 1. VU på rødliste 2. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter 3. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

Detaljer

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarv i Lofoten Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal omvær, Røst Sko Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten et øyrike i havet Lofoten er under utredning for nominering

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Vikerfjell naturreservat

Vikerfjell naturreservat Forenklet besøksstrategi for Vikerfjell naturreservat som grunnlag for informasjonstiltak Fylkesmannen i Buskerud Drammen, september 2017 1. Innledning Vikerfjell er et stort naturreservat i Ringerike

Detaljer

Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene?

Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene? Velkommen til bords Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene? Forskrift for utenlandske treslag Regionale skog- og klimaprogram Skien, 4. seot.

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Publisert WWF-Norge, april 2004 Første opplag. Tittel WWFs verneplan for å bevare Norges fantastiske skognatur

Publisert WWF-Norge, april 2004 Første opplag. Tittel WWFs verneplan for å bevare Norges fantastiske skognatur 1 Publisert WWF-Norge, april 2004 Første opplag Tittel WWFs verneplan for å bevare Norges fantastiske skognatur Copyright Ettertrykk anbefales oppgi kilde Rapporten kan lastes ned fra www.wwf.no/core/pdf/wwfs_skogsverneplan_2004.pdf

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag"

Misvisende fra Skognæringa i Trøndelag SABIMA Notat 22. juni 2010 Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag" I brev datert 28. mai 2010 til finansministeren kritiserer "Skognæringa i Trøndelag" Finansdepartementet for avsnitt 3.7.5 i Revidert

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold WWF-seminar: Skog som klimapolitisk redskap Odd Kr. Selboe 13.12.2011 DNs høringsuttalelse til Klimakur Eventuelle konflikter mellom mål om utslippsreduksjon

Detaljer

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø Skogbruk og miljø Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag Landbruks- og matmeldinga skog og miljø Grimstad, 11. nov. 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven 2 De klarte å bli enige

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Vår ref:lemenr.arkivkodedato 2013/ /2013 V

Vår ref:lemenr.arkivkodedato 2013/ /2013 V Storfjord kommune Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Melding om vedtak Deres ref: Vår ref:lemenr.arkivkodedato 2013/1176-516142/2013 V7226.04.2013 Høring på forslag til verneplan for skog på

Detaljer

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Skog. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter

Detaljer

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Vernet natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å

Detaljer

Vern av skog på Statskog SFs grunn på Helgeland, Nordland fylke

Vern av skog på Statskog SFs grunn på Helgeland, Nordland fylke Vern av skog på Statskog SFs grunn på Helgeland, Nordland fylke Høringsutkast til verneplan Rapport 2008-6 Rapport Nr. 2008-6 Tittel: Forslag om fredning av 28 skogområder på Statskog SFs grunn på Helgeland,

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres?

Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres? Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres? Olga Hilmo (NTNU) Håkon Holien (HINT) Håkan Hytteborn (NTNU) Hilde Ely Aastrup (NTNU) Christoph Scheidegger (WSL, Sveits) Gubbeskjegg Skrukkelav

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT. Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT. Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/280-14 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet 06.06.2013 42/13

Detaljer

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.

Detaljer

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering. Hovedmål FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. Dette gjøres ved å støtte arbeidet i tilsluttede friluftsråd og gjennom

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

1. Innledning Dette er en felles besøksstrategi for følgende naturreservater:

1. Innledning Dette er en felles besøksstrategi for følgende naturreservater: 1. Innledning Dette er en felles besøksstrategi for følgende naturreservater: Brumundsjøen-Harasjømyra Hakaskallen Holmby Mørkåa Tegningdalen Trautskogen Viengskletten Vålerberget Alle områdene ble vernet

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold

Høringsuttalelse til NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Direkte: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 kteien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Miljøverndepartementet Postboks 8013

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

Vurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar kommune

Vurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar kommune Til: Fra: Hamar kommune Norconsult v/torgeir Isdahl/Ola-Mattis Drageset Sted, dato Sandvika, 2017-09-19 Kopi til: Vurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar

Detaljer

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Innhold Skogen og skogforvaltningen hva er utfordringene? Biomangfold og økosystemtjenester

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer

Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer Arnodd Håpnes, Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN) i samarbeid med FRIFO og SABIMA Trusler og muligheter Negativ forandring av vannets

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1

Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1 Naturmangfoldloven Læringskrav: Rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven Hovedtekkene i reglene om artsvern etter naturmangfoldloven

Detaljer

Status og nyheter - verneområdeseksjonen. Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum

Status og nyheter - verneområdeseksjonen. Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum Status og nyheter - verneområdeseksjonen Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum Skogvern Status frivillig vern 77 områder med ca. 165 km 2 prod.skog er så langt vernet

Detaljer