Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger"

Transkript

1 Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Arbeidsgiverforeningen Spekter ble etablert i Spekter er i dag en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger med virksomheter som til sammen har om lag ansatte. Spekter har høy organisering innenfor viktige samfunnsområder som transport/logistikk, helse og kultur.

2 Innholdsfortegnelse INVESTERING I VEG OG BANE FOR FRAMTIDAS BEHOV... 2 INTERCITY SOM CASE FOR NYTTEBEREGNINGER... 2 INVESTERINGER I INTERCITY... 2 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV INTERCITY-NETTET... 2 TRADISJONELLE EFFEKTER... 4 JUSTERTE REGNEREGLER... 4 IKKE-PRISSATTE EFFEKTER... 4 UTVIDEDE EFFEKTER... 4 FREMTIDEN ER NÆR... 5 BEDRE PROSJEKTER OG SPART FORNYELSE... 5 USIKKERHET I ANSLAG... 6 Side 1

3 Investering i veg og bane for framtidas behov InterCity som case for nytteberegninger Samfunnet investerer hvert år store beløp i samferdselsinfrastruktur i form av veger og jernbane. Som grunnlag for å avgjøre hvilke investeringer som skal prioriteres, beregnes både samlede kostnader og tilsvarende samfunnsnytte. Oslo Economics illustrerer her, på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter, en utvidet beregning av samlet samfunnsnytte av jernbanens InterCity-nett. Tradisjonelle effekter suppleres med videre effekter av verdi for samfunnet. Et moderne InterCity-tilbud med utgangspunkt i Dovrebanen, Ringeriksbanen, Vestfoldbanen og Østfoldbanen vil dekke en befolkning på om lag to millioner mennesker i nær framtid, og anses som den miljøvennlige måten å realisere et felles bo- og arbeidsmarked på Østlandet. Den nylige publiserte InterCity-utredningen viser at en rask utbygging av InterCity-nettet er mulig, men også at prissatt nytte er lavere enn kostnadene. Det er reist innvendinger mot at sentrale faktorer er utelatt, selv om InterCity-utredningen også har tilleggsanalyser utover de tradisjonelle. Investeringer i InterCity Investeringene summerer seg til 110 mrd, målt i 2011-kroner. Investeringer omfatter bygging av dobbeltspor på Dovrebanen til Lillehammer (34 mrd), Vestfoldbanen til Skien (41 mrd) og Østfoldbanen (20 mrd) til Halden. I tillegg er bygging av Ringeriksbanen (15 mrd) til Hønefoss med i investeringsanslaget. Investeringer som ligger inne i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP) er ikke medregnet som investeringer. Samfunnsøkonomisk analyse av InterCity-nettet I en artikkel i magasinet Aspekter presenterer vi hvilke effekter som kan inkluderes i analysene hvis man anlegger et bredt perspektiv på den samfunnsnytten som investering i veg og bane kan utløse. Beregningen her er basert på de effektområdene som er identifisert i artikkelen. Figur: Tradisjonelle og utvidede gevinster for samfunnet av investering i veg og bane Side 2

