Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil"

Transkript

1 Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen

2 Campus Evenstad

3

4 Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Campus Blæstad 343 studenter 70 ansatte Høsten 2014

5 Årsstudier Bachelor Master PhD Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Blæstad og Evenstad) År 8 7 Anvendt økologi Anvendt økologi Bærekraft. landbruk Skogbruk Utmarks- Forvaltn. Agronomi Landbruksteknikk Spring term in English Fall term in English Skogbruk Jakt, fiske og naturveiledn Agronomi Landbruksteknikk Practice in applied ecology International Økologisk landbruk Bærekraftig bruk av jordbruks-, skogbruks- og utmarksarealer

6 Skape innovative studenter med entreprenørskapsånd som vil bli bedre forvaltere av naturen både når det gjelder vern av biologisk mangfold og en kommersialisering av biologiske ressurser Bærekraftig bruk av jordbruks-, skogbruks- og utmarksarealer

7 Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal. I 1782 belønnet med Det kgl. Danske Landhuusholdnings-selskabs annen gullmedalje Ole Olsen Evenstad ( ) Skogeier, gårdbruker, lensmann og tømmermerker. Fikk bl.a. barna Ole Olsen Evenstad II og III som ble stortingsmenn og en Eidsvollmann - stor vekt på å hjelpe bøndene til lønnsomhetsberegning ved produksjonen. Jernblestring skulle være en lønnsom bigeskjeft for bonden Beskrivelse over (den efter Ostlavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til Drikke. I 1806 ble Ole Evenstad belønnet med Landhusholdnings-selskabets annen sølvmedalje Etablerte enighetsfabrikken i Stor-Elvdal spinne og veveskole og fabrikk. Kompetanse herifra ble bl.a. brukt for å etablere tekstilfirmaet Devold.

8

9 Anvendt økologi Bruke økologisk teori for å optimalisere bruken av biologiske ressurser på en bærekraftig måte Biologiske ressurser: Vilt, fisk, skog, kulturplanter og husdyr Anvendt økologi høres bra ut

10 Anvendt økologi Økologisk og økonomisk bærekraft? Biologisk mangfold (Bio)økonomi Anvendt økologi høres bra ut

11 Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON

12 Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system 6. masseutryddelse (miste > 75% av artene) Siste gang dinosaurene I dag flere arter enn noen gang før, men vi mister dem raskere enn noen gang før BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON

13 Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON Regulerende tjenester karbonbinding, pollinering, biologisk kontroll etc Forsynende tjenester Biologiske ressurser (produkter fra jordbruk, skogbruk, vilt, fisk) Kulturelle tjenester Naturbasert turisme Rekreasjon ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester

14 Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER MENNESKETS VELVÆRE Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter

15 Det økososiale systemet EU mister 3 % av BNP årlig på grunn av tap av biologisk mangfold milliarder kroner OECD forventer seg en tidobling av økonomien basert på fiber fra skogen innen 2030 Innovasjon av produkter fra arter som ikke er kjente og beskrevet i dag Innovasjon knyttet til økosystemtjenester har et globalt forretningspotensial på rundt billioner kroner innen 2050 BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester Økologisk system

16 Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER MENNESKETS VELVÆRE Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter

17 Samfunnssystem Det økososiale systemet DIREKTE DRIVERE Arealbruksendringer Overbeskatter bestander Introduksjon av fremmede arter Spredning av sykdommer Forurensning og klimaendringer Økologisk system INDIREKTE DRIVERE Befolkningsvekst Økonomisk vekst Kulturelle drivere Teknologiske drivere Politikk MENNESKETS VELVÆRE BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter

18 Samfunnssystem Det økososiale systemet DIREKTE DRIVERE Arealbruksendringer Overbeskatter bestander Introduksjon av fremmede arter Spredning av sykdommer Forurensning og klimaendringer Økologisk system INDIREKTE DRIVERE Befolkningsvekst Økonomisk vekst Kulturelle drivere Teknologiske drivere Politikk MENNESKERS VELVÆRE BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter

