Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!"

Rolf Bakke
8 år siden
Visninger:

1 Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis klarere. Forfatteren står alene ansvarlig for innholdet i presentasjonen.

2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen

2 Målformulering i landbrukspolitikken - noe å lære! Belyser måloppnåelse med mange tall, uten entydig svar Reiser spørsmål om systemet Men det kan vanskelig Riksrevisjonen vurdere

3 Mange motstridende resultatindikatorer, savner indikator for måloppnåelse Viser at det er motstridende indikatorer på detaljnivå: Positivt: f.eks. Volum, produktivitet Usikkert tenderer negativt, f.eks.: Geografisk struktur, foretaksstruktur, inntekt, langsiktig rekruttering Klarere negativt, f.eks.: miljø, økologi, jordvern Etterlyser kriterier for oppnåelse av overordnet mål Dermed: kan fastslå risiko for ikke å oppnå levende landbruk over hele landet, umulig å fastslå om målet er nådd i tilfredsstillende grad.

eks.: miljø, økologi, jordvern Etterlyser kriterier for oppnåelse av overordnet mål Dermed: kan fastslå risiko for ikke å oppnå

4 Reiser implisitt et systemspørsmål Påpekt problem: overgang fra mange indikatorer til overordnet måloppnåelse, dvs. Vekting av goder av vesentlig politisk betydning (f.eks. økt produktivitet - antall bruk og årsverk i distriktene) Holder neppe med kost nytte analyse eller ordinær målstyring Må bruke politisk skjønn Legger ansvaret alene på forvaltningen Stortinget har bedt om resultatindikatorer Viser at det brukes regelmessig en mengde indikatorer Riksrevisjonen viser at departementet i liten grad utdyper Stortingets overordnede mål - aktivt og variert jordbruk hele landet. Tre systemspørsmål som, jeg tror, kunne fortjent mer oppmerksomhet: Har forvaltningen grunnlag for vekting av Stortingets ulike, politiske mål? Er det mer politisk skjønn Stortinget har bedt om og trenger, eller f.eks. et bedre beslutningsunderlag (f.eks. konsekvensanalyse av alternative veivalg i jordbrukspolitikken)? Er det nødvendig å forstå bedre hvordan politiske avveininger om overordnet måloppnåelse faktisk utøves i dag, for eksempel gjennom jordbruksforhandlingene, og rapporteres årlig i egen prp til Stortinget?

bedt om resultatindikatorer Viser at det brukes regelmessig en mengde indikatorer Riksrevisjonen viser at departementet i liten grad utdyper Stortingets overordnede mål - aktivt og variert jordbruk

5 Riksrevisjonen har begrenset rom for å drøfte systemet Mandatet er begrenset: Er Stortingets uttrykte mål nådd og forvaltningens styringsansvar ivaretatt? Mulighetene for systemkritikk er også små fordi Riksrevisjonens formelle status tilsier stor forsiktighet om: forståelsen av Stortingets mandat til forvaltningen, eller forvaltningens leverte underlag for Stortingets beslutninger, selv om det bør være mulig å drøfte begge: systemet er noe av det best forankrede og tradisjonsrike i norsk politikk det er kanskje mulig å evaluere styring på flere ledd og reell kvalitet på beslutningsstøtte på begge nivåer, uten å risikere konstitusjonelle problemer Dermed sitter vi igjen med risiko for flg. konsekvens: Flere nye resultatindikatorer Uten klarere politiske prioriteringer Og, uansett, en velkjent risiko for at det blir for vanskelig å opprettholde målet om aktivt jordbruk over hele landet.

underlag for Stortingets beslutninger, selv om det bør være mulig å drøfte begge: systemet er noe av det best forankrede og tradisjonsrike i norsk politikk det er kanskje mulig å evaluere styring på

6 .. uten at vi har fått ny kunnskap om system og virkemiddelbruk Tre normale årsaker til svak leveranse: Dosering: For lite ressurser til gitte virkemidler Tid: må ha lengre tid for effekt dvs. lengre leveringstid Ineffektivitet: Lite hensiktsmessige virkemidler, svak administrasjon Derfor; spesielt interessant når konklusjonen blir at målet er feil eller dårlig formulert Burde Riksrevisjonen sett begrensningen i sitt mandat og det løsningsrom de hadde? Vi har neppe lært mye om jordbrukspolitikken. Konklusjon: En verdifull evaluering fordi den kan inspirere til å stille de - kanskje - viktige spørsmålene!

lengre leveringstid Ineffektivitet: Lite hensiktsmessige virkemidler, svak administrasjon Derfor; spesielt interessant når konklusjonen blir at målet er

Like dokumenter

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning