Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg

Transkript

1 Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole Høstkonferansen Oktober, 2013

2 Motivasjon Vi vet at det er noen store valg en gjør i livet: Utdanning (eller å droppe ut fra utdanning), Yrke, Giftemål. Valgene har store konsekvenser for utfall senere: Inntekt, Hvor lenge man blir i arbeidslivet, Mange andre sosioøkonomiske utfall.

3 Motivasjon Hva har dette med allokering av talent å gjøre?: Allokering av talent foregår gjennom ungdommers valg, Egenskaper ved jobb eller arbeidsplass som lønn, arbeidsmiljø, arbeidsoppgaver er det en velger kombinasjoner fra, Skolemyndighetene kan tilrettelegge, men markedet allokerer talent gjennom valg, Det er noen paradokser i disse valgene: prosent dropper ut av videregående selv om vi vet av avkastningen av å fullføre er veldig høy, Norge har det mest kjønnsegregerte arbeidsmarkedet i OECD, selvom vi har det mest kjønnslike samfunnet langs andre dimensjoner, politikk, helse, utdanning etc,

4 Motivasjon Hvilke faktorer kan være viktige for valgene? i Kunnskap om arbeidsmarkedet, ii Kognitive faktorer, iii Troen på egne evner, iv Personlighetstrekk ( The Big Five ), v Preferanser, a Tidspreferanser, b Vilje til å konkurrere, c Risikotaking. d Sosiale preferanser. Det er sannsynligvis et samspill mellom disse faktorene. Der er opplagte kjønnsforskjeller i valg. Kjønnssegregert arbeidsmarked. Vi vet at familiebakgrunn er essensiell i å forklare utfall i utdanning- og arbeidsmarked.

5 Vi studerer 15-åringers valg i Bergen Tar utgangspunkt i to innsikter fra litteraturen i prosjektet: 1 Adferdsøkonomi, Adferdsøkonomi har dokumentert at vi i mange valg gjør systematiske "feil" (tid, risiko, overdreven selvtillit, for lite kunnskap, etc,). 2 Arbeidsmarkedsøkonomi, Dokumentert at denne typen feil har langsktige effekter. Dokumentert viktigheten av familiebakgunn, men familiebakgrunn det er en Black box.

6 Opplegget for prosjektet 1 Eksperiment og survey: Risikovalg avveining forventet verdi og usikkerhet, små og store sannsnyligheter. Tidspreferanser-avveininger på kort- og lang sikt, prokastinering. Konkurransevilje. Beliefs om egne evner - overdreven selvtillit etc. Survey om psykologiske faktorer The Big Five. Kunnskap om arbeidsmarkedet. 2 Registerdata: Kople inn familiebakgrunn, Følge elevene gjennom skole, drop-out, og inn i arbeidslivet. 3 (Intervensjoner som kan gjøres) Noen elever får mer informasjon om arbeidsmarkedet eller om risiko-avveininger identifisere irrasjonaliteter. Teste ut effektene av disse intervensjonene i lab.

7 Valg 101 Hvorfor er vi interesserte i dette prosjektet? 1 Forskningsmessig veldig interessant internasjonalt: Åpne Black box for familieeffekter. 2 Policy-messig er det viktig f.eks. når vi ennå ikke forstår mye av hvorfor mange velger å droppe ut av videregående.

8 Hva får skolene, elevene og skoleadministratorer igjen for dette? Erfaringsmessig synes elevene at dette er gøy. Deltakelse i prosjektet stimulerer til diskusjon. Vil gi en plattform for kunnskap om elevers valg og forutsetninger for å ta valg, øke ungdommers mestringsfølelse. mulighet for å gjøre små intervensjoner for å prøve ut skolepolitikk.

9 Konkret hvordan gjorde vi dette 500 femtenåringer kom til NHH og deltok på et laboratorieeksperiment, Transportert til NHH og satt foran PC er (datalab), Reelle penger ble brukt. Hvor villige er de til å konkurrere? Vi tror det forklarer atferd i arbeidsmarkedet mellom kjønn. Hvor mye vet de om arbeidsmarkedet? Bestemmer valg av utdanning og yrke?

10 gan eg rald Victor ) har ein Ronald på pulten. TET HORDALAND, SOGN OG FJORDANE KR 20. LANDET FOR ØVRIG KR 25 Ungdom velger seg yrke i blinde sikt nd an jeg ta fatt Savic (22). HØVIK

11 Hva prioriterer ungdom for valg av arbeidsplass? Godt arbeidsmiljø Vurdering av hva som er viktig ved jobb Spennende arbeidsoppgaver Høy inntekt Liten sjanse for å miste jobb Samfunnsnyttig Mye fritid Høy status Gjennomsnittlig vurdering (på 1 7 skala)

12 Kunnskaper om arbeidsmarkedet: Hvem tjener mest av en sykepleier og en jurist? Sykepleier tjener eller mer Sykepleier tjener mindre

13 Kunnskap om arbeidsmarkedet Kjennskap til lønnsforskjeller Allmennfag vs yrkesfag 5 år ekstra utdanning Jurist vs sjukepleier Elektriker vs frisør

14 Kunnskap om arbeidsmarkedet, lav ses Kjennskap til lønnsforskjeller Allmennfag vs yrkesfag 5 år ekstra utdanning Jurist vs sjukepleier Elektriker vs frisør

15 Kunnskap om arbeidsmarkedet, høy og medium ses Kjennskap til lønnsforskjeller Allmennfag vs yrkesfag 5 år ekstra utdanning Jurist vs sjukepleier Elektriker vs frisør

16 Kunnskap om arbeidsmarkedet Ungdommer er ganske uinformerte om arbeidsmarkedet. De gjør stort sett valg i blinde Det er en sosioøkonomisk faktor i hvilke kunnskaper det har Barn med høy sosioøkonomisk bakgrunn er mye mer informert om arbeidsmarkedet Hva er implikasjonen? Kanskje veiledningen på skolen skulle legge mer vekt på å informere om arbeidsmarkedet.

17 Viljen til å konkurrere. Video.

18 Viljen til å konkurrere. Video.

19 Hvem er villige til å konkurrere? Gutter Jenter Andelen som konkurrerer

20 Hvem er villige til å konkurrere? Share that compete (+/ SE) Share that competes (+/ SE) Males Females High SES Low SES High SES Low SES

21 Viljen til å konkurrere Gutter er mye mer villig til å konkurrere enn jenter i gjennomsnitt uansett hvor flinke de er Sosioøkonomisk bakgrunn forklarer er viktig for å forklare villighet til å konkurrere både for gutter og jenter(25 Det mest interessante: Det er særlig gutter fra høy sosioøkonomisk bakgrun som er villige til å konkurrere Hva er forklaringen på dette? Far som forbilde eller rollefigure?