Økende landskapsinngrep påvirker folks landskapsopplevelser og dermed velferd. Småkraft, vind, kraftledninger, veier, hyttebygging osv.

Transkript

1 Landskapsopplevelser som kulturell økosystemtjeneste - et økonomisk perspektiv Henrik Lindhjem Vista Analyse & NINA Rasmus Reinvang & Kristin Magnussen Vista Marianne Zandersen Århus Universitet Fagseminar om landskap i Bodø nov Motivasjon Økende landskapsinngrep påvirker folks landskapsopplevelser og dermed velferd Småkraft, vind, kraftledninger, veier, hyttebygging osv. Vurderer vi godt nok denne betydningen i beslutningene? (Trolig nei) KU er, nytte-kostnadsanalyser (NKA), arealplaner Kan ØT-rammeverket være et hjelpemiddel for bedre å inkl. denne verdien? (Vi tror ja) Folks velferd og preferanser i sentrum 1

2 Mål for rapporten (Fase 1)..to synthesize the available knowledge about the magnitude and value of people s landscape experiences as a cultural ecosystem service (ES) in a Nordic context, and investigate current practices and examples of how landscape impacts are incorporated (or not) into policy assessments and decision-making contexts. Finally, we draw out lessons in order to begin to bridge this potential gap. Innhold Koblingen økosystemtjenester (ØT) og landskap Samfunnsøkonomisk verdi av landskapsopplevelser Hvordan står det til med å inkludere slike verdier i beslutningsunderlag? Videre arbeid med verdi av landskap og ØT i forvaltningen i Norge 2

3 Hva menes med økosystem-tjenester? Økosystemtjenester er økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd dvs. de goder og tjenester vi får fra naturen Bakgrunn: Millennium Ecosystem Assessment (2005) The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) (2007-) Norge: NOU 2013:10: Naturens goder om verdier av økosystemtjenester TEEBs konseptuelle rammeverk 3

4 Norske økosystemtjenester 7 Landskap og ØT Landskap og dets egenskaper er viktige faktorer i «produksjonen» av kulturelle ØT Landskapsopplevelser i bred forstand - bruk, indirekte bruk, ikke-bruk Typer ØT med stor overlapp med landskapsopplevelser: Estetikk Kulturarv Rekreasjon og turisme Religiøs og spirituell betydning (også flere av de andre kan knyttes til landskap) 4

5 Hva vet vi om samfunnsøkonomisk betydning (verdi) av landskapsopplevelser? 9 Total Economic Value of Nature s Goods & Services 5

6 Samfunnsøkonomisk verdi Basert på endring i strømmen av landskapsopplevelser For eksempel som følge av et fysisk inngrep eller en forbedring (restaurering) Ikke «totalverdien» av et landskap slik det er nå I samfunnsøkonomi anslås verdi i kroner Hva folk er villige til å oppgi av andre goder (målt i redusert inntekt) for å unngå reduserte landskapskvaliteter Noen opplevelser egnet for monetær verdsetting, andre ikke Bør suppleres med fysiske mål, kvalitative vurderinger, ikke-monetær verdsetting Hvorfor økonomisk verdsetting? Mange beslutninger styres av prissignaler (lik det eller ikke) Økonomiske verdier kommuniserer godt Samfunnsøkonomiske analyser naturog landskapsverdier inkluderes på lik linje med andre økonomiske verdier Og opplevelsesverdier av landskap er trolig grovt undervurdert 12 Foto: Svein Magne Fredriksen, Miljøverndep 6

7 Metoder for verdsetting av kulturelle ØT Kilde: Daniel et al., Nordiske (monetære) verdsettingsstudier Noen økonomiske verdsettingsstudier fra Norden Forvaltning av skog og skoglandskap (Nor, Sve, Fin) Landbruk (Sve, Fin, Nor) Større / tekniske landskapsinngrep Vind (Dan) Kraftledninger, veier (Nor) ØT-rammeverket sjelden brukt Landskapsopplevelser har stor verdi for folks velferd Rekreasjonsverdi, estetikk, etc. Folk er klare til å oppgi ganske mye annet for gode landskapsopplevelser eller unngå tap av slike 7

8 Example of valuing recreation in nature areas in Denmark It matters where people live People are willing to travel further for better recreational experiences But within limits Benefits are site dependent Benefits change over time Sites close to population Centres provide substantial recreational ecosystem services Source: DØRS (2014) 16 8

9 Source: UK NEA Intensity of landscape experience Hverdagslandskap og opplevelser har trolig størst betydnin (stort antall mennesker) Kilde: Basert på Box et al (2009) 18 9

