Alternativ 0 tiltak Brattøra og Heggstadmoen

Transkript

1 MNOK tiltak Brattøra og Heggstadmoen Kostnad -alt Kombiterminal (omlasting truck) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Jernbanekapasitetstiltak Modernisering dagens terminaler

2 MNOK M Modernisering av Brattøra, Heggstadmoen og Skogn Kostnad M2 Kombiterminal (truck) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Vegtilknytning Jernbane tilknytning Jernbanekapasitetstiltak Modernisering dagens terminaler

3 D1 MNOK D1-Tyholt/Trolla, fjellhall Kombiterminal (omlasting med kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring, terminal)) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning, samlaster) Vegtilknytning Jernbanetilknytning Jernbanekapasitetstiltak Salg av dagens terminal- og containerhavneareal

4 MNOK D2 Torgård D2 Kombiterminal (kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Veg-tilknytning Jernbane Tilknytning Jernbane kryssingsspor Salg av dagens terminalarealer

5 MNOK D3a - Meeggen Kostnad D3a Kombiterminal (kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Vegtilknytning Jernbane tilknytning Jernbane kryssingsspor Salg av dagens terminalarealer

6 MNOK D3b - Søberg D3b Kombiterminal (kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Vegtilknytning Jernbane tilknytning Jernbane kryssingsspor Salg av dagens terminalarealer

7 MNOK I1a Sentrum havn Være Kostnad I1a Kombiterminal (kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Vegtilknytning Jernbane tilknytning Jernbane kryssingsspor Salg av dagens terminalareal

8 Oljeanlegg MNOK I1b Sentrum havn Trolla Kostnad I1b Kombiterminal (kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,terminal) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Vegtilknytning Jernbanetilknytning Jernbane kapasitet Salg av dagens terminal- og containerhavneareal

9 MNOK I2a - Midtsandan I2a Kombiterminal (kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Vegtilknytning Jernbane tilknytning Jernbane kryssingsspor Salg av dagens terminalareal

10 MNOK I2b - Muruvik Kostnad I2b Kombiterminal (kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Vegtilknytning Jernbane tilknytning Jernbane kapasitet Salg av dagens terminalareal

11 MNOK I2c - Hell Kostnad I2c Kombiterminal (kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Vegtilknytning Jernbane tilknytning Jernbane kapasitet Salg av dagens terminalareal

12 MNOK I3a - Øysand Kostnad I3a Kombiterminal (kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Vegtilknytning Jernbane tilknytning Jernbane kapasitet Salg av dagens terminalareal

13 MNOK I3b - Børsabergan Kostnad I3b Kombiterminal (kran) Containerhavn (molo, oppfylling,mudring,overbygn. ) Tilgang til areal (underbygning, grunnerverv, utsprengning) Vegtilknytning Jernbane tilknytning Jernbane kapasitet Salg av dagens terminalareal

14 Kommentar investeringer ene med fjellhall har høye kostnader Nye jernbanelinjer gir høye tilleggsinvesteringer. Disse bør ha annen gevinst også mht persontrafikk Behov for kapasitetsøkning på bane i planområdet utgjør i størrelsesorden 4 6 mill Salg av tomter Brattøra utgjør en stor gevinst Havnekostnader bearbeides og kvalitetssikres. Usikkert om D-alternativene skal ha havnekostnad Høy og lavt estimat bearbeides i Usikkerhetsanalyse, resultat gir forventningsverdi Forventingsverdi i samfunnsregnskap nåverdi

15

16 Nåverdi = Samfunnsregnskap (- over -akse er besparelse, + under er tap) -7 Samfunnsregnskap NÅVERDI i forhold til referansealternativ M N O K M1 M2 D1 D2 D3a D3b I1a I1b I2a I2b I2c I3a I3b Relative investeringer/gevinster Driftskostnad terminal og tilhørende tiltak Drifts- og vedlikeholdskostnader infrastruktur Miljøkostnader Omlastingskostnad Transportkostnad Distribusjonskostnad Avgifter til staten Restverdi og skattekostnad

17 MNOK MNOK Transportkostnader nåverdi SUM Endringer Transportkostnad Distribusjonskostnad Transportkostnad Omlastingskostnad M1 M2 D1 D2 D3a D3b I1a I1b I2a I2b I2c I3a I3b Miljøkostnader Relative nåverdier M1 M2 D1 D2 D3a D3b I1a I1b I2a I2b I2c I3a I3b

18

19 Partiell nytteverdi Sammenlikning Nåverdi 7 Sammenlikning av kriterier per alternativ Alt. Alt. M2 Alt. D1 Alt. D2 Alt. D3a Alt. D3b Alt. I1a Alt. I1b Alt. I2a Alt. I2b Alt. I2c Alt. I3a Alt. I3b Nåverdi 2,4 4,3 2,8 4, 4,7 4,6 4,6 2,8 4,9 4,2 4,2 4,8 3,6 Investeringer/gevinster i byggefase (totalt) Driftskostnad terminal og tilhørende tiltak Drifts- og vedlikeholdskostnader infrastruktur Miljøkostnader Omlastingskostnad Transportkostnad Distribusjonskostnad Avgifter til staten Restverdi og skattekostnad (kun skattekostnad)

20 Partiell nytteverdi Sammenlikning Ytre miljø Sammenlikning av kriterier per alternativ M2 D1 D2 D3a D3b I1a I1b I2a I2b I2c I3a I3b Ytre miljø 6,2 5,7 6,8 4,2 1,6 3,6 1,6 6,2 2,1 4,2 3,1 1, 5,7 Ytre miljø er et kvalitativt kriterium. I Plan for gjennomføring beskrives ulykker, støy og luftforurensning i den kvantitative analysen, dvs prissatte konsekvenser. Det finnes imidlertid ikke godt nok grunnlag for å prissette alle forhold i dette kriteriet[1]. Kriteriet omfatter i evalueringen av ikke prissatte konsekvenser (ihht. Plan for gjennomføring og Håndbok 14) for konseptets/alternativets virkning på ytre miljø. De kravene som angår ytre miljø og som ikke er uttrykt gjennom prissatte virkninger angår: Landskapsbilde / bybilde, Nærmiljø og friluftsliv, Naturmiljø, Kulturmiljø, Naturressurser

21 Partiell nytteverdi Sammenlikning Samfunnsutvikling Sammenlikning av kriterier per alternativ M2 D1 D2 D3a D3b Samfunnsutvikling,9 1,3 2,7 4,5 2,7 3,6 4, 2,7 6,3 6,3 6,3 5,4 5,4 I1a I1b I2a I2b I2c I3a I3b Kriteriet samfunnsutvikling omfatter sidevirkninger og indirekte virkninger på samfunnet lokalt, regionalt og nasjonalt som ikke kan prissettes, eller ikke er prissatt. Kriteriet omfatter virkninger knyttet til: Byutvikling Regionalutvikling Næringsutvikling og sysselsetting (indirekte) Overordnede planer Sysselsetting og andre direkte virkninger av tiltaket.

22 Partiell nytteverdi Sammenlikning Fleksibilitet Sammenlikning av kriterier per alternativ M2 D1 D2 D3a D3b I1a I1b I2a I2b I2c I3a I3b Fleksibilitet 1, 3,1 2,1 5,2 5,2 5,2 4,2 2,1 6,8 4,2 6,8 4,2 2,1 Fleksibilitet skal fange opp forskjeller mellom alternativene mht. tilpasningsevne til endret behov i samfunnet. leksibilitet på lokalt nivå omfatter logistikknutepunktets tilpasningsevne til endrede/varierende behov mht. kapasitet. Rigide og/eller kortsiktige løsninger vil ha en dårligere fleksibilitet enn langsiktige løsninger som er designet med fleksibilitet. Kriteriet omfatter også alternativets understøttelse av logistikksystemets utvikling mht. tilpasninger til endret teknologi. På bakgrunn av disse vurderingene blir det gjort evaluering på fire ulike områder som ; etappevis utbygging utvidelsesmuligheter mulighet for endret teknologi driftsløsninger.

23 Alt. Alt. M2 Alt. D1 Alt. D2 Alt. D3a Alt. D3b Alt. I1a Alt. I1b Alt. I2a Alt. I2b Alt. I2c Alt. I3a Alt. I3b Alt. Alt. M2 Alt. D1 Alt. D2 Alt. D3a Alt. D3b Alt. I1a Alt. I1b Alt. I2a Alt. I2b Alt. I2c Alt. I3a Alt. I3b Alt. Alt. M2 Alt. D1 Alt. D2 Alt. D3a Alt. D3b Alt. I1a Alt. I1b Alt. I2a Alt. I2b Alt. I2c Alt. I3a Alt. I3b Alt. Alt. M2 Alt. D1 Alt. D2 Alt. D3a Alt. D3b Alt. I1a Alt. I1b Alt. I2a Alt. I2b Alt. I2c Alt. I3a Alt. I3b Partiell nytteverdi Sammenlikning alle alternativer og kriterier 7 Sammenlikning av alternativer per kriterium Nåverdi Ytre miljø Samfunnsutvikling Fleksibilitet

