Verdien av en fjord - eksempler fra Oslofjorden
|
|
- Felix Klausen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Verdien av en fjord - eksempler fra Oslofjorden David N. Barton med Kristine Grimsrud(SSB), Wenting Chen(NIVA), Kristin Magnussen(Menon), Thrond Haugen(NMBU), Ståle Navrud(NMBU) Nasjonal vannmiljøkonferanse 10-10: mars 2019, Miljødirektoratet
2 Takk Kristine Grimsrud Wenting Chen Thrond Haugen Ståle Navrud Kristin Magnussen Nesodden Oslo Frogn Kråkerøy
3 Innhold 1.Verdien av Indre og Ytre Oslofjord «i kroner og øre» røffli 2. Økosystem-regnskap for Oslofjorden? 3. Diskusjon
4 Hvorfor økonomisk verdsetting?: bevisstgjøring Kilde: wwf.panda.org
5 Hvorfor økonomisk verdsetting?: Argument for tiltak Betalingsvillighet for god økologisk status i Stockholms vannforekomster millioner SEK/år ( husstander) Kilde: Anthesis enveco(2017)
6 2. Verdien av Oslofjorden «i kroner og øre» - tiltakskostnader
7 Vannkvalitet kostnader til rensing av avløp til Oslofjorden (eks. VEAS) Foto: Chris Harman Driftskostnader 2016: 244,7 millioner NOK/år (bare Oslo, Bærum, Asker > husstander) Kilde: årsrapporten VEAS(2016)
8 Sedimentkvalitet kostnader til opprydding av forurenset sjøbunn Eksempel Inde Oslfjord Oslo Havn: totalt 193 millioner NOK* *uten mva, uten forundersøkelser eller etterkontroll Foto: Oslo Havn
9 2. Verdien av Indre Oslofjorden bruk og nytte
10 Kilde: Tobias Holter, NMBU (2015)
11 Bruk av fritidsbåt Turer med motor eller seilbåt: snitt 4 turer/år: ca turer/år: ca. 2,8 milliarder kr./år tidsverdi Foto: David N. Barton bading båt Kilde: *estimat basert på statistikk for Fritidsaktiviteter SSB(2015/25); *tidsverdi basert på median lønn etter skatt, og antagelse om 3 timer / tur; personer (16-74 år) fiske
12 Bading i saltvann og ferskvann (2014): snitt 14.2 turer/år: ca turer/år ca.9 milliarder kr./år tidsverdi* Foto: VisitOslo MANGLENDE KUNNSKAP: ingen statistikk for strandbesøk eller bading i saltvann! Kilde: *estimat basert på statistikk for Fritidsaktiviteter SSB(2015/25); tidsverdi basert på median lønn etter skatt, og antagelse om 3 timer / tur; personer (16-74 år)
13 Fritidsfiske (tidsverdi) Fisketurer (estimert i saltvann) (2014): snitt 1.1 turer/år fordelt på : >> ca 1.1 millioner turer/år >> 700 millioner kr./år tidsverdi* eller aktive fritidsfiskere /år Tid brukt til fiske: 59,6±12,8 timer >> 7.9 ± 1.7 millioner timer /år >> 1532 ± 329 millioner kr./år tidsverdi* Kilder: *estimater av forfatterne basert på SSB (2015/25) og tidsverdi basert på median lønn etter skatt, og antagelse om 3 timer / tur; personer (16-74 år) ** NORSTAT (2015) ; Tobias Holter, NMBU (2015) Foto: David N. Barton MANGLENDE KUNNSKAP >>dårlig statistikk på fremmedkuturell bruk av fjorden
14 Fritidsfiske (forbruk og betalingsvillighet 2014) Gjennomsnittlig årlig forbruk i forbindelse med fiske i indre Oslofjord i 2014: 1269±312 kr. /pers pr. år** Gitt at NORSTAT-utvalget er representativt brukes det ifm fritidsfiske i indre Oslofjord for : 169 mill NOK pr år ** For befolkning eldre enn 17 år! Betalingsvillighet: 669±138 kr. /pers pr år Den totale betalingsvilligheten (verdien) for fritidsfiske blant folk eldre enn 17 år: minimum 89 mill NOK pr år** Total bruksverdi: 258 ±56 millioner Kr./år** Kilde: Tobias Holter, NMBU (2015) Kilde: **Holter (2015) Slide: Thrond O. Haugen, NMBU
15 *basert på Båtlivsundersøkelsen 2012 Region Øst Fritidsbåter er båter som ikke benyttes i næringsvirksomhet, og som er kortere enn 24 meter. Samlet årlig forbruk på fritidsbåt i Indre Oslofjord Fritidsbåter ved kyst*: Oslo , Akershus Forbruk på båt ved kyst per år*: 558 mill kr i Oslo, 423 mill kr Akershus Estimert forbruk på båt per år i Indre Oslofjord: >> ca. 1 milliard NOK/år*