10 Tas verdiene hensyn til i retningslinjer & beslutningsgrunnlag? Økosystemtjenester ikke innarbeidet i forvaltningen ennå, men det tenkes og planlegges i ulike etater Dagens retningslinjer fra Miljødir og Riksant om landskapsanalyser har svakheter Føles svært «ekspertdrevet», f.eks. verdisettingskriteriene Hva er betydningen for menneskene som påvirkes (ikke bare lokalt)? KU og nytte-kost. analyser Dagens miljøtemaer er ikke ideelle Ikke-prissatt-metodikken kan utvikles, og mer kan trolig prissettes Nytte-kost. analyser har kommet kort i å vurdere velferdseffekter av landskapsinngrep Fase 2 (nå til juni 2016) Utvikle enkel metodikk for praktisk bruk: Tabell med landskapsopplevelser som kulturell ØT og metoder for å vurdere verdien av dem Teste på utvalgte case, vekt på NKA & KU: Valg av traseer for jernbane (KVU Grenlandsbanen, pågår) Lokalisering av kraftledninger (Norge og Sverige/Finland) Lokalisering av vindkraftanlegg (Danmark og Sverige/Finland) Se særlig på: Hvordan har landskapsopplevelser blitt håndtert? Hvordan kunne slike verdier ha blitt vurdert og inkludert? Lærdommer, revidering av metodikk 10

11 Andre pågående prosjekter Bistand /råd til revidering av KU/NKA-veiledere ulike etater (bla. Kystverket, SVV, osv.) KVU Grenlandsbanen (case i Fase 2) Verdi av kystnære ØT og uhellsutslipp for Kystverket Kvalitetssikring for Statnetts trasevalg i Finnmark Arealbruk og klimaskog på kysten (NFR, m. NINA, SSB+) Inkl. verdsetting av endring i landskapsopplevelser Hvordan prioritere arealbruk? Kulturelle ØT i Lofoten, landskap sentralt (NFR, m. NINA) Undersøke betydning for livskvalitet Skoglandskap og rekreasjonsbruk (NFR, m. NINA) Opplevelsesverdier, biomangfold, skogbruk og klima 11

12 Oppsummering Landskapskonv. med bred definisjon og folks preferanser skal telle (mer..) matcher med samfunnsøkonomi Gjennomgang viser at samfunnsøk. vurderte opplevelsesverdier er potensielt store, men.. Både underutforsket og undervurdert i praksis Metoder for monetær verdsetting er gode nok og kan tas mer i bruk i samf.øk. analyser og andre underlag Men øyeblikksbilder må oppdateres over tid Kan suppleres med kvalitative metoder, der kroner ikke gir mening ØT-rammeverket kan hjelpe med å forstå og kommunisere den fulle nytten av landskapsopplevelser Men flere studier av verdi og reviderte retningslinjer trengs Takk for oppmerksomheten! henrik.lindhjem@ Lindhjem, Reinvang & Zandersen (2015) Landscape experiences as a cultural ecosystem service in a Nordic context: Concepts, values and decision-making. TemaNord 2015:549, 12

13 Ekstra: Case KVU Grenlandsbanen Prissetting av naturinngrep i KVU for Grenlandsbanen I forbindelse med konseptvalgutredning (KVU) av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen (KVU Grenlandsbanen) gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse Analysen inkluderer på vanlig måte prissatte og ikkeprissatte virkninger, i tråd med Jernbaneverkets (JBVs) metodehåndbok (JBV 2015) og Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser Noen av konseptene (alternativer for utbygging) vil innebære inngrep i naturområder Her ønsker oppdragsgiver (JBV) å få prissatt naturinngrep i nytte-kostnadsanalysen for å se om dette kan påvirke rangering av konseptene 13

14 Prissetting av naturinngrep Naturinngrep er tradisjonelt behandlet som ikkeprissatt virkning Ikke-prissatte temaer inkluderer naturmiljø, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, kulturminner og miljø, samt naturressurser Et naturinngrep kan påvirke alle disse ikke-prissatte temaer Prissettingen av naturinngrep tar sikte på å inkludere alle disse temaene Bruk av økosystemtjeneste-tilnærming for prissetting av naturinngrep Oversikten over økosystemtjenester i NOU 2013:10 brukes som utgangspunkt for å identifisere økosystemtjenester (goder og tjenester) som kan bli påvirket av de ulike konseptene Beskrivelser og innhenting av data for vurdering av ikke-prissatte virkninger vil danne utgangspunkt for vurderingen Virkninger skal så langt som mulig forsøkes prissatt ved hjelp av overføring av verdi-estimater 14