Verdien av en fjord - eksempler fra Oslofjorden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdien av en fjord - eksempler fra Oslofjorden"

Transkript

1 Verdien av en fjord - eksempler fra Oslofjorden David N. Barton med Kristine Grimsrud(SSB), Wenting Chen(NIVA), Kristin Magnussen(Menon), Thrond Haugen(NMBU), Ståle Navrud(NMBU) Nasjonal vannmiljøkonferanse 10-10: mars 2019, Miljødirektoratet

2 Takk Kristine Grimsrud Wenting Chen Thrond Haugen Ståle Navrud Kristin Magnussen Nesodden Oslo Frogn Kråkerøy

3 Innhold 1.Verdien av Indre og Ytre Oslofjord «i kroner og øre» røffli 2. Økosystem-regnskap for Oslofjorden? 3. Diskusjon

4 Hvorfor økonomisk verdsetting?: bevisstgjøring Kilde: wwf.panda.org

5 Hvorfor økonomisk verdsetting?: Argument for tiltak Betalingsvillighet for god økologisk status i Stockholms vannforekomster millioner SEK/år ( husstander) Kilde: Anthesis enveco(2017)

6 2. Verdien av Oslofjorden «i kroner og øre» - tiltakskostnader

7 Vannkvalitet kostnader til rensing av avløp til Oslofjorden (eks. VEAS) Foto: Chris Harman Driftskostnader 2016: 244,7 millioner NOK/år (bare Oslo, Bærum, Asker > husstander) Kilde: årsrapporten VEAS(2016)

8 Sedimentkvalitet kostnader til opprydding av forurenset sjøbunn Eksempel Inde Oslfjord Oslo Havn: totalt 193 millioner NOK* *uten mva, uten forundersøkelser eller etterkontroll Foto: Oslo Havn

9 2. Verdien av Indre Oslofjorden bruk og nytte

10 Kilde: Tobias Holter, NMBU (2015)

11 Bruk av fritidsbåt Turer med motor eller seilbåt: snitt 4 turer/år: ca turer/år: ca. 2,8 milliarder kr./år tidsverdi Foto: David N. Barton bading båt Kilde: *estimat basert på statistikk for Fritidsaktiviteter SSB(2015/25); *tidsverdi basert på median lønn etter skatt, og antagelse om 3 timer / tur; personer (16-74 år) fiske

12 Bading i saltvann og ferskvann (2014): snitt 14.2 turer/år: ca turer/år ca.9 milliarder kr./år tidsverdi* Foto: VisitOslo MANGLENDE KUNNSKAP: ingen statistikk for strandbesøk eller bading i saltvann! Kilde: *estimat basert på statistikk for Fritidsaktiviteter SSB(2015/25); tidsverdi basert på median lønn etter skatt, og antagelse om 3 timer / tur; personer (16-74 år)

13 Fritidsfiske (tidsverdi) Fisketurer (estimert i saltvann) (2014): snitt 1.1 turer/år fordelt på : >> ca 1.1 millioner turer/år >> 700 millioner kr./år tidsverdi* eller aktive fritidsfiskere /år Tid brukt til fiske: 59,6±12,8 timer >> 7.9 ± 1.7 millioner timer /år >> 1532 ± 329 millioner kr./år tidsverdi* Kilder: *estimater av forfatterne basert på SSB (2015/25) og tidsverdi basert på median lønn etter skatt, og antagelse om 3 timer / tur; personer (16-74 år) ** NORSTAT (2015) ; Tobias Holter, NMBU (2015) Foto: David N. Barton MANGLENDE KUNNSKAP >>dårlig statistikk på fremmedkuturell bruk av fjorden