4 Utgangspunktet for analysen er hva man de senere år har pleid å benytte av forutsetninger i Statens Vegvesen og Jernbaneverket (tradisjonelle analyser). Der InterCity-utredningen har benyttet andre forutsetninger eller tilleggsanalyser ut over de tradisjonelle har vi i våre analyser i hovedsak gruppert disse andre steder enn tradisjonelle effekter. Samfunnsøkonomiske gevinster er summen av samfunnets positive effekter fratrukket negative effekter, samt fratrukket kostnader forbundet med drift og investeringer i selve prosjektet. Med dagens utbyggingstempo vil InterCity-nettet først være ferdig i Dette gir en netto gevinst med våre anslag på 48 mrd kr, differansen mellom en samlet nytte på 96 mrd kr og en kostnad på 48 mrd kr i levetiden. Kroneverdiene for de respektive effektene er oppgitt 2012-kroner, og alle størrelser er oppgitt som nåverdier. Konsekvensen av å inkludere høyere vekstanslag og flere effekter enn tradisjonelt er at en investering i InterCity-nettet i landets mest befolkede område gir samfunnsgevinster som overstiger kostnadene. Gitt at et investeringstiltak er lønnsomt blir det enda mer lønnsomt hvis det realiseres raskt. Vi har gjennomført samme analyse for en sluttføring i InterCity-utredningen har vist at en slik utbyggingstakt er mulig. Samfunnets gevinster av å ferdigstille InterCity-nettet i 2023 er anslått til 140 mrd kr, mens nåverdien av samfunnets kostnader er anslått til 70 mrd. Dette gir en netto nytte på 70 mrd kr. Gevinsten av en forsering fra 2046 til 2023 er forskjellen på en netto nytte på 48 mrd kr og en netto nytte på 70 mrd kr, det vil si 22 mrd kr gitt våre forutsetninger. Den høye nytten i regneeksempelet er en konsekvens av at vi har benyttet øvre anslag for samfunnsøkonomisk lønnsomhet for InterCity-nettet. Resultatene er drevet av antakelser om høy befolkningsvekst på Østlandet grunnet sentralisering og innvandring, samt en antakelse om at en stor del av bosettingsveksten kommer i kommuner utenfor Oslo. Dette gir større muligheter til å beholde grønne lunger og marka og samtidig å utvikle nok boliger til framtidens befolkning. InterCity anses som nevnt å være den miljøvennlige måten å realisere et felles bo- og arbeidsmarked på Østlandet. Hvis man ikke investerer i infrastruktur vil trafikkvekst og køproblematikk medføre vesentlige ulemper og gi lavere produktivitetsvekst og redusert arbeidstilbud. Anslagene avviker fra tradisjonen om å benytte konservative anslag for trafikkvekst og samfunnseffekter og vår analyse er slik sett «spekulativ». På den annen side er det påvist at faktisk trafikkvekst som følge av investering i veg og bane er betydelig større enn anslått i trafikkanalysene i forkant, og gitt en levetid på år for jernbaneinvesteringer kan befolkningsveksten fort bli vesentlig større enn våre anslag. Vi bygger på samme prinsipper som optimistisk anslag i InterCity-utredningen fra Jernbaneverket, der samlet nytte anslås til 104 mrd, 26 mrd kr mer enn kostnadene. Vi skiller oss ved at vi inkluderer Ringeriksbanen som har et stort potensial for arbeidspendling når reisetiden reduseres med 55 min. Videre benytter vi 2012 som henføringsår og har gått lenger i verdsettingen av videre effekter for samfunnet. Med utgangspunkt i figuren redegjør vi under for effekter og antakelser, gitt en sluttføring av InterCity-nettet i Kroneverdiene for de respektive effektene er oppgitt 2012-kroner, og alle størrelser er oppgitt som nåverdier. Side 3

5 Tradisjonelle effekter Tradisjonelle effekter utgjør et samlet positivt bidrag på 24 mrd kroner. Dette er summen av spart reisetid, økt operatørnytte, redusert vegslitasje, reduserte ulykker, reduserte lokale utslipp/støy og reduserte klimautslipp. I tillegg trekker vi fra for offentlige driftskostnader. Alle effekter er summert over en analyseperiode på 75 år, noe som er i tråd med ICutredningen, selv om det i trafikketatenes håndbøker er føringer på 25 års analyseperiode. Tradisjonelle effekter er ellers beregnet på bakgrunn av regneregler som er vanlig å bruke i trafikketatenes beslutningsgrunnlag for investeringer. Justerte regneregler Ved å justere regneregler øker samfunnets nytte med 18 mrd kr. Denne effekten er summen av å inkludere effekten av unngåtte/mindre kø på veiene (11 mrd kr) samt benytte en lavere kalkulasjonsrente (7 mrd kr). Effekten av mindre kø er spart reisetid, justert for en høyere tidskostnad ved kø på reisen enn for reiser uten kø. Tidskostnaden i kø er verdsatt med en faktor som er to ganger høyere enn tidskostnaden brukt på reiser ellers. Videre er kalkulasjonsrenten for hele analysen satt til 3,5 %. I trafikketatenes håndbøker (tradisjonelle regneregler) er kalkulasjonsrenten 4,5 %, og kan dekomponeres i en diskonteringsrate på 2,0 % og en usikkerhetsekvivalent på 2,5 %. I Finansdepartementets kvalitetssikringsregime av store statlige investeringer benyttes 2,0 % diskonteringsrate og en egen usikkerhetsanalyse som erstatter usikkerhetsekvivalenten på 2,5 %. En kalkulasjonsrente på 3,5 % innebærer en høyere verdsetting av fremtiden enn det som er førende i trafikketatenes håndbøker (4,5 %), men innebærer trolig en mer forsiktig verdsetting av effekter i fremtiden enn bruk av enn egen usikkerhetsanalyse som i Finansdepartementets kvalitetssikringsregime. 3,5 % er også på nivå med kalkulasjonsrenten som det er vanlig å benytte i Storbritannia. Effekten av lavere kalkulasjonsrente er beregnet på bakgrunn av tradisjonelle effekter. For øvrige effekter er også 3,5 % kalkulasjonsrente lagt til grunn, men for disse effektene er bidraget fra kalkulasjonsrenten ikke skilt ut i en egen effekt. Ikke-prissatte effekter I tradisjonelle analyser blir ikke-prissatte effekter tatt med i en kvalitativ vurdering, og dermed ikke omregnet til en kroneverdi. Ikke-prissatte effekter er i denne analysen omregnet til en kroneverdi, og anslått til 2,5 mrd som anslag på verdien av investeringer i knutepunkter. Samfunnsgevinsten er dels en følge av reisen oppleves som oversiktlig og mer behagelig, og dels som følge av en oppgradering av knutepunktene som tilfredsstiller krav til universell utforming. Vi har beregningsteknisk forutsatt en gevinst per reise på 5 kr. I tradisjonelle samfunnsøkonomiske analyser blir også effekter som landskapsvern, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser normalt vurdert som ikke-prissatte effekter. Slike effekter er heller ikke i denne analysen omregnet til en kroneverdi. Utvidede effekter Ved å inkludere utvidede effekter i analysen øker samfunnets gevinster med 27 mrd kroner i nåverdi. Utvidede effekter er summen av økt produktivitet som følge av økt regionalt arbeidsmarked (wider economic benefits) økt arbeidstilbud, økt arealutnyttelse, bedre utnyttelse av offentlige tjenester eksemplifisert med helsetjenester og gevinster av ikke å Side 4

6 overstige terskelverdier for luftkvalitet. En bedre match mellom arbeidstakere og arbeidsgivere gir det største positive bidraget til regnskapet (18 mrd kr). I den senere tid har denne effekten vært forsøkt verdsatt i studier som inngår i beslutningsgrunnlaget for flere norske infrastrukturprosjekter. En syntese av disse studiene er lagt til grunn i beregningene her, justert for størrelsen på fremtidens arbeidsmarked i Oslofjordregionen, med utgangspunkt i anslag på 1,9 millioner arbeidstakere i Bedre infrastruktur vil også påvirke arbeidsmarkedet gjennom økt arbeidstilbud (5 mrd kr). Denne effekten kommer i tillegg til produktivitetseffekten/wider economic benefits på 18 mrd kr. Bedre infrastruktur vil medføre at pendlere får spart reisetiden med nærmere 4 timer i uken. Noe av den sparte tiden vil kunne tas ut i økt arbeidstilbud. Arbeidstilbudet blant deltidsarbeidende forutsettes å øke med 3 %. Raskere jernbane påvirker boligmarkedet ved at rimelige arealer blir tilgjengelige. Økt arealutnyttelse er gevinsten av at husholdninger kan flytte til et nytt område og bo bedre, uten at dagens reisetid til og fra jobb øker. Differansen i boligpris er grunnlaget for denne effekten. Raskere jernbane gir også grunnlag for bedre utnyttelse av offentlige tjenester. Vi illustrerer dette for helsetjenesten gjennom en mer optimal allokering av pasienter som gir en effektiviseringsgevinst i form av bedre funksjonsfordeling som gir en innsparing på 1 promille for elektive somatiske inngrep. Videre inkluderes en effekt av at pasientene får raskere behandling og dermed kommer noen dager raskere tilbake til jobb. En overføring av trafikk fra vei til jernbane vil redusere lokale utslipp i nærheten av Oslo. Følgelig vil ikke Oslo kommune ha behov for å iverksette tiltak som datokjøring. Kostnaden av å overstige terskelverdier for luftkvalitet er anslått som kostnadene av økt reisetid som følge av datokjøring på dager med høy lokal forurensing (15 dager per år). Fremtiden er nær InterCity-nettet vil ha en levetid på 75 år. I løpet av en så lang tidsperiode vil vi stå overfor betydelige endringer i befolkningsgrunnlag, trafikktetthet og kø, arealknapphet og klimautfordringer. InterCity kan bidra i å redusere slike samfunnsproblemer og gevinsten for samfunnet er med våre forutsetninger anslått til 25 mrd kr. I fremtiden vil jernbanens passasjergrunnlag øke fordi befolkningen i IC-området øker. En kortere reisetid for et større passasjergrunnlag gir store gevinster for samfunnet (23 mrd kr). I dette anslaget ligger det forutsetninger om at sysselsettingen vil foregå i byene, mens bosettingen vil være mer spredt i IC-området. I fremtiden har vi lagt til grunn et økende klimaproblem, noe som vil øke kostnadene ved klimautslipp. Beregningsteknisk har vi lagt til grunn en fremtidig CO 2 -pris på omtrent 500 kr/tonn. Bedre prosjekter og spart fornyelse Bedre prosjektgjennomføring og spart fornyelse av gammel infrastruktur er beregnet til 9 mrd kr. Det er antatt at det er et potensial for mer effektiv utbygging av infrastrukturutbygging på 10 % (6 mrd kr) basert på bedre planlegging, helhetlig utvikling som gir synergieffekter og bruk av europeiske entreprenører med ledig kapasitet og noe billigere arbeidskraft. Ny infrastruktur vil medføre at infrastruktureier ikke belastes med kostnader til drift og vedlikehold av dagens jernbanenett. Denne besparelsen er anslått til 3 mrd kr. Side 5