19 Det økososiale systemet Samfunnsutvikling Økosystemfunksjonen Menneskets velvære Økosystemtjenester Regulerende tjenester karbonbinding, pollinering, biologisk kontroll etc Forsynende tjenester Biologiske ressurser (f.eks. jordbruksprodukter, skog, vilt, fisk) Kulturelle tjenester Naturbasert turisme Rekreasjon Tradisjonell landbruk i bygdenorge Men om ressursen er fornybar er ikke nødvendigvis produksjonen bærekraftig

20 Det økososiale systemet ØKOLOGI Økosystemfunksjonen balanse / avveining Optimalisere økologisk og økonomisk bærekraft ØKONOMI Forsynende tjenester Biologiske ressurser f.eks. jordbruksprodukter, skog, vilt, fisk) Kulturelle tjenester Naturbasert turisme Rekreasjon

21 Economic gain / ecologic pain raten Økonomisk fortjeneste (economic gain) Tap av økosystemfunksjon (ecologic pain) Intensivert produksjon

22 Economic gain / ecologic pain raten Økonomisk fortjeneste (economic gain) Economic gain / ecologic pain raten Tap av økosystemfunksjon (ecologic pain) Intensivert produksjon EIC Faglig bakgrunn

23 Economic gain / ecologic pain raten Endret skjøtsel og forvaltning av ressursene Økonomisk fortjeneste (economic gain) Economic gain / ecologic pain raten Tap av økosystemfunksjon (ecologic pain) Intensivert produksjon

24 Economic gain / ecologic pain raten Optimal sustainable business

25 Anvendt økologi Optimalisere economic gain / ecologic pain Optimalisere avkastning per arealenhet og ikke per (bio)næring - flerbruk Naturgrunnlaget bestemmende for hvordan man kan optimaliserer flerbruken Optimaliseringen må beregnes i stor skala regioner (områder satt av til økosystemfunksjoner, andre til økonomisk optimalisering?) Klimaverdi og miljøgevinst gir en komparativ fordel Hva er fremtidens behov for råvarer kvalitet og kvantum av fiber, kjøtt, korn, turisme etc.

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen Strategisk forskningsområde Anvendt økologi Harry P. Andreassen 17.02.2016 Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag To gamle institusjoner 1912: Evenstad Skogskole

Detaljer

En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon

En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon Harry P. Andreassen 09.03.2016 Østerdalskonferansen 2016 Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag

Detaljer

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,

Detaljer

Regional medfinansiering- forprosjekt Evenstad Innovasjonssenter

Regional medfinansiering- forprosjekt Evenstad Innovasjonssenter Saknr. 15/9583-2 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering- forprosjekt Evenstad Innovasjonssenter Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at forprosjektet «Evenstad innovasjonssenter» bygger

Detaljer

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL)

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Ny, grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdelingen på Evenstad er pr. 1. august 2010 utvidet med studiested Blæstad landbruksstudier Avdeling for anvendt

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Øystein Johnsen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Velkommen til Campus Ås NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt

Detaljer

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Høgskolen i Hedmark En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Mjøsa Innlandshavet med det store lyset Foto: Aslak Kittilsen Høyere utdanning i Hedmark, røtter 1153 Hamar katedralskole (presteutdanning)

Detaljer

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Presentasjon for Naturviterne Litteraturhuset, Oslo 30. januar 2014 Iulie Aslaksen, utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag 8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.

Detaljer

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan 2018-2022 Visjon MINA skal være en nøkkelaktør i kunnskapsproduksjon og formidling innenfor miljøvitenskap, naturforvaltning og

Detaljer

Hva har vi høstet - hvor vil vi - hva sår vi?