14 Fritidsfiske (forbruk og betalingsvillighet 2014) Gjennomsnittlig årlig forbruk i forbindelse med fiske i indre Oslofjord i 2014: 1269±312 kr. /pers pr. år** Gitt at NORSTAT-utvalget er representativt brukes det ifm fritidsfiske i indre Oslofjord for : 169 mill NOK pr år ** For befolkning eldre enn 17 år! Betalingsvillighet: 669±138 kr. /pers pr år Den totale betalingsvilligheten (verdien) for fritidsfiske blant folk eldre enn 17 år: minimum 89 mill NOK pr år** Total bruksverdi: 258 ±56 millioner Kr./år** Kilde: Tobias Holter, NMBU (2015) Kilde: **Holter (2015) Slide: Thrond O. Haugen, NMBU

15 *basert på Båtlivsundersøkelsen 2012 Region Øst Fritidsbåter er båter som ikke benyttes i næringsvirksomhet, og som er kortere enn 24 meter. Samlet årlig forbruk på fritidsbåt i Indre Oslofjord Fritidsbåter ved kyst*: Oslo , Akershus Forbruk på båt ved kyst per år*: 558 mill kr i Oslo, 423 mill kr Akershus Estimert forbruk på båt per år i Indre Oslofjord: >> ca. 1 milliard NOK/år*

16 Kapitalverdi fritidsbåter i Oslofjorden Antall båter pr region og fylke Antall båter i region øst (uten Telemark og Buskerud): % Oslo Kapitalverdi av nye båter: millarder NOK* 15 % 35 % Asker Østfo Vestf Kapitalverdi av brukte båter: millarder NOK* 33 % Kilde: *beregnet basert på Båtlivsundersøkelsen (2012). Lavt-høyt estimat basert på ulike antagelser om type og salgsverdi

17 leiligheter innen 1000m fra kystlinjen: merverdi= + 4,7-7,0 millarder kr. Kilde beregninger: Barton et al.(2015) Basert på Traaholt (2014) Foto: David N. Barton Kart: Traaholt (2014)

18 2.2. Kostnader av forringet miljøtilstand i Skagerak og Nordsjøen

19 FISK OG SKALLDYR Forringet verdi av utvalgte økosystemtjenester ved forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak: Vi kan høste mindre av de kommersielle fiskeartene enn vi kunne gjort hvis tilstanden var god. Anslått tap (målt i bruttoprodukt) i fiskerisektoren: ca. 200 mill. kr per år. Regneeksempel 1: Tapt produksjon av fisk (kommersielle arter og andre) som følge av at viktige biotoper som sukkertareskog forsvinner, kan anslås til 1-6 milliarder kroner Regneeksempel 2: Tapt førstehåndsverdi som følge av redusert hummerfangst beløper seg til mange millioner i året. Disse anslagene ersvært usikre, men ernyttige som illustrasjoner.

20 REKREASJON OG TURISME Forringet verdi av utvalgte økosystemtjenester ved forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak: Kyst og hav er svært viktig for rekreasjon og reiseliv. Aktivitetene blir i ulik grad påvirket negativt av dårlig vannkvalitet. Utfordrende å prissette disse verdiene pga. manglende norske data for rekreasjonsbruk og verdier Betalingsvilligheten oppgitt i en betinget verdsettingsstudie var nesten 1500 kr per husholdning per år omregnet til dagens verdi, eller samlet over 3 milliarder kroner per år for befolkningen i området

21 KLIMAGASSREGULERING Forringet verdi av utvalgte økosystemtjenester ved forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak Sukkertareskog: viktig biotop som er kraftig redusert i Nordsjøen og Skagerrak de senere år. viktig for å binde CO 2. Regneeksempel: Dagens reduserte utbredelse av tareskog fører til redusertklimagassbinding i biomassen tilsvarende: anslagsvis 1-2 milliarder kr i nåverdi Anslagvis millioner kroner redusert binding hvert år i formav redusert «sedimentsluk». ved brukav CO2-avgiftspriser pertonn CO2

22 3. Hvorfor et økosystem-regnskap for Oslofjorden?