7 Usikkerhet i anslag Anslaget for samfunnets gevinster er beheftet med betydelig usikkerhet og er utviklet som et regneeksempel for å synliggjøre betydningen av å inkludere alle typer effekter og større endringer i samfunnet i levetiden på mer enn 75 år. Investeringsanslag og anslag på samfunnets effekter er i utgangspunktet hentet fra Konseptvalgutredningen (KVU) for InterCity-strekningen på Østlandet, neddiskontert til Effekter som ikke er hensyntatt i KVU er anslått basert på andre relevante offentlige utredninger. Vi har selv anslått effekter som har et begrenset empirisk grunnlag (og som derfor tradisjonelt behandles som ikke prissatte effekter). Forutsetninger om fremtid utvikling av befolkningsgrunnlag og reisemønster vurderes som realistiske i forhold til tilgjengelige prognoser for Østlandsområdet for sentralisering og innvandring, men avviker fra tradisjonelle analyser som har vist seg å gi lavere anslag på trafikkvekst enn faktisk utvikling. Side 6

8 Rapporten er utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter. T: (+47) F: (+47) Kronprinsesse Märthas Plass 1. PB 1511 Vika, 0117 Oslo DM v1

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013

Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Hvorfor fokus på undervurdert nytte? Sterke politiske ønsker om økt satsing på samferdsel

Detaljer

INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...

INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet... Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!!

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!! RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET JERNBANEFORUM 2015 Lars Christian Stendal, Regional direktør strategi og samfunn 1 i Jernbaneverket Mål for Ringeriksbanen og E16

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

InterCity- prosjektet

InterCity- prosjektet Leverandørmøte 2015-02-03 InterCity- prosjektet Johan Seljås fagansvarlig elkraft 1 Organisering av IC-prosjektet Prosjekteier Prosjektdirektør Kommunikasjon Stab Prosjektstyring, fremdrifstplanlegging,

Detaljer

For InterCity er vår tids Bergensbane.

For InterCity er vår tids Bergensbane. Jeg skal snakke litt om hvorfor full InterCity er det største og viktigste samferdselsprosjektet på Østlandet. Så spør du deg kanskje hvorfor vi fortsatt snakker om dette etter at full utbygging ble vedtatt

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det skal lages en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for de prissatte temaene.

