Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Transkript

1 Saker i tiden - en jobb for oss SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

2 Regnskog

3 Korallrev

4 Våtmarker

5 Sukkertare på Skagerrakkysten 80 % er borte 25 % av artene er borte 75 % av individene er borte 95 % av biomassen er tapt

6 Forsuring av havet Påvirker alle organismer med kalkskall Helge Drange Bjerknessenteret

7

8 Rauåte

9 Svein Sundby Bjerknessenteret Fordeling av biomasse, Norskehavet

10 Fremmede arter en enorm utfordring! Påvirker nesten alle økosystemer på jorda. Globalt en stor trussel mot biomangfold

11 Ingen ting med landegrenser å gjøre Kryssing av geografiske barrierer. Hav, fjellkjeder, ørkener,. Ørekyte Piggsvin Gran

12 Villaks oppdrettslaks Problemstillingen gjelder innen alle foredlede arter Torsk Gran Barlind Ask

13 Økologiske effekter

14 Hus, hytter og vei

15 Gjenbruk en del av løsningen

16 Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene Små kraft Vindkraft 57 Fått konsesjon 116 Til behandling 15 På høring 36 Planlagt 20 Avslått Potensial for småkraft 600 saker til behandling

17 Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene -Potensial for småkraft -600 saker til behandling

18 Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene Vindkraft 57 Fått konsesjon 116 Til behandling 15 På høring 36 Planlagt 20 Avslått

19 Kollisjon fugl vindkraft Smøla Lirype: 45 individer (smølalirype, det eneste endemiske taksonet i norsk fuglefauna). Havørn: 39 individer. Enkeltbekkasin: 11 individer. Kråke: 10 individer. Heilo: 7 individer. Grågås: 4 individer. Gråhegre: 4 individer. Stokkand: 4 individer. Tjeld: 3 individer. Ubestemt måke: 2 individer. Alkekonge: 1 individ. Bergirisk: 1 individ. Dvergfalk: 1 individ. Furukorsnebb: 1 individ. Gråtrost: 1 individ. Havhest: 1 individ. Heipiplerke: 1 individ. Kongeørn: 1 individ. Krikkand: 1 individ. Krykkje: 1 individ. Rødstilk: 1 individ. Sangsvane: 1 individ. Siland: 1 individ. Skjeand: 1 individ. Steinskvett: 1 individ. Stær: 1 individ. Svartbak: 1 individ.

20 Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene Biobrensel og økt hogst

21 Areal (ha) Lite gammel skog % >160 Aldersklasse

22 Ny gammelskog Andel skog >120 år har økt siste 100 år: det blir ny gammelskog Samtidig er gammel gammelskog redusert med 18% på 10 år (Skog og landskap Viten 1/07)

23 Tilvekst (kubikkmeter) Enorm tilvekst - i ungskog Hogsten i gammel skog >160 Aldersklasse

24 Enorm tilvekst - i ungskog Hogsten i gammel skog

25 Areal (ha) Om noen år kan det hogges mye >160 Aldersklasse

26 Økt hogst - Selbu

27 Selbu Verneplan for barskog Statsstøtte Vei Kabelkran Fond med skattefordel Kommunalstøtte Alle arbeiderne fra Latvia

28 Gjennomgang av 241 saker Kun 5 % av tildelingene i følge lover og regler Nær 50 % av tildelingene uten kart Ingen saker avvist av miljøhensyn

29 1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events Stand age 29

30 1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events Stand age 30

31 1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events Stand age 31

32 1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events

33 1000 tonnes carbon stored in wood Carbon debt from single harvest events and total carbon debt

34 Økt hogst, karbongjeld og klima Regnskog til palmeoljeplantasje 90 år Økt hogst år

35 Lageret av karbon er i jord ikke i trærne Ca 80 % av karbonet er i jorda 10 % i trærne 5-6 % i tømmerstokken

36 Tropisk skog "Temperate" skog Boreal skog Myr Tropisk savanne "Temperate" prærie Ørken og semiørken Tundra Landbruk Karbonlager (kg C m ²) Mengde karbon lagret i jord og vegetasjon per kvadratmeter for ulike terrestriske system Vegetasjon Jord -70 Tilpasset fra: The Royal Society, 2001

37 Noen skarve bier og hva så? En akselererende trend ute av kontroll Arealbruken er årsaken Forbruket vårt er selve problemet Jordas ressurser øker ikke i takt med veksten i folketall og velstand Jo før vi håndterer situasjonen dess bedre vil naturen takle klimaendringene dess bedre for barnebarna