24 Rangering relative score Metode 1: nåverdi og score vektet sammen Nåverdi: D3a og D3b (Melhus), D2-Torgård, I2a-Øysand og I3a- Midtsand har sterkest nåverdi Samfunnsutvikling: I2-Øst, I3-Sørvest og D2-Torgård har høyest score Fleksibilitet: I2a-Midtsand, I2c-Hell, D3-Melhus og D2-Torgård har høyest score Ytre miljø: D1/I1b (Tyholt/Trolla), -alt, I3b-Børsa har høyest score Metode 2: Kvantitativ (nåverdi) dividert på vektet score kvalitative faktorer M, -alt, D3a-Meeggen, I1a-Være og I3a-Øysand har relativt sett størst ulemper for de kvalitative forholdene i forhold til nåverdi. Disse påvirker Ytre miljø svært mye I2, D2, I3b og D3b har minst ulemper ift nåverdi, mens D1 og I1b fjellhallkonseptene er midt på treet De høyest rangerte forutsetter at høy score på samfunnsutvikling og fleksibilitet står seg.

25 Forslag til forkastede konseptalternativ Forslaget fra prosjektgruppemøte 3.12 gikk på å forkaste: Modernisering pga ingen utvidelsesmuligheter Sentrum D1-Tyholt/Trolla pga nåverdi Sentrum 1a+1b pga svak nåverdi og ytre miljø I Sørvest 3a+3b pga svært svak nåverdi og miljø foreslått forkastes pga lav nåverdi og stor miljøpåvirkning Drøfting i prosjektmøte viste at flere alternativ bør tilbake for å vise et spenn at alternativ som er best på iallfall èt av kriteriene blir med videre dette betyr at et fjellhallkonsept som er sterkest på miljø kan prøves i sluttrunden. For at denne skal være best på distribusjonskostnader bør plassering være sentralt. Pga andre store ulemper må de aktuelle konsept forbedres

26 Anbefaling videre til sluttrunden (som referansealternativ) D sør delte løsninger D2 Torgård D3 Begge Melhus alternativene, èn av de evt. forkastes Et fjellhallkonsept er sentralt og bringer tilbake: I1 Integrert sentralt med havn I1a Være eller I1b Trolla, men: Havnemyndighet mener Trolla er uegnet som havn Være berører omgivelsene mye. Kan påvirkning reduseres? D1 mangler havn. Kan kobles med jernbanelenke? Helt ut? I2 Integrert øst Midtsand-Muruvik-Hell må vurderes videre tilhører Være dette alternativet konseptuelt sett? Hovedrapport KVU skal kun være fag. Det vurderes å anbefale 2 alternativ til politisk behandling

27 Følsomhetsvurdering kan gå på Betalingsvillighet for Ytre miljø generelt score skalert slik at 1 trinn er verdt 14 mill for Ytre miljø i et 5-årsperspektiv Betalingsvillighet for økte investeringskostnader for en fjellhall med hensyn på Ytre miljø Forskjell mellom etablering i Fjellhall og på Dyrka mark for ytre miljø utgjør 4,5 poeng Med skalafaktor 3 utgjør dette en betalingsvillighet på 5,6 mrd i et 5-årsperspektiv Med skalafaktor 1 utgjør dette en betalingsvillighet på 12,6 mrd i et 5-årsperspektiv Det samme gjelder for de andre kvalitative kriteriene hva er de verdt for samfunnet i kroner og øre Dette dokumenteres rapport Konseptanalyse, mens hovedrapport KVU sammenfatter de 4 fasene som har hatt hver sin faserapport

28 KVU ansvar JBV Framdrift 1 BEHOV sommer/høst 9 2 MÅL/Strategi sommer/høst 9 3 KRAV våren 21 4 KONSEPTANALYSE Konseptutvikling og grovsiling mar-jun 1 Samfunnsøkonomi høst 21 Offentlig høring febr-mar 211 Sendes SD og KS1 samtidig med høring! KS1 behandling regjering NTP angir realisering Neste fase Plan og bygningsloven: KU Konsekvensutredning 212 som tar KU tar 1-2 år Reguleringsplan 1 år Byggestart. Trinnvis Mulighetsstudie ->KVU Ber om bestilling nov.8 Bestillingsbrev BEHOV MÅL / STRATEGI KRAV KONSEPTANALYSE KVU rapport off høring KS1 ansvar SD NTP PLANLEGGING etter Plan og bygningsloven - Konsekvensutredning KU - Reguleringsplan Byggeplan/anlegg - Detaljplan - Bygging 28