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

InterCity Oslo Lillehammer - planer og framdrift

InterCity Oslo Lillehammer - planer og framdrift KS seminar om NTP InterCity - planer og framdrift Transport- Anita og kommunikasjonskomitéens Skauge, Direktør Strategi og befaring samfunn, til Hedmark Jernbaneverket og Oppland 7.-8. mars InterCity Oslo

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER

SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Sammendrag Del A: Mernytte av samferdselsprosjekter Del

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

KVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger

KVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger KVU E10 Evenes-Sortland Samfunnsøkonomiske beregninger 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over de samfunnsøkonomiske beregningene for prissatte konsekvenser for KVU- E10 Evenes Sortland. Trafikktall

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse: Saknr. 12/5811-2 Ark.nr. Saksbehandler: Øystein Sjølie Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger

KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen Samfunnsøkonomiske beregninger Region nord Bodø, R.vegktr Plan og utredning Dato: 09.12.2011 Forsidefoto Steinar Svensbakken 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015

Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015 Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015 Intercity-utbyggingen Regiontogtilbudet mellom Oslo og Skien (Vestfoldbanen),

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

Planutfordringer for intercity-strekningene

Planutfordringer for intercity-strekningene Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013 economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser

Detaljer

Samferdselsprosjekter: Hvor gode er dagens metoder for lønnsomhetsvurdering? Odd I Larsen

Samferdselsprosjekter: Hvor gode er dagens metoder for lønnsomhetsvurdering? Odd I Larsen Samferdselsprosjekter: Hvor gode er dagens metoder for lønnsomhetsvurdering? Odd I Larsen Investeringskalkyler Bedriftsøkonomisk: Et prosjekt er lønnsomt hvis de framtidige nettoinntekter som skapes av

Detaljer

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling?

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling? Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene - har konseptvalg betydning for byutvikling? Prosjektleder Anne Siri Haugen OSLO BOLIG- OG BYPLANFORENING 01.02.11 NORSK BOLIG- OG BYPLANFORENING

Detaljer

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad Åpent møte i høringsperioden Onsdag 12. februar 2014 kl 19.00-21.00 Samfunnsalen Moss Rådhus 1. PRAKTISK INFORMASJON Tidsramme: 19.00-21.00

Detaljer

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger

Detaljer

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

1. Grunnleggende forutsetninger for kvalitetssikringen. 2. Betraktninger rundt lufthavnstrukturen i Lofoten

1. Grunnleggende forutsetninger for kvalitetssikringen. 2. Betraktninger rundt lufthavnstrukturen i Lofoten TIL: Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet FRA: Atkins Norge og Oslo Economics EMNE: KS1 E10 Fiskebøl-Å Notat 1 DATO: 22. januar 2016 1. Grunnleggende forutsetninger for kvalitetssikringen Vi

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane Leverandørdagen 22.mars 2012 Anne Skolmli Regional plan og utviklingsdirektør, Nord Det nødvendigste først: Drift, vedlikehold, fornyelse Vi er godt i gang

Detaljer

Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011

Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011 Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011 Analyseresultater Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt 1 Jon Arne Klemetsaune

Detaljer

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Foto: Håkon Aurlien Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst

Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst Møte Fellesnemda 27.april 2015 Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst Morten Klokkersveen Planleggingsleder Tønsberg-Larvik & Porsgrunn-Skien Jernbaneverket Hvorfor ICsatsing?

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan. Nykirke Barkåker. Frokostmøte 14. januar utkast 1

Planprogram for kommunedelplan. Nykirke Barkåker. Frokostmøte 14. januar utkast 1 Planprogram for kommunedelplan Nykirke Barkåker Frokostmøte 14. januar 2014 20.01.2014 utkast 1 Møtets hensikt Orientering Bakgrunn Planprogram for kommunedelplan Nykirke Barkåker Tilbakeblikk 1993 2013

Detaljer

Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger

Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger Fremtidsbilde 2040 Jernbanen er den transportmåten i Norge som både passasjerer og godskunder foretrekker å bruke. I hele perioden

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Dag Falk-Petersen Konsernsjef Avinor Innhold Avinors rolle i NTP Avinors investeringsplaner

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over Raumadalen over

Detaljer

Oppdaterte effektberegninger

Oppdaterte effektberegninger Oppdaterte effektberegninger KVU Buskerudbypakke 2 Delrapport April 213 1 Oppdaterte EFFEKT-beregninger for KVU Buskerudbypakke 2 I etterkant av at de samfunnsøkonomiske beregningene for KVU Buskerudbypakke

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

InterCity. Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked

InterCity. Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked InterCity Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked Utbyggingen av InterCity-området vil binde sammen byene på Østlandet, og gjøre det enda mer attraktivt å bo og jobbe

Detaljer

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Hvorfor samfunnsøkonomiske analyser? Samfunnets ressurser er knappe Fatte beslutninger til det beste for samfunnet

Detaljer

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked

Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023. Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Jernbane i Nasjonal transportplan 2014-2023 Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Michael Bors, Direktør Leverandør & Marked Hovedtrekk i NTP 2014-23 Mye penger Totale ramme øker over 50% 508 milliarder

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok V712 Konsekvensanalyser Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er V712? Veileder i metodikk for konsekvensanalyser - Kommunedelplaner - Reguleringsplaner - KVU, Byutredninger - NTP

Detaljer

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Utkast til AU 20.11.2013, Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Intercity-Trønderbanen IKAP: Redusert reisebehov og økt kollektivbruk Kollektivsatsing i Miljøpakken/bymiløavtale

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12. Resultat:

Saksprotokoll. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12. Resultat: Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12 Resultat: Arkivsak: 12/4502-4 Tittel: NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 - HØRINGSUTTALELSE Behandling: Vedtak: Hamar kommune slutter

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering

Detaljer

Gjennomføring av NTP muligheter og utfordringer. 15. april 2013 Lars Erik Nybø Jernbaneverket

Gjennomføring av NTP muligheter og utfordringer. 15. april 2013 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Gjennomføring av NTP muligheter og utfordringer 15. april 2013 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Agenda Jernbanens rolle Økte rammer IC - strategi Helhetlig bytransportpolitikk Ny prosjektmodell Effektive

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger.

Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger. Sammendrag: Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger. TØI rapport 1472/2016 Forfattere: Anne Madslien, Nina Hulleberg, Wiljar Hansen, Bjørn Gjerde Johansen Oslo 2016

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-67 Dato: 28.09.2015 KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INTERCITYSTREKNINGEN AV VESTFOLDBANEN;

Detaljer

NATUR OG UNGDOM. Innspill til Nasjonal Transportplan fra Indre Østfold Natur og Ungdom. Innhold: SARAFERDSEI AVD' FI' :,F7(_5

NATUR OG UNGDOM. Innspill til Nasjonal Transportplan fra Indre Østfold Natur og Ungdom. Innhold: SARAFERDSEI AVD' FI' :,F7(_5 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo 0 Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo SARAFERDSEI AVD' FI' :,F7(_5 NATUR OG UNGDOM srart:061 m._...m-7.. _,.,... -b6... ARKIV

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

Ferjefri E39. -enkeltprosjekter eller hele? Prosjektleder Ferjefri E39 Olav Ellevset Vegdirektoratet. Molde 22. november 2012

Ferjefri E39. -enkeltprosjekter eller hele? Prosjektleder Ferjefri E39 Olav Ellevset Vegdirektoratet. Molde 22. november 2012 Ferjefri E39 -enkeltprosjekter eller hele? Prosjektleder Ferjefri E39 Olav Ellevset Vegdirektoratet Molde 22. november 2012 E39 Kristiansand - Trondheim Kvivsvegen 7 ferjestrekninger i dag etter at Kvivsvegen

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av system for informasjonsutveksling om ledninger i grunnen

Samfunnsøkonomisk analyse av system for informasjonsutveksling om ledninger i grunnen Samfunnsøkonomisk analyse av system for informasjonsutveksling om ledninger i grunnen Roger Bjørnstad, Bjørn Gran og Fredrik Bakkemo Kostøl Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER

HØRINGSUTTALELSE - SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER STAVANGERKOMMUNE Rådmannen Det kongelige finansdepartement Postboks 8008 0030 OSLO Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: øvre Kleivegate 15 Telefon: 04005. Faks: 51507046 E-post: postmottak.radmannen@stavanger.kommune.no

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder:

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder: Dato: 10. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen NIHO SARK-03-201100219-179 Hva saken gjelder: For statlige investeringer over 500 mill kroner skal

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 20182029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi ElseMarie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

IC TØNSBERG-LARVIK. Orientering for Plattform Vestfold. Tønsberg 25. mai 2016

IC TØNSBERG-LARVIK. Orientering for Plattform Vestfold. Tønsberg 25. mai 2016 IC TØNSBERG-LARVIK Orientering for Plattform Vestfold Tønsberg 25. mai 2016 Hvorfor InterCity-satsing? Utfordring: Befolkningsvekst trengsel i byområdene og økt etterspørsel etter transport Svar: Moderne

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer