Kampen om plass på kysten -en kort oppsummering. Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Transkript

1 Kampen om plass på kysten -en kort oppsummering Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet KMD Seminar Bergen 2017

2 NFH/BFE/UiT Norges arktiske universitet NFH lever videre som institutt, fiskeri, oppdrett, marin bioteknologi BFE: Biologi, fiskeri og økonomi UiT + Høgskolen i Tromsø (2009) + HiF (2013) 2015: HiH og HiN Tett samarbeid med Nofima Framtidig samarbeid med Nord Universitet (Bodø)? KMD Seminar bergen 2017

3 Litt repetisjon 420 km 2 ankringsareal Lite areal innenfor grunnlinja (0,5%) Interessert i "superlokaliteter" Etterspurt også av andre interesser Deler av arealet er eksklusiv bruk Smittehygienisk beslag = største «arealbruker» KMD Seminar Bergen 2017

4 Konkurrerende interesser Olje og gass Naturvern Før: fiskeri og sjøtransport Fiskerier Akvakultur Gruvedrift Turisme Forsvaret Nå: Mange konkurrerende interesser, som ofte krever svar på kort varsel Energi Transport Seniortanken 2015

5 Behov for mer plass? På lokalitetsnivå klarert en produksjon på 2,9 mill. MTB På konsesjonsnivå har vi i dag en begrensning på 0,8 mill. MTB Hvis sterkere vekst fortsatt plass, men bare til 10-20% vekst (ekskl. de grønne) KMD Seminar Bergen 2017

6 Behov for bedre plass Fra første til andre generasjon: lenger ut i fjorden Fra andre til tredje generasjon: lenger ut, men også interesse for lokaliteter innerst i fjordene (mer ferskvann og mindre lus) Behov for å reforhandle plass En god lokalitet er verdt mill. kr (dvs. solgt sammen med anlegget) Oppdrettere har ikke eierskap til areal i sjø, men faktisk disposisjonsrett så lenge virksomheten drives i tråd med regler og forskrifter KMD Seminar Bergen 2017

7 Plass - et dynamisk konsept Avhengig av teknologi og reguleringer Lenger til havs Lukkede anlegg Lenger inn i fjordene Større smolt Nye løsninger på luseproblemet KMD Seminar Bergen 2017

8 12 teser om kystsoneplanlegging 1. Kommunene for små til å drive kystsoneplanlegging (men interkommunalt samarbeid ingen garanti for bedre resultater!) 2. Mangel på kunnskap er ikke hovedproblemet (men hvordan den skal filtreres, sorteres, presenteres og brukes jf. 50+ datasett i Troms! ) 3. Konfliktbildet noe overdramatisert (men fiske vs. oppdrett dominerer) 4. Alle interesser må kartfestes (GIS den nye felles valuta) 5. Fra to til tre- (og fire-)dimensjonal planlegging 6. All virksomhet setter spor (Hvem skal avveie + og -?)

9 12 teser fortsatt 7. De fleste kystkommuner har relativt små direkte effekter av oppdrett, (men flere har store indirekte effekter via leverandører) 8. Kommunen fester arealgrepet («No pay, no cure!») 9. Stadig mer innviklet havbruks-utvikling (Lite håp for Trøndelagsmodellen) 10.Tilgang på areal blir en nøkkelfaktor for videre vekst (jf. Arealutvalget) 11.Det blir mer plan og mer arbeid (jf. KU på plan og tiltaksnivå) 12. Det er liten sammenheng mellom ambisjoner og innsats i kystsoneplanleggingen

10 Behov for ny plantilnærming? Raske endringer i havbruksnæringen, behov for raske endringer av planverket Rullering hvert 4 år, men: Behov for områdeløsninger I lys av strøm-modellering og samordnet drift Raskere rullering: hvert år? Faglige innspill+høring Fordrer samordning av KU på plannivå og på lokalitetsnivå KMD Seminar Bergen 2017

11 Økt konkurranse Flere søkere på samme lokalitet Må avgjøres av fylkeskommunene Basert på behov og effekter (arbeidsplasser, ringvirkninger) Kommunale preferanser Etterprøvbare kriterier Betydningen av skjønn? Mye juristmat?????? SjømatNorge 2015

12 Hva er bærekraftig? Økt fokus på bærekraft (i biologisk forstand) Veksten i norsk oppdrett (laks og ørret) ikke begrenset av plass eller av økologiske begrensninger, men Av hva som tolereres av norske politikere og utenlandske konsumenter (95% eksporteres!) Utfordringen: hvordan komme rundt denne begrensningen? SjømatNorge 2015

13 The bad news Chile as an example of too rapid expansion, without necessary controls ISA was not an earthquake! There is a need for planned expansion How to expand while being sustainable? NTNU Oceans Week est.

14 Styringsmodellens dilemma 1 Konsesjoner (tillatelser) skal ikke brukes til å regulere volum, men I bakgrunnen lurer EU, og Den faktiske verdien av konsesjon som pant for lån Så konsesjoner er kommet for å bli (Høyre i opposisjon gikk mot, men er nå for!) Utfordringen: hvor mye vekst via nye konsesjoner og hvor mye MTB til etablerte oppdrettere Hva med luseflyktninger? KMD seminar Bergen 2017

15 Styringsmodellens dilemma 2 Konsesjon gir ikke lokalitet Lokalitet følger PBL i 276 kystkommuner (162 med oppdrett) Komplisert saksgang før beslutning Flere organer har vetorett «Kommunehav» er ikke optimalt for økosystemforvaltning Enda mindre optimalt for sykdomsbekjempelse Om 13 soner (på tvers av alle administrative enheter) blir bedre, gjenstår å se KMD seminar Bergen 2017

16 Styringsmodellens dilemma 3 Miljøtilstand (målt med lus) avgjørende for videre vekst Innebærer ikke en avveining av positive og negative sider Som f.eks i petro-industrien Intet organ har hovedansvar for å avveie ulike interesser På sentralt hold kan det nedlegges veto På kommunalt hold forhandles det KMD seminar Bergen 2017

17 Legitimitet Norge kommer ikke dårlig ut (jf undersøkelsen) sammenliknet med Canada og Chile Likevel; omdømmetap for laks som produkt og for industrien (i Norge) Rom for mange forbedringer både mhp. organisering, prosess og kunnskap Dagens system sub-optimalt i forhold til mulighetene Men fakta er ikke nok! Metaforer og retorikk trumfer fakta i debatten om fiskeoppdrett KMD seminar Bergen 2017

18 Drømmen om stabil vekst Nå: 4 år uten vekst! Plan: 6% hvert annet år, gitt innen bærekraftige rammer Noe kan gjøres mer stabilt, men vekst vedtas ikke! Teknologiutvikling Politisk utvikling Markedsutvikling «Fortidens framtid»: hva sa vi for 20 og 40 år siden? Gode på volum, dårlig på sysselsetting (ingen forutså mobilen!) KMD seminar Bergen 2017