Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Transkript

1 Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

2 Living planet report - inn i Antropocen Det globale fotavtrykk øker, vi har nådd Earth overshoot day 8. august, og forbruket tilsvarende 1.6 kloder Verdens dyrebestander er i snitt redusert med 58% mellom 1970 og 2012 Artstapet kan komme opp mot 30 % i noen regioner i dette århundret, men økning i Norge Ikke bare klima, tap av leveområder og beskatning viktigst så langt

3 Tingenes tilstand

4 Trender for natur og mangfold Nedbygging og fragmentering Hyttebyer og hogsttilskudd Lite villmark tilbake Klimaendringer Invaderende arter (Over)høsting Forstyrrelser og støy Merk endringstakten: STORE endringer i løpet av 100 år.

5 Myten om villmarkslandet Den norske identiten i skisporet etter Nansen Norge er et land av villmark og villmarkinger Selvbedrag og shifting baselines?

6

7 Verdien av det urørte we have never seen nothing before. Natur er også fravær av stress, støy, strukturer Verdsatt av traner, turister og mange andre. Nasjonalparkenes sentrale verdi er det urørte.

8 Tilretteleggingen «Alt for få nyter den betagende ensomheten i Ørnedalen. Det blir bedre når vi får vei dit ut». et fjeldparti med skilt er noget helt andet end et fjeldparti uten skilt. Forskjellen er som på jomfru og skjøge Elitisme? Ekkoet fra knickersadelen?

9 Allmenningens tragedie Felles ressurser (evt resipienter), sterke personlige incentiv for å maksimere eget utbytte av fellesressursen, svake incentiver for reduksjoner. Konsekvens blir kumulativ overbelastning og felles tragedie (på sikt) Kan allemannsretten bli allmenningens tragedie?

10 Verdier og pris - på ulike vis Naturens egenverdi (det biosentriske eller dypøkologiske argument - verdi frikoblet menneskelige interesser) Naturens estetiske eller opplevelsesmessige verdi (i grenseland mellom biosentrisk og antroposentrisk argumentasjon) Naturens varer og tjenester (den direkte og indirekte verdi - alt fra rekreasjon til kroner)

11 Økosystemtjenester utføres av arter og funksjonelle grupper Grunnleggende livsprosesser f.eks. : fotosyntese, jord- og sedimentdannelse Regulerende tjenester f.eks. : klimaregulering, pollinering, flombeskyttelse Forsynende tjenester f.eks. : mat, fiber, genetiske ressurser Opplevelses- og kunnskapstjenester f.eks. : rekreasjon og friluftsliv, kunnskap og læring 11

12 Den reelle verdien av natur -også nær-naturen Harde fakta: mindre smerte, mindre frykt, redusert blodtrykk, mindre stresshormoner ved opplevelser av natur og dyr Natur og spesielt dyr har positiv effekt på pasienter med adferdsproblemer, angst, smerte Natur stimulerer kreativitet Altså: natur må ikke være en salderingspost, men blir det i møte med realitetene.

13 Den aller største økosystemtjeneste

14 Verdens viktigste reaksjon C og O: siamesiske tvillinger Balansen mellom å bygge og brenne

15 Skog og klima C-lagring: gammel eller ung skog? Blandingsskog eller monokultur Over eller under bakken? Boreal skog vs tropeskog Albedo Skog og myr Metan og lystgass

16 Boreal skog, landjordas største C-lager

17 Hugst eller vern? Avhengig av perspektiv, tømmer, vanillin, bioetanol, biopolymerer er økosystemjenester.men det er også biomangfold og opplevelsesverdi Forestillingen om at bare ung skog lagrer C er feil

18 Det skjulte mangfold kan bare ivaretas ved arealvern

19 Økosystemer er ikke skjøre korthus, men naturen er kompleks Dette, sammen med det faktum at det største, og kanskje viktigste mangfoldet er ukjent, er et sentralt argument for arealvern

20 Trofiske kaskader i vann

21 og på land

22 Og effekten av topp-topp-predatorer

23 Det største i det minste de usynlige(s) økosystemtjenester

24 Kretsløp avhenger av et usynlig mangfold

25 Hvor mange kan dø ut?

26

27 Det etiske og det estetiske Argumentasjonen må gå ut over de tradisjonelle, naturfaglige og objektive begrunnelser Opplevelsesverdi er et legitimt og sterkt undervurdert bevaringskriterium (stillhet, opplevelsen av - og vissheten om det urørte) De indirekte, helsemessige effekter er underkommuniserte Hensynet til kommende generasjoner (behovet for en utvidet etikk)!!

28 Noen sentrale forvaltningsutfordinger Balansen mellom lokal og sentralisert forvaltning. Lokal forvaltning nedprioriterer ofte vern - øyeblikkets tyranni (dagens arbeidsplasser mot morgendagens natur) Kartlegging skal foregå lokalt, men nedbygging av lokal kompetanse Lokal legitimitet er viktig men naturen taper ofte på lokal forvaltning. Rundhåndet dispensasjonspraksis Mangfoldlov>Plan&Bygningslov>Skoglov (og næringslover generelt)? Bruk odelsprinsippet på norsk natur