Hva har vi høstet - hvor vil vi - hva sår vi? Hva har vi høstet - hvor vil vi - hva sår vi? Hanne Solheim Hansen Studieleder for husdyr, utmark og økonomi og landbruk HiNT Hva har vi høstet? Samhandling og nye arenaer Suksesskriterier: - ingen nye

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:

Detaljer

Kjente ressurser uante muligheter

Kjente ressurser uante muligheter Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene

Detaljer

Institutt for Naturforvaltning (INA)

Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 VISJON 2013-2016 INA skal være et sterkt utdanningsog forskningsmiljø for kunnskapsutvikling

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Innlegg på høringsmøte om utvalget og utvalgets konklusjoner Oslo, 25. september 2013 Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Foto: Marianne Gjørv Hva

Detaljer

Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet

Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet Bakgrunn FNs statistiske kontor leder et samarbeid mellom Eurostat, Verdensbanken

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk, og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet?

Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk, og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet? Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk, og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet? Harry P. Andreassen og Pål E. Dietrichs 21.06.2017 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Signe Nybø Forskningssjef Innhold Litt historikk og påvirkninger på livsgrunnlaget Hva er økosystemtjenester? Biologisk mangfold, økosystemtjenester og

Detaljer

Agronomutdanning for voksne Hvam videregående skole

Agronomutdanning for voksne Hvam videregående skole Agronomutdanning for voksne Hvam videregående skole Januar 2017 Innhold Innledning... 3 Inntakskrav... 3 Innhold... 3 Samlingsbasert opplæring kombinert med nettbasert undervisning... 4 Kompetanse... 4

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Living planet report - inn i Antropocen Det globale fotavtrykk øker, vi har nådd earth overshoot day 8. august, og forbruket tilsvarende 1.6 kloder

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016

Detaljer

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Landbruk Vg3 (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Naturbruk Naturbasert produksjon Kode: NAB1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden» Girl geek dinner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 «Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden» «NMBU er et universitet

Detaljer

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning

Detaljer

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk

Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Mathea Nybakke 17.11.2014 Foto: Hans Erik Elmholdt Disposisjon Innledning innhold og prosess Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Hovedmålsetting

Detaljer

Naturressurser - vern versus bruk

Naturressurser - vern versus bruk 1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med

Detaljer

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven under lupen SABIMA og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Trondheim,12.3.2014 Stein Lier-Hansen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes

Detaljer

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - landbruksfag

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - landbruksfag Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - landbruksfag Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring med to år

Detaljer

HØGSKOLEN I INNLANDET. STUDIESPESIFIKKE MINSTEKRAV FOR SØKERE PÅ REALKOMPETANSE gjelder for opptak Versjon

HØGSKOLEN I INNLANDET. STUDIESPESIFIKKE MINSTEKRAV FOR SØKERE PÅ REALKOMPETANSE gjelder for opptak Versjon HØGSKOLEN I INNLANDET STUDIESPESIFIKKE MINSTEKRAV FOR SØKERE PÅ REALKOMPETANSE gjelder for opptak 2017 Versjon 31.01.2017 Følgende minstekrav gjelder for vurdering av opptak på grunnlag av realkompetanse:

Detaljer

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot? Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot? Kristoffer Bøhn SABIMA Årsmøte Lillomarkas venner 16. mars 2016 SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold. Fyller 20 år i 2016. 12 ansatte i sekretariatet

Detaljer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Høringsuttalelse: NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøverndepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO Sendes kun elektronisk: postmottak@md.dep.no Cc: postmottak@lmd.dep.no Høringsuttalelse: NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg

Landbrukspolitiske veivalg Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Forslag til saksliste:

Forslag til saksliste: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi Postboks 5003 1432 ÅS Norge Ledelsesstab Vår ref. 14/00750-1 Deres ref. Vår dato 19.02.2014 Innkalling

Detaljer

En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser

En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser @hedstein Private bedrifter eid av bønder - Skaper verdier av fornybare biologiske naturresurser

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Evenstad vilt- og næringssenter

