Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

Transkript

1 Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen?? Bjørn Hersoug, NFH, UiT, Norges arktiske universitet

2 Mange forskningsprosjekter i kystsonen SaRA: om konsesjonssystemet i havbruksnæringa Havbruk 2030 (FHF) Coreplan COAST-BENEFIT (UiS) PLANCOAST (NMBU) NINA (Sustainable coasts) Nytt prosjekt under utlysing Nfr: effekten av oppdrett på (torske-) fisket E. R. Myrvoll NIKU

3 Konkurrerende interesser Olje og gass Naturvern Før: fiskeri og sjøtransport Fiskerier Akvakultur Gruvedrift Turisme Forsvaret Nå: mange konkurrerende interesser, ofte med vetorett Havbruk = driver for planlegging i sjø Energi Transport

4 Nok plass? Utgangspunkt: 2500 km kystlinje (101,000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker! Konklusjon: mer enn nok plass til alle typer aktiviteter Men: 1. Rask ekspansjon i alle kystrelaterte sektorer og industrier 2. Alle arealer er ikke like verdifulle (jf. behovet for «superlokaliteter» i havbruksnæringa) 3. Flere offentlige instanser har effektiv vetorett overfor nye arealforslag Oppdrettslokaliteter 2015

5 Økosystemtjenester-bidrag til bedre planlegging? Gammelt begrep i forskningen Brukt for å få større oppmerksomhet rundt naturverdier Gjennombrudd med MA 2005 Seinere fulgt opp av The Economics of Ecosystem Services and Biodiversity 2010 Intergovernmental Platform of Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) NOU 2013 Naturens goder om verdien av økosystemtjenester Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Lite brukt i kystsoneplanleggingen NOU 2013: 10

6 Hva spør vi om? Kan ØST-perspektivet bidra til bedre planlegging: innhold (kvalitet på data), prosess (deltakelse) og gjennomføring? Eller er dette størrelser som allerede er dekket, men med andre ord? Hvilke økosystemtjenester bør inngå i planleggingen? I hvilken grad bør de måles og verdsettes?

7 Tre scenarier Hvordan kan planleggingen i og av kystområdene endre seg? Et forsøk på å vurdere framtida Tre ulike utviklingsbaner: «Full fart forover» «Sakte fart forover» «Halv fart forover» Perspektiv fram mot 2030

8 Hva er driverne i prosessen? Utviklingen i og av havbrukssektoren (tredobling, stagnasjon eller som i dag) Utviklingen av kommune- /fylkeskommune-sektoren (større kommuner, sterkere fylkeskommuner/regioner eller svekket kommunal innflytelse Andre drivere? Miljøbevegelsen? Fritidsbrukerne? Turisme?

9 Litt repetisjon 420 km 2 ankringsareal Lite areal innenfor grunnlinja (0,5%) Interessert i "superlokaliteter" Etterspurt også av andre interesser Deler av arealet er eksklusiv bruk Smittehygienisk beslag = største «arealbruker»

10 Behov for mer plass? På lokalitetsnivå klarert en produksjon på 2,9 mill. MTB På konsesjonsnivå har vi i dag en begrensning på 0,8 mill. MTB Hvis sterkere vekst fortsatt plass, men bare til 10-20% vekst (ekskl. de grønne)

11 Fra første til andre generasjon: lenger ut i fjorden Fra andre til tredje generasjon: lenger ut, men også interesse for lokaliteter innerst i fjordene (mer ferskvann og mindre lus) Behov for å reforhandle plass En god lokalitet er verdt over 100 mill. kr (dvs. solgt sammen med anlegget) Oppdrettere har ikke eierskap til areal i sjø, men faktisk disposisjonsrett så lenge virksomheten drives i tråd med regler og forskrifter Behov for bedre plass

12 Plass - et dynamisk konsept Avhengig av teknologi og reguleringer Lenger til havs Lukkede anlegg Lenger inn i fjordene Større smolt Nye løsninger på luseproblemet

13 Allokering av plass avhengig av styrkeforholdet Plass ikke bare bestemt av havbruk Styrken på verneinteresser, fritidsbrukere, turister, vindkraft etc. Samiske interesser I hvilken grad interesser lar seg konvertere til lover og reguleringer I hvilken grad lover og reguleringer følges opp Hva kommunene/fylkeskommunene får igjen (Havbruksfondet vs. arealavgift) Kapasitet og kompetanse i kommunene

14 Troms som foregangsfylke Planprosessen spesielt for 13 kommuner i Sør-Troms regnes som et pionerarbeid, som øvrige fylkeskommuner gjerne vil kopiere Men fortsatt store utfordringer: Kunnskapsgrunnlaget Deltakelsen Konfliktnivået Ikke målbare verdier

15 Samordningsproblemer på høyere nivå Vi har laget et usedvanlig komplisert plansystem med konkurrerende planer på ulike nivå Flere sektormyndigheter har vetomyndighet Ingen ansvarlig for endelig avveining av ulike interesser Manglende samordning av kontroll og tilsyn NB! Ingen enkle løsninger på kompliserte problemer Nofima 2016

16 Invitasjon til spørreundersøkelse Vi ønsker å høre din oppfatning av ØST-begrepet og nytten av det i planlegging Gjennomfører derfor en gruppediskusjon og enkel spørreskjemaundersøkelse Tilsvarende i Planforum Hordaland, seinere i oktober Anonyme svar og ingen plikt Ditt bidrag teller!

17 1.Hva er viktigste utfordringer for kystsoneplanlegging i dag og framover? 2.Hva vil være drivere for kystsoneplanlegging framover? (næringer, nye og gamle, miljøhensyn og vern, fritid og rekreasjon, internasjonale forpliktelser, klimaendringer?) 3.Hvordan kan bruk av økosystemtjeneste begreper og perspektiver spille en rolle? (Hva kan være nyttig i planleggingen)

18