16 Kapitalverdi fritidsbåter i Oslofjorden Antall båter pr region og fylke Antall båter i region øst (uten Telemark og Buskerud): % Oslo Kapitalverdi av nye båter: millarder NOK* 15 % 35 % Asker Østfo Vestf Kapitalverdi av brukte båter: millarder NOK* 33 % Kilde: *beregnet basert på Båtlivsundersøkelsen (2012). Lavt-høyt estimat basert på ulike antagelser om type og salgsverdi
17 leiligheter innen 1000m fra kystlinjen: merverdi= + 4,7-7,0 millarder kr. Kilde beregninger: Barton et al.(2015) Basert på Traaholt (2014) Foto: David N. Barton Kart: Traaholt (2014)
18 2.2. Kostnader av forringet miljøtilstand i Skagerak og Nordsjøen
19 FISK OG SKALLDYR Forringet verdi av utvalgte økosystemtjenester ved forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak: Vi kan høste mindre av de kommersielle fiskeartene enn vi kunne gjort hvis tilstanden var god. Anslått tap (målt i bruttoprodukt) i fiskerisektoren: ca. 200 mill. kr per år. Regneeksempel 1: Tapt produksjon av fisk (kommersielle arter og andre) som følge av at viktige biotoper som sukkertareskog forsvinner, kan anslås til 1-6 milliarder kroner Regneeksempel 2: Tapt førstehåndsverdi som følge av redusert hummerfangst beløper seg til mange millioner i året. Disse anslagene ersvært usikre, men ernyttige som illustrasjoner.
20 REKREASJON OG TURISME Forringet verdi av utvalgte økosystemtjenester ved forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak: Kyst og hav er svært viktig for rekreasjon og reiseliv. Aktivitetene blir i ulik grad påvirket negativt av dårlig vannkvalitet. Utfordrende å prissette disse verdiene pga. manglende norske data for rekreasjonsbruk og verdier Betalingsvilligheten oppgitt i en betinget verdsettingsstudie var nesten 1500 kr per husholdning per år omregnet til dagens verdi, eller samlet over 3 milliarder kroner per år for befolkningen i området
21 KLIMAGASSREGULERING Forringet verdi av utvalgte økosystemtjenester ved forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak Sukkertareskog: viktig biotop som er kraftig redusert i Nordsjøen og Skagerrak de senere år. viktig for å binde CO 2. Regneeksempel: Dagens reduserte utbredelse av tareskog fører til redusertklimagassbinding i biomassen tilsvarende: anslagsvis 1-2 milliarder kr i nåverdi Anslagvis millioner kroner redusert binding hvert år i formav redusert «sedimentsluk». ved brukav CO2-avgiftspriser pertonn CO2
22 3. Hvorfor et økosystem-regnskap for Oslofjorden?
23 Kilde: Townsend et al Ressurs Klassifisere og måle utstrekning Hva er et økosystemregnskap? Tilstand Miljøkvalitet Biomangfold Økosystemtjenester Måle uttak, bruk Økonomisk verdi Beregne verdi av tjenestene for mennesker
24 Hvorfor: Overvåkning av tilstand som påvirker friluftsbruk Har du merket noen forandringer i vannmiljøet i ditt nærområde i løpet av din tid som båteier? Kilde: Båtlivsundersøkelsen
25 Hvorfor: overvåkning av arealkonflikter
26 Hvorfor: tiltaksvurdering
27 Hvorfor: sammenligning
28 Hvorfor et økosystem-regnskap for Oslofjorden? Bevisstgjøring - Økonomisk betydning av ulike sektorer i Oslofjorden Tiltaksovervåkning investeringsvurderinger blå infrastruktur Regnskap - vedlikeholdskostnader for blå infrastruktur Sammenligning - samfunns prioriteringer Et informasjonssystem for langsiktig evaluering av Oslofjordplan
29 Blå versus marmorgrå infrastruktur Fritidsfiske i indre Oslofjord: besøkende/år i 2015 Ingen pensjonskostnader 8 millioner besøkstimer/år Gratis inngang! Sparte helseutgifter men utfordringer med overfiske 258 millioner kr./år i «konsumentoverskudd» Foto:visitoslo
30
31 Referanser Anthesis enveco(2017) Barton et al. (2015) Naturen i Oslo er verdt milliarder Barton et al.(2009) r_the_eu_water_framework_directive_case_study_report_norway Holter, T. (2015) Fritidsfiske i Indre Oslofjord - Verdi, fangst og omfang. B.Sc. Oppgave NMBU NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Magnussen m.fl. (2010) Verdsetting av marine økosystemtjenester: metoder og eksempler. Sweco Rapport TA 2582 Magnussen m.fl. (2012) Samfunnsøkonomiske effekter av forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak. Vista Analyse Rapport 2012/38 Thimamontri (2015) Fritidsfiske i Indre Oslofjord. Økonomisk verdsetting av fritidsfisket, segmentering av fritidsfiskere etter motivasjon og fritidsfiskernes holdninger til forvaltningstiltak. MSc.oppgave NMBU data/assets/pdf_file/0025/49813/marine-and-coastal-ecosystem-accounting-port-phillip- Bay.pdf
Verdien av en frisk Oslofjord. «i kroner og øre» «sånn omtrent» David N. Barton
Verdien av en frisk Oslofjord «i kroner og øre» «sånn omtrent» David N. Barton med Anna Olga Syverhuset(NINA), Kristine Grimsrud(SSB), Wenting Chen(NIVA), Ståle Navrud(NMBU), Kristin Magnussen(Menon) Oslofjord
DetaljerHva er Oslofjordens økonomiske verdi?
Hva er Oslofjordens økonomiske verdi? - eksempler og tanker om et blågrønt økosystemregnskap David N. Barton (NINA), Wenting Chen (NIVA), Kristine Grimsrud(SSB), Ståle Navrud (NMBU) Oslofjorden i fare?
DetaljerVerdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer
Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010, Silje Nygaard Holen/NIVA: Verdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer David N. Barton (NINA/NIVA) og Anders Bugge Mills (NIVA), Ståle Navrud
DetaljerHvem er sportsfiskerne i Oslofjorden og hvilken verdi representer denne aktiviteten?
Hvem er sportsfiskerne i Oslofjorden og hvilken verdi representer denne aktiviteten? Thrond O Haugen Jonathan E Colman Stian Stensland Ståle Navrud Jeanette Thimamontri Bakgrunn Mye krangling om hvem som
DetaljerIkke-kommersielle verdier knyttet til marine ressurser i kystsonen
Ikke-kommersielle verdier knyttet til marine ressurser i kystsonen Norges Arktiske Universitet UiT/Norges Fiskerihøgskole, Cold-water Universitetet coral off for miljø the og biovitenskap, Norut, Akvaplan-niva,
DetaljerThrond O Haugen. Jonathan E Colman Stian Stensland Ståle Navrud Jeanette Thimamontri
Thrond O Haugen Jonathan E Colman Stian Stensland Ståle Navrud Jeanette Thimamontri Bakgrunn Mye krangling om hvem som har skylda for «at det er så lite fisk i Oslofjorden» Parallelldiskusjoner Lite fakta
DetaljerVerdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus
Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus Stian Stensland, NMBU Med innspill fra Øystein Aas, Ståle Navrud, Thrond Haugen Akershus Fylkeskommune, 10.2.2016 Norges miljø-
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerRAPPORT 2012/38. Samfunnsøkonomiske effekter av forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak
RAPPORT 2012/38 Samfunnsøkonomiske effekter av forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem og John Magne Skjelvik Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapportnummer
DetaljerFRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY
FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT 2017-2019 A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY Proportion of population En av Norges mest populære friluftsaktiviteter 80 70
DetaljerHvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?
Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerProsjektområde Ytre Oslofjord
Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober
DetaljerForskning på fritidsfiske i sjøen Hva vet vi og hva trenger vi å vite?
Forskning på fritidsfiske i sjøen Hva vet vi og hva trenger vi å vite? Jonathan E Colman, NMBU Med flere 12.02.2018 Vi vet at havet er Et skattekammer! Mangfoldig og produktiv resurs Stort antall fiskere
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)
DetaljerNyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger?
Nyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger? Kristin Magnussen Vista Analyse (kristin.magnussen@vista-analyse.no) Innhold i presentasjonen: Om nytte og kostnader og kostnadseffektivitet
DetaljerNorsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet
Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet Bakgrunn FNs statistiske kontor leder et samarbeid mellom Eurostat, Verdensbanken
DetaljerForurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif
Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset
DetaljerKostnader ved kraftig nedbør. Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak. Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI. Foto: Olav Fergus Kvalnes
Kostnader ved kraftig nedbør & Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI Foto: Olav Fergus Kvalnes 1 Innhold 1. Kostnader ved kraftig nedbør Kartlegging av
DetaljerNytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:
Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften
DetaljerErfaring fra båtinnsamling Sveinar Kildal
Erfaring fra båtinnsamling 15.03.2018 Sveinar Kildal Erfaringer fra båtinnsamling Erfaringer bygger på 4 observasjoner 1. Kom fort og ikke helt i gang Antall steder for gjenvinning Antall båter levert
DetaljerBRUK AV FLERE METODER FOR Å FORSTÅ VERDIER OG HOLDNINGER TIL INDUSTRI PÅ KYSTEN JANNIKE FALK-ANDERSSON (NORUT) MARGRETHE AANESEN (UIT) HEGE WESTSKOG
BRUK AV FLERE METODER FOR Å FORSTÅ VERDIER OG HOLDNINGER TIL INDUSTRI PÅ KYSTEN JANNIKE FALK-ANDERSSON (NORUT) MARGRETHE AANESEN (UIT) HEGE WESTSKOG (CICERO) Imr.no Hva er avveiningene? Oppfatninger om
DetaljerNMBUs Sportsfiskeseminar 2018: - Fiskeforvaltning er mer enn fisk
NMBUs Sportsfiskeseminar 2018: - Fiskeforvaltning er mer enn fisk Stian Stensland 12.2.2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerKAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?
KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN? EVENTUELT HVORFOR? OG HVORDAN? Kristin Magnussen Menon Senter for Miljø- og ressursøkonomi, MERE Trondheim 14.10.2019 Hvorfor verdsette natur og andre goder som ikke har markedspriser?
DetaljerFRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY
FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT 2017-2019 A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY Keno Ferter + Prosjektteamet NJFFs konferanse om fiske og forvaltning i sjøen
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021
DetaljerUtviklingen av tarekråkebollesituasjonen
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog
DetaljerEffekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:
Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting
DetaljerANALYSE AV FORMER, OMFANG OG UTVIKLING AV ARBEIDSLIVSKRIMINALITET
ANALYSE AV FORMER, OMFANG OG UTVIKLING AV ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Vår rapport Tre nøkkelord FORMER OMFANG UTVIKLING Kombinasjon av to metoder Direkte (basert på kontrolldata for virksomheter i Norge) Gir
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige
DetaljerVerdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?
Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte
DetaljerFritidsfiske i Indre Oslofjord
Fritidsfiske i Indre Oslofjord Jonathan E Colman, NMBU Thrond O Haugen, NMBU Odin Kirkemoen, NMBU Havforskningsinstituttet Og flere Et skattekammer! Mangfoldig og produktiv resurs Stort antall fiskere
DetaljerFaktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
DetaljerVERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER
SSØ - Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse 21.09.05 VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for
DetaljerSkjærgårdstjenesten Vårsamling
Skjærgårdstjenesten Vårsamling Tirsdag 28.april 2015 Scandic Park Sandefjord Liv-Marit Hansen Oslofjordens Friluftsråd Hva er marin forsøpling? Faglige problemstillinger Konsekvenser av forsøpling Motivasjon
DetaljerBåtlivsundersøkelsen Larvik 17. oktober 2012
Båtlivsundersøkelsen Larvik 17. oktober 2012 Carl Christian Røstad Arena Fritidsbåt carl.c.rostad@sintef.no 92831650 Les mer på http://www.arenafritidsbaat.no 1 2007: De gode tider 2008: De dårlige tider
DetaljerHva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?
Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og
DetaljerEr det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.
Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?
DetaljerFritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge
Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med
DetaljerSektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser
Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner
DetaljerHavets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?
Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerRessursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen
Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning
DetaljerHovedutfordringer i Dalane vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.
DetaljerTareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.
Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren
DetaljerForvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
DetaljerSamordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013
Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021. www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for
DetaljerPotensial og barrierer for lokale klimatiltak.
Illustrasjon av Daniel Nordland gode.nyheter@gmail.com Potensial og barrierer for lokale klimatiltak. 08.05.18 Webinar, Miljødirektoratet. Eivind Selvig og Hege Westskog Medforfattere: Carlo Aall, Helene
DetaljerDet store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet
DetaljerSVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE
NHO Transport & logistikk, 20. oktober 2014 SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE Eivind Magnus, Partner, SVOVELDIREKTIVET Svoveldirektivet vedtatt av EU i 2012 innebærer
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Presentasjon for Naturviterne Litteraturhuset, Oslo 30. januar 2014 Iulie Aslaksen, utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør
DetaljerVerdsetting av nytten ved å oppnå god vannkvalitet i innsjøer
RAPPORT L.NR. 5966-2010 Verdsetting av nytten ved å oppnå god vannkvalitet i innsjøer Sammendrag Foto: David N. Barton 1 Forord Dette sammendraget gir en kortfattet oversikt over de viktigste resultatene
DetaljerTiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune
Tiltaksprogram Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune Tiltaksprogram Innledning Regionale og nasjonale føringer Grunnlag for
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerUtvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.
Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.
DetaljerNytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna
Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna Kristin Magnussen Norsk vannforenings 50-årsjubileum, 29. april 2014 Utgangspunkt: Prosjekt om nytte og kostnader
DetaljerMiljøforvaltningens sektoransvar
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse
DetaljerKrafttak for kysttorsken
Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger
DetaljerBåter og gjenvinning. Kunnskapsdager Avfall Norge Sveinar Kildal
Båter og gjenvinning Kunnskapsdager Avfall Norge Sveinar Kildal Kasserte fritidsbåter Nasjonal ordning styrt av Mdir og finansiert over statsbudsjettet Ordningen i korte trekk Vrakpant og fri levering
Detaljerbedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS
bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Innlegg på høringsmøte om utvalget og utvalgets konklusjoner Oslo, 25. september 2013 Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Foto: Marianne Gjørv Hva
DetaljerDødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen
Dødsulykker fritidsfartøy Vegar Berntsen Registrering av ulykker Sjøfartsdirektoratet har siden 21 registrert dødsulykker på fritidsfartøy i norsk farvann. I 213 gikk man over til å registrere fritidsfartøyulykker
DetaljerTiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler
Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent
DetaljerMarin forsøpling. Pål Inge Hals
Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier
DetaljerKasserte fritidsbåter og mottaksplikt Sveinar Kildal
Kasserte fritidsbåter og mottaksplikt 18.10.2017 Sveinar Kildal Båter i tall Nye forskrifter og plikter Penger fra staten til hvem for hva 840 000 småbåter i Norge i dag 300 000 Småbåter u 15 ft 310 000
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen
Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling
DetaljerPositive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet
Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april
DetaljerDødsulykker Fritidsfartøy
Dødsulykker Fritidsfartøy Vegar Berntsen, rådgiver, Sjøfartsdirektoratet Registrering av ulykker Sjøfartsdirektoratet har siden 2001 registrert dødsulykker på fritidsfartøy i norsk farvann. I 2013 gikk
DetaljerFysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden
Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?
DetaljerEtterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen
Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser
DetaljerUtslipp og deponering i kystsonen
Utslipp og deponering i kystsonen Fortsatt en utfordring for sjømatnæringa? v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Foto: Remi Eilertsen 1 Utslipp og deponering Fortsatt en utfordring for sjømatnæringa?
DetaljerHvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015
Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
DetaljerVurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag
Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi
DetaljerRØSVIKRENNA BORG HAVN
RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting
DetaljerProsjekt «Spredt avløp»
Prosjekt «Spredt avløp» 1 Agenda o Bakgrunn for prosjektet o Organisering av prosjektet o Resultater o Rammebetingelser/virkemidler o Opprydding og praktiske tilnærminger 2 Asker kommune Asker grenser
DetaljerNaturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.
DetaljerKarakterisering i elver og innsjøer - veien videre
Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerMorgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA
Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter
DetaljerBefaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras
Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,
DetaljerOcean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek
Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion
DetaljerFISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest
FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional
DetaljerSagstadvei FANA Sagstad
Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader
DetaljerBåtlivsundersøkelsen Fritidsbåtlivet i Norge. Båtlivsundersøkelsen 2012
Båtlivsundersøkelsen Fritidsbåtlivet i Norge 2017 Båtlivsundersøkelsen 2012 Om undersøkelsen 4697 (landsrepresentativt utvalg 18-74 år) 2989 1708 (ikke båteiere) 1452 1537 Web-intervju (panel.no), okt
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 2012 FAKTA OG ANALYSE Sammendrag - anleggsmarkedet 2012 Statens
DetaljerBlir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?
Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning
DetaljerSiste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet
Naturmangfold Siste nytt Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Meld. St. 14 (2015 2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Forskrift om konsekvensutredninger
DetaljerAnbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerHvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014
Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse
DetaljerPROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Til stede: Forfall: Temagruppe Biologi/limnologi, PURA. Knut Bjørnskau, Ski kommune og PURA, møteleder Toril Giske,
Detaljer