23 Kilde: Townsend et al Ressurs Klassifisere og måle utstrekning Hva er et økosystemregnskap? Tilstand Miljøkvalitet Biomangfold Økosystemtjenester Måle uttak, bruk Økonomisk verdi Beregne verdi av tjenestene for mennesker

24 Hvorfor: Overvåkning av tilstand som påvirker friluftsbruk Har du merket noen forandringer i vannmiljøet i ditt nærområde i løpet av din tid som båteier? Kilde: Båtlivsundersøkelsen

25 Hvorfor: overvåkning av arealkonflikter

26 Hvorfor: tiltaksvurdering

27 Hvorfor: sammenligning

28 Hvorfor et økosystem-regnskap for Oslofjorden? Bevisstgjøring - Økonomisk betydning av ulike sektorer i Oslofjorden Tiltaksovervåkning investeringsvurderinger blå infrastruktur Regnskap - vedlikeholdskostnader for blå infrastruktur Sammenligning - samfunns prioriteringer Et informasjonssystem for langsiktig evaluering av Oslofjordplan

29 Blå versus marmorgrå infrastruktur Fritidsfiske i indre Oslofjord: besøkende/år i 2015 Ingen pensjonskostnader 8 millioner besøkstimer/år Gratis inngang! Sparte helseutgifter men utfordringer med overfiske 258 millioner kr./år i «konsumentoverskudd» Foto:visitoslo

30

31 Referanser Anthesis enveco(2017) Barton et al. (2015) Naturen i Oslo er verdt milliarder Barton et al.(2009) r_the_eu_water_framework_directive_case_study_report_norway Holter, T. (2015) Fritidsfiske i Indre Oslofjord - Verdi, fangst og omfang. B.Sc. Oppgave NMBU NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Magnussen m.fl. (2010) Verdsetting av marine økosystemtjenester: metoder og eksempler. Sweco Rapport TA 2582 Magnussen m.fl. (2012) Samfunnsøkonomiske effekter av forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak. Vista Analyse Rapport 2012/38 Thimamontri (2015) Fritidsfiske i Indre Oslofjord. Økonomisk verdsetting av fritidsfisket, segmentering av fritidsfiskere etter motivasjon og fritidsfiskernes holdninger til forvaltningstiltak. MSc.oppgave NMBU data/assets/pdf_file/0025/49813/marine-and-coastal-ecosystem-accounting-port-phillip- Bay.pdf

Verdien av en frisk Oslofjord. «i kroner og øre» «sånn omtrent» David N. Barton

Verdien av en frisk Oslofjord. «i kroner og øre» «sånn omtrent» David N. Barton Verdien av en frisk Oslofjord «i kroner og øre» «sånn omtrent» David N. Barton med Anna Olga Syverhuset(NINA), Kristine Grimsrud(SSB), Wenting Chen(NIVA), Ståle Navrud(NMBU), Kristin Magnussen(Menon) Oslofjord

Detaljer

Hva er Oslofjordens økonomiske verdi?

Hva er Oslofjordens økonomiske verdi? Hva er Oslofjordens økonomiske verdi? - eksempler og tanker om et blågrønt økosystemregnskap David N. Barton (NINA), Wenting Chen (NIVA), Kristine Grimsrud(SSB), Ståle Navrud (NMBU) Oslofjorden i fare?

Detaljer

Verdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer

Verdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010, Silje Nygaard Holen/NIVA: Verdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer David N. Barton (NINA/NIVA) og Anders Bugge Mills (NIVA), Ståle Navrud

Detaljer

Hvem er sportsfiskerne i Oslofjorden og hvilken verdi representer denne aktiviteten?

Hvem er sportsfiskerne i Oslofjorden og hvilken verdi representer denne aktiviteten? Hvem er sportsfiskerne i Oslofjorden og hvilken verdi representer denne aktiviteten? Thrond O Haugen Jonathan E Colman Stian Stensland Ståle Navrud Jeanette Thimamontri Bakgrunn Mye krangling om hvem som

Detaljer

Ikke-kommersielle verdier knyttet til marine ressurser i kystsonen

Ikke-kommersielle verdier knyttet til marine ressurser i kystsonen Ikke-kommersielle verdier knyttet til marine ressurser i kystsonen Norges Arktiske Universitet UiT/Norges Fiskerihøgskole, Cold-water Universitetet coral off for miljø the og biovitenskap, Norut, Akvaplan-niva,

Detaljer

Thrond O Haugen. Jonathan E Colman Stian Stensland Ståle Navrud Jeanette Thimamontri

Thrond O Haugen. Jonathan E Colman Stian Stensland Ståle Navrud Jeanette Thimamontri Thrond O Haugen Jonathan E Colman Stian Stensland Ståle Navrud Jeanette Thimamontri Bakgrunn Mye krangling om hvem som har skylda for «at det er så lite fisk i Oslofjorden» Parallelldiskusjoner Lite fakta

Detaljer

Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus

Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus Stian Stensland, NMBU Med innspill fra Øystein Aas, Ståle Navrud, Thrond Haugen Akershus Fylkeskommune, 10.2.2016 Norges miljø-

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

RAPPORT 2012/38. Samfunnsøkonomiske effekter av forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak

RAPPORT 2012/38. Samfunnsøkonomiske effekter av forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak RAPPORT 2012/38 Samfunnsøkonomiske effekter av forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem og John Magne Skjelvik Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapportnummer

Detaljer

FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY

FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT 2017-2019 A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY Proportion of population En av Norges mest populære friluftsaktiviteter 80 70

Detaljer

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Prosjektområde Ytre Oslofjord Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober

Detaljer

Forskning på fritidsfiske i sjøen Hva vet vi og hva trenger vi å vite?

Forskning på fritidsfiske i sjøen Hva vet vi og hva trenger vi å vite? Forskning på fritidsfiske i sjøen Hva vet vi og hva trenger vi å vite? Jonathan E Colman, NMBU Med flere 12.02.2018 Vi vet at havet er Et skattekammer! Mangfoldig og produktiv resurs Stort antall fiskere

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)

Detaljer

Nyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger?

Nyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger? Nyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger? Kristin Magnussen Vista Analyse (kristin.magnussen@vista-analyse.no) Innhold i presentasjonen: Om nytte og kostnader og kostnadseffektivitet

Detaljer

Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet

Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet Bakgrunn FNs statistiske kontor leder et samarbeid mellom Eurostat, Verdensbanken

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

Kostnader ved kraftig nedbør. Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak. Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI. Foto: Olav Fergus Kvalnes

Kostnader ved kraftig nedbør. Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak. Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI. Foto: Olav Fergus Kvalnes Kostnader ved kraftig nedbør & Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI Foto: Olav Fergus Kvalnes 1 Innhold 1. Kostnader ved kraftig nedbør Kartlegging av

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

Erfaring fra båtinnsamling Sveinar Kildal

Erfaring fra båtinnsamling Sveinar Kildal Erfaring fra båtinnsamling 15.03.2018 Sveinar Kildal Erfaringer fra båtinnsamling Erfaringer bygger på 4 observasjoner 1. Kom fort og ikke helt i gang Antall steder for gjenvinning Antall båter levert

Detaljer

BRUK AV FLERE METODER FOR Å FORSTÅ VERDIER OG HOLDNINGER TIL INDUSTRI PÅ KYSTEN JANNIKE FALK-ANDERSSON (NORUT) MARGRETHE AANESEN (UIT) HEGE WESTSKOG

BRUK AV FLERE METODER FOR Å FORSTÅ VERDIER OG HOLDNINGER TIL INDUSTRI PÅ KYSTEN JANNIKE FALK-ANDERSSON (NORUT) MARGRETHE AANESEN (UIT) HEGE WESTSKOG BRUK AV FLERE METODER FOR Å FORSTÅ VERDIER OG HOLDNINGER TIL INDUSTRI PÅ KYSTEN JANNIKE FALK-ANDERSSON (NORUT) MARGRETHE AANESEN (UIT) HEGE WESTSKOG (CICERO) Imr.no Hva er avveiningene? Oppfatninger om

Detaljer

NMBUs Sportsfiskeseminar 2018: - Fiskeforvaltning er mer enn fisk

NMBUs Sportsfiskeseminar 2018: - Fiskeforvaltning er mer enn fisk NMBUs Sportsfiskeseminar 2018: - Fiskeforvaltning er mer enn fisk Stian Stensland 12.2.2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN? KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN? EVENTUELT HVORFOR? OG HVORDAN? Kristin Magnussen Menon Senter for Miljø- og ressursøkonomi, MERE Trondheim 14.10.2019 Hvorfor verdsette natur og andre goder som ikke har markedspriser?

Detaljer

FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY

FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT 2017-2019 A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY Keno Ferter + Prosjektteamet NJFFs konferanse om fiske og forvaltning i sjøen

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting

Detaljer

ANALYSE AV FORMER, OMFANG OG UTVIKLING AV ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

ANALYSE AV FORMER, OMFANG OG UTVIKLING AV ARBEIDSLIVSKRIMINALITET ANALYSE AV FORMER, OMFANG OG UTVIKLING AV ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Vår rapport Tre nøkkelord FORMER OMFANG UTVIKLING Kombinasjon av to metoder Direkte (basert på kontrolldata for virksomheter i Norge) Gir

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

Fritidsfiske i Indre Oslofjord

Fritidsfiske i Indre Oslofjord Fritidsfiske i Indre Oslofjord Jonathan E Colman, NMBU Thrond O Haugen, NMBU Odin Kirkemoen, NMBU Havforskningsinstituttet Og flere Et skattekammer! Mangfoldig og produktiv resurs Stort antall fiskere

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER SSØ - Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse 21.09.05 VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for

Detaljer

Skjærgårdstjenesten Vårsamling

Skjærgårdstjenesten Vårsamling Skjærgårdstjenesten Vårsamling Tirsdag 28.april 2015 Scandic Park Sandefjord Liv-Marit Hansen Oslofjordens Friluftsråd Hva er marin forsøpling? Faglige problemstillinger Konsekvenser av forsøpling Motivasjon

Detaljer

Båtlivsundersøkelsen Larvik 17. oktober 2012

Båtlivsundersøkelsen Larvik 17. oktober 2012 Båtlivsundersøkelsen Larvik 17. oktober 2012 Carl Christian Røstad Arena Fritidsbåt carl.c.rostad@sintef.no 92831650 Les mer på http://www.arenafritidsbaat.no 1 2007: De gode tider 2008: De dårlige tider

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag? Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning

Detaljer

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Hovedutfordringer i Dalane vannområde Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.

Detaljer

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug. Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021. www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for

Detaljer

Potensial og barrierer for lokale klimatiltak.

Potensial og barrierer for lokale klimatiltak. Illustrasjon av Daniel Nordland gode.nyheter@gmail.com Potensial og barrierer for lokale klimatiltak. 08.05.18 Webinar, Miljødirektoratet. Eivind Selvig og Hege Westskog Medforfattere: Carlo Aall, Helene

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE NHO Transport & logistikk, 20. oktober 2014 SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE Eivind Magnus, Partner, SVOVELDIREKTIVET Svoveldirektivet vedtatt av EU i 2012 innebærer

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Presentasjon for Naturviterne Litteraturhuset, Oslo 30. januar 2014 Iulie Aslaksen, utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør

Detaljer

Verdsetting av nytten ved å oppnå god vannkvalitet i innsjøer

Verdsetting av nytten ved å oppnå god vannkvalitet i innsjøer RAPPORT L.NR. 5966-2010 Verdsetting av nytten ved å oppnå god vannkvalitet i innsjøer Sammendrag Foto: David N. Barton 1 Forord Dette sammendraget gir en kortfattet oversikt over de viktigste resultatene

Detaljer

Tiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune

Tiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune Tiltaksprogram Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune Tiltaksprogram Innledning Regionale og nasjonale føringer Grunnlag for

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna Kristin Magnussen Norsk vannforenings 50-årsjubileum, 29. april 2014 Utgangspunkt: Prosjekt om nytte og kostnader

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

Båter og gjenvinning. Kunnskapsdager Avfall Norge Sveinar Kildal

Båter og gjenvinning. Kunnskapsdager Avfall Norge Sveinar Kildal Båter og gjenvinning Kunnskapsdager Avfall Norge Sveinar Kildal Kasserte fritidsbåter Nasjonal ordning styrt av Mdir og finansiert over statsbudsjettet Ordningen i korte trekk Vrakpant og fri levering

Detaljer

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Innlegg på høringsmøte om utvalget og utvalgets konklusjoner Oslo, 25. september 2013 Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Foto: Marianne Gjørv Hva

Detaljer

Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen

Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen Dødsulykker fritidsfartøy Vegar Berntsen Registrering av ulykker Sjøfartsdirektoratet har siden 21 registrert dødsulykker på fritidsfartøy i norsk farvann. I 213 gikk man over til å registrere fritidsfartøyulykker

Detaljer

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Kasserte fritidsbåter og mottaksplikt Sveinar Kildal

Kasserte fritidsbåter og mottaksplikt Sveinar Kildal Kasserte fritidsbåter og mottaksplikt 18.10.2017 Sveinar Kildal Båter i tall Nye forskrifter og plikter Penger fra staten til hvem for hva 840 000 småbåter i Norge i dag 300 000 Småbåter u 15 ft 310 000

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april

Detaljer

Dødsulykker Fritidsfartøy

Dødsulykker Fritidsfartøy Dødsulykker Fritidsfartøy Vegar Berntsen, rådgiver, Sjøfartsdirektoratet Registrering av ulykker Sjøfartsdirektoratet har siden 2001 registrert dødsulykker på fritidsfartøy i norsk farvann. I 2013 gikk

Detaljer

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Utslipp og deponering i kystsonen

Utslipp og deponering i kystsonen Utslipp og deponering i kystsonen Fortsatt en utfordring for sjømatnæringa? v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Foto: Remi Eilertsen 1 Utslipp og deponering Fortsatt en utfordring for sjømatnæringa?

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Prosjekt «Spredt avløp»

Prosjekt «Spredt avløp» Prosjekt «Spredt avløp» 1 Agenda o Bakgrunn for prosjektet o Organisering av prosjektet o Resultater o Rammebetingelser/virkemidler o Opprydding og praktiske tilnærminger 2 Asker kommune Asker grenser

Detaljer

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional

Detaljer

Sagstadvei FANA Sagstad

Sagstadvei FANA Sagstad Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader

Detaljer

Båtlivsundersøkelsen Fritidsbåtlivet i Norge. Båtlivsundersøkelsen 2012

Båtlivsundersøkelsen Fritidsbåtlivet i Norge. Båtlivsundersøkelsen 2012 Båtlivsundersøkelsen Fritidsbåtlivet i Norge 2017 Båtlivsundersøkelsen 2012 Om undersøkelsen 4697 (landsrepresentativt utvalg 18-74 år) 2989 1708 (ikke båteiere) 1452 1537 Web-intervju (panel.no), okt

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 2012 FAKTA OG ANALYSE Sammendrag - anleggsmarkedet 2012 Statens

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Naturmangfold Siste nytt Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Meld. St. 14 (2015 2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Fylkesmannen og vannforvaltningen 08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter

Detaljer

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Til stede: Forfall: Temagruppe Biologi/limnologi, PURA. Knut Bjørnskau, Ski kommune og PURA, møteleder Toril Giske,

Detaljer