ADFERDSØKONOMI. Alexander W. Cappelen The Choice Lab og Norwegian Center for Taxation (NHH)

Transkript

1 ADFERDSØKONOMI Alexander W. Cappelen The Choice Lab og Norwegian Center for Taxation (NHH)

2 To modeller for adferd Standardmodellen: Begrenset motivasjon (økonomisk egeninteresse) «Ubegrenset» rasjonalitet Adferdsøkonomi: Utvidet motivasjon Begrenset rasjonalitet Hvilken modell forklarer best skatteyteres adferd? 2

3 La oss gjøre eksperimenter! Økonomiske eksperimenter er i økende grad brukt for å studere motivasjon og rasjonalitet: Labeksperimenter. Felteksperimenter. Mange fordeler: Reelle økonomiske beslutninger Gir kontroll over situasjonen Kan etablere en kontrollgruppe og dermed studere årsakssammenhenger

4 Er folk genuint moralsk motiverte? Har folk en genuin motvilje mot å ta penger som ikke tilhører deg (stjele) og mot å lyve vil øke etterlevelse? Hvordan kan vi bruke økonomiske eksperimenter for å svare på denne typen spørsmål?

5 Har folk en uvilje mot å stjele? Hva ville du gjort i en situasjon hvor du skulle bestemme hvordan 1000 kroner skulle deles mellom deg og en annen? Du vet ikke hvem den andre er og den andre vil aldri få vite hvem du er. Spillet gjentas ikke Hva predikerer standardmodellen? 5

6 Hva gjør folk flest? 6

7 Hva gjør økonomistudenter? 7

8 Misliker folk å lyve? Vi og andre har studert eksperimentelle situasjoner hvor folk har en privat økonomisk gevinst ved å lyve. Anonymt Incentivert En vesentlig andel av deltakerne velger å ikke lyve selv i situasjoner hvor det å lyve ville økt inntekten til dem selv og den de lyver til. Vi vet etter hvert mye om hva som får folk til å lyve mer eller mindre.

9 Fundamental del av menneskets natur Utvikles tidlig hos barn. «Belønningssentret» i hjernen responderer på mer urettferdighet på samme måte som det responderer på mindre penger. Moralsk adferd er «intuitivt» jo lengre du tenker desto mer egoistisk blir du.

10 Kan moralsk motivasjon redusere etterlevelse? Vi kan se på skattebetaling som et bidrag til fellesskapet som alle drar nytte av. Et fellesgodeeksperiment: Anta at du er sammen med fire andre. Dere har hver fått 20 kroner. Dersom du putter dine penger i en fellespott, vil de øke til 40 kroner og deles likt med alle. Det samme gjelder for alle andre. Hva er det viktigste for hva du velger?

11 En økonomisk jernlov

12 Er det et samspill mellom ulike motiver? Henting i barnehage Blodgiving

13 Er denne typen innsikt nyttig for finansdepartementet? Illustrasjon: hva forteller resultatene oss om skatteetatens kommunikasjonsstrategi? Appell til moralske normer kan øke etterlevelse. Fokus på omfanget av skatteunndragelse kan svekke moralsk motivasjon. Fokus på straff kan fortrenge moralsk motivasjon. Forenkling av selvangivelsen kan redusere unndragelse.

14 Bør vi legge ut skattelistene? Mange gode argumenter for at vi bør gjøre skattelistene lett tilgjengelige. Men blir vi lykkeligere? Kan testes med eksperimenter! h?v=lkhad0tyny0

15 Ikke bare moralske, men også irrasjonelle!!

16 To fundamentale irrasjonaliteter Eierskapseffekten og tapsaversjon «Kaffekoppeksperimentet» Plannleggingsproblemet. «Saving more for tomorrow, tomorrow»

17 Er denne typen innsikt nyttig for finansdepartementet? Illustrasjon: hva forteller resultatene oss om bruk av forskuddsskatt? Etterskuddsskatt oppleves som et tap, forskuddsskatt bare som en mistet gevinst. Planlegging for betaling av etterskuddsskatt kan være utfordrende (og ikke nødvendigvis av vond vilje). Bør skatteytere betale for mye skatt? «Skatt er noe du får tilbake»

18 Skatteinnkreving og anestesi

19 Skatteetaten tilbake på skolebenken? 19

20 En oppfordring Finansdepartementet og skatteetaten prøver stadig ut mye måter å gjøre ting på men dere lærer mindre enn dere kunne. Innovasjoner innenfor offentlig finans er (minst) like viktig som innovasjoner i helsevesenet. Vår sivilisasjons største bragd? Oppfordringen er med andre ord: benytt kontrollgrupper eksperimenter mer!

21 TAKK FOR MEG!