Evenstad vilt- og næringssenter Evenstad vilt- og næringssenter anvendt økologi i praksis Ole Andersen Bakmann Evenstad vilt- og næringssenter er Evenstads operasjonelle bidrag innen anvendt økologi. Vi jobber for å minske gapet mellom

Detaljer

Landbruket i Ringerike. Strategiseminar Thorbjørnrud

Landbruket i Ringerike. Strategiseminar Thorbjørnrud Landbruket i Ringerike Strategiseminar 2018 - Thorbjørnrud Statistikk Total areal Innsjø/elv Skog Dyrka mark % dyrka marktettsted/by Industri Ringerike 1555,1 119,4 1253,5 75,3 4,84 7,2 2,5 Hole 192,7

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Årsstudium i utmarksforvaltning Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en ettårig grunnutdanning og vil være et fulltidsstudium med 60 studiepoengs omfang. Innledning

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,

Detaljer

Naturmangfoldloven er viktig

Naturmangfoldloven er viktig Verdier av økosystemtjenester Klikk for å redigere undertittelstil Naturmangfoldloven er viktig SABIMA-konferanse 4.12.2013 Stein Lier-Hansen i malen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning

Detaljer

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping, 23. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag

Detaljer

REISELIVSKONFERANSEN Gaute Svensson

REISELIVSKONFERANSEN Gaute Svensson REISELIVSKONFERANSEN 2018 Gaute Svensson Nordisk mat og gastroturisme Gaute Svensson UiT Norges Arktiske Universitet Kort om presentasjonen Synliggjøre betydningen av å satse på mat og restaurantbransjen;

Detaljer

Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad

Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad Bærekraftig landbruk som å skyte på et mål i konstant bevegelse og endring Primærrollen til landbruket

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR VG 3 LANDBRUK.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR VG 3 LANDBRUK. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR VG 3 LANDBRUK. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av programfagene Plante- og husdyrproduksjon Programfaget omfatter ulike typer plante- og dyreproduksjon med tilhørende teknologi

Detaljer

VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET

VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET Kåre Flatlandsmo Oversikt over vassdraget oppstraums- og nedstraums Vossevangen VOSSOVASSDRAGET ER EIT VARIG VERNA VASSDRAG. Korleis har denne situasjonen oppstått

Detaljer

Framtidens universitet

Framtidens universitet 1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN? KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN? EVENTUELT HVORFOR? OG HVORDAN? Kristin Magnussen Menon Senter for Miljø- og ressursøkonomi, MERE Trondheim 14.10.2019 Hvorfor verdsette natur og andre goder som ikke har markedspriser?

Detaljer

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Innspill til melding om jordbrukspolitikken Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens

Detaljer

Rekruttering og kompetanse i landbruket

Rekruttering og kompetanse i landbruket Rekruttering og kompetanse i landbruket Landbruk i ny tid krever ny kunnskap. Innlegg ved John Luktvasslimo Avdelingsleder Mosjøen vgs. 26.4.2012 24.05.2012 1 Hva sier landbruksmeldinga om behovet for

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Bli agrotekniker fagskolen-innlandet.no

Bli agrotekniker fagskolen-innlandet.no STUDIETILBUD 2019-2020 Bli agrotekniker fagskolen-innlandet.no Økologisk landbruk Etterspørselen etter økologisk mat øker, mens produksjonen i Norge avtar. Næringa og offentlige myndigheter har imidlertid

Detaljer

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden?

Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden? Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden? Ekspedisjonssjef Frøydis Vold 22.Oktober 2013 Landbruks- og matmeldingen Behov for økt rekruttering av personer med rett kompetanse til næring,

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet

Detaljer

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Frivillig klimaavtale for jordbruket 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Klimaforpliktelser mot 2030 Parisavtalen fra 2015 40% utslippskutt innen 2030 (1990) Utslippskutt og klimatilpasning

Detaljer

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Norsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/

Norsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/ Norsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/11-2016 Oversikt over fremlegget Agrispace et forskningsprosjekt

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer