Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen

Transkript

1 Dødsulykker fritidsfartøy Vegar Berntsen

2 Registrering av ulykker Sjøfartsdirektoratet har siden 21 registrert dødsulykker på fritidsfartøy i norsk farvann. I 213 gikk man over til å registrere fritidsfartøyulykker i Direktoratets ulykkesdatabase, dette har medført enkelte endringer i datastrukturen. Fra 213 blir også hendelsesforløp registrert i ulykkene. Dette bidrar til å gjøre årsaksforhold lettere tilgjengelig. Direktoratet ulykkesregistrering baserer seg i utgangspunktet på medieovervåkning. 2 ganger i året blir registrerte hendelser oversendt til Politiet, for å supplere, og kontrollere hendelsene.

3 Antallet fritidsbåter i Norge Kongelig norsk båtforening (m.fl.) gjennomførte i 211 en nasjonal brukerundersøkelse for å fremskaffe fakta om fritidsbåtlivet i Norge. Dette arbeidet ble presentert i Båtlivsundersøkelsen 212. Under følger noen konklusjoner: Om lag ¼ av norske husholdninger eier 1 eller flere fritidsbåter. Antallet fritidsbåter i Norge er estimert til 752, med en feilmargin på +/- 43 fartøy. Estimeringer viser at i 211 ble hver båt benyttet i gjennomsnitt 34 dager.

4 Ulykkesutvikling Hvert år går det svært mange liv tapt i forbindelse med fritidsbåtulykker. Dødfall fritidsfartøy Dødsfall Næringsfartøy

5 Hvem omkommer? (kjønn og nasjonalitet) De fleste som omkommer er nordmenn, selv om det også er en vesentlig andel utenlandske turister Nasjonalitet 45 Mann Kvinne Utenlandsk Ikke registrert Norsk

6 Hvem omkommer? (alder) Menn over 4 år utgjør 6 % av de omkomne år 17 4 år 41 år og eldre

7 Når skjer det? (måned) Sommerhalvåret er «høytid» for dødsulykker

8 Hvor skjer det? Ytre kystfarvann Ikke registrert I havneområdet/langs kai Åpent hav Innsjø/Elv Trangt kystfarvann

9 Hvor skjer det? (II) Svalbard Oslo Hedemark Buskerud Akershus Nord Trøndelag Finnmark Sogn og Fjordane Oppland Møre og Romsdal Østfold Vestfold Telemark Vest Agder Aust Agder Troms Rogaland Sør Trøndelag Nordland Hordaland

10 Hvor skjer det (III) Per 1 personår Oslo Akershus Buskerud Hedmark Rogaland Østfold Hordaland Møre og Romsdal Vestfold Nord Trøndelag Oppland Sør Trøndelag Telemark Vest Agder Sogn og Fjordane Nordland Finnmark Troms Aust Agder,,5 1, 1,5 2, 2,5 1,6 1,4 1,2 1,8,6,4,2 Sørlandet Nord Norge Trøndelag Vestlandet Østlandet

11 Hvor skjer det? (IV) (Fylke, per 1 innb.) Oslo Akershus Buskerud Hedmark Rogaland Hordaland Østfold Møre og Romsdal Vestfold Nord Trøndelag Oppland Sør Trøndelag Telemark Vest Agder Sogn og Fjordane Nordland Finnmark Troms Aust Agder Svalbard, 1, 2, 3, 4, 5, 1,6 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, Nord norge Sørlandet Trøndelag Vestlandet Østlandet

12 Hvor skjer det (V) Omkomne (5 av 62)

13 Bruk av flytevest Tall fra politiet viser at om lag 98 % av alle kontrollerte fartøy de siste 5 årene har godkjent flyteutstyr om bord. Av de i alt 28 omkomne i 214 var det kun 6 tilfeller hvor det ble registrert bruk av flytevest, og 16 tilfeller hvor den omkomne ikke hadde benyttet flytevest. (de resterende står som ukjent/ikke relevant) Dette viser at det ikke er nok å ha flytevest om bord! For tiårsperioden som helhet har omlag 2 % av de omkomne benyttet redningsvest, mens 52 % av de omkomne har vært uten. De resterende 27 % står registrert som ukjent eller ikke relevant.

14 Omstendigheter rundt ulykken (Flytevest) Svært mange av de omkomne har ikke benyttet flytevest Flyteustyr ikke benyttet Flyteutstyr benyttet 35 Ikke registrert/relevant Flyteustyr ikke benyttet Ikke Flyteutstyr benyttet registrert/relevant

15 Omstendigheter rundt ulykken (Alkoholbruk) 35 Alkohol/ ruspåvirket Edru Ikke registrert/ukjent

16 Omstendigheter rundt ulykken (årsak) Årsaksforholdet er ikke alltid kjent da det ofte mangler vitner. I de kjente tilfellene domineres statistikken av fall over bord, og kantringer. Støt/klem mot gjenstand Brann/eksplosjon Vannfylling Sammenstøt/påkjørsel Grunnstøting Kantring Ikke registrert/ukjent Fall over bord

17 Omstendigheter rundt ulykken (fartøytype) Mange av dødsfallene skjer ved bruk av åpen motorbåt. Dette er ikke sett i sammenheng med populariteten av forskjellige båttyper Vannscooter Gummibåt/ RIB Seilbåt Annet/ ukjent Lukket eller delvis lukket motorbåt Kano/ kajakk Robåt/ jolle Åpen motorbåt

18 Ulykker fritidsfartøy For å få en oversikt over skadebildet på fritidsfartøy har Sjøfartsdirektoratet innhentet informasjon fra 5 norske forsikringsselskap gjennom deres bransjeorganisasjon Finans Norge. Disse selskapene utgjør om lag 8 % av det norske markedet for fritidsbåtforsikring. I uttrekket sjøfartsdirektoratet ser på har vi begrenset oss til skader som følge av ulykker, herunder brann, havari, grunnstøting, kollisjon, kantring, eller andre ulykker. Utbetalinger som følge av for eksempel tyveri er ikke inkludert i tallgrunnlaget. Mellom 29 og 213 har de fem aktuelle forsikringsselskapene i gjennomsnitt betalt ut 265 millioner kroner per år i erstatningsbeløp som følge av ulykker ved bruk av fritidsbåter. I denne perioden er det i alt registrert hendelser som har kostet samfunnet til sammen 1,3 milliarder kroner. Det er all grunn til å tro at den reelle kostnaden er enda høyere, da det her bare er snakk om forsikrede fartøy blant de største forsikringsselskapene.

19 Utvikling fritidsfartøyulykker (forsikringsdata) Motorbåt Seilbåt Småbåt Ukjent/Annet

20 Utvikling fritidsfartøyulykker (forsikringsdata)

21 Sjøfartsdirektoratets overlevelsestips: Det er stort sett menn som oppfører seg slik at de omkommer på sjøen. Hvis flere menn kunne oppføre seg som kvinner på sjøen, ville flere overlevd Olav Akselsen (Aftenposten 12 april 212) Menn bør oppføre seg mer som kvinner Vær edru Benytt flytevest Ikke vær alene i båten Vær oppmerksom på vær, vind, farvann, og